Høysangen 6:1
Hvor har kjæresten din gått, du vakreste blant kvinner? Hvor tok kjæresten din veien? Vi vil lete etter ham sammen med deg.
Hvor har kjæresten din gått, du vakreste blant kvinner? Hvor tok kjæresten din veien? Vi vil lete etter ham sammen med deg.
Hvor er din elskede gått, du skjønneste blant kvinner? Hvor har din elskede tatt veien, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
Hvor er din kjæreste gått hen, du vakreste blant kvinner? Hvilken vei har din kjæreste tatt? Vi vil lete etter ham sammen med deg.
Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg hen, så vi kan søke ham med deg?
Hvor har din elskede gått, du vakreste av kvinner? Hvor har din elskede vent seg hen, så vi kan lete etter ham sammen?
Hvor har din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg? La oss lete etter ham sammen med deg.
Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? La oss søke ham sammen med deg.
Hvor har kjæresten din gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har han vendt seg hen? Så vil vi lete etter ham med deg.
Hvor har din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har han vendt seg, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
Hvor er din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg bort? Så vi kan lete etter ham sammen med deg.
Hvor har din elskede tatt veien, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt bort, slik at vi kan lete etter ham sammen med deg?
Hvor er din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg bort? Så vi kan lete etter ham sammen med deg.
Hvor har din elskede gått, du vakre blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg, så vi kan søke ham med deg?
Where has your beloved gone, O most beautiful among women? Where has your beloved turned, that we may seek him with you?
Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg hen, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
Hvor er din Kjæreste hengangen, o du deiligste iblandt Qvinderne! hvor haver din Kjæreste vendt sig hen? saa ville vi opsøge ham med dig.
Whither is thy beloved gone, O thou fairest among women? whither is thy beloved turned aside? that we may seek him with thee.
Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har han tatt veien, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
Where has your beloved gone, O most beautiful among women? Where has your beloved turned aside? That we may seek him with you.
Whither is thy beloved gone, O thou fairest among women? whither is thy beloved turned aside? that we may seek him with thee.
Hvor har din elskede dratt, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede gått, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
Hvor har din elskede dratt, du vakre blant kvinner? Hvor har han vendt seg, så vi kan lete etter ham med deg?
Hvor er din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har han vendt seg, så vi kan søke ham med deg?
Hvor har din elskede gått, du vakreste blant kvinner? Hvor har din elskede vendt seg, så vi kan lete etter ham sammen med deg?
Whither is thy loue gone the (o thou fayrest amonge weme) whither is thy loue departed, that we maye seke him with the?
O the fairest among women, whither is thy welbeloued gone? whither is thy welbeloued turned aside, that we may seeke him with thee?
Whyther is thy loue gone then O thou fairest among women? whyther is thy loue departed, and we wyll seke hym with thee?
¶ Whither is thy beloved gone, O thou fairest among women? whither is thy beloved turned aside? that we may seek him with thee.
Where has your beloved gone, you fairest among women? Where has your beloved turned, that we may seek him with you? Beloved
Whither hath thy beloved gone, O fair among women? Whither hath thy beloved turned, And we seek him with thee?
Whither is thy beloved gone, O thou fairest among women? Whither hath thy beloved turned him, That we may seek him with thee?
Whither is thy beloved gone, O thou fairest among women? Whither hath thy beloved turned him, That we may seek him with thee?
Where is your loved one gone, O most fair among women? Where is your loved one turned away, that we may go looking for him with you?
Where has your beloved gone, you fairest among women? Where has your beloved turned, that we may seek him with you? Beloved
The Lost Lover FoundThe Maidens to the Beloved: Where has your beloved gone, O most beautiful among women? Where has your beloved turned? Tell us, that we may seek him with you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Min kjæreste gikk ned til hagen sin, til krydderbedene, for å gjete i hagene og plukke liljer.
3Jeg er min kjærestes, og min kjæreste er min, han som gjeter mellom liljene.
4Vakker er du, min elskede, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, skremmende som hærer med faner.
5Vend øynene dine bort fra meg, for de overvelder meg. Håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra Gilead.
6Jeg åpnet for min kjæreste, men min kjæreste hadde trukket seg bort, han var gått. Min sjel sviktet meg da han talte. Jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
7Vaktmennene som patruljerer i byen fant meg; de slo meg, de såret meg. Vokterne av murene tok sløret mitt fra meg.
8Jeg ber dere, Jerusalems døtre: Hvis dere finner min kjæreste, hva skal dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
9Hva er din kjæreste fremfor en annen kjæreste, du vakreste blant kvinner? Hva er din kjæreste fremfor en annen, siden du ber oss så inntrengende?
10Min kjæreste er strålende og rødlig, fremragende blant ti tusen.
7Si meg, du som min sjel elsker: Hvor beiter du? Hvor lar du hjorden hvile midt på dagen? Hvorfor skulle jeg være som en som tilslører seg ved flokkene til dine venner?
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så gå ut i sporene etter flokken og beit kjeene dine ved gjeternes boliger.
9Jeg sammenligner deg, min kjære, med en hoppe i faraos vogner.
7Jeg byr dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hunnhjortene på marken: Vekk ikke kjærligheten, vekk den ikke før den selv vil.
8Hør! Det er min kjæreste! Se, der kommer han, springende over fjellene, hoppende over haugene.
9Min kjæreste ligner en gasell eller en ung hjort. Se, der står han bak muren vår, ser inn gjennom vinduene, speider gjennom gitteret.
10Min kjæreste tok til orde og sa til meg: Stå opp, min elskede, du vakre, og kom!
1På mitt leie om nettene søkte jeg ham som min sjel elsker; jeg søkte ham, men fant ham ikke.
2Nå vil jeg stå opp og gå omkring i byen, på gatene og på torgene; jeg vil lete etter ham som min sjel elsker. Jeg søkte ham, men fant ham ikke.
3Vaktmennene som patruljerer i byen, fant meg. Jeg spurte: Har dere sett ham som min sjel elsker?
4Knapt hadde jeg gått forbi dem før jeg fant ham som min sjel elsker. Jeg grep ham og slapp ham ikke før jeg hadde ført ham til min mors hus, inn i kammeret hos henne som fødte meg.
5Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten, la den ikke våkne før den selv vil.
6Hvem er hun som stiger opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, av alle krydder fra kjøpmannen?
10Din gane er som den beste vin – den går rett til min kjære, den flyter over leppene og lar de sovendes lepper tale.
11Jeg er min elskedes, og mot meg står hans begjær.
12Kom, min kjære, la oss gå ut på marken, la oss overnatte i landsbyene.
6Ditt hode er som Karmel, og håret på hodet er som purpur; i lokkene er en konge fanget.
4Dra meg med deg! La oss løpe! Kongen har ført meg inn i sine kamre. La oss juble og glede oss over deg, la oss minnes dine kjærtegn mer enn vin. Med rette elsker de deg.
9Én er hun, min due, min fullkomne; den eneste er hun for sin mor, den utvalgte for henne som fødte henne. Døtrene så henne og kalte henne lykkelig; dronninger og medhustruer, de lovpriste henne.
10Hvem er hun som trer fram som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, skremmende som hærer med faner?
11Jeg gikk ned til nøttehagen for å se på spirene i dalbunnen, for å se om vinranken hadde blomstret, om granateplene hadde satt knopper.
1Jeg er kommet til min hage, min søster, min brud; jeg har plukket min myrra med mine krydder, jeg har spist min honningkake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk, og bli beruset av kjærlighet!
2Jeg sov, men hjertet mitt var våkent. Hør! Min kjæreste banker på: «Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For hodet mitt er fylt av dugg, lokkene mine av nattens dråper.»
16Min kjæreste er min, og jeg er hans, han som gjeter mellom liljene.
17Til dagen blir sval og skyggene flyr, vend tilbake, min kjæreste, vær som en gasell eller som en ung hjort på fjellene som skiller.
6Til dagen blåser svalt og skyggene forsvinner, går jeg til myrraberget og til røkelseshøyden.
13En myrrapose er min kjære for meg; mellom brystene mine hviler han.
14En hennaklase er min kjære for meg i vingårdene ved En-Gedi.
15Se, du er vakker, min kjære, se, du er vakker! Dine øyne er som duer.
8Kom med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon! Se ned fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvehuler, fra leopardfjellene.
9Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud; du har fanget mitt hjerte med et eneste blikk fra øynene dine, med én lenke av kjedet om halsen din.
10Hvor deilige er dine kjærtegn, min søster, min brud! Dine kjærtegn er bedre enn vin, og duften av dine salver er bedre enn alle krydder.
13Du som bor i hagene! Vennene lytter til din stemme; la meg få høre den.
14Skynd deg, min kjære, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene.
16Våkn opp, nordavind, og kom, sønnavind! Blås gjennom hagen min så duftene strømmer. La min kjære komme til sin hage og spise av dens utsøkte frukter.
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin kjære? Under epletreet vekket jeg deg; der var din mor i rier med deg, der fødte hun som fødte deg.
16Ganen hans er sødme, og hele ham er herlig. Dette er min kjæreste, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
14Min due, i klippens kløfter, i skjul på de bratte stedene, la meg få se deg, la meg få høre stemmen din! For stemmen din er søt, og utseendet ditt er vakkert.
1Se, du er vakker, min kjæreste, se, du er vakker! Dine øyne er som duer bak sløret ditt; håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra fjellet Gilead.
2Må han kysse meg med kyss av sin munn! For dine kjærtegn er bedre enn vin.