Høysangen 6:9
Én er hun, min due, min fullkomne; den eneste er hun for sin mor, den utvalgte for henne som fødte henne. Døtrene så henne og kalte henne lykkelig; dronninger og medhustruer, de lovpriste henne.
Én er hun, min due, min fullkomne; den eneste er hun for sin mor, den utvalgte for henne som fødte henne. Døtrene så henne og kalte henne lykkelig; dronninger og medhustruer, de lovpriste henne.
Min due, min plettfrie, er bare én; hun er sin mors eneste, den utvalgte av henne som fødte henne. Døtrene så henne og priste henne; ja, dronningene og medhustruene, de lovpriste henne.
Én er hun, min due, min fullkomne, den eneste for sin mor, den utvalgte for henne som fødte henne. Døtrene så henne og kalte henne lykkelig; dronninger og medhustruer roste henne.
Men en er min due, min fullkomne; hun er den eneste, sin mors utvalgte, sin føderskes kjæreste. Døtrene så henne og priste henne salig; dronningene og medhustruene roste henne.
Du, min kjære, er den eneste; hun er sin mors eneste datter, den kjæreste til henne som fødte henne. Jentene så henne og priste henne, dronningene og medhustruene hyldet henne.
Min due, min fullkomne, er bare én. Hun er sin mors eneste, den utvalgte av henne som fødte henne. Døtrene så henne og kalte henne velsignet; ja, dronningene og medhustruene, og de priste henne.
Min due, min ukrenede, er bare én; hun er den eneste datteren av sin mor, den utvalgte av henne som fødte henne. Døtrene så henne og velsignet henne; ja, dronningene og konkubinerne ga henne ros.
men én er min due, min fullkomne, hun er sin mors eneste, den som ble ansett som ren av henne som fødte henne. Når døtrene ser henne, priser de henne lykkelig, og dronninger og medhustruer roser henne.
Én er hun, min due, min fullkomne, én er hun for sin mor, ren er hun for hun som fødte henne. Døtrene så henne og priste henne, dronningene og havfruene, og de hyllet henne.
Min due, min fullkomne, er bare én; hun er den eneste for sin mor, den utvalgte for hun som fødte henne. Døtrene så henne, og kalte henne velsignet; ja, dronningene og konkubinene, de priste henne.
Min due, min rene, er bare én; hun er den eneste fra sin mor, den utvalgte av den som fødte henne. Døtrene så henne og velsignet henne; ja, dronningene og bihustruene roste henne.
Min due, min fullkomne, er bare én; hun er den eneste for sin mor, den utvalgte for hun som fødte henne. Døtrene så henne, og kalte henne velsignet; ja, dronningene og konkubinene, de priste henne.
Men én er min due, min fullkomne, hun er den eneste for sin mor, utvalgt for henne som fødte henne. Døtrene så henne og priste henne salig, dronninger og medhustruer sang hennes lovsang.
My dove, my perfect one, is the only one, the darling of her mother, pure to the one who bore her. The young women saw her and called her blessed; the queens and concubines praised her.
En eneste er min due, min fullkomne, den eneste for hennes mor. Hun er den yndige til henne som fødte henne. Døtrene så henne og priste henne, dronninger og medhustruer, og de hyllet henne.
(men) een er min Due, min Fuldkomne, hun er sin Moders Eneste, hun er reen for den, som hende fødte; (naar) Døttre see hende, (da) skulle de prise hende salig, (ja) Dronninger og Medhustruer skulle og rose hende.
My dove, my undefiled is but one; she is the only one of her mother, she is the choice one of her that bare her. The daughters saw her, and blessed her; yea, the queens and the concubines, and they praised her.
Min due, min fullkomne, er unik. Hun er sin mors eneste, den foretrukne for henne som fødte henne. Døtrene fikk øye på henne og priste henne, ja, dronningene og medhustruene priste henne.
My dove, my undefiled, is but one; she is the only one of her mother, she is the choice one of her who bore her. The daughters saw her and blessed her; yes, the queens and the concubines, and they praised her.
My dove, my undefiled is but one; she is the only one of her mother, she is the choice one of her that bare her. The daughters saw her, and blessed her; yea, the queens and the concubines, and they praised her.
Min due, min fullkomne, er unik. Hun er sin mors eneste datter, favoritten til hun som fødte henne. Døtrene så henne og kalte henne velsignet, dronningene og medhustruene, og de priste henne.
En er min due, min fullkomne, hun er sin mors eneste, hennes utvalgte: Døtre så henne og kalte henne lykkelig, dronninger og medhustruer og de priste henne.
Min due, min plettfrie, er bare én; hun er den eneste av sin mor, den utvalgte for henne som fødte henne. Døtrene så henne og priste henne lykkelig; ja, dronningene og medhustruene lovpriste henne.
Min due, min fullkomne, er unik; hun er den eneste av sin mor, den kjæreste for henne som fødte henne. Døtrene så henne og lovpriste henne; ja, dronningene og konkubinene, de hyllet henne.
My dove, my undefiled, is [but] one; She is the only one of her mother; She is the choice one of her that bare her. The daughters saw her, and called her blessed; [Yea], the queens and the concubines, and they praised her.
But one is my doue, my derlynge. She is the onely beloued of hir mother, & deare vnto her that bare her. Wha the daughters sawe her, they sayde she was blessed: Yee the quenes and concubines praysed her.
But my doue is alone, and my vndefiled, she is the onely daughter of her mother, and shee is deare to her that bare her: the daughters haue seene her & counted her blessed: euen the Queenes and the concubines, and they haue praised her.
One is my doue, one is my dearlyng: She is the only beloued of her mother, and deare vnto her that bare her: When the daughters sawe her, they sayde she was blessed, yea the queenes & wiues praysed her.
My dove, my undefiled is [but] one; she [is] the [only] one of her mother, she [is] the choice [one] of her that bare her. The daughters saw her, and blessed her; [yea], the queens and the concubines, and they praised her.
My dove, my perfect one, is unique. She is her mother's only daughter. She is the favorite one of her who bore her. The daughters saw her, and called her blessed, The queens and the concubines, and they praised her.
One is my dove, my perfect one, One she `is' of her mother, The choice one she `is' of her that bare her, Daughters saw, and pronounce her happy, Queens and concubines, and they praise her.
My dove, my undefiled, is `but' one; She is the only one of her mother; She is the choice one of her that bare her. The daughters saw her, and called her blessed; `Yea', the queens and the concubines, and they praised her.
My dove, my undefiled, is [but] one; She is the only one of her mother; She is the choice one of her that bare her. The daughters saw her, and called her blessed; [Yea], the queens and the concubines, and they praised her.
My dove, my very beautiful one, is but one; she is the only one of her mother, she is the dearest one of her who gave her birth. The daughters saw her, and gave her a blessing; yes, the queens and the servant-wives, and they gave her praises.
My dove, my perfect one, is unique. She is her mother's only daughter. She is the favorite one of her who bore her. The daughters saw her, and called her blessed; the queens and the concubines, and they praised her.
But she is unique! My dove, my perfect one! She is the special daughter of her mother, she is the favorite of the one who bore her. The maidens saw her and complimented her; the queens and concubines praised her:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Tinningene dine er som et granateplestykke bak sløret ditt.
8Seksti er dronningene, åtti medhustruene, og unge kvinner er uten tall.
10Hvem er hun som trer fram som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, skremmende som hærer med faner?
8Jeg ber dere, Jerusalems døtre: Hvis dere finner min kjæreste, hva skal dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
9Hva er din kjæreste fremfor en annen kjæreste, du vakreste blant kvinner? Hva er din kjæreste fremfor en annen, siden du ber oss så inntrengende?
10Min kjæreste er strålende og rødlig, fremragende blant ti tusen.
13En myrrapose er min kjære for meg; mellom brystene mine hviler han.
14En hennaklase er min kjære for meg i vingårdene ved En-Gedi.
15Se, du er vakker, min kjære, se, du er vakker! Dine øyne er som duer.
11Gå ut og se, Sions døtre, på kong Salomo, på kronen som hans mor satte på ham på hans bryllupsdag, på dagen da hans hjerte gledet seg.
5Dine to bryster er som to gasellkalver, tvillinger, som beiter blant liljene.
6Til dagen blåser svalt og skyggene forsvinner, går jeg til myrraberget og til røkelseshøyden.
7Helt og holdent er du vakker, min kjæreste; det finnes ikke noe lyte hos deg.
8Kom med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon! Se ned fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvehuler, fra leopardfjellene.
9Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud; du har fanget mitt hjerte med et eneste blikk fra øynene dine, med én lenke av kjedet om halsen din.
10Hvor deilige er dine kjærtegn, min søster, min brud! Dine kjærtegn er bedre enn vin, og duften av dine salver er bedre enn alle krydder.
1Hvor har kjæresten din gått, du vakreste blant kvinner? Hvor tok kjæresten din veien? Vi vil lete etter ham sammen med deg.
14Min due, i klippens kløfter, i skjul på de bratte stedene, la meg få se deg, la meg få høre stemmen din! For stemmen din er søt, og utseendet ditt er vakkert.
1Se, du er vakker, min kjæreste, se, du er vakker! Dine øyne er som duer bak sløret ditt; håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra fjellet Gilead.
7Si meg, du som min sjel elsker: Hvor beiter du? Hvor lar du hjorden hvile midt på dagen? Hvorfor skulle jeg være som en som tilslører seg ved flokkene til dine venner?
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så gå ut i sporene etter flokken og beit kjeene dine ved gjeternes boliger.
9Jeg sammenligner deg, min kjære, med en hoppe i faraos vogner.
6Ditt hode er som Karmel, og håret på hodet er som purpur; i lokkene er en konge fanget.
9Myrra og aloer, kassia, dufter av alle dine klær; fra elfenbenspalasser fryder de deg.
12En lukket hage er du, min søster, min brud, en lukket hage, en forseglet kilde.
2Som en lilje blant torner, slik er min elskede blant de unge kvinnene.
16Ganen hans er sødme, og hele ham er herlig. Dette er min kjæreste, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
4Knapt hadde jeg gått forbi dem før jeg fant ham som min sjel elsker. Jeg grep ham og slapp ham ikke før jeg hadde ført ham til min mors hus, inn i kammeret hos henne som fødte meg.
5Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten, la den ikke våkne før den selv vil.
6Hvem er hun som stiger opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, av alle krydder fra kjøpmannen?
2Må han kysse meg med kyss av sin munn! For dine kjærtegn er bedre enn vin.
3Deilig er duften av dine salver; ditt navn er som olje som blir utøst. Derfor elsker de unge kvinnene deg.
4Dra meg med deg! La oss løpe! Kongen har ført meg inn i sine kamre. La oss juble og glede oss over deg, la oss minnes dine kjærtegn mer enn vin. Med rette elsker de deg.
5Mørk er jeg, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
18La din kilde være velsignet, og gled deg over din ungdoms hustru.
19En elsket hind, en yndig gaselle – hennes bryster mette deg til enhver tid; i hennes kjærlighet skal du alltid være beruset.
1Jeg er kommet til min hage, min søster, min brud; jeg har plukket min myrra med mine krydder, jeg har spist min honningkake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk, og bli beruset av kjærlighet!
2Jeg sov, men hjertet mitt var våkent. Hør! Min kjæreste banker på: «Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For hodet mitt er fylt av dugg, lokkene mine av nattens dråper.»
4Jeg ber dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, forstyr den ikke før den selv vil!
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin kjære? Under epletreet vekket jeg deg; der var din mor i rier med deg, der fødte hun som fødte deg.
3Jeg er min kjærestes, og min kjæreste er min, han som gjeter mellom liljene.
4Vakker er du, min elskede, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, skremmende som hærer med faner.
5Vend øynene dine bort fra meg, for de overvelder meg. Håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra Gilead.
10Din gane er som den beste vin – den går rett til min kjære, den flyter over leppene og lar de sovendes lepper tale.
29Mange kvinner har gjort det godt, men du overgår dem alle.
10Min kjæreste tok til orde og sa til meg: Stå opp, min elskede, du vakre, og kom!
7Jeg byr dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hunnhjortene på marken: Vekk ikke kjærligheten, vekk den ikke før den selv vil.
2Til en vakker og delikat kvinne har jeg liknet datter Sion.
9Hun legger en krans av nåde på hodet ditt, en herlighetskrone overrekker hun deg.
8Vi har en lillesøster som ikke har bryster. Hva skal vi gjøre med vår søster den dagen det blir talt om henne?