Salmenes bok 80:10
Du ryddet vei for den; den slo rot og fylte landet.
Du ryddet vei for den; den slo rot og fylte landet.
Fjellene ble dekket av skyggen fra det, og grenene dets var som de prektige sedrene.
Du ryddet plass for den; du lot den slå dype røtter, og den fylte landet.
Fjellene ble dekket av dets skygge, og dets grener var som mektige sedrer.
Du gjorde plass for den, den slo rot og fylte hele landet.
Haugene ble dekket av dens skygge, og dens grener var som edle sedrer.
Høydene var dekket med dens skygge, og dens grener var som de vakre sedertreene.
Du ryddet lande for den, den slo rot og fylte landet.
Du klargjorde jorda for den, og den slo rot og fylte landet.
Høydene ble dekket av dens skygge, og grenene var som edle sedertre.
Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens grener lignet de praktfulle sedertre.
Høydene ble dekket av dens skygge, og grenene var som edle sedertre.
Du ryddet plass for den, den slo rot og fylte landet.
You cleared the ground for it; it took root and filled the land.
Du ryddet plass for den. Den slo rot og fylte landet.
Du ryddede (Landet) for det og lod dets Rødder rodfæstes, og det opfyldte Landet.
The hills were covered with the shadow of it, and the boughs thereof were like the goodly cedars.
Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens grener var som de sterke sedrene.
The hills were covered with the shadow of it, and its boughs were like the majestic cedars.
The hills were covered with the shadow of it, and the boughs thereof were like the goodly cedars.
Fjellene ble dekket av dens skygge. Dens grener som Guds sedrer.
Høydene ble dekket av dens skygge, og dens greiner var Guds sedrer.
Fjellene ble dekket av dens skygge, og grenene var som Guds sedertrær.
Fjellene ble dekket av dens skygge, og de store trærne med dens grener.
The hilles were couered with the shadowe of it, & so were the stronge Cedretrees wt the bowes therof.
The mountaines were couered with the shadowe of it, and the boughes thereof were like the goodly cedars.
The hilles were couered with her shadowe: and goodly high Cedar trees with her bowes.
The hills were covered with the shadow of it, and the boughs thereof [were like] the goodly cedars.
The mountains were covered with its shadow. Its boughs were like God's cedars.
Covered have been hills `with' its shadow, And its boughs `are' cedars of God.
The mountains were covered with the shadow of it, And the boughs thereof were `like' cedars of God.
The mountains were covered with the shadow of it, And the boughs thereof were [like] cedars of God.
The mountains were covered with its shade, and the great trees with its branches.
The mountains were covered with its shadow. Its boughs were like God's cedars.
The mountains were covered by its shadow, the highest cedars by its branches.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens grener var som Guds sedrer.
12Den strakte sine grener til havet og sine skudd til elven.
3Se, Assur var en seder på Libanon, vakker i greinverk, som gav skygge i skogen og var høyvokst; mellom de tette grenene rakte toppen hans.
4Vann gjorde den stor, dypet løftet den opp; dypets elver rant omkring dens plantested, og det sendte sine kanaler ut til alle trærne på marken.
5Derfor ble høyden hans større enn alle markens trær; greinene ble mange, og sidegreinene ble lange, for det var rikelig med vann da den strakte seg ut.
6I greinene hans bygde alle himmelens fugler reir; under sidegreinene hans fødte alle markens dyr sine unger, og i skyggen hans slo mange folkeslag seg ned.
7Den var vakker i sin storhet, med langstrakte greiner; for roten stod ved store vann.
8Sederne i Guds hage kunne ikke overskygge den; sypressene kunne ikke lignes med greinene hans, og platantrærne var ikke som sidegreinene hans. Ikke noe tre i Guds hage kunne måle seg med den i skjønnhet.
9Jeg gjorde den vakker med mengden av greiner, og alle Edens trær i Guds hage misunte den.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du ble høy av vekst og lot toppen rage mellom de tette grenene, og hjertet hans ble hovmodig over sin høyde,
9Fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer!
16Herrens trær blir mettet, Libanons sedrer, som han plantet.
22Så sier Herren Gud: Jeg selv vil ta en kvist fra toppen av den høye sederen og plante den. Fra toppen av dens unge skudd vil jeg bryte av en sped kvist og plante den på et høyt og bratt fjell.
23På Israels høye fjell vil jeg plante den. Den skal få grener og bære frukt og bli et mektig sedertre. Under det skal alle fugler, alt som har vinger, bo; i skyggen av dets greiner skal de bo.
8Gud, Allhærs Gud, før oss tilbake; la ditt ansikt lyse, så blir vi frelst!
9En vinranke førte du ut fra Egypt; du drev folkeslag bort og plantet den.
11Den fikk sterke skudd til herskerscepter; den ruvet med sin vekst over det tette løvverket. Den ble lagt merke til for sin høyde og for sine mange ranker.
12Men den ble rykket opp i vrede og kastet til jorden. Østavinden tørket ut frukten; de sterke stavene ble brukket og tørket inn, ild fortærte dem.
11Han ropte med høy røst og sa: Hogg treet og hugg av greinene, riv av løvet og strø frukten utover! La dyrene flykte fra dets skygge og fuglene fra greinene!
12Men stubben med røttene skal dere la stå i jorden, bundet med bånd av jern og bronse blant markens gress. Han skal vætes av himmelens dugg, og ha sin del sammen med dyrene på markens gress.
4Han nappet av den øverste av de unge skuddene og brakte den til Kanaans land; i kjøpmennenes by satte han den.
5Han tok av landets sæd og plantet den på en såmark. Han satte den ved mye vann, som et piletre.
6Det skjøt skudd og ble en vinstokk som bredte seg, lav av vekst; greinene vendte seg mot ham, og røttene var under det. Det ble en vinstokk, satte skudd og sendte ut ranker.
7Det kom en annen stor ørn, med store vinger og rik fjærdrakt. Se, dette vintreet bøyde røttene mot den og sendte skuddene sine ut mot den for at det skulle vannes fra bedene der det var plantet.
8Det var plantet i en god åker, ved mye vann, for å bære grener og gi frukt og bli en prektig vinstokk.
20Men at kongen så en vokter, en hellig, stige ned fra himmelen og si: «Hogg treet og ødelegg det! Men la stubben med røttene stå i jorden, bundet med bånd av jern og bronse blant markens gress. Av himmelens dugg skal han vætes, og hans del skal være med markens dyr, inntil sju tider går over ham»,
21dette er tydningen, konge: Det er en beslutning fra Den Høyeste som er kommet over min herre kongen.
6Som daler som brer seg ut, som hager ved en elv, som aloer Herren har plantet, som sedrer ved vann.
6Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje og slå røtter som Libanon.
7Skuddene hans skal skyte fram; hans prakt skal være som oliventreet, og hans duft som Libanon.
13over alle Libanons sedrer, de høye og de opphøyde, og over alle Basans eiker,
14over alle høye fjell og over alle opphøyde hauger,
17Bjelkene i våre hus er sedrer, taksparrene våre er sypresser.
8Også sypressene gleder seg over deg, Libanons sedrer sier: «Siden du ble lagt ned, kommer huggeren ikke opp mot oss lenger.»
22Lotustrærne skygger over den, piletrær ved bekken omgir den.
14Han hugger seg sedrer, tar sypress og eik; han velger ut blant skogens trær. Han planter en furu, og regnet lar den vokse.
14For at ingen trær ved vann skal heve seg i sin høyde eller sette toppen opp mellom de tette grenene, og ingen av de velvannede skal reise seg mot dem i høyden. For alle er gitt til døden, til jordens dyp, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.
10Da sa trærne til fikentreet: «Kom, du, bli konge over oss!»
16Frisk er han i solens lys, og over hagen hans skyter skuddet fram.
12Fremmede, de grusomste blant folkene, hogg ham ned og lot ham ligge. På fjellene og i alle dalene falt greinene hans, og i alle landets bekkefar ble sidegreinene hans slått i stykker. Alle jordens folk gikk bort fra skyggen hans og lot ham ligge.
15Gud, Allhærs Gud, vend tilbake! Se ned fra himmelen og se, ta deg av denne vinranken.
12Ved dem har himmelens fugler sitt tilhold; mellom grenene lar de røsten høre.
8Om roten blir gammel i jorden og stubben dør i støvet,
9så vil det ved duften av vann spire og sette skudd som et nyplantet tre.
19Min rot var utstrakt mot vann, og dugg ble liggende over min gren om natten.
9Jeg utryddet amoritten for dem – høy som sedrer var han i vekst, og sterk som eikene. Jeg ødela frukten hans ovenfra og røttene hans nedenfra.
12Så sa trærne til vintreet: «Kom, du, bli konge over oss!»
19Jeg planter i ørkenen sedertre, akasie, myrt og oliven; i ødemarken setter jeg sypress, poppel og buksbom, alle sammen.
32Men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle hagevekster og skyter store greiner, så himmelens fugler kan slå seg ned i skyggen.
2Hyl, sypress, for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt. Hyl, Basans eiker, for den tette skogen er felt.