Jesaja 24:14
De løfter sin røst og jubler; over Herrens majestet roper de fra havet.
De løfter sin røst og jubler; over Herrens majestet roper de fra havet.
De skal løfte sin røst, de skal synge om Herrens majestet; fra havet skal de rope høyt.
De løfter sin røst og jubler; de roper høyt om Herrens majestet fra havet.
De skal løfte sin røst og juble. Over HERRENS storhete roper de fra havet.
Disse skal heve sine stemmer og synge for Herrens herlighet; de skal juble fra havet.
De skal løfte opp sin røst, de skal synge for Herrens herlighet, de skal rope høyt fra havet.
De skal heve stemmen og synge for Herren, majesteten; de skal rope fra havet.
Disse skal heve sine røster, de skal synge med fryd, de skal rope høyt fra havet for Herrens herlighets skyld.
De skal løfte opp sin røst, rope; for Herrens storhet skal de juble fra havet.
De skal løfte sin stemme, de skal synge for Herrens majestet, de skal rope høyt fra havet.
De skal løfte sine røster, synge for Herrens storhet og rope ut fra havet.
De skal løfte sin stemme, de skal synge for Herrens majestet, de skal rope høyt fra havet.
De skal løfte sin røst, rope av glede. De skal juble over Herrens herlighet fra havet.
They raise their voices, they sing for joy; from the west they shout over the majesty of the Lord.
De løfter sine stemmer, de jubler. Fra vesten roper de om Herrens majestet.
Disse skulle opløfte deres Røst, de skulle synge (med Fryd), de skulle raabe høit fra Havet for Herrens Herligheds Skyld.
They shall lift up their voice, they shall sing for the majesty of the LORD, they shall cry aloud from the sea.
De skal løfte opp sin røst, de skal synge for Herrens storhet, de skal rope høyt fra havet.
They shall lift up their voice, they shall sing for the majesty of the LORD, they shall cry aloud from the sea.
They shall lift up their voice, they shall sing for the majesty of the LORD, they shall cry aloud from the sea.
De skal løfte opp sine røster, de skal rope; for Herrens majestet skal de rope høyt fra havet.
De løfter opp sin stemme, de synger om Herrens storhet, de roper høyt fra havet.
Disse skal løfte sin røst, de skal rope; for Herrens majestet roper de høyt fra havet.
Men de skal lage lyder av glede; de vil rope høyt fra havet for Herrens herlighet.
And those same (that remayne) shal lift vp their voyce, and be glad, & shal magnifie the glory of the LORDE, euen from the see,
They shall lift vp their voyce: they shall shout for the magnificence of the Lord: they shall reioyce from the sea.
They shall lift vp their voyce, and make a merie noyse: and in magnifiyng of the Lorde shall they crye out of the west.
They shall lift up their voice, they shall sing for the majesty of the LORD, they shall cry aloud from the sea.
These shall lift up their voice, they shall shout; for the majesty of Yahweh they cry aloud from the sea.
They -- they lift up their voice, They sing of the excellency of Jehovah, They have cried aloud from the sea.
These shall lift up their voice, they shall shout; for the majesty of Jehovah they cry aloud from the sea.
These shall lift up their voice, they shall shout; for the majesty of Jehovah they cry aloud from the sea.
But those will be making sounds of joy; they will be crying loudly from the sea for the glory of the Lord.
These shall lift up their voice. They will shout for the majesty of Yahweh. They cry aloud from the sea.
They lift their voices and shout joyfully; they praise the majesty of the LORD in the west.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Derfor, i øst, gi Herren ære; på havets øyer, pris Herrens navn, Israels Gud.
10Syng for Herren en ny sang, syng hans pris fra jordens ende, dere som farer ut på havet og alt som fyller det, øyene og de som bor der.
11Ørkenen og byene der skal stemme i, landsbyene der Kedar bor. De som bor i Sela, skal juble; fra fjelltoppene skal de rope høyt.
12De skal gi Herren ære og forkynne hans pris på øyene.
6Med trompeter og horn, rop av glede for kongen, Herren!
7Havet bruser og alt som fyller det, verden og de som bor der.
8Elvene klapper i hendene, fjellene roper av glede
31La himmelen glede seg og jorden juble! La dem si blant folkene: Herren er konge!
32La havet bruse og alt som fyller det, la marken juble og alt som er på den!
11Himmelen skal glede seg, og jorden juble, havet bruse og alt som fyller det.
4Alle jordens konger skal takke deg, Herren, for de har hørt ordene fra din munn.
5De skal synge om Herrens veier, for stor er Herrens herlighet.
23De som går ned på havet i skip, som driver sitt arbeid på store vann,
24de fikk se Herrens gjerninger, hans under i dypet.
25Han talte og reiste opp en stormvind som løftet bølgene.
26De steg til værs, de sank i dypet; motet sviktet dem i ulykken.
19Folk kaller de til fjellet; der ofrer de rettferdige offer. For de skal suge havets rikdom og skjulte skatter i sanden.
30Den dagen bruser de over det som havets drønn. Ser en ut over landet, se, mørke og trengsel; lyset er mørklagt i skyenes mørke.
3Elvene løfter, Herre, elvene løfter sin røst; elvene løfter sitt brus.
4Mektigere enn bruset fra mange vann, mektigere enn havets brenninger – mektig er Herren i det høye.
4Rop av glede for Herren, all jorden! Bryt ut i jubel og syng!
12Ve! Larm av mange folk, de bruser som havets brus! Tummel av folkeslag, de larmer som mektige vannmasser!
29Alle som griper årene, sjøfolkene og alle sjøens styrmenn går i land; de stiller seg på fast grunn.
30De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.
24Da de hørte det, løftet de samstemt sin røst til Gud og sa: Herre, du som har skapt himmelen og jorden og havet og alt som er i dem,
16Da stiger alle havets fyrster ned fra tronene sine. De tar av kappene og kler av seg de broderte draktene. De skal kle seg i beven, sitte på jorden, skjelve øyeblikk for øyeblikk og være forferdet over deg.
17De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: «Hvordan er du gått til grunne, du som bodde ute på havet, den berømte byen, som var sterk i havet – hun og innbyggerne hennes – de som spredte skrekk blant alle som bodde der!»
18Nå skal kystlandene skjelve den dagen du faller, og øyene ute i havet skal bli forferdet over din bortgang.
4Den dagen skal dere si: Pris Herren, påkall hans navn! Gjør hans gjerninger kjent blant folkene, forkynn at hans navn er opphøyd.
26Han reiser et banner for folkeslag langt borte og plystrer på dem fra jordens ende. Se, de kommer snart, de kommer raskt.
35Alle som bor på øyene, ble forferdet over deg; deres konger skalv av redsel, ansiktene deres ble fordreid.
24Fortell blant folkene hans herlighet, blant alle folk hans under!
34For Herren hører på de fattige, og sine fanger forakter han ikke.
3Herrens røst er over vannene; Ærens Gud tordner, Herren over de store vann.
4Herrens røst er mektig, Herrens røst er full av majestet.
7Han grunnfester fjellene med sin kraft, omgjordet med styrke.
30Og du skal profetere alle disse ordene til dem og si til dem: Herren brøler fra det høye, fra sin hellige bolig lar han røsten sin lyde; han brøler høyt over sin beiteplass. Som de som tråkker druer, lar han et rop lyde mot alle som bor på jorden.
3Alle som bor i verden, dere som bor på jorden: Når et banner løftes på fjellene, ser dere det, og når hornet blåses, hører dere det.
28Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av trengslene.
7Han ropte med høy røst: Frykt Gud og gi ham ære! For timen for hans dom er kommet. Tilbe ham som har skapt himmelen og jorden og havet og vannkildene.
16Så sier Herren, som laget vei i havet, en sti i veldige vann:
7Hele jorden har fått ro og hvile; de bryter ut i jubel.
14For jorden skal fylles med kunnskapen om Herrens herlighet, liksom vannet dekker havet.
13For slik skal det være på jorden, blant folkene: som når en rister oliven, som etterplukk etter at vinhøsten er over.
42Havet har steget opp over Babel; med larmen av sine bølger er hun dekket.
16Havets renner kom til syne, jordens grunnvoller ble lagt bare ved Herrens trussel, ved pusten fra hans nesebor.
14Se, mine tjenere skal juble av hjertets glede, men dere skal skrike av hjertets smerte og hyle av knust ånd.
5Da skal du se og stråle; hjertet ditt skal skjelve og svulme, for havets rikdom vender seg mot deg, folkeslagenes rikdom kommer til deg.
32De stemmer i sin klagesang og synger over deg: Hvem er som Tyrus, lik den tause midt i havet?
25Tarsisskipene var karavaner for dine varer; du ble fylt og tungt lastet i havets hjerte.