Høysangen 2:13
Fikentreet setter sine tidlige frukter, og vintrærne står i blomst og dufter. Stå opp, min elskede, du vakre, og kom!
Fikentreet setter sine tidlige frukter, og vintrærne står i blomst og dufter. Stå opp, min elskede, du vakre, og kom!
Fikentreet setter sine første frukter, og vinstokkene med sine unge drueklaser dufter godt. Reis deg, min kjære, min vakre, og kom!
Fikentreet bærer sine tidlige frukter, og vinrankene står i blomst og dufter. Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom!
Fikentræet setter sine første frukter, og vinstokkene står i blomst og sender ut sin duft. Stå opp, min kjære, min vakre, og kom!
Fikentreet blomstrer med sine tidlige frukter, og vinrankene sprer sødmen. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
Fikentreet setter frem sine unge frukter, og vinstokkene i blomst sprer sin duft. Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom.
Fikentreet viser frem sine grønne fiken, og vintrærne med de unge druene gir en god duft. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom med meg.
Fikentreet har fått sine tidlige fikener, og vintrærne blomstrer med duft; stå opp, min kjæreste, min vakre, og kom ut.
Fikentreet har spiret med sine tidlige frukter, og vinstokkene i blomst sprer sin duft. Stå opp, min kjæreste, min vakre, kom ut!
Fikentreet setter frem sine grønne fikener, og vinstokkene med de unge druene gir en god duft. Stå opp, min kjære, min vakre, og kom bort.
Fikentreet sender ut sine grønne fiken, og vinrankene med de milde druene avgir en herlig duft. Stå opp, min elskede, min skjønne, og bli med meg.
Fikentreet setter frem sine grønne fikener, og vinstokkene med de unge druene gir en god duft. Stå opp, min kjære, min vakre, og kom bort.
Fikentreet har fått sine første frukter, og vinrankene blomstrer og sprer sin duft. Reis deg, min kjæreste, min skjønne, og kom!
The fig tree ripens its early fruit; the blossoming vines spread their fragrance. Arise, my love, my beautiful one, and come away.
Fikentreet modner sine tidlige frukter, vintrærne blomstrer og sprer sin duft. Stå opp, min kjæreste, min vakre, og følg meg.
Figentræet haver udskudt sine (smaae) Figen, og Viintræerne, (ja) de (smaae) Druer give Lugt; staa du op, min Veninde, min Deilige! og gak (hid).
The fig tree putteth forth her green figs, and the vines with the tender grape give a good smell. Arise, my love, my fair one, and come away.
Fikentreet setter frem sine grønne fiken, og vintreet med de unge druene dufter godt. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom bort.
The fig tree puts forth her green figs, and the vines with the tender grapes give a good smell. Arise, my love, my fair one, and come away.
The fig tree putteth forth her green figs, and the vines with the tender grape give a good smell. Arise, my love, my fair one, and come away.
Fikentreet modner sine grønne fikener, vinstokken blomstrer og sprer sin duft. Reis deg, min elskede, min vakre, og kom med meg. Kjæreste
Fikentreet har modnet sine grønne fiken, og vinrankene i blomst har spredt sin duft. Stå opp, kom, min venn, min vakre, kom!
Fikentreet modner sine tidlige frukter, og vinrankene blomstrer med sin duft. Reis deg, min kjæreste, du min vakre, og kom bort.
Fikentreet setter fram sine grønne fiken, og vinstokkene med unge druer gir en god duft. Stå opp, min elskede, min vakre, og kom.
The fyge tre bryngeth forth hir fyges, the vynes beare blossoms, and haue a good smell. O stode vp my loue, my beutyfull, and come
The figtree hath brought foorth her yong figges: and the vines with their small grapes haue cast a sauour: arise my loue, my faire one, and come away.
The figge tree bryngeth foorth her figges, and the vines beare blossomes and haue a good smell.
The fig tree putteth forth her green figs, and the vines [with] the tender grape give a [good] smell. Arise, my love, my fair one, and come away.
The fig tree ripens her green figs. The vines are in blossom; They give forth their fragrance. Arise, my love, my beautiful one, And come away. Lover
The fig-tree hath ripened her green figs, And the sweet-smelling vines have given forth fragrance, Rise, come, my friend, my fair one, yea, come away.
The fig-tree ripeneth her green figs, And the vines are in blossom; They give forth their fragrance. Arise, my love, my fair one, and come away.
The fig-tree ripeneth her green figs, And the vines are in blossom; They give forth their fragrance. Arise, my love, my fair one, and come away.
The fig-tree puts out her green fruit and the vines with their young fruit give a good smell. Get up from your bed, my beautiful one, and come away.
The fig tree ripens her green figs. The vines are in blossom. They give forth their fragrance. Arise, my love, my beautiful one, and come away." Lover
The fig tree has ripened its figs, the vines have blossomed and give off their fragrance. Arise, come away my darling; my beautiful one, come away with me!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Jeg byr dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hunnhjortene på marken: Vekk ikke kjærligheten, vekk den ikke før den selv vil.
8Hør! Det er min kjæreste! Se, der kommer han, springende over fjellene, hoppende over haugene.
9Min kjæreste ligner en gasell eller en ung hjort. Se, der står han bak muren vår, ser inn gjennom vinduene, speider gjennom gitteret.
10Min kjæreste tok til orde og sa til meg: Stå opp, min elskede, du vakre, og kom!
11For se, vinteren er omme, regnet er forbi, det er borte.
12Blomstene viser seg i landet, tiden for sang er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.
6Ditt hode er som Karmel, og håret på hodet er som purpur; i lokkene er en konge fanget.
7Hvor vakker du er, og hvor herlig, du min kjærlighet, med dine gleder!
8Din skikkelse er lik en palme, og brystene dine som drueklaser.
9Jeg sa: Jeg vil stige opp i palmen, la meg gripe tak i grenene. Må brystene dine være som vinrankens klaser, og duften av din pust som epler.
10Din gane er som den beste vin – den går rett til min kjære, den flyter over leppene og lar de sovendes lepper tale.
11Jeg er min elskedes, og mot meg står hans begjær.
12Kom, min kjære, la oss gå ut på marken, la oss overnatte i landsbyene.
13La oss stå tidlig opp og gå til vinmarkene; la oss se om vinranken har blomstret, om drueblomsten har åpnet seg, om granateplene står i blomst. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
15En hagenes kilde, en brønn med levende vann, som strømmer fra Libanon.
16Våkn opp, nordavind, og kom, sønnavind! Blås gjennom hagen min så duftene strømmer. La min kjære komme til sin hage og spise av dens utsøkte frukter.
14Min due, i klippens kløfter, i skjul på de bratte stedene, la meg få se deg, la meg få høre stemmen din! For stemmen din er søt, og utseendet ditt er vakkert.
15Fang revene for oss, de små revene som ødelegger vingårdene; for vingårdene våre står i blomst.
16Min kjæreste er min, og jeg er hans, han som gjeter mellom liljene.
17Til dagen blir sval og skyggene flyr, vend tilbake, min kjæreste, vær som en gasell eller som en ung hjort på fjellene som skiller.
13En myrrapose er min kjære for meg; mellom brystene mine hviler han.
14En hennaklase er min kjære for meg i vingårdene ved En-Gedi.
15Se, du er vakker, min kjære, se, du er vakker! Dine øyne er som duer.
16Se, du er vakker, min kjære, ja, herlig; også vårt leie er grønt.
3Som et epletre blant trær i skogen, slik er min kjæreste blant de unge mennene. Jeg lengtet etter å sitte i skyggen hans, og jeg satte meg; hans frukt er søt for min gane.
4Han førte meg til vinhuset, og hans banner over meg er kjærlighet.
5Styrk meg med rosinkaker, frisk meg opp med epler, for jeg er syk av kjærlighet.
13Du som bor i hagene! Vennene lytter til din stemme; la meg få høre den.
14Skynd deg, min kjære, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene.
1Hvor har kjæresten din gått, du vakreste blant kvinner? Hvor tok kjæresten din veien? Vi vil lete etter ham sammen med deg.
2Min kjæreste gikk ned til hagen sin, til krydderbedene, for å gjete i hagene og plukke liljer.
6Til dagen blåser svalt og skyggene forsvinner, går jeg til myrraberget og til røkelseshøyden.
4Jeg ber dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, forstyr den ikke før den selv vil!
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin kjære? Under epletreet vekket jeg deg; der var din mor i rier med deg, der fødte hun som fødte deg.
1Jeg er kommet til min hage, min søster, min brud; jeg har plukket min myrra med mine krydder, jeg har spist min honningkake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk, og bli beruset av kjærlighet!
2Jeg sov, men hjertet mitt var våkent. Hør! Min kjæreste banker på: «Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For hodet mitt er fylt av dugg, lokkene mine av nattens dråper.»
12En lukket hage er du, min søster, min brud, en lukket hage, en forseglet kilde.
13Dine skudd er en park av granatepler med utsøkte frukter, hennabusker med nardus.
5Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten, la den ikke våkne før den selv vil.
6Hvem er hun som stiger opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, av alle krydder fra kjøpmannen?
1Jeg vil nå synge for min kjære, en sang om min elskedes vingård. Min kjære hadde en vingård på en fruktbar høyde.
8Kom med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon! Se ned fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvehuler, fra leopardfjellene.
2Må han kysse meg med kyss av sin munn! For dine kjærtegn er bedre enn vin.
10Hvor deilige er dine kjærtegn, min søster, min brud! Dine kjærtegn er bedre enn vin, og duften av dine salver er bedre enn alle krydder.
4Dra meg med deg! La oss løpe! Kongen har ført meg inn i sine kamre. La oss juble og glede oss over deg, la oss minnes dine kjærtegn mer enn vin. Med rette elsker de deg.
7Si meg, du som min sjel elsker: Hvor beiter du? Hvor lar du hjorden hvile midt på dagen? Hvorfor skulle jeg være som en som tilslører seg ved flokkene til dine venner?
11Jeg gikk ned til nøttehagen for å se på spirene i dalbunnen, for å se om vinranken hadde blomstret, om granateplene hadde satt knopper.
22Vær ikke redde, dere dyr på marken! For beitene i ørkenen har fått grønt igjen, treet bærer sin frukt, fikentreet og vintreet gir sin kraft.
11Men fikentreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min sødme og min gode frukt og dra av sted for å sveve over trærne?»
5Jeg sto opp for å åpne for min kjæreste; hendene mine dryppet av myrra, fingrene av flytende myrra, på håndtakene på låsen.