Høysangen 6:12

Norsk lingvistic Aug 2025

Før jeg visste av det, satte min lengsel meg på mitt edle folks vogner.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 31:18-20 : 18 Jeg har hørt, ja, jeg har hørt Efraim klage: Du har tuktet meg, og jeg ble tuktet, som en kalv som ikke er trent. Før meg tilbake, så skal jeg vende tilbake, for du er Herren, min Gud. 19 For etter at jeg vendte om, angret jeg; og etter at jeg fikk lære, slo jeg meg på hoften. Jeg ble skamfull, ja, jeg ble ydmyket, for jeg bar min ungdoms skam. 20 Er Efraim en dyrbar sønn for meg, et barn jeg har glede i? For hver gang jeg taler om ham, må jeg likevel huske ham. Derfor bruser mitt indre for ham; jeg vil vise ham barmhjertighet, sier Herren.
  • Hos 11:8-9 : 8 Hvordan kan jeg gi deg fra meg, Efraim? Overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma, sette deg som Sebojim? Mitt hjerte vender seg i meg, all min medlidenhet er tent. 9 Jeg vil ikke fullbyrde min brennende vrede, jeg vil ikke igjen ødelegge Efraim; for jeg er Gud og ikke et menneske, Den Hellige i din midte, og jeg kommer ikke med harme.
  • Luk 15:20 : 20 Så brøt han opp og gikk til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham og fikk inderlig medfølelse; han løp ham i møte, kastet seg om halsen hans og kysset ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 76%

    4Dra meg med deg! La oss løpe! Kongen har ført meg inn i sine kamre. La oss juble og glede oss over deg, la oss minnes dine kjærtegn mer enn vin. Med rette elsker de deg.

    5Mørk er jeg, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.

    6Se ikke på meg fordi jeg er mørk, fordi solen har svidd meg. Min mors sønner ble sinte på meg; de satte meg til å vokte vingårdene. Min egen vingård voktet jeg ikke.

    7Si meg, du som min sjel elsker: Hvor beiter du? Hvor lar du hjorden hvile midt på dagen? Hvorfor skulle jeg være som en som tilslører seg ved flokkene til dine venner?

    8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så gå ut i sporene etter flokken og beit kjeene dine ved gjeternes boliger.

    9Jeg sammenligner deg, min kjære, med en hoppe i faraos vogner.

  • 75%

    10Hvem er hun som trer fram som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, skremmende som hærer med faner?

    11Jeg gikk ned til nøttehagen for å se på spirene i dalbunnen, for å se om vinranken hadde blomstret, om granateplene hadde satt knopper.

  • 74%

    1På mitt leie om nettene søkte jeg ham som min sjel elsker; jeg søkte ham, men fant ham ikke.

    2Nå vil jeg stå opp og gå omkring i byen, på gatene og på torgene; jeg vil lete etter ham som min sjel elsker. Jeg søkte ham, men fant ham ikke.

    3Vaktmennene som patruljerer i byen, fant meg. Jeg spurte: Har dere sett ham som min sjel elsker?

    4Knapt hadde jeg gått forbi dem før jeg fant ham som min sjel elsker. Jeg grep ham og slapp ham ikke før jeg hadde ført ham til min mors hus, inn i kammeret hos henne som fødte meg.

    5Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten, la den ikke våkne før den selv vil.

    6Hvem er hun som stiger opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, av alle krydder fra kjøpmannen?

  • 6Til dagen blåser svalt og skyggene forsvinner, går jeg til myrraberget og til røkelseshøyden.

  • 72%

    10Din gane er som den beste vin – den går rett til min kjære, den flyter over leppene og lar de sovendes lepper tale.

    11Jeg er min elskedes, og mot meg står hans begjær.

    12Kom, min kjære, la oss gå ut på marken, la oss overnatte i landsbyene.

  • 71%

    6Jeg åpnet for min kjæreste, men min kjæreste hadde trukket seg bort, han var gått. Min sjel sviktet meg da han talte. Jeg søkte ham, men fant ham ikke; jeg ropte på ham, men han svarte meg ikke.

    7Vaktmennene som patruljerer i byen fant meg; de slo meg, de såret meg. Vokterne av murene tok sløret mitt fra meg.

    8Jeg ber dere, Jerusalems døtre: Hvis dere finner min kjæreste, hva skal dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.

  • 71%

    1Hvor har kjæresten din gått, du vakreste blant kvinner? Hvor tok kjæresten din veien? Vi vil lete etter ham sammen med deg.

    2Min kjæreste gikk ned til hagen sin, til krydderbedene, for å gjete i hagene og plukke liljer.

    3Jeg er min kjærestes, og min kjæreste er min, han som gjeter mellom liljene.

    4Vakker er du, min elskede, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, skremmende som hærer med faner.

    5Vend øynene dine bort fra meg, for de overvelder meg. Håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra Gilead.

  • 70%

    12Mens kongen sitter ved sitt bord, sender min nardus ut sin duft.

    13En myrrapose er min kjære for meg; mellom brystene mine hviler han.

    14En hennaklase er min kjære for meg i vingårdene ved En-Gedi.

  • 70%

    16Min kjæreste er min, og jeg er hans, han som gjeter mellom liljene.

    17Til dagen blir sval og skyggene flyr, vend tilbake, min kjæreste, vær som en gasell eller som en ung hjort på fjellene som skiller.

  • 10Min kjæreste tok til orde og sa til meg: Stå opp, min elskede, du vakre, og kom!

  • 70%

    13Du som bor i hagene! Vennene lytter til din stemme; la meg få høre den.

    14Skynd deg, min kjære, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene.

  • 70%

    6Hans venstre hånd er under hodet mitt, og hans høyre omfavner meg.

    7Jeg byr dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hunnhjortene på marken: Vekk ikke kjærligheten, vekk den ikke før den selv vil.

    8Hør! Det er min kjæreste! Se, der kommer han, springende over fjellene, hoppende over haugene.

  • 69%

    1Jeg er kommet til min hage, min søster, min brud; jeg har plukket min myrra med mine krydder, jeg har spist min honningkake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk, og bli beruset av kjærlighet!

    2Jeg sov, men hjertet mitt var våkent. Hør! Min kjæreste banker på: «Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For hodet mitt er fylt av dugg, lokkene mine av nattens dråper.»

  • 6Ditt hode er som Karmel, og håret på hodet er som purpur; i lokkene er en konge fanget.

  • 69%

    3Som et epletre blant trær i skogen, slik er min kjæreste blant de unge mennene. Jeg lengtet etter å sitte i skyggen hans, og jeg satte meg; hans frukt er søt for min gane.

    4Han førte meg til vinhuset, og hans banner over meg er kjærlighet.

  • 69%

    4Jeg ber dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, forstyr den ikke før den selv vil!

    5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin kjære? Under epletreet vekket jeg deg; der var din mor i rier med deg, der fødte hun som fødte deg.

  • 10Jeg er en mur, og brystene mine som tårn. Da var jeg i hans øyne som en som finner fred.

  • 9Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud; du har fanget mitt hjerte med et eneste blikk fra øynene dine, med én lenke av kjedet om halsen din.

  • 68%

    1Å, om du var som min bror, en som fikk die ved min mors bryst! Fant jeg deg ute, skulle jeg kysse deg; ingen ville forakte meg.

    2Jeg skulle lede deg og føre deg inn i min mors hus, hun som lærte meg. Jeg skulle gi deg krydret vin å drikke, saften av mine granatepler.

  • 26Ved dette våknet jeg og så, og søvnen min var god for meg.