Høysangen 4:1
Se, du er vakker, min kjæreste, se, du er vakker! Dine øyne er som duer bak sløret ditt; håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra fjellet Gilead.
Se, du er vakker, min kjæreste, se, du er vakker! Dine øyne er som duer bak sløret ditt; håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra fjellet Gilead.
Se, du er vakker, min elskede; se, du er vakker. Du har dueøyne bak ditt slør; håret ditt er som en flokk geiter som bølger ned fra Gileads fjell.
Se, du er vakker, min elskede, se, du er vakker! Dine øyne er som duer bak sløret ditt. Håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra Gileads fjell.
Se, du er vakker, min elskede! Se, du er vakker! Dine øyne er som duer bak ditt slør. Ditt hår er som en flokk geiter som bølger nedover Gileads fjell.
Se, du er vakker, min elskede, se, du er vakker! Dine øyne er som duer skjult bak sløret ditt. Ditt hår er som en vakker flokk av geiter som beiter nedover fra Gileads fjell.
Se, du er vakker, min elskede; se, du er vakker; du har dueøyne bak sløret ditt: håret ditt er som en geiteflokk som kommer ned fra Gileads fjell.
Se, du er vakker, min elskling; du er vakker; du har duers øyne i håret ditt: håret ditt er som en flokk med geiter som kommer ned fra fjellet.
Se, min venninne! Du er vakker, ja, vakker er du! Dine øyne er som dueøyne bak sløret ditt, og håret ditt er som en flokk geiter som kommer ned fra Gileads fjell.
Se, du er vakker, min kjære, se, du er vakker. Dine øyne er som dueøyne bak sløret ditt. Ditt hår er som en flokk av geiter som vaker ned fra Gileads fjell.
Se, du er vakker, min kjære; se, du er vakker; dine øyne er som duer bak dine slør: ditt hår er som en flokk geiter som kommer ned fra fjellet Gilead.
Se, du er vakker, min elskede; se, du er virkelig vakker; du har dueøyne blant dine lokker, og ditt hår ligner en flokk geiter som kommer fra Gilead-fjellet.
Se, du er vakker, min kjære; se, du er vakker; dine øyne er som duer bak dine slør: ditt hår er som en flokk geiter som kommer ned fra fjellet Gilead.
Se, du er vakker, min kjære, se, du er vakker. Øynene dine er som duer bak sløret ditt. Håret ditt er som en flokk med geiter som kommer ned fra Gileads fjell.
Behold, you are beautiful, my love, behold, you are beautiful! Your eyes are like doves behind your veil. Your hair is like a flock of goats streaming down Mount Gilead.
Se, du er vakker, min kjæreste, se, du er vakker. Dine øyne er som duer bak dine slør. Ditt hår er som en flokk geiter som beveger seg ned fra Gileads fjell.
See, min Veninde! du er deilig, see, deilig er du, dine Øine ere (som) Duers (Øine) imellem dine Lokker, dit Haar er som en Gjedehjords, som vel trives (og kommer) fra Gileads Bjerg.
Behold, thou art fair, my love; behold, thou art fair; thou hast doves' eyes within thy locks: thy hair is as a flock of goats, that appear from mount Gilead.
Se, du er vakker, min elskede; se, du er vakker; du har dueøyne innenfor håret ditt: håret ditt er som en flokk med geiter som viser seg fra Gileads fjell.
Behold, you are fair, my love; behold, you are fair; you have dove's eyes within your locks: your hair is like a flock of goats, appearing from Mount Gilead.
Behold, thou art fair, my love; behold, thou art fair; thou hast doves' eyes within thy locks: thy hair is as a flock of goats, that appear from mount Gilead.
Se, du er vakker, min elskede. Se, du er vakker. Dine øyne er som duer bak sløret ditt. Ditt hår er som en flokk geiter som kommer ned fra Gilad-fjellet.
Se, du er vakker, min venn, se, du er vakker. Dine øyne er som duer bak sløret ditt, ditt hår som en flokk av geiter som kommer ned fra Gilead-fjellet.
Se, du er vakker, min elskede, se, du er vakker; øynene dine er som duer bak sløret ditt. Håret ditt er som en flokk geiter som går nedover Gilead-fjellet.
Se, du er skjønn, min elskede, du er skjønn; du har dueøyne; ditt hår er som en flokk av geiter som hviler på Gileads skråning.
O how fayre art thou (my loue) how fayre art thou? thou hast doues eyes besyde that which lyeth hid within.
Beholde, thou art faire, my loue: behold, thou art faire: thine eyes are like the doues: among thy lockes thine heare is like the flocke of goates, which looke downe from the mountaine of Gilead.
O howe fayre art thou my loue, howe fayre art thou? thou hast doues eyes, beside that which lyeth hid within: Thy heerie lockes are lyke the wooll of a flocke of goates that be shorne vpon mount Gilead.
¶ Behold, thou [art] fair, my love; behold, thou [art] fair; thou [hast] doves' eyes within thy locks: thy hair [is] as a flock of goats, that appear from mount Gilead.
Behold, you are beautiful, my love. Behold, you are beautiful. Your eyes are doves behind your veil. Your hair is as a flock of goats, That descend from Mount Gilead.
Lo, thou `art' fair, my friend, lo, thou `art' fair, Thine eyes `are' doves behind thy veil, Thy hair as a row of the goats That have shone from mount Gilead,
Behold, thou art fair, my love; behold, thou art fair; Thine eyes are `as' doves behind thy veil. Thy hair is as a flock of goats, That lie along the side of mount Gilead.
Behold, thou art fair, my love; behold, thou art fair; Thine eyes are [as] doves behind thy veil. Thy hair is as a flock of goats, That lie along the side of mount Gilead.
See, you are fair, my love, you are fair; you have the eyes of a dove; your hair is as a flock of goats, which take their rest on the side of Gilead.
Behold, you are beautiful, my love. Behold, you are beautiful. Your eyes are doves behind your veil. Your hair is as a flock of goats, that descend from Mount Gilead.
The Wedding Night: Praise of the Bride The Lover to His Beloved: Oh, you are beautiful, my darling! Oh, you are beautiful! Your eyes behind your veil are like doves. Your hair is like a flock of female goats descending from Mount Gilead.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14En hennaklase er min kjære for meg i vingårdene ved En-Gedi.
15Se, du er vakker, min kjære, se, du er vakker! Dine øyne er som duer.
16Se, du er vakker, min kjære, ja, herlig; også vårt leie er grønt.
4Vakker er du, min elskede, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, skremmende som hærer med faner.
5Vend øynene dine bort fra meg, for de overvelder meg. Håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra Gilead.
6Tennene dine er som en flokk søyer som er kommet opp fra badet; alle sammen i par, og ingen av dem mangler sin make.
7Tinningene dine er som et granateplestykke bak sløret ditt.
2Tennene dine er som en flokk nyklipte sauer som har steget opp fra vasken; alle bærer tvillinger, ingen av dem er uten lam.
3Som en skarlagensrød tråd er leppene dine, og talen din er vakker. Som en flik av et granateple er tinningene dine bak sløret ditt.
4Halsen din er som Davids tårn, bygd i terrasser; tusen skjold henger på det, alle heltenes skjold.
5Dine to bryster er som to gasellkalver, tvillinger, som beiter blant liljene.
6Til dagen blåser svalt og skyggene forsvinner, går jeg til myrraberget og til røkelseshøyden.
7Helt og holdent er du vakker, min kjæreste; det finnes ikke noe lyte hos deg.
8Kom med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon! Se ned fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvehuler, fra leopardfjellene.
9Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud; du har fanget mitt hjerte med et eneste blikk fra øynene dine, med én lenke av kjedet om halsen din.
10Hvor deilige er dine kjærtegn, min søster, min brud! Dine kjærtegn er bedre enn vin, og duften av dine salver er bedre enn alle krydder.
11Honningkake drypper fra leppene dine, min brud; honning og melk er under tungen din. Duften av klærne dine er som duften av Libanon.
12En lukket hage er du, min søster, min brud, en lukket hage, en forseglet kilde.
3Navlen din er en rund skål – la den aldri mangle blandet vin. Magen din er en haug av hvete, omkranset av liljer.
4Dine to bryster er som to rådyrkalver, tvillingene til en gaselle.
5Halsen din er som et tårn av elfenben. Øynene dine er som dammene i Hesjbon, ved porten ved Batrabbim. Nesen din er som Libanontårnet, som vender mot Damaskus.
6Ditt hode er som Karmel, og håret på hodet er som purpur; i lokkene er en konge fanget.
7Hvor vakker du er, og hvor herlig, du min kjærlighet, med dine gleder!
14Min due, i klippens kløfter, i skjul på de bratte stedene, la meg få se deg, la meg få høre stemmen din! For stemmen din er søt, og utseendet ditt er vakkert.
7Si meg, du som min sjel elsker: Hvor beiter du? Hvor lar du hjorden hvile midt på dagen? Hvorfor skulle jeg være som en som tilslører seg ved flokkene til dine venner?
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så gå ut i sporene etter flokken og beit kjeene dine ved gjeternes boliger.
9Jeg sammenligner deg, min kjære, med en hoppe i faraos vogner.
10Dine kinn er vakre med smykker, din hals med kjeder.
9Hva er din kjæreste fremfor en annen kjæreste, du vakreste blant kvinner? Hva er din kjæreste fremfor en annen, siden du ber oss så inntrengende?
10Min kjæreste er strålende og rødlig, fremragende blant ti tusen.
11Hodet hans er som det fineste gull, lokkene hans bølgende, svarte som en ravn.
12Øynene hans er som duer ved bekker, badet i melk, satt nett på sin plass.
13Kinnene hans er som krydderbed, som parfymer som blomstrer; leppene hans er liljer, de drypper av flytende myrra.
7Jeg byr dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hunnhjortene på marken: Vekk ikke kjærligheten, vekk den ikke før den selv vil.
8Hør! Det er min kjæreste! Se, der kommer han, springende over fjellene, hoppende over haugene.
9Min kjæreste ligner en gasell eller en ung hjort. Se, der står han bak muren vår, ser inn gjennom vinduene, speider gjennom gitteret.
10Min kjæreste tok til orde og sa til meg: Stå opp, min elskede, du vakre, og kom!
9Én er hun, min due, min fullkomne; den eneste er hun for sin mor, den utvalgte for henne som fødte henne. Døtrene så henne og kalte henne lykkelig; dronninger og medhustruer, de lovpriste henne.
10Hvem er hun som trer fram som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, skremmende som hærer med faner?
14Skynd deg, min kjære, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene.
2Jeg sov, men hjertet mitt var våkent. Hør! Min kjæreste banker på: «Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For hodet mitt er fylt av dugg, lokkene mine av nattens dråper.»
1Hvor har kjæresten din gått, du vakreste blant kvinner? Hvor tok kjæresten din veien? Vi vil lete etter ham sammen med deg.
3Deilig er duften av dine salver; ditt navn er som olje som blir utøst. Derfor elsker de unge kvinnene deg.
4Dra meg med deg! La oss løpe! Kongen har ført meg inn i sine kamre. La oss juble og glede oss over deg, la oss minnes dine kjærtegn mer enn vin. Med rette elsker de deg.
5Mørk er jeg, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
15En hagenes kilde, en brønn med levende vann, som strømmer fra Libanon.
17Til dagen blir sval og skyggene flyr, vend tilbake, min kjæreste, vær som en gasell eller som en ung hjort på fjellene som skiller.
16Ganen hans er sødme, og hele ham er herlig. Dette er min kjæreste, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
2Mitt hjerte flommer over av gode ord; jeg sier: Min diktning er for en konge. Tungen min er som en rask skrivers penn.