Jesaja 24:13
For slik skal det være på jorden, blant folkene: som når en rister oliven, som etterplukk etter at vinhøsten er over.
For slik skal det være på jorden, blant folkene: som når en rister oliven, som etterplukk etter at vinhøsten er over.
Slik skal det være midt i landet, blant folket: som når et oliventre ristes, som etterplukking når vinhøsten er over.
For slik skal det være midt på jorden, blant folkene: som når en rister oliventreet, som etterplukk når vinhøsten er slutt.
For slik skal det være midt på jorden, blant folkene: som når man rister et oliventre, som når man sanker druer etter innhøstingen.
For slik skal det være midt på jorden, blant folkene, som når et oliventre blir slått, eller som når vinhøsten er over.
For så skal det være midt i jorden blant folkene, som når et oliventre ristes, som ettersankingen når innhøstingen er ferdig.
Når det er slik midt i landet blant folket, vil det være som når et oliventre rister, og som når druene er høstet.
Slik skal det gå midt i landet, midt blant folket, som når man har ristet et oliventre, og som med det som er igjen på vintreet når druetiden er over.
For slik skal det bli blant folkene midt på jorden, som når et oliventre bankes, som når vinhøsten er fullendt.
Når dette skjer i landet, blant folket, skal det være som når man rister et oliventre, som når man plukker de få druene som er igjen etter innhøstingen.
Når dette skal skje midt i landet blant folket, vil det være som risting av et oliventre og som druer som samles etter innhøstingen.
Når dette skjer i landet, blant folket, skal det være som når man rister et oliventre, som når man plukker de få druene som er igjen etter innhøstingen.
For slik skal det være midt på jorden blant folkene, som når oliventreet blir ristet, som når vininnhøstingen er fullført.
So it will be in the midst of the earth among the nations, like the shaking of an olive tree, as gleanings after the grape harvest is over.
For slik skal det være midt på jorden blant folkene, som når et oliventre er banket, som ettersankerne etter innhøstingen av druer.
Thi saa skal det gaae midt i Landet, midt iblandt Folket, som (naar) man haver rystet et Olietræ, (og) som med (overblevne) Viinqviste, naar Viinhøsten er endt.
When thus it shall be in the midst of the land among the people, there shall be as the shaking of an olive tree, and as the gleaning grapes when the vintage is done.
Når det blir slik midt i landet blant folket, vil det bli som olivenrysting, som ettersanking av druer når innhøstingen er over.
When it shall be thus in the midst of the land among the people, it shall be like the shaking of an olive tree, and as the gleaning of grapes when the vintage is done.
When thus it shall be in the midst of the land among the people, there shall be as the shaking of an olive tree, and as the gleaning grapes when the vintage is done.
For slik skal det være midt blant folkene på jorden, som når man rister et oliventre, som når etterhøsten er fullført.
Slik er det midt i landet, blant folkene, som når oliven ristes, som når innhøstingen er ferdig.
Slik skal det være midt blant folkene på jorden, som når man rister et oliventre, som etterlatenskapene når vinhøsten er ferdig.
For det vil være midt blant folkene, som ristingen av et oliventre, som det siste av druene etter innhøstingen er gjort.
For thus shall it be in the midst of the earth among the peoples, as the shaking of an olive-tree, as the gleanings when the vintage is done.
For it shal happen vnto all londes and to all people, like as when a ma smyteth downe ye olyues, yt are left vpon the tre: or seketh after grapes, when the wyne gatheringe is out.
Surely thus shall it bee in the middes of the earth, among the people, as the shaking of an oliue tree, and as the grapes when the vintage is ended.
For in the middes of the lande, euen among the people, it shall come to passe as at the shaking of oliues, and as the grapes are when the wine haruest is done.
¶ When thus it shall be in the midst of the land among the people, [there shall be] as the shaking of an olive tree, [and] as the gleaning grapes when the vintage is done.
For thus shall it be in the midst of the earth among the peoples, as the shaking of an olive tree, as the gleanings when the vintage is done.
When thus it is in the heart of the land, In the midst of the peoples, As the compassing of the olive, As gleanings when harvest hath been finished,
For thus shall it be in the midst of the earth among the peoples, as the shaking of an olive-tree, as the gleanings when the vintage is done.
For thus shall it be in the midst of the earth among the peoples, as the shaking of an olive-tree, as the gleanings when the vintage is done.
For it will be in the heart of the earth among the peoples, like the shaking of an olive-tree, as the last of the grapes after the getting-in is done.
For it will be so in the midst of the earth among the peoples, as the shaking of an olive tree, as the gleanings when the vintage is done.
This is what will happen throughout the earth, among the nations. It will be like when they beat an olive tree, and just a few olives are left at the end of the harvest.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Det ropes etter vin på gatene; all glede er blitt mørk, jordens fryd er borte.
12I byen ligger det bare øde, porten er slått i grus.
5Det blir som når en høstmann samler stående korn og med armen skjærer aks; det blir som når man plukker aks i Refaimdalen.
6Det blir igjen noen etterplukk der, som når man slår et oliventre: to–tre oliven i toppen av trekronen, fire–fem på greinene til et fruktbart tre, sier Herren, Israels Gud.
3Jorden blir lagt helt øde og plyndret, for Herren har talt dette ordet.
4Jorden sørger og visner, verden visner og tærer bort; de høyeste blant folket på jorden visner hen.
17For om fikentreet ikke blomstrer og vintrærne ikke bærer frukt, om olivenhøsten slår feil og markene ikke gir mat, om småfeet er borte fra kveen og det ikke er storfe i fjøsene,
9Så sier Herren, hærskarenes Gud: Som når en vinranke ettersankes, skal de ettersanke Israels rest. Vend din hånd igjen som drueplukkeren over klasene.
13Derfor får jeg himmelen til å skjelve, og jorden rister fra sitt sted i Herren, Allhærs Guds, vrede, på hans brennende vredes dag.
14Da blir det som en jaget gasell og som sauer uten noen som samler dem. Hver og en vender seg til sitt folk, hver og en flykter til sitt land.
33Som vintreet rister han av sin umodne drue, og som oliventreet kaster han sin blomst.
13Deres rikdom blir til rov, og husene til øde. De skal bygge hus, men ikke få bo i dem, plante vinmarker, men ikke få drikke vinen deres.
4Den dagen skal føttene hans stå på Oljeberget, som ligger rett øst for Jerusalem. Oljeberget skal kløyes i to fra midten, fra øst mot vest, så det blir en meget stor dal. Halvparten av fjellet skal vike mot nord og den andre halvparten mot sør.
19Jorden er slått i stykker, fullstendig knust; jorden er sprukket, brutt helt opp; jorden rister og skjelver voldsomt.
20Jorden sjangler som en drukken, den svaier som en vakthytte; hennes skyld ligger tungt på henne, hun faller og reiser seg ikke mer.
13Se, dager kommer, sier Herren, da plogmannen når igjen høsteren, og druetråkker følger etter såmannen. Fjellene skal dryppe av søt vin, og alle høydene skal smelte.
14Jeg vender skjebnen for mitt folk Israel. De bygger opp igjen ødelagte byer og bosetter seg i dem; de planter vinmarker og drikker vinen; de anlegger hager og spiser frukten.
1Se, Herren tømmer jorden og legger den øde; han vrenger den og sprer dem som bor der.
11Mellom deres terrasser presser de olje; de tråkker vinpresser, men tørster.
13Men landet skal bli til ødemark på grunn av dem som bor der, for frukten av deres gjerninger.
17I alle vinmarker blir det klage, for jeg vil gå gjennom din midte, sier Herren.
13Den dagen skal det komme stor forvirring fra Herren blant dem. De skal gripe hver sin næstes hånd, og den enes hånd skal løftes mot den andres.
30Og du skal profetere alle disse ordene til dem og si til dem: Herren brøler fra det høye, fra sin hellige bolig lar han røsten sin lyde; han brøler høyt over sin beiteplass. Som de som tråkker druer, lar han et rop lyde mot alle som bor på jorden.
7Den nye vinen sørger, vintreet visner, alle de glade i hjertet sukker.
10Åkeren er herjet, jorden sørger, for kornet er ødelagt; nyvinen har tørket inn, oljen visner.
11Bli til skamme, dere bønder; hyl, dere vinbønder, over hvete og bygg, for åkerens høst er gått tapt.
12Vinstokken er tørket inn, fikentreet visner; granatepletreet, også daddelpalmen og epletreet—alle trærne på marken er tørre. For gleden er tørket bort fra menneskenes barn.
7For Herrens, Allhærs Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans lystplanting. Han ventet rett, men se, blodsutgytelse; rettferd, men se, klageskrik.
5For før innhøstingen, når blomsten er avsluttet og den umodne druen er i ferd med å modnes til klase, skjærer han av skuddene med beskjæringskniver og tar bort rankene, han skjærer dem vekk.
9Landet sørger og visner, Libanon står med skam og visner; Saron er blitt som ørkenen, Basan og Karmel mister løvet.
10For den befestede byen står ensom, den forlatte boplassen er øde som ørkenen; der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.
7På den tiden skal det bli båret fram en gave til Herren, hærskarenes Gud, fra et høyt og glatt folk og fra et folk som er fryktet vidt og bredt, et folk målt opp og nedtråkket, et folk hvis land elvene deler, til stedet der Herren, hærskarenes Gud, lar sitt navn bo, Sions fjell.
13Når jeg vil sanke dem inn, sier Herren, er det ingen druer på vinranken og ingen fikener på fikentreet, og løvet er visnet. Det jeg har gitt dem, er gått fra dem.
12Herren sender menneskene langt bort, og de forlatte stedene blir mange i landet.
13Og om det enn blir en tiendedel igjen, skal det igjen bli til brenning. Som når en terebint og en eik felles, står det igjen en stubbe; en hellig ætt er dens stubbe.
5Treskingen skal nå fram til vinhøsten, og vinhøsten skal nå fram til såtiden. Dere skal spise brødet deres og bli mette og bo trygt i landet.
20Når du slår oliventræet ditt, skal du ikke gå over grenene en gang til etterpå; det som blir igjen, skal tilfalle innflytteren, den farløse og enken.
13På mitt folks jord skal torn og tistel skyte opp, ja, over alle festens hus i den jublende byen.
24Treskeplassene skal bli fulle av korn, og vinpressene skal renne over av ny vin og olje.
9For se, jeg befaler, og jeg rister Israels hus blant alle folkeslag – slik en rister med et sold – uten at en stein faller til jorden.
16La det være overflod av korn i landet, på fjelltoppene; må frukten bølge som Libanon. Må de i byen spire fram som gresset på jorden.
12For det skal sås fred: Vinstokken skal gi sin frukt, landet skal gi sin grøde, og himmelen skal gi sin dugg. Alt dette vil jeg gi i arv til resten av dette folket.
13Stikk sigden inn, for høsten er moden. Kom, trå! For vinpressen er full; karene flommer over, for ondskapen deres er stor.
14Store skarer, store skarer i avgjørelsens dal! For Herrens dag er nær i avgjørelsens dal.
6Derfor, så sier Herren Gud: Som vintreets ved blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik overgir jeg Jerusalems innbyggere til ilden.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget til skogkledde høyder.
18Herligheten i hans skog og hans hage blir gjort ende på, både sjel og kropp; det blir som når en syk tæres bort.
10Glede og fryd er tatt bort fra den fruktbare marken; i vinmarkene synges det ikke, det ropes ikke. Vin trås ikke i presskarene; jeg har gjort ende på jubelropet.
16Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem lar han sin røst lyde. Himmel og jord skjelver. Men Herren er et tilfluktssted for sitt folk, en borg for Israels barn.
2Den dagen skal Herrens spire være til pryd og ære, og landets frukt til stolthet og prakt for dem som er sluppet unna i Israel.