Jesaja 17:12
Ve! Larm av mange folk, de bruser som havets brus! Tummel av folkeslag, de larmer som mektige vannmasser!
Ve! Larm av mange folk, de bruser som havets brus! Tummel av folkeslag, de larmer som mektige vannmasser!
Ve over de mange folks skarer som bruser som havets brus, og over folkeslagenes bulder som buldrer som veldige vannmasser!
Ve, larmen fra mange folk: de bruser som havet. Bråket fra folkeslag: som veldige vann dundrer de.
Ve! Et brus av mange folk, de bruser som havets brusen! Og en dur av folkeslag, de durer som veldige vann!
Se, for den store folkemengdens larm som bruser som havet, og folket som larmer som kraftige vannmasser.
Ve over folkemassene av mange folk, som bråker som bråking av havet; og over nasjoner som bruser som brusing av mektige vann!
Ve dem som har mange folkeslag, som bruser som havets bølger; og til de hastende nasjoner, som bruser som mektige strømmer!
Ve de folkemengdene som bruser som havet, og folkene som larmer som mektige vann!
Ve de mange folkeslag som larmer som bruset fra havet, de mange folkeslag som larmer som bruset av mektige vann!
Ve folkemengden av mange folk, som bråker som havets brumming; og til nasjonenes styrt, som skyller som mektige vanners skylling!
Ve over de mange folkeslag som lar sin larm runge som havets bølger, og over nasjonene som stormer frem med en kraft lik mektige vannmasser!
Ve folkemengden av mange folk, som bråker som havets brumming; og til nasjonenes styrt, som skyller som mektige vanners skylling!
Ve over de mange folkemassene som brøler som havets drønn, og larmen fra folkene som tordner som kraftige vannmasser!
Woe to the multitude of many peoples who roar like the roaring of the seas, and the rushing of nations that is like the rushing of mighty waters.
Ve, tordnende lyder fra mange folk, som buldringen fra havet, de bruser. Bruset fra nasjoner, som bruset fra veldige vann, de bruser.
Vee de store Folks Mangfoldighed, som bruse, ligesom Havet bruser! og (vee) de Folks Bulder, som buldre, som mægtige Vande buldre!
Woe to the multitude of many people, which make a noise like the noise of the seas; and to the rushing of nations, that make a rushing like the rushing of mighty waters!
Ve folkemengdene av mange folk, som lager lyd som havets larm; og nasjonene som ruser som veldige vannmasser!
Woe to the multitude of many people, which make a noise like the noise of the seas; and to the rushing of nations, that make a rushing like the rushing of mighty waters!
Woe to the multitude of many people, which make a noise like the noise of the seas; and to the rushing of nations, that make a rushing like the rushing of mighty waters!
Å, bråket fra mange folkeslag, som bruser som havets brusen; og nasjonenes storming, som stormer som mektige vanners storming!
Ve til de mange folks larm, som brølet av havene de brøler; og til nasjonenes bulder, som bruset av mektige vann, de buldrer.
Åh, lyden av mange folkeslag som bruser som havets brus, og nasjoners larm som ligner mektige vannströms brøl!
Å! et folks lyder, som bruset av havet, og buldringen av store nasjoner som skynder seg lik en vannflom som bryter ut!
Wo be to the multitude of moch people, that russh in like the see, and to the heape of folke, that renne ouer all like greate waters.
Ah, the multitude of many people, they shall make a sounde like the noyse of the sea: for the noyse of the people shall make a sounde like the noyse of mightie waters.
Wo shalbe to the multitude of much people, which shall make a sounde lyke to the noyse of the sea, and the violence of the nations which shall rage lyke the russhyng in of many waters.
¶ Woe to the multitude of many people, [which] make a noise like the noise of the seas; and to the rushing of nations, [that] make a rushing like the rushing of mighty waters!
Ah, the uproar of many peoples, who roar like the roaring of the seas; and the rushing of nations, that rush like the rushing of mighty waters!
Wo `to' the multitude of many peoples, As the sounding of seas they sound; And `to' the wasting of nations, As the wasting of mighty waters they are wasted.
Ah, the uproar of many peoples, that roar like the roaring of the seas; and the rushing of nations, that rush like the rushing of mighty waters!
Ah, the uproar of many peoples, that roar like the roaring of the seas; and the rushing of nations, that rush like the rushing of mighty waters!
Ah! the voice of peoples, like the loud sounding of the seas, and the thundering of great nations rushing on like the bursting out of waters!
Ah, the uproar of many peoples, who roar like the roaring of the seas; and the rushing of nations, that rush like the rushing of mighty waters!
Beware, you many nations massing together, those who make a commotion as loud as the roaring of the sea’s waves. Beware, you people making such an uproar, those who make an uproar as loud as the roaring of powerful waves.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Folkeslagene bruser som bruset av store vann, men han truer dem, og de flykter langt bort; de drives som agner på fjellene for vinden, som tistelrusk for stormen.
4Lyd av larm på fjellene, lik et stort folk! Lyd av bulder fra riker, fra folkeslag som samles. Herren, Allhærs Gud, mønstrer en hær til krig.
7Han grunnfester fjellene med sin kraft, omgjordet med styrke.
7Havet bruser og alt som fyller det, verden og de som bor der.
30Den dagen bruser de over det som havets drønn. Ser en ut over landet, se, mørke og trengsel; lyset er mørklagt i skyenes mørke.
30Og du skal profetere alle disse ordene til dem og si til dem: Herren brøler fra det høye, fra sin hellige bolig lar han røsten sin lyde; han brøler høyt over sin beiteplass. Som de som tråkker druer, lar han et rop lyde mot alle som bor på jorden.
31Larmen når til jordens ende, for Herren fører sak mot folkene; han går til doms med alle mennesker. De onde overgir han til sverdet, sier Herren.
32Så sier Herren, Allhærs Gud: Se, ulykke går ut fra folk til folk, og en stor storm blir pisket opp fra jordens ytterste avkroker.
15Han sier til meg: Vannene som du så, der skjøgen sitter, er folk og skarer og folkeslag og tungemål.
3Ved larmens røst flykter folkene; når du reiser deg, blir folkeslagene spredt.
20Men de urettferdige er som det opprørte hav; det kan ikke være stille, og bølgene kaster opp gjørme og skitt.
42Havet har steget opp over Babel; med larmen av sine bølger er hun dekket.
1Kom nær, dere folkeslag, og hør! Lytt, alle folk! Hør, du jord, og alt som fyller den, verden og alt som kommer fra den!
3Elvene løfter, Herre, elvene løfter sin røst; elvene løfter sitt brus.
4Mektigere enn bruset fra mange vann, mektigere enn havets brenninger – mektig er Herren i det høye.
2Lyd av pisk, og larm fra hjul; hest som galopperer og vogn som hopper.
28Hans pust er som en oversvømmende bekk som når opp til halsen, for å siktе folkeslagene med ødeleggelsens sold; en tygel som fører vill ligger på folkenes kjever.
14De løfter sin røst og jubler; over Herrens majestet roper de fra havet.
3Herrens røst er over vannene; Ærens Gud tordner, Herren over de store vann.
14Store skarer, store skarer i avgjørelsens dal! For Herrens dag er nær i avgjørelsens dal.
10Den dagen, sier Herren, skal det lyde et skrik fra Fiskporten, hyl fra Nybyen og et stort brak fra høydene.
2En dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde. Som morgenrøden brer seg over fjellene, kommer et stort og mektig folk; dets like har ikke vært fra gammel tid, og etter det skal det ikke komme, fra slekt til slekt.
17De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: «Hvordan er du gått til grunne, du som bodde ute på havet, den berømte byen, som var sterk i havet – hun og innbyggerne hennes – de som spredte skrekk blant alle som bodde der!»
18Nå skal kystlandene skjelve den dagen du faller, og øyene ute i havet skal bli forferdet over din bortgang.
2Det sender sendebud på havet, i papyrusbåter på vannflaten. Gå, raske sendebud, til et høyt og glatt folk, til et folk som er fryktet vidt og bredt, et folk målt opp og nedtråkket, et folk hvis land elvene deler.
3Alle som bor i verden, dere som bor på jorden: Når et banner løftes på fjellene, ser dere det, og når hornet blåses, hører dere det.
55For Herren ødelegger Babel og får slutt på den sterke lyden der. Bølgene deres bruser som store vann, en larm av røst larmer.
3Derfor frykter vi ikke om jorden forandres, om fjellene vakler midt i havet.
5Med larm som av vogner hopper de over fjelltoppene, lik lyden av ild som fortærer halm, som et mektig folk stilt opp til krig.
5Hopen av dine fiender blir som fint støv, hopen av voldsmenn som agner som blåser bort. Og det skjer plutselig, i et øyeblikk.
6De ble knust, folk mot folk og by mot by; for Gud brakte dem i nød med all slags trengsel.
12De skal plyndre rikdommen din og røve handelsvarene dine, rive ned murene dine og ødelegge dine herlige hus. Steinene, tømmeret og støvet ditt skal de kaste midt i vannet.
2Se, Herren har en sterk og mektig: som haglskur, en ødeleggende storm, som en mektig, flommende strøm av vann – han slår alt til jorden med kraft.
3Derfor sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, Tyrus. Jeg lar mange folkeslag komme mot deg, som havet lar bølgene stige.
14Nær er Herrens store dag, nær og den kommer svært raskt. Hør, Herrens dag! Der roper helten bittert.
15En vredens dag er den dagen, en dag med nød og trengsel, en dag med ødeleggelse og ruin, en dag med mørke og mulm, en dag med skyer og skodde.
32La havet bruse og alt som fyller det, la marken juble og alt som er på den!
8Skal ikke landet skjelve for dette, og skal ikke alle som bor der, sørge? Hele landet hever seg som Nilen, svulmer og synker som elven i Egypt.
14De blåser i horn og gjør alt klart, men ingen går ut til strid; for min brennende vrede er over hele folkemengden.
11Volden har reist seg til ondskapens stav. Ingen av dem blir igjen—verken av mengden eller av deres prakt og rikdom; ingen høyhet er hos dem.
9Slå dere sammen, folkeslag, og bli knust! Lytt, alle dere som bor langt borte på jorden! Spenn beltet, og bli knust! Spenn beltet, og bli knust!
25Det skal være tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden angst blant folkene i fortvilelse over havets og brenningens brusen,
34Da du ble knust på havet i dype vann, falt dine varer og hele forsamlingen din som var hos deg.
35Alle som bor på øyene, ble forferdet over deg; deres konger skalv av redsel, ansiktene deres ble fordreid.
46Ved ropet når Babel blir tatt, skjelver jorden, og skriket høres blant folkene.
2Så sier Herren: Se, vann stiger opp fra nord og blir til en flommende bekk. De oversvømmer landet og alt som er i det, byen og dem som bor der. Folk roper, og alle som bor i landet, jamrer seg.
22Skal dere ikke frykte meg? sier Herren. Skal dere ikke skjelve for mitt ansikt? Jeg satte sanden som grense for havet, en evig lov som det ikke kan gå over. Selv om bølgene bruser, makter de det ikke; de raser, men kan ikke overskride den.
7Hvem er dette som stiger opp som Nilen, hvis vann bruser som elver?
30De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.
7Ulykken kommer over deg, du som bor i landet. Tiden er inne, dagen er nær—tumult og ikke gledesrop på fjellene.