Dommernes bok 9:11
Men fikentreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min sødme og min gode frukt og dra av sted for å sveve over trærne?»
Men fikentreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min sødme og min gode frukt og dra av sted for å sveve over trærne?»
Men fikentreet sa til dem: Skal jeg gi avkall på sødmen min og min gode frukt og gå for å herske over trærne?
Men fikentreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min sødme og min gode frukt og fare omkring for å svaie over trærne?»
Men fikentreet sa til dem: Skulle jeg gi avkall på min sødme og min gode frukt, og gå for å sveve over trærne?
Men fikentreet svarte: 'Skulle jeg oppgi min sødme og min gode frukt for å sveve over trærne?'
Men fikentreet sa til dem: 'Skulle jeg forlate min sødme og min gode frukt for å holde meg blant trærne?'
Men figentreet svarte dem: Skulle jeg gi opp min sødme og min gode frukt for å bli hersker over trærne?
Men fikentreet svarte: «Skulle jeg gi opp min sødme og min gode frukt, for å sveve over trærne?»
Men fikentreet svarte: 'Skulle jeg oppgi min sødme og min gode frukt for å vaie over trærne?'
Men fikentreet svarte dem: Skal jeg gi opp min sødme og gode frukt for å sveve over trærne?
Fikenstreet svarte: «Skulle jeg forlate min sødme og mine gode frukter for å bli opphøyet over trærne?»
Men fikentreet svarte dem: Skal jeg gi opp min sødme og gode frukt for å sveve over trærne?
Men fikentreet svarte dem: 'Skulle jeg gi avkall på min sødme og min gode frukt og så stå og sveve over trærne?'
But the fig tree replied, 'Should I stop producing my sweetness and my good fruit, to go sway over the trees?'
Men fikentreet sa til dem: 'Skulle jeg oppgi min sødme og min gode frukt for å svaie over trærne?'
Men Figentræet sagde til dem: Skulde jeg forlade min Sødhed og min den gode Frugt, og gaae hen at svæve over Træerne?
But the fig tree said unto them, Should I forsake my sweetness, and my good fruit, and go to be promoted over the trees?
Men fikentreet svarte: Skal jeg gi opp min sødme og mine gode frukter, og gå for å herske over trærne?
But the fig tree said to them, Should I forsake my sweetness and my good fruit, and go to be promoted over the trees?
But the fig tree said unto them, Should I forsake my sweetness, and my good fruit, and go to be promoted over the trees?
Men fikentreet sa til dem: «Skulle jeg oppgi min sødme og min gode frukt for å sveve over trærne?»
Men fikentreet svarte: 'Skulle jeg oppgi min sødme og mine gode frukter for å sveve over trærne?'
Men fikentreet svarte: 'Skal jeg gi avkall på min sødme og min gode frukt for å sveve over trærne?'
Men fikentreet sa til dem: Skal jeg gi opp min søthet og min gode frukt for å sveve over trærne?
But the fig-tree said unto them, Should I leave my sweetness, and my good fruit, and go to wave to and fro over the trees?
But the fygge tre sayde vnto the: Shal I leaue my swetnes and my good frute, and go to be puft vp aboue the trees?
But the fig tree answered them, Should I forsake my sweetenesse, and my good fruite, and goe to aduance me aboue the trees?
The figge tree aunswered them: should I forsake my sweetnes, and my good fruite, and go to be promoted ouer the trees?
But the fig tree said unto them, Should I forsake my sweetness, and my good fruit, and go to be promoted over the trees?
But the fig tree said to them, Should I leave my sweetness, and my good fruit, and go to wave back and forth over the trees?
And the fig saith to them, Have I ceased from my sweetness, and my good increase, that I have gone to stagger over the trees?
But the fig-tree said unto them, Should I leave my sweetness, and my good fruit, and go to wave to and fro over the trees?
But the fig-tree said unto them, Should I leave my sweetness, and my good fruit, and go to wave to and fro over the trees?
But the fig-tree said to them, Am I to give up my sweet taste and my good fruit and go waving over the trees?
"But the fig tree said to them, 'Should I leave my sweetness, and my good fruit, and go to wave back and forth over the trees?'
But the fig tree said to them,‘I am not going to stop producing my sweet figs, my excellent fruit, just to sway above the other trees!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Trærne dro ut for å salve en konge over seg. De sa til oliventreet: Kom, bli konge over oss!»
9Men oliventreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min olje, som både Gud og mennesker blir æret med, og dra av sted for å sveve over trærne?»
10Da sa trærne til fikentreet: «Kom, du, bli konge over oss!»
12Så sa trærne til vintreet: «Kom, du, bli konge over oss!»
13Men vintreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min most, som gleder Gud og mennesker, og dra av sted for å sveve over trærne?»
14Da sa alle trærne til tornebusken: «Kom, du, bli konge over oss!»
15Tornebusken sa til trærne: «Hvis dere virkelig salver meg til konge over dere, så kom og søk ly i min skygge! Men hvis ikke, skal ild gå ut fra tornebusken og fortære Libanons sedrer.»
29Han fortalte dem en lignelse: Se på fikentreet og alle de andre trærne!
19Og da han fikk øye på et fikentre ved veien, gikk han bort til det, men fant ikke noe på det, bare blader. Han sa til det: Aldri mer i evighet skal det bære frukt fra deg. Og straks visnet fikentreet.
20Da disiplene så det, undret de seg og sa: Hvordan kunne fikentreet visne så straks?
6Så fortalte han denne lignelsen: En mann hadde et fikentre plantet i vingården sin. Han kom og lette etter frukt på det, men fant ingen.
7Da sa han til gartneren: Se, i tre år har jeg kommet og lett etter frukt på dette fikentreet uten å finne noe. Hogg det ned! Hvorfor skal det få stå og oppta jorden?
8Men han svarte: Herre, la det stå også dette året, til jeg får gravd rundt det og lagt på gjødsel.
9Kanskje bærer det frukt neste år; hvis ikke, kan du hogge det ned.
8Det var plantet i en god åker, ved mye vann, for å bære grener og gi frukt og bli en prektig vinstokk.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal det lykkes? Vil han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så alle friske skudd tørker? Det skal tørke; det skal ikke trenges stor arm eller mange folk for å rive det opp fra røttene.
13På lang avstand fikk han se et fikentre som hadde blader, og han gikk bort for å se om han kanskje kunne finne noe på det. Men da han kom bort til det, fant han ikke annet enn blader, for det var ikke tid for fikener.
14Da sa Jesus til det: Aldri mer skal noen spise frukt av deg! Og disiplene hans hørte det.
11Den fikk sterke skudd til herskerscepter; den ruvet med sin vekst over det tette løvverket. Den ble lagt merke til for sin høyde og for sine mange ranker.
8Sederne i Guds hage kunne ikke overskygge den; sypressene kunne ikke lignes med greinene hans, og platantrærne var ikke som sidegreinene hans. Ikke noe tre i Guds hage kunne måle seg med den i skjønnhet.
9Jeg gjorde den vakker med mengden av greiner, og alle Edens trær i Guds hage misunte den.
10Du ryddet vei for den; den slo rot og fylte landet.
11Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens grener var som Guds sedrer.
20Tidlig om morgenen, da de gikk forbi, så de at fikentreet var visnet helt fra røttene.
21Da Peter husket det, sa han til ham: Rabbi, se, fikentreet som du forbannet, er visnet.
13Fikentreet setter sine tidlige frukter, og vintrærne står i blomst og dufter. Stå opp, min elskede, du vakre, og kom!
2Menneske, hva er vintreets ved fremfor all annen ved, den ranken som var blant skogens trær?
12Mine brødre, kan vel et fikentre bære oliven, eller en vintre fikener? Slik kan heller ikke en salt kilde gi friskt vann.
5Han tok av landets sæd og plantet den på en såmark. Han satte den ved mye vann, som et piletre.
6Det skjøt skudd og ble en vinstokk som bredte seg, lav av vekst; greinene vendte seg mot ham, og røttene var under det. Det ble en vinstokk, satte skudd og sendte ut ranker.
14Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges bud er saken, for at de levende skal erkjenne at Den Høyeste rår over menneskers rike og gir det til hvem han vil og setter den ringeste av mennesker over det.
14For at ingen trær ved vann skal heve seg i sin høyde eller sette toppen opp mellom de tette grenene, og ingen av de velvannede skal reise seg mot dem i høyden. For alle er gitt til døden, til jordens dyp, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.
12Vinstokken er tørket inn, fikentreet visner; granatepletreet, også daddelpalmen og epletreet—alle trærne på marken er tørre. For gleden er tørket bort fra menneskenes barn.
8Om roten blir gammel i jorden og stubben dør i støvet,
9så vil det ved duften av vann spire og sette skudd som et nyplantet tre.
11Han ropte med høy røst og sa: Hogg treet og hugg av greinene, riv av løvet og strø frukten utover! La dyrene flykte fra dets skygge og fuglene fra greinene!
12Men stubben med røttene skal dere la stå i jorden, bundet med bånd av jern og bronse blant markens gress. Han skal vætes av himmelens dugg, og ha sin del sammen med dyrene på markens gress.
5Derfor ble høyden hans større enn alle markens trær; greinene ble mange, og sidegreinene ble lange, for det var rikelig med vann da den strakte seg ut.
21dette er tydningen, konge: Det er en beslutning fra Den Høyeste som er kommet over min herre kongen.
18så ros deg ikke mot grenene. Men om du roser deg, så er det ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.
19Du vil da si: Grenene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn.
7Han har gjort min vinranke til en ødemark og mitt fikentre til splinter. Han har ribbet det helt og kastet det bort; grenene er blitt hvite.
9Allerede ligger øksen ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet i ilden.
18Den som passer figentreet, får spise frukten; den som våker over sin herre, blir hedret.
17For om fikentreet ikke blomstrer og vintrærne ikke bærer frukt, om olivenhøsten slår feil og markene ikke gir mat, om småfeet er borte fra kveen og det ikke er storfe i fjøsene,
13Når jeg vil sanke dem inn, sier Herren, er det ingen druer på vinranken og ingen fikener på fikentreet, og løvet er visnet. Det jeg har gitt dem, er gått fra dem.
8Din skikkelse er lik en palme, og brystene dine som drueklaser.
8Også sypressene gleder seg over deg, Libanons sedrer sier: «Siden du ble lagt ned, kommer huggeren ikke opp mot oss lenger.»
24Da skal alle markens trær kjenne at jeg er Herren. Jeg gjør det høye treet lavt og det lave treet høyt. Det friske treet tørker jeg ut, og det tørre lar jeg blomstre. Jeg, Herren, har talt og vil gjøre det.
33Som vintreet rister han av sin umodne drue, og som oliventreet kaster han sin blomst.