Esekiel 17:4

Norsk lingvistic Aug 2025

Han nappet av den øverste av de unge skuddene og brakte den til Kanaans land; i kjøpmennenes by satte han den.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 43:14 : 14 Så sier Herren, deres løser, Israels Hellige: For deres skyld har jeg sendt bud til Babylon og ført dem alle ned som flyktninger, også kaldeerne, i skipene de jublet i.
  • Jes 47:15 : 15 Slik går det med dem du har strevd sammen med, dine kjøpmenn fra din ungdom: Hver og en går sin egen vei. Det finnes ingen som frelser deg.
  • Jer 51:13 : 13 Du som bor ved store vann og er rik på skatter, din ende er kommet, målet for din griskhet.
  • Åp 18:3 : 3 For av hennes horelivs vredesvin har alle folkeslag drukket; jordens konger har drevet hor med henne, og jordens kjøpmenn er blitt rike av hennes overdådige luksus.
  • Åp 18:11-19 : 11 Og jordens kjøpmenn gråter og sørger over henne, for ingen kjøper lenger deres last, 12 last av gull og sølv, edle steiner og perler, fin lin og purpur, silke og skarlagen, alle slags gjenstander av velluktende tre, alle slags gjenstander av elfenben, alle slags gjenstander av det mest kostbare tre, av bronse, jern og marmor, 13 kanel og krydder, salve og virak, vin og olje, fint mel og hvete, buskap og sauer, hester og vogner, slaver og menneskesjeler. 14 Og frukten som din sjel lengtet etter, er borte fra deg; alt det utsøkte og strålende er borte fra deg, og aldri mer skal du finne det. 15 Kjøpmennene som ble rike av alt dette, skal stå langt borte av frykt for hennes pine, gråtende og sørgende, 16 og si: "Ve, ve over den store byen, kledd i fin lin, purpur og skarlagen, og smykket med gull, edle steiner og perler!" 17 For på én time ble en så stor rikdom lagt øde. Alle skipsførere, alle mannskapene på skipene, sjøfolk og alle som arbeider på havet, sto langt borte 18 og ropte mens de så røyken fra hennes brann: "Hvem er lik den store byen?" 19 De strødde støv på hodene sine, ropte, gråt og sørget og sa: "Ve, ve over den store byen, hvor alle som har skip på havet ble rike av hennes kostbarheter! For på én time ble hun lagt øde."

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    5Han tok av landets sæd og plantet den på en såmark. Han satte den ved mye vann, som et piletre.

    6Det skjøt skudd og ble en vinstokk som bredte seg, lav av vekst; greinene vendte seg mot ham, og røttene var under det. Det ble en vinstokk, satte skudd og sendte ut ranker.

    7Det kom en annen stor ørn, med store vinger og rik fjærdrakt. Se, dette vintreet bøyde røttene mot den og sendte skuddene sine ut mot den for at det skulle vannes fra bedene der det var plantet.

    8Det var plantet i en god åker, ved mye vann, for å bære grener og gi frukt og bli en prektig vinstokk.

    9Si: Så sier Herren Gud: Skal det lykkes? Vil han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så alle friske skudd tørker? Det skal tørke; det skal ikke trenges stor arm eller mange folk for å rive det opp fra røttene.

    10Se, det er plantet; skal det lykkes? Når østavinden rører ved det, tørker det vel ikke helt? På bedene hvor det spirer, skal det tørke.

    11Herrens ord kom til meg:

  • 84%

    22Så sier Herren Gud: Jeg selv vil ta en kvist fra toppen av den høye sederen og plante den. Fra toppen av dens unge skudd vil jeg bryte av en sped kvist og plante den på et høyt og bratt fjell.

    23På Israels høye fjell vil jeg plante den. Den skal få grener og bære frukt og bli et mektig sedertre. Under det skal alle fugler, alt som har vinger, bo; i skyggen av dets greiner skal de bo.

    24Da skal alle markens trær kjenne at jeg er Herren. Jeg gjør det høye treet lavt og det lave treet høyt. Det friske treet tørker jeg ut, og det tørre lar jeg blomstre. Jeg, Herren, har talt og vil gjøre det.

  • 3Du skal si: Så sier Herren Gud: Den store ørnen, med store vinger og lange vingefjær, full av broket fjærdrakt, kom til Libanon og tok toppen av sedertreet.

  • 76%

    3Se, Assur var en seder på Libanon, vakker i greinverk, som gav skygge i skogen og var høyvokst; mellom de tette grenene rakte toppen hans.

    4Vann gjorde den stor, dypet løftet den opp; dypets elver rant omkring dens plantested, og det sendte sine kanaler ut til alle trærne på marken.

    5Derfor ble høyden hans større enn alle markens trær; greinene ble mange, og sidegreinene ble lange, for det var rikelig med vann da den strakte seg ut.

    6I greinene hans bygde alle himmelens fugler reir; under sidegreinene hans fødte alle markens dyr sine unger, og i skyggen hans slo mange folkeslag seg ned.

    7Den var vakker i sin storhet, med langstrakte greiner; for roten stod ved store vann.

    8Sederne i Guds hage kunne ikke overskygge den; sypressene kunne ikke lignes med greinene hans, og platantrærne var ikke som sidegreinene hans. Ikke noe tre i Guds hage kunne måle seg med den i skjønnhet.

    9Jeg gjorde den vakker med mengden av greiner, og alle Edens trær i Guds hage misunte den.

    10Derfor sier Herren Gud: Fordi du ble høy av vekst og lot toppen rage mellom de tette grenene, og hjertet hans ble hovmodig over sin høyde,

    11derfor overgir jeg ham i hånden på en mektig blant folkene; han skal gjøre med ham som han vil. Etter hans ondskap drev jeg ham bort.

    12Fremmede, de grusomste blant folkene, hogg ham ned og lot ham ligge. På fjellene og i alle dalene falt greinene hans, og i alle landets bekkefar ble sidegreinene hans slått i stykker. Alle jordens folk gikk bort fra skyggen hans og lot ham ligge.

  • 14Han hugger seg sedrer, tar sypress og eik; han velger ut blant skogens trær. Han planter en furu, og regnet lar den vokse.

  • 14Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges bud er saken, for at de levende skal erkjenne at Den Høyeste rår over menneskers rike og gir det til hvem han vil og setter den ringeste av mennesker over det.

  • 74%

    11Han ropte med høy røst og sa: Hogg treet og hugg av greinene, riv av løvet og strø frukten utover! La dyrene flykte fra dets skygge og fuglene fra greinene!

    12Men stubben med røttene skal dere la stå i jorden, bundet med bånd av jern og bronse blant markens gress. Han skal vætes av himmelens dugg, og ha sin del sammen med dyrene på markens gress.

  • 5For før innhøstingen, når blomsten er avsluttet og den umodne druen er i ferd med å modnes til klase, skjærer han av skuddene med beskjæringskniver og tar bort rankene, han skjærer dem vekk.

  • 73%

    8Gud, Allhærs Gud, før oss tilbake; la ditt ansikt lyse, så blir vi frelst!

    9En vinranke førte du ut fra Egypt; du drev folkeslag bort og plantet den.

    10Du ryddet vei for den; den slo rot og fylte landet.

    11Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens grener var som Guds sedrer.

  • 73%

    11Den fikk sterke skudd til herskerscepter; den ruvet med sin vekst over det tette løvverket. Den ble lagt merke til for sin høyde og for sine mange ranker.

    12Men den ble rykket opp i vrede og kastet til jorden. Østavinden tørket ut frukten; de sterke stavene ble brukket og tørket inn, ild fortærte dem.

  • 2Menneske, hva er vintreets ved fremfor all annen ved, den ranken som var blant skogens trær?

  • 16Et grønt oliventre, vakkert med prektig frukt, slik kalte Herren ditt navn. Men ved lyden av et mektig drønn tente han ild på det, og dets greiner ble ødelagt.

  • 72%

    20Men at kongen så en vokter, en hellig, stige ned fra himmelen og si: «Hogg treet og ødelegg det! Men la stubben med røttene stå i jorden, bundet med bånd av jern og bronse blant markens gress. Av himmelens dugg skal han vætes, og hans del skal være med markens dyr, inntil sju tider går over ham»,

    21dette er tydningen, konge: Det er en beslutning fra Den Høyeste som er kommet over min herre kongen.

  • 16Nedenfra tørker røttene hans inn, og ovenfra visner grenene hans.

  • 6Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje og slå røtter som Libanon.

  • 21Jeg plantet deg som en edel vinranke, helt av ekte frø. Hvordan er du blitt for meg ville skudd av en fremmed vinranke?

  • 7Han har gjort min vinranke til en ødemark og mitt fikentre til splinter. Han har ribbet det helt og kastet det bort; grenene er blitt hvite.

  • 14For at ingen trær ved vann skal heve seg i sin høyde eller sette toppen opp mellom de tette grenene, og ingen av de velvannede skal reise seg mot dem i høyden. For alle er gitt til døden, til jordens dyp, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.

  • 15Gud, Allhærs Gud, vend tilbake! Se ned fra himmelen og se, ta deg av denne vinranken.

  • 19Jeg planter i ørkenen sedertre, akasie, myrt og oliven; i ødemarken setter jeg sypress, poppel og buksbom, alle sammen.

  • 70%

    9Den dagen skal hans befestede byer være som de forlatte stedene i skogen og på fjellkammen, som ble forlatt av frykt for israelittene; det blir øde.

    10For du har glemt din frelses Gud og ikke husket din tilflukts klippe. Derfor planter du lysthageplanter og sår fremmede stiklinger.

  • 16Herrens trær blir mettet, Libanons sedrer, som han plantet.

  • 8Om roten blir gammel i jorden og stubben dør i støvet,

  • 2Han gravde den opp og renset den for stein og plantet edle vinstokker. Han bygde et tårn midt i den og hogg ut en vinpresse der. Han ventet at den skulle bære druer, men den bar villdruer.

  • 8Han er som et tre som er plantet ved vann; det sender ut røttene sine ved bekken. Han frykter ikke når heten kommer, løvet er grønt; i tørkeåret engster han seg ikke og slutter ikke å bære frukt.

  • 6Som daler som brer seg ut, som hager ved en elv, som aloer Herren har plantet, som sedrer ved vann.