Høysangen 8:4
Jeg ber dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, forstyr den ikke før den selv vil!
Jeg ber dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, forstyr den ikke før den selv vil!
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, vekk den ikke før den selv vil.
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, ja, vekk den ikke før den selv vil.
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker og ikke oppvekker kjærligheten før den selv vil.
Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker kjærligheten før tiden er inne; la ikke entusiasmen overta.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ikke vekke eller oppildne min kjærlighet, før den selv vil.
Jeg ber dere, døtre av Jerusalem, om ikke å vekke kjærligheten eller forstyrre den, før kjærligheten selv ønsker det.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre! Hva vil dere med å vekke og forstyrre kjærligheten før den selv vil?
Jeg ber dere innstendig, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, forstyrr den ikke før den selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker eller forstyrrer min kjære før han ønsker det.
Jeg befaler dere, døtre av Jerusalem, at dere ikke rører ved eller vekker min elskede før han selv vil det.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker eller forstyrrer min kjære før han ønsker det.
Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker kjærligheten før den selv vil.
I charge you, daughters of Jerusalem, do not awaken or stir up love until it pleases.
Jerusalems døtre, jeg besverger dere: vek ikke kjærligheten og vek ikke opp kjærligheten, før den så behager.
Jeg haver besvoret eder, I Jerusalems Døttre! hvi vilde I opvække, og hvi vilde I komme Kjærligheden til at vaagne, førend den haver Lyst (dertil)?
I charge you, O daughters of Jerusalem, that ye stir not up, nor awake my love, until he please.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, vekke ikke opp kjærligheten før den selv vil.
I charge you, O daughters of Jerusalem, do not stir up or awaken my love until he pleases.
I charge you, O daughters of Jerusalem, that ye stir not up, nor awake my love, until he please.
Jeg ber dere inderlig, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker kjærligheten, før den selv vil.
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, ikke vekke eller oppildne kjærligheten før den selv vil det!
Jeg ber dere, Jerusalems døtre, at dere ikke vekker, ikke berører min kjærlighet før den selv vil.
Jeg sier til dere, Jerusalems døtre, ikke vekke kjærligheten før den vil selv.
I adjure you, O daughters of Jerusalem, That ye stir not up, nor awake [my] love, Until he please.
I charge you (o ye daughters of Ierusale) that ye wake not vp my loue ner touch her, tyll she be content herself.
I charge you, O daughters of Ierusale, that you stir not vp, nor waken my loue, vntil she please.
I charge you O ye daughters of Hierusalem that ye wake not vp my loue, nor touche her, tyll she be content her selfe.
I charge you, O daughters of Jerusalem, that ye stir not up, nor awake [my] love, until he please.
I adjure you, daughters of Jerusalem, That you not stir up, nor awaken love, Until it so desires. Friends
I have adjured you, daughters of Jerusalem, How ye stir up, And how ye wake the love till she please!
I adjure you, O daughters of Jerusalem, That ye stir not up, nor awake `my' love, Until he please.
I adjure you, O daughters of Jerusalem, That ye stir not up, nor awake [my] love, Until he please.
I say to you, O daughters of Jerusalem, do not let love be moved till it is ready.
I adjure you, daughters of Jerusalem, that you not stir up, nor awaken love, until it so desires. Friends
The Beloved to the Maidens: I admonish you, O maidens of Jerusalem:“Do not arouse or awaken love until it pleases!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Han førte meg til vinhuset, og hans banner over meg er kjærlighet.
5Styrk meg med rosinkaker, frisk meg opp med epler, for jeg er syk av kjærlighet.
6Hans venstre hånd er under hodet mitt, og hans høyre omfavner meg.
7Jeg byr dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hunnhjortene på marken: Vekk ikke kjærligheten, vekk den ikke før den selv vil.
8Hør! Det er min kjæreste! Se, der kommer han, springende over fjellene, hoppende over haugene.
3Vaktmennene som patruljerer i byen, fant meg. Jeg spurte: Har dere sett ham som min sjel elsker?
4Knapt hadde jeg gått forbi dem før jeg fant ham som min sjel elsker. Jeg grep ham og slapp ham ikke før jeg hadde ført ham til min mors hus, inn i kammeret hos henne som fødte meg.
5Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten, la den ikke våkne før den selv vil.
6Hvem er hun som stiger opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, av alle krydder fra kjøpmannen?
7Vaktmennene som patruljerer i byen fant meg; de slo meg, de såret meg. Vokterne av murene tok sløret mitt fra meg.
8Jeg ber dere, Jerusalems døtre: Hvis dere finner min kjæreste, hva skal dere si til ham? At jeg er syk av kjærlighet.
9Hva er din kjæreste fremfor en annen kjæreste, du vakreste blant kvinner? Hva er din kjæreste fremfor en annen, siden du ber oss så inntrengende?
2Jeg skulle lede deg og føre deg inn i min mors hus, hun som lærte meg. Jeg skulle gi deg krydret vin å drikke, saften av mine granatepler.
3Hans venstre arm er under hodet mitt, hans høyre omfavner meg.
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin kjære? Under epletreet vekket jeg deg; der var din mor i rier med deg, der fødte hun som fødte deg.
6Sett meg som et segl på ditt hjerte, som et segl på din arm! For kjærligheten er sterk som døden, lidenskapen ubøyelig som dødsriket. Dens glød er ild, en veldig flamme.
1Jeg er kommet til min hage, min søster, min brud; jeg har plukket min myrra med mine krydder, jeg har spist min honningkake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk, og bli beruset av kjærlighet!
2Jeg sov, men hjertet mitt var våkent. Hør! Min kjæreste banker på: «Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For hodet mitt er fylt av dugg, lokkene mine av nattens dråper.»
10Min kjæreste tok til orde og sa til meg: Stå opp, min elskede, du vakre, og kom!
5Dine to bryster er som to gasellkalver, tvillinger, som beiter blant liljene.
6Til dagen blåser svalt og skyggene forsvinner, går jeg til myrraberget og til røkelseshøyden.
10Din gane er som den beste vin – den går rett til min kjære, den flyter over leppene og lar de sovendes lepper tale.
11Jeg er min elskedes, og mot meg står hans begjær.
12Kom, min kjære, la oss gå ut på marken, la oss overnatte i landsbyene.
15En hagenes kilde, en brønn med levende vann, som strømmer fra Libanon.
16Våkn opp, nordavind, og kom, sønnavind! Blås gjennom hagen min så duftene strømmer. La min kjære komme til sin hage og spise av dens utsøkte frukter.
13Du som bor i hagene! Vennene lytter til din stemme; la meg få høre den.
14Skynd deg, min kjære, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene.
4Vakker er du, min elskede, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, skremmende som hærer med faner.
7Si meg, du som min sjel elsker: Hvor beiter du? Hvor lar du hjorden hvile midt på dagen? Hvorfor skulle jeg være som en som tilslører seg ved flokkene til dine venner?
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så gå ut i sporene etter flokken og beit kjeene dine ved gjeternes boliger.
9Jeg sammenligner deg, min kjære, med en hoppe i faraos vogner.
4Dra meg med deg! La oss løpe! Kongen har ført meg inn i sine kamre. La oss juble og glede oss over deg, la oss minnes dine kjærtegn mer enn vin. Med rette elsker de deg.
8Kom med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon! Se ned fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvehuler, fra leopardfjellene.
9Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud; du har fanget mitt hjerte med et eneste blikk fra øynene dine, med én lenke av kjedet om halsen din.
10Hvor deilige er dine kjærtegn, min søster, min brud! Dine kjærtegn er bedre enn vin, og duften av dine salver er bedre enn alle krydder.
13En myrrapose er min kjære for meg; mellom brystene mine hviler han.
14En hennaklase er min kjære for meg i vingårdene ved En-Gedi.
13Fikentreet setter sine tidlige frukter, og vintrærne står i blomst og dufter. Stå opp, min elskede, du vakre, og kom!
14Min due, i klippens kløfter, i skjul på de bratte stedene, la meg få se deg, la meg få høre stemmen din! For stemmen din er søt, og utseendet ditt er vakkert.
6Ditt hode er som Karmel, og håret på hodet er som purpur; i lokkene er en konge fanget.
18Kom, la oss drikke oss mette av kjærlighet til morgenen; la oss nyte elskov.
12En lukket hage er du, min søster, min brud, en lukket hage, en forseglet kilde.
16Min kjæreste er min, og jeg er hans, han som gjeter mellom liljene.
17Til dagen blir sval og skyggene flyr, vend tilbake, min kjæreste, vær som en gasell eller som en ung hjort på fjellene som skiller.
1Hvor har kjæresten din gått, du vakreste blant kvinner? Hvor tok kjæresten din veien? Vi vil lete etter ham sammen med deg.
16Ganen hans er sødme, og hele ham er herlig. Dette er min kjæreste, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
19En elsket hind, en yndig gaselle – hennes bryster mette deg til enhver tid; i hennes kjærlighet skal du alltid være beruset.
20Hvorfor, min sønn, skulle du være beruset av en fremmed kvinne og omfavne en fremmed kvinnes fang?
2Må han kysse meg med kyss av sin munn! For dine kjærtegn er bedre enn vin.