Høysangen 3:4
Knapt hadde jeg gått forbi dem før jeg fant ham som min sjel elsker. Jeg grep ham og slapp ham ikke før jeg hadde ført ham til min mors hus, inn i kammeret hos henne som fødte meg.
Knapt hadde jeg gått forbi dem før jeg fant ham som min sjel elsker. Jeg grep ham og slapp ham ikke før jeg hadde ført ham til min mors hus, inn i kammeret hos henne som fødte meg.
Da jeg så vidt var gått bort fra dem, fant jeg ham som min sjel elsker. Jeg tok fatt i ham og lot ham ikke gå før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i kammeret til henne som unnfanget meg.
Knapt var jeg gått forbi dem, før jeg fant ham som min sjel har kjær. Jeg tok tak i ham og slapp ham ikke før jeg hadde ført ham til min mors hus, inn i rommet til henne som unnfanget meg.
Knapt var jeg kommet forbi dem, da fant jeg ham som min sjel elsker. Jeg grep ham og slapp ham ikke, før jeg hadde ført ham til min mors hus, til hennes kammer som fødde meg.
Nesten før jeg hadde gått videre fra dem, fant jeg min elskede. Jeg grep henne, og slapp henne ikke før jeg førte henne inn i huset til min mor, i rommet hvor jeg ble født.
Det var bare en liten stund etter jeg hadde gått fra dem, så fant jeg ham som min sjel elsker. Jeg grep ham, og slapp ham ikke før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, i rommet til henne som hadde født meg.
Det var bare en kort stund jeg gikk forbi dem, men jeg fant ham som min sjel elsker: jeg holdt ham, og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, og inn i kammeret til henne som fødte meg.
Da jeg hadde kommet litt videre fra dem, fant jeg den min sjel elsker. Jeg grep ham og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham til min mors hus, inn i hennes indre kammer, der hun unnfanget meg.
Det var bare en kort stund etter at jeg hadde passert dem, at jeg fant den som min sjel elsker. Jeg grep tak i ham og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham til min mors hus, til rommet til henne som fødte meg.
Jeg hadde knapt forlatt dem, før jeg fant ham som min sjel elsker: Jeg holdt ham fast og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i kammeret til henne som unnfanget meg.
Bare et øyeblikk gikk jeg forbi dem, men så fant jeg ham som min sjel elsker; jeg omfavnet ham og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus og inn i rommet til den som fødte meg.
Jeg hadde knapt forlatt dem, før jeg fant ham som min sjel elsker: Jeg holdt ham fast og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i kammeret til henne som unnfanget meg.
Knapt hadde jeg gått fra dem, før jeg fant ham som min sjel elsker; jeg grep ham og lot ham ikke gå før jeg hadde ført ham til min mors hus, til rommet der hun som unnfanget meg lå.
Scarcely had I passed them when I found the one my soul loves. I held him and would not let him go until I had brought him to my mother’s house, to the room of the one who conceived me.
Nesten hadde jeg gått forbi dem, før jeg fant ham som min sjel elsker. Jeg holdt ham fast og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn til rommet der jeg ble unnfanget.
Der jeg kom lidet frem fra dem, fandt jeg den, som min Sjæl elsker; jeg greb ham, og vil ikke lade ham fare, indtil jeg faaer ledet ham til min Moders Huus, og til hendes inderste Kammer, som undfangede mig.
It was but a little that I passed from them, but I found him whom my soul loveth: I held him, and would not let him go, until I had brought him into my mother's house, and into the chamber of her that conceived me.
Det tok ikke lang tid før jeg gikk bort fra dem, da fant jeg ham som min sjel elsker: jeg holdt fast i ham og ville ikke slippe før jeg hadde ført ham inn i min mors hus og inn i rommet til hun som unnfanget meg.
It was but a little that I passed from them, but I found him whom my soul loves: I held him, and would not let him go, until I had brought him into my mother's house, and into the chamber of her who conceived me.
It was but a little that I passed from them, but I found him whom my soul loveth: I held him, and would not let him go, until I had brought him into my mother's house, and into the chamber of her that conceived me.
Så vidt hadde jeg gått fra dem, da jeg fant ham som min sjel elsker. Jeg holdt ham fast og lot ham ikke gå, før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i kammeret til henne som unnfanget meg.
Bare litt hadde jeg passert dem, før jeg fant ham som min sjel elsker! Jeg grep ham og lot ham ikke gå, før jeg førte ham til min mors hus, til rommet der hun som fødte meg bor.
Det var ikke lenge etter jeg hadde forlatt dem, at jeg fant han som min sjel elsker. Jeg holdt fast ved ham og ville ikke slippe ham før jeg hadde ført ham inn i min mors hus, inn i rommet til henne som fødte meg.
Jeg hadde knapt forlatt dem da jeg møtte ham som min sjel elsker. Jeg grep ham og lot ham ikke gå før jeg hadde tatt ham med til min mors hus og inn i rommet til henne som fødte meg.
So whan I was a litle past them, I foude him whom my soule loueth. I haue gotten holde vpon him, and wyl not let him go, vntill I brynge him into my mothers house, and in to hir chambre that bare me.
When I had past a litle from them, then I found him whom my soule loued: I tooke holde on him and left him not, till I had brought him vnto my mothers house into the chamber of her that conceiued me.
So when I was a litle past them, I founde him whom my soule loueth: I haue gotten holde vpon hym, and wyll not let him go, vntyll I bryng him into my mothers house, and into her chaumber that bare me.
[It was] but a little that I passed from them, but I found him whom my soul loveth: I held him, and would not let him go, until I had brought him into my mother's house, and into the chamber of her that conceived me.
I had scarcely passed from them, When I found him whom my soul loves. I held him, and would not let him go, Until I had brought him into my mother's house, Into the chamber of her who conceived me.
But a little I passed on from them, Till I found him whom my soul hath loved! I seized him, and let him not go, Till I brought him in unto the house of my mother -- And the chamber of her that conceived me.
It was but a little that I passed from them, When I found him whom my soul loveth: I held him, and would not let him go, Until I had brought him into my mother's house, And into the chamber of her that conceived me.
It was but a little that I passed from them, When I found him whom my soul loveth: I held him, and would not let him go, Until I had brought him into my mother's house, And into the chamber of her that conceived me.
I was but a little way from them, when I came face to face with him who is the love of my soul. I took him by the hands, and did not let him go, till I had taken him into my mother's house, and into the room of her who gave me birth.
I had scarcely passed from them, when I found him whom my soul loves. I held him, and would not let him go, until I had brought him into my mother's house, into the room of her who conceived me.
Scarcely had I passed them by when I found my beloved! I held onto him tightly and would not let him go until I brought him to my mother’s house, to the bedroom chamber of the one who conceived me.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1På mitt leie om nettene søkte jeg ham som min sjel elsker; jeg søkte ham, men fant ham ikke.
2Nå vil jeg stå opp og gå omkring i byen, på gatene og på torgene; jeg vil lete etter ham som min sjel elsker. Jeg søkte ham, men fant ham ikke.
3Vaktmennene som patruljerer i byen, fant meg. Jeg spurte: Har dere sett ham som min sjel elsker?
4Min kjæreste rakte hånden inn gjennom hullet, og mitt indre rørte seg for ham.
5Jeg sto opp for å åpne for min kjæreste; hendene mine dryppet av myrra, fingrene av flytende myrra, på håndtakene på låsen.
6Jeg åpnet for min kjæreste, men min kjæreste hadde trukket seg bort, han var gått. Min sjel sviktet meg da han talte. Jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.
7Vaktmennene som patruljerer i byen fant meg; de slo meg, de såret meg. Vokterne av murene tok sløret mitt fra meg.
8Jeg ber dere, Jerusalems døtre: Hvis dere finner min kjæreste, hva skal dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
9Hva er din kjæreste fremfor en annen kjæreste, du vakreste blant kvinner? Hva er din kjæreste fremfor en annen, siden du ber oss så inntrengende?
1Å, om du var som min bror, en som fikk die ved min mors bryst! Fant jeg deg ute, skulle jeg kysse deg; ingen ville forakte meg.
2Jeg skulle lede deg og føre deg inn i min mors hus, hun som lærte meg. Jeg skulle gi deg krydret vin å drikke, saften av mine granatepler.
3Hans venstre arm er under hodet mitt, hans høyre omfavner meg.
4Jeg ber dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, forstyr den ikke før den selv vil!
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin kjære? Under epletreet vekket jeg deg; der var din mor i rier med deg, der fødte hun som fødte deg.
5Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten, la den ikke våkne før den selv vil.
6Hvem er hun som stiger opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, av alle krydder fra kjøpmannen?
7Si meg, du som min sjel elsker: Hvor beiter du? Hvor lar du hjorden hvile midt på dagen? Hvorfor skulle jeg være som en som tilslører seg ved flokkene til dine venner?
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så gå ut i sporene etter flokken og beit kjeene dine ved gjeternes boliger.
1Hvor har kjæresten din gått, du vakreste blant kvinner? Hvor tok kjæresten din veien? Vi vil lete etter ham sammen med deg.
2Min kjæreste gikk ned til hagen sin, til krydderbedene, for å gjete i hagene og plukke liljer.
3Jeg er min kjærestes, og min kjæreste er min, han som gjeter mellom liljene.
3Som et epletre blant trær i skogen, slik er min kjæreste blant de unge mennene. Jeg lengtet etter å sitte i skyggen hans, og jeg satte meg; hans frukt er søt for min gane.
4Han førte meg til vinhuset, og hans banner over meg er kjærlighet.
5Styrk meg med rosinkaker, frisk meg opp med epler, for jeg er syk av kjærlighet.
6Hans venstre hånd er under hodet mitt, og hans høyre omfavner meg.
7Jeg byr dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hunnhjortene på marken: Vekk ikke kjærligheten, vekk den ikke før den selv vil.
8Hør! Det er min kjæreste! Se, der kommer han, springende over fjellene, hoppende over haugene.
9Min kjæreste ligner en gasell eller en ung hjort. Se, der står han bak muren vår, ser inn gjennom vinduene, speider gjennom gitteret.
10Min kjæreste tok til orde og sa til meg: Stå opp, min elskede, du vakre, og kom!
10Din gane er som den beste vin – den går rett til min kjære, den flyter over leppene og lar de sovendes lepper tale.
11Jeg er min elskedes, og mot meg står hans begjær.
12Kom, min kjære, la oss gå ut på marken, la oss overnatte i landsbyene.
8Kom med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon! Se ned fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvehuler, fra leopardfjellene.
9Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud; du har fanget mitt hjerte med et eneste blikk fra øynene dine, med én lenke av kjedet om halsen din.
10Hvor deilige er dine kjærtegn, min søster, min brud! Dine kjærtegn er bedre enn vin, og duften av dine salver er bedre enn alle krydder.
6Til dagen blåser svalt og skyggene forsvinner, går jeg til myrraberget og til røkelseshøyden.
13En myrrapose er min kjære for meg; mellom brystene mine hviler han.
14En hennaklase er min kjære for meg i vingårdene ved En-Gedi.
4Dra meg med deg! La oss løpe! Kongen har ført meg inn i sine kamre. La oss juble og glede oss over deg, la oss minnes dine kjærtegn mer enn vin. Med rette elsker de deg.
1Jeg er kommet til min hage, min søster, min brud; jeg har plukket min myrra med mine krydder, jeg har spist min honningkake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk, og bli beruset av kjærlighet!
2Jeg sov, men hjertet mitt var våkent. Hør! Min kjæreste banker på: «Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For hodet mitt er fylt av dugg, lokkene mine av nattens dråper.»
16Min kjæreste er min, og jeg er hans, han som gjeter mellom liljene.
17Til dagen blir sval og skyggene flyr, vend tilbake, min kjæreste, vær som en gasell eller som en ung hjort på fjellene som skiller.
12Før jeg visste av det, satte min lengsel meg på mitt edle folks vogner.
3For jeg var sønn hos min far, ung og den eneste i min mors øyne.
12En lukket hage er du, min søster, min brud, en lukket hage, en forseglet kilde.
2Må han kysse meg med kyss av sin munn! For dine kjærtegn er bedre enn vin.
16Ganen hans er sødme, og hele ham er herlig. Dette er min kjæreste, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
15Derfor gikk jeg ut for å møte deg, for ivrig å søke etter deg, og jeg fant deg.
11Gå ut og se, Sions døtre, på kong Salomo, på kronen som hans mor satte på ham på hans bryllupsdag, på dagen da hans hjerte gledet seg.