Jeremia 11:16
Et grønt oliventre, vakkert med prektig frukt, slik kalte Herren ditt navn. Men ved lyden av et mektig drønn tente han ild på det, og dets greiner ble ødelagt.
Et grønt oliventre, vakkert med prektig frukt, slik kalte Herren ditt navn. Men ved lyden av et mektig drønn tente han ild på det, og dets greiner ble ødelagt.
Herren kalte deg et grønt oliventre, vakkert og med god frukt. Men ved larmen av et stort oppstyr tente han ild på det, og grenene ble brukket.
Et grønt oliventre, vakkert i frukt og form—slik kalte Herren deg. Ved lyden av en mektig larm tente han ild på det, og dets greiner ble brutt.
Et grønt oliventre, vakkert med god frukt, kalte HERREN deg. Med lyden av et stort bulder har han tent ild på det, og dets grener er brutt.
Herren kalte deg: Et frodig oliventre, vakkert og fruktbart. Med stor larm har han satt ild på det, og grenene er blitt ødelagt.
Herren kalte deg et grønt oliventre, vakkert med frukt og form. Ved lyden av et stort opprør har han tent ild på det, og grenene er ødelagt.
Herren kalte ditt navn, Et grønt oliventre, vakkert og med god frukt; med lyden av stor uro har han satt ild på det, og greinene er brutt av.
Herren kalte ditt navn et grønt oliventre med vakre, gode frukter; men nå har han tent en ild mot det, og dets grener er brutt av.
Et grønt oliventre med vakker, fruktbar skikkelse har Herren kalt deg. På lyden av et stort rabalder har han satt ild til det, og greinene dine er blitt ødelagt.
Herren kalte ditt navn, et grønt oliventre, skjønt og med vakre frukter; med lyden av et stort bråk har han tent ild på det, og dets greiner er brutt av.
HERREN kalte ditt navn et grønt oliventre, vakkert og med god frukt; men med et stort oppstyr tennte han ild over det, og grenene ble brutt.
Herren kalte ditt navn, et grønt oliventre, skjønt og med vakre frukter; med lyden av et stort bråk har han tent ild på det, og dets greiner er brutt av.
Herren kalte deg, et friskt oliventre, vakkert med deilige frukter; ved lyden av en stor storm har han satt fyr på det, og grenene dine er brutt.
The LORD once called you a thriving olive tree, beautiful with luscious fruit. But with the sound of a great uproar, he has set it on fire, and its branches are broken.
Et oliventre, friskt, med vakre frukter og form, kalte Herren ditt navn. Ved lyden av stor kalamitet har han antent ild på det, og dets grener blir knust.
Herren kaldte dit Navn et grønt Olietræ med Frugt af (deilig) Skikkelse; (men nu) haver han antændt en Ild om det med et stort Bulders Røst, og de sønderbryde dets Grene.
The LORD called thy name, A green olive tree, fair, and of goodly fruit: with the noise of a great tumult he hath kindled fire upon it, and the branches of it are broken.
Herren kalte ditt navn: Et grønt oliventre, vakkert og fruktbart. Men med lyden av en stor oppstand tente han ild på det, og grenene ble brutt av.
The LORD called your name, A green olive tree, lovely and of good fruit: with the noise of a great tumult he has kindled fire upon it, and its branches are broken.
The LORD called thy name, A green olive tree, fair, and of goodly fruit: with the noise of a great tumult he hath kindled fire upon it, and the branches of it are broken.
Herren kalte ditt navn, Et grønt oliventre, vakkert med god frukt: med lyden av et stort opprør har han tent ild på det, og grenene er brutt.
Et grønt oliventre, vakkert, med flott frukt, har Herren kalt ditt navn. Ved lyden av et stort bråk har han tent ild på det, og dets tynne greiner er blitt brutt av.
Herren kalte ditt navn: Et grønt oliventre, vakkert med fin frukt. Med støyen av et stort opprør har han tent ild på det, og grenene er brukket.
Du ble kalt av Herren, en blomstrende oliventre, vakker med deilige frukter: med lyden av et stort sus har han satt den i brann og dens greiner er knekket.
The LORDE called the a grene olyue tre, a fayre one, a frutefull one, a goodly one: but now that there is a contrary reporte off the abrode, he will burne the vp, ad destroye thy braunches.
The Lord called thy name, A greene oliue tree, faire, and of goodly fruite: but with noyse and great tumult he hath set fyre vpon it, and the branches of it are broken.
The Lord called thee a greene oliue tree, a faire one, a fruitefull one, a goodlye one: but with great clamour hath the enemie set fire vpon it, & the braunches of it are destroyed.
The LORD called thy name, A green olive tree, fair, [and] of goodly fruit: with the noise of a great tumult he hath kindled fire upon it, and the branches of it are broken.
Yahweh called your name, A green olive tree, beautiful with goodly fruit: with the noise of a great tumult he has kindled fire on it, and the branches of it are broken.
`An olive, green, fair, of goodly fruit,' Hath Jehovah called thy name, At the noise of a great tumult He hath kindled fire against it, And broken have been its thin branches.
Jehovah called thy name, A green olive-tree, fair with goodly fruit: with the noise of a great tumult he hath kindled fire upon it, and the branches of it are broken.
Jehovah called thy name, A green olive-tree, fair with goodly fruit: with the noise of a great tumult he hath kindled fire upon it, and the branches of it are broken.
You had been named by the Lord, A branching olive-tree, fair with beautiful fruit: with the noise of a great rushing he has put it on fire and its branches are broken.
Yahweh called your name, A green olive tree, beautiful with goodly fruit: with the noise of a great tumult he has kindled fire on it, and its branches are broken.
I, the LORD, once called you a thriving olive tree, one that produced beautiful fruit. But I will set you on fire, fire that will blaze with a mighty roar. Then all your branches will be good for nothing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Herren, hærskarenes Gud, han som plantet deg, har kunngjort ulykke over deg på grunn av ondskapen til Israels hus og Judas hus, det de har gjort for å gjøre meg vred ved å brenne røkelse for Baal.
20For fra gammel tid brøt jeg ditt åk, jeg slet over dine bånd. Men du sa: «Jeg vil ikke tjene!» For på hver høy høyde og under hvert grønt tre la du deg ned og drev hor.
21Jeg plantet deg som en edel vinranke, helt av ekte frø. Hvordan er du blitt for meg ville skudd av en fremmed vinranke?
7Han har gjort min vinranke til en ødemark og mitt fikentre til splinter. Han har ribbet det helt og kastet det bort; grenene er blitt hvite.
15Hva har min kjære å gjøre i mitt hus, når hun utfører sine mange onde planer? Kan hellig offerkjøtt fjerne ulykken fra deg? Da kunne du juble.
17Men om noen av grenene ble brukket av, og du, som var en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del med dem i roten og sevjen fra oliventreet,
11Den fikk sterke skudd til herskerscepter; den ruvet med sin vekst over det tette løvverket. Den ble lagt merke til for sin høyde og for sine mange ranker.
12Men den ble rykket opp i vrede og kastet til jorden. Østavinden tørket ut frukten; de sterke stavene ble brukket og tørket inn, ild fortærte dem.
13Nå er den plantet i ørkenen, i et land av tørke og tørst.
14Ild gikk ut fra en av dens grener og fortærte frukten. Det finnes ikke i den en sterk stav, et septer å herske med. Dette er en klagesang, og den er blitt til en klagesang.
6Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje og slå røtter som Libanon.
6Derfor, så sier Herren Gud: Som vintreets ved blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik overgir jeg Jerusalems innbyggere til ilden.
7For Herrens, Allhærs Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans lystplanting. Han ventet rett, men se, blodsutgytelse; rettferd, men se, klageskrik.
8Det var plantet i en god åker, ved mye vann, for å bære grener og gi frukt og bli en prektig vinstokk.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal det lykkes? Vil han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så alle friske skudd tørker? Det skal tørke; det skal ikke trenges stor arm eller mange folk for å rive det opp fra røttene.
11Når grenene tørker, blir de brutt av; kvinner kommer og tenner på dem. For det er ikke et folk med innsikt; derfor forbarmer ikke han som skapte det, seg over det, og han som formet det, viser det ikke nåde.
1Åpne portene dine, Libanon, så ilden fortærer sedrene dine.
2Hyl, sypress, for sedertreet er falt; de mektige er ødelagt. Hyl, Basans eiker, for den tette skogen er felt.
22Så sier Herren Gud: Jeg selv vil ta en kvist fra toppen av den høye sederen og plante den. Fra toppen av dens unge skudd vil jeg bryte av en sped kvist og plante den på et høyt og bratt fjell.
23På Israels høye fjell vil jeg plante den. Den skal få grener og bære frukt og bli et mektig sedertre. Under det skal alle fugler, alt som har vinger, bo; i skyggen av dets greiner skal de bo.
24Da skal alle markens trær kjenne at jeg er Herren. Jeg gjør det høye treet lavt og det lave treet høyt. Det friske treet tørker jeg ut, og det tørre lar jeg blomstre. Jeg, Herren, har talt og vil gjøre det.
8Trærne dro ut for å salve en konge over seg. De sa til oliventreet: Kom, bli konge over oss!»
9Men oliventreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min olje, som både Gud og mennesker blir æret med, og dra av sted for å sveve over trærne?»
6Det blir igjen noen etterplukk der, som når man slår et oliventre: to–tre oliven i toppen av trekronen, fire–fem på greinene til et fruktbart tre, sier Herren, Israels Gud.
4Han nappet av den øverste av de unge skuddene og brakte den til Kanaans land; i kjøpmennenes by satte han den.
5Han tok av landets sæd og plantet den på en såmark. Han satte den ved mye vann, som et piletre.
6Det skjøt skudd og ble en vinstokk som bredte seg, lav av vekst; greinene vendte seg mot ham, og røttene var under det. Det ble en vinstokk, satte skudd og sendte ut ranker.
33Som vintreet rister han av sin umodne drue, og som oliventreet kaster han sin blomst.
9Jeg gjorde den vakker med mengden av greiner, og alle Edens trær i Guds hage misunte den.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du ble høy av vekst og lot toppen rage mellom de tette grenene, og hjertet hans ble hovmodig over sin høyde,
7Jeg setter ødeleggere mot deg, hver med sine våpen; de skal hugge ned de fineste av dine sedrer og kaste dem på ilden.
11Herrens ord kom til meg:
15Gud, Allhærs Gud, vend tilbake! Se ned fra himmelen og se, ta deg av denne vinranken.
11Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens grener var som Guds sedrer.
12Den strakte sine grener til havet og sine skudd til elven.
29For dere skal skamme dere over terebintene som dere hadde lyst til, og dere skal rødme over hagene dere valgte.
30For dere skal bli som en terebint med visnet blad og som en hage uten vann.
9Den dagen skal hans befestede byer være som de forlatte stedene i skogen og på fjellkammen, som ble forlatt av frykt for israelittene; det blir øde.
10For du har glemt din frelses Gud og ikke husket din tilflukts klippe. Derfor planter du lysthageplanter og sår fremmede stiklinger.
40Oliventrær skal du ha overalt i landet ditt, men med olje skal du ikke salve deg, for olivenfrukten faller av.
1Israel er en frodig vinranke som bærer frukt for seg selv; jo mer frukt han fikk, desto flere altere bygde han. Jo bedre landet hans ble, desto vakrere steinstøtter reiste de.
14Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges bud er saken, for at de levende skal erkjenne at Den Høyeste rår over menneskers rike og gir det til hvem han vil og setter den ringeste av mennesker over det.
13For slik skal det være på jorden, blant folkene: som når en rister oliven, som etterplukk etter at vinhøsten er over.
13Bare erkjenn din skyld: at du har trosset Herren din Gud, at du spredte dine veier for fremmede under hvert grønt tre; men min røst hørte dere ikke, sier Herren.
16Frisk er han i solens lys, og over hagen hans skyter skuddet fram.
5For før innhøstingen, når blomsten er avsluttet og den umodne druen er i ferd med å modnes til klase, skjærer han av skuddene med beskjæringskniver og tar bort rankene, han skjærer dem vekk.
2Menneske, hva er vintreets ved fremfor all annen ved, den ranken som var blant skogens trær?
12Fremmede, de grusomste blant folkene, hogg ham ned og lot ham ligge. På fjellene og i alle dalene falt greinene hans, og i alle landets bekkefar ble sidegreinene hans slått i stykker. Alle jordens folk gikk bort fra skyggen hans og lot ham ligge.
19Du vil da si: Grenene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn.
24For ble du skåret av fra det som etter naturen er en vill oljekvist og, mot naturen, podet inn i et dyrket oliventre, hvor mye mer skal da disse, som er det etter naturen, bli podet inn i sitt eget oliventre!