Esekiel 31:9
Jeg gjorde den vakker med mengden av greiner, og alle Edens trær i Guds hage misunte den.
Jeg gjorde den vakker med mengden av greiner, og alle Edens trær i Guds hage misunte den.
Jeg gjorde ham vakker ved mengden av hans grener, så alle Edens trær, som var i Guds hage, misunte ham.
Jeg gjorde det vakkert med mengden av dets grener, og alle Edens trær i Guds hage misunte det.
Jeg hadde gjort den vakker med mengden av dens grener, så alle Edens trær i Guds hage misunnet den.
Jeg gjorde den vakker med mange grener; alle trærne i Edens hage misunte dens prakt.
Jeg gjorde ham vakker ved mengden av hans greiner, slik at alle trærne i Eden, i Guds hage, misunnet ham.
Jeg gjorde ham vakker med mengden av greinene, slik at alle trærne i Eden, som var i Guds hage, misunnet ham.
Jeg gjorde den vakker med sine mange grener, og alle Edens trær, som var i Guds hage, misunte den.
Jeg gjorde det vakkert med mange grener, og alle Edens trær, i Guds hage, var sjalu på det.
Jeg har gjort ham vakker ved mangfoldet av sine greiner: slik at alle trærne i Eden, det som var i Guds hage, misunte ham.
Jeg har gjort ham vakker ved mangfoldet av hans grener, slik at alle Edens trær i Guds hage misunte ham.
Jeg har gjort ham vakker ved mangfoldet av sine greiner: slik at alle trærne i Eden, det som var i Guds hage, misunte ham.
Jeg gjorde den vakker med sine mange grener, og alle Edens trær som var i Guds hage, misunte den.
I made it beautiful with its many branches, and all the trees of Eden, which were in the garden of God, envied it.
Jeg gjorde den vakker med mange greiner, og alle trær i Eden, som var i Guds hage, misunte den.
Jeg gjorde ham deilig med sine mange Grene, og alle Edens Træer, som vare i den Guds Have, bare Avind imod ham.
I have made him fair by the multitude of his branches: so that all the trees of Eden, that were in the garden of God, envied him.
Jeg har gjort ham vakker ved mangfoldet av hans grener, så alle Edens trær, som var i Guds hage, misunte ham.
I made it beautiful by the multitude of its branches, so that all the trees of Eden, that were in the garden of God, envied it.
I have made him fair by the multitude of his branches: so that all the trees of Eden, that were in the garden of God, envied him.
Jeg gjorde den vakker ved mengden av dens greiner, slik at alle Edens trær, som var i Guds hage, misunte den.
Jeg gjorde den vakker med mange tynne grener, og alle trærne i Eden misunner den, de som er i Guds hage.
Jeg gjorde den vakker med mengden av dens grener, slik at alle trærne i Eden, i Guds hage, misunte den.
Jeg gjorde det vakkert med dets mengde av grener: så alle trærne i Guds have var fulle av misunnelse mot det.
so fayre and goodly had I made him with the multitude of his braunches: In so moch, yt all the trees in the pleasaut garde of God, had envye at hi.
I made him faire by the multitude of his branches: so that all the trees of Eden, that were in the garden of God, enuied him.
I made him faire with the multitude of his braunches: insomuch that all the trees in the pleasaunt garden of God had enuie at hym.
I have made him fair by the multitude of his branches: so that all the trees of Eden, that [were] in the garden of God, envied him.
I made it beautiful by the multitude of its branches, so that all the trees of Eden, that were in the garden of God, envied it.
Fair I have made him in the multitude of his thin shoots, And envy him do all trees of Eden that `are' in the garden of God.
I made it fair by the multitude of its branches, so that all the trees of Eden, that were in the garden of God, envied it.
I made it fair by the multitude of its branches, so that all the trees of Eden, that were in the garden of God, envied it.
I made it beautiful with its mass of branches: so that all the trees in the garden of God were full of envy of it.
I made it beautiful by the multitude of its branches, so that all the trees of Eden, that were in the garden of God, envied it.
I made it beautiful with its many branches; all the trees of Eden, in the garden of God, envied it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Se, Assur var en seder på Libanon, vakker i greinverk, som gav skygge i skogen og var høyvokst; mellom de tette grenene rakte toppen hans.
4Vann gjorde den stor, dypet løftet den opp; dypets elver rant omkring dens plantested, og det sendte sine kanaler ut til alle trærne på marken.
5Derfor ble høyden hans større enn alle markens trær; greinene ble mange, og sidegreinene ble lange, for det var rikelig med vann da den strakte seg ut.
6I greinene hans bygde alle himmelens fugler reir; under sidegreinene hans fødte alle markens dyr sine unger, og i skyggen hans slo mange folkeslag seg ned.
7Den var vakker i sin storhet, med langstrakte greiner; for roten stod ved store vann.
8Sederne i Guds hage kunne ikke overskygge den; sypressene kunne ikke lignes med greinene hans, og platantrærne var ikke som sidegreinene hans. Ikke noe tre i Guds hage kunne måle seg med den i skjønnhet.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du ble høy av vekst og lot toppen rage mellom de tette grenene, og hjertet hans ble hovmodig over sin høyde,
11derfor overgir jeg ham i hånden på en mektig blant folkene; han skal gjøre med ham som han vil. Etter hans ondskap drev jeg ham bort.
12Fremmede, de grusomste blant folkene, hogg ham ned og lot ham ligge. På fjellene og i alle dalene falt greinene hans, og i alle landets bekkefar ble sidegreinene hans slått i stykker. Alle jordens folk gikk bort fra skyggen hans og lot ham ligge.
13På hans falne stamme slo alle himmelens fugler seg ned, og blant sidegreinene hans holdt alle markens dyr til.
14For at ingen trær ved vann skal heve seg i sin høyde eller sette toppen opp mellom de tette grenene, og ingen av de velvannede skal reise seg mot dem i høyden. For alle er gitt til døden, til jordens dyp, midt blant menneskene, til dem som går ned i graven.
15Så sier Herren Gud: Den dagen han fór ned i dødsriket, lot jeg sørge; jeg dekket dypet over ham og stanset dets elver, og de store vannene ble holdt tilbake. Jeg kledde Libanon i mørke, og alle markens trær visnet over ham.
16Ved lyden av hans fall fikk jeg folkeslag til å skjelve, da jeg førte ham ned i dødsriket sammen med dem som går ned i graven. Nede i underverdenen ble alle Edens trær trøstet, de utvalgte og de beste på Libanon, alle som får rikelig vann.
9En vinranke førte du ut fra Egypt; du drev folkeslag bort og plantet den.
10Du ryddet vei for den; den slo rot og fylte landet.
11Fjellene ble dekket av dens skygge, og dens grener var som Guds sedrer.
22Så sier Herren Gud: Jeg selv vil ta en kvist fra toppen av den høye sederen og plante den. Fra toppen av dens unge skudd vil jeg bryte av en sped kvist og plante den på et høyt og bratt fjell.
23På Israels høye fjell vil jeg plante den. Den skal få grener og bære frukt og bli et mektig sedertre. Under det skal alle fugler, alt som har vinger, bo; i skyggen av dets greiner skal de bo.
24Da skal alle markens trær kjenne at jeg er Herren. Jeg gjør det høye treet lavt og det lave treet høyt. Det friske treet tørker jeg ut, og det tørre lar jeg blomstre. Jeg, Herren, har talt og vil gjøre det.
11Han ropte med høy røst og sa: Hogg treet og hugg av greinene, riv av løvet og strø frukten utover! La dyrene flykte fra dets skygge og fuglene fra greinene!
12Men stubben med røttene skal dere la stå i jorden, bundet med bånd av jern og bronse blant markens gress. Han skal vætes av himmelens dugg, og ha sin del sammen med dyrene på markens gress.
11Den fikk sterke skudd til herskerscepter; den ruvet med sin vekst over det tette løvverket. Den ble lagt merke til for sin høyde og for sine mange ranker.
16Frisk er han i solens lys, og over hagen hans skyter skuddet fram.
6Jeg vil være som dugg for Israel; han skal blomstre som en lilje og slå røtter som Libanon.
20Men at kongen så en vokter, en hellig, stige ned fra himmelen og si: «Hogg treet og ødelegg det! Men la stubben med røttene stå i jorden, bundet med bånd av jern og bronse blant markens gress. Av himmelens dugg skal han vætes, og hans del skal være med markens dyr, inntil sju tider går over ham»,
21dette er tydningen, konge: Det er en beslutning fra Den Høyeste som er kommet over min herre kongen.
14Han hugger seg sedrer, tar sypress og eik; han velger ut blant skogens trær. Han planter en furu, og regnet lar den vokse.
4Han nappet av den øverste av de unge skuddene og brakte den til Kanaans land; i kjøpmennenes by satte han den.
5Han tok av landets sæd og plantet den på en såmark. Han satte den ved mye vann, som et piletre.
6Det skjøt skudd og ble en vinstokk som bredte seg, lav av vekst; greinene vendte seg mot ham, og røttene var under det. Det ble en vinstokk, satte skudd og sendte ut ranker.
9Men oliventreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min olje, som både Gud og mennesker blir æret med, og dra av sted for å sveve over trærne?»
10Da sa trærne til fikentreet: «Kom, du, bli konge over oss!»
11Men fikentreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min sødme og min gode frukt og dra av sted for å sveve over trærne?»
9Herren Gud lot alle slags trær vokse opp av jorden, vakre å se på og gode å spise av, og livets tre midt i hagen, og treet til kunnskap om godt og ondt.
8Også sypressene gleder seg over deg, Libanons sedrer sier: «Siden du ble lagt ned, kommer huggeren ikke opp mot oss lenger.»
16Herrens trær blir mettet, Libanons sedrer, som han plantet.
8Det var plantet i en god åker, ved mye vann, for å bære grener og gi frukt og bli en prektig vinstokk.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal det lykkes? Vil han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så alle friske skudd tørker? Det skal tørke; det skal ikke trenges stor arm eller mange folk for å rive det opp fra røttene.
24Gjennom dine tjenere har du hånet Herren. Du sa: «Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste deler. Jeg hogger ned dets høye sedertrær, dets utvalgte sypresser. Jeg trenger inn til dens høyeste topp, til dens fruktbare skog.
14Etter vokternes beslutning er ordet, og etter de helliges bud er saken, for at de levende skal erkjenne at Den Høyeste rår over menneskers rike og gir det til hvem han vil og setter den ringeste av mennesker over det.
19Min rot var utstrakt mot vann, og dugg ble liggende over min gren om natten.
16Et grønt oliventre, vakkert med prektig frukt, slik kalte Herren ditt navn. Men ved lyden av et mektig drønn tente han ild på det, og dets greiner ble ødelagt.
29For dere skal skamme dere over terebintene som dere hadde lyst til, og dere skal rødme over hagene dere valgte.
7Han har gjort min vinranke til en ødemark og mitt fikentre til splinter. Han har ribbet det helt og kastet det bort; grenene er blitt hvite.
9så vil det ved duften av vann spire og sette skudd som et nyplantet tre.
18Hvem kan du lignes med i herlighet og storhet blant Edens trær? Likevel ble du ført ned med Edens trær til jordens dyp. Du skal ligge blant de uomskårne, sammen med dem som er drept med sverd. Det er farao og hele hans skare, sier Herren Gud.
9Fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer!
16Nedenfra tørker røttene hans inn, og ovenfra visner grenene hans.
35Jeg så en ond og voldelig mann som bredte seg som et frodig, grønt tre.
5Jeg anla hager og parker for meg og plantet i dem alle slags frukttrær.