Esekiel 26:16
Da stiger alle havets fyrster ned fra tronene sine. De tar av kappene og kler av seg de broderte draktene. De skal kle seg i beven, sitte på jorden, skjelve øyeblikk for øyeblikk og være forferdet over deg.
Da stiger alle havets fyrster ned fra tronene sine. De tar av kappene og kler av seg de broderte draktene. De skal kle seg i beven, sitte på jorden, skjelve øyeblikk for øyeblikk og være forferdet over deg.
Da skal alle havets fyrster stige ned fra tronene sine, legge bort kappene og ta av de broderte klærne sine. De skal kle seg i skjelving, de skal sitte på jorden og skjelve hvert øyeblikk og være forferdet over deg.
Da stiger alle havets fyrster ned fra tronene sine. De tar av kappene og kler av seg de broderte klærne. I skjelving kler de seg; de sitter på bakken, skjelver øyeblikk for øyeblikk og blir lamslått over deg.
Da skal alle havets fyrster stige ned fra sine troner og legge av sine kapper og ta av sine broderte klær. De skal kle seg i skjelving. De skal sitte på jorden og skjelve hvert øyeblikk og være forferdet over deg.
Alle prinsene fra havet skal stige ned fra sine troner, legge fra seg sine kapper og ta av seg sine smykker. De skal kle seg i frykt og sette seg på bakken, skjelvende av angst mens de stirrer mot deg.
Alle havets fyrster skal stige ned fra sine troner og legge bort sine kapper, og ta av seg sine broderte klær: de skal kle seg i redsel; de skal sette seg på bakken og skal skjelve hvert øyeblikk, og bli forbløffet over deg.
Da vil alle prinsene til havet komme ned fra sine troner, legge bort sine kapper, og ta av sine broderte klær; de skal kle seg i skjelving; de skal sitte på bakken og skal skjelve i frykt, og være forundret over deg.
Alle havets fyrster skal stige ned fra troner, legge av sine kapper, og ta av sine forseggjorte klær. De skal kle seg i flager, sitte på jorden, og være forferdet hvert øyeblikk, og bli forbauset over deg.
Alle fyrstene fra havet skal stige ned fra sine troner, avlegge sine kåper, ta av seg sine broderte klær. De skal kle seg i redsel og sitte på jorden, skjelvende hvert øyeblikk og være lamslått over deg.
Da skal alle havets fyrster komme ned fra sine troner, og legge bort sine kapper, og avklæ sine prydede klær: de skal kle seg med frykt; de skal sitte på bakken, og skal skjelve hvert øyeblikk, og være forbløffet over deg.
Da skal alle havets fyrster komme ned fra sine troner, legge av seg sine kapper og fjerne sine fargerike klær; de skal kle seg i sorg, sitte på jorden, stadig skjelve og bli forferdet over deg.
Da skal alle havets fyrster komme ned fra sine troner, og legge bort sine kapper, og avklæ sine prydede klær: de skal kle seg med frykt; de skal sitte på bakken, og skal skjelve hvert øyeblikk, og være forbløffet over deg.
Alle havets fyrster skal stige ned fra sine troner, legge bort sine kapper og ta av sine fargerike klær. De skal kle seg i skrekk og sitte på jorden, skjelvende hvert øyeblikk og bli forferdet over deg.
Then all the princes of the sea will step down from their thrones. They will remove their robes and strip off their embroidered garments. Clothed in trembling, they will sit on the ground, shuddering continually, appalled at you.
Alle havets fyrster skal stige ned fra sine troner, legge bort sine kapper og ta av sine brokadeklær. I redsel skal de kle seg og sitte på jorden. De skal skjelve og bli forferdet over deg.
Og alle Fyrster ved Havet skulle nedstige af deres Throner, og aflægge deres Kapper, og afføre deres stukkede Klæder; de skulle iføre sig Forfærdelse, sidde paa Jorden, og forfærdes hvert Øieblik, og forskrækkes over dig.
Then all the princes of the sea shall come down from their thrones, and lay away their robes, and put off their broidered garments: they shall clothe themselves with trembling; they shall sit upon the ground, and shall tremble at every moment, and be astonished at thee.
Da skal alle havets fyrster stige ned fra sine troner, legge bort sine kapper, ta av sine utsmykkede klær; de skal kle seg med skjelving, sitte på jorden, skjelve hvert øyeblikk og bli fylt med forferdelse ved deg.
Then all the princes of the sea shall come down from their thrones, and lay aside their robes and put off their embroidered garments; they shall clothe themselves with trembling; they shall sit upon the ground and tremble every moment, and be astonished at you.
Then all the princes of the sea shall come down from their thrones, and lay away their robes, and put off their broidered garments: they shall clothe themselves with trembling; they shall sit upon the ground, and shall tremble at every moment, and be astonished at thee.
Da skal alle havets fyrster stige ned fra sine troner, legge fra seg sine kapper, ta av sine broderte klær; de skal kle seg i frykt, sitte på bakken, skjelve hvert øyeblikk og bli forbløffet over deg.
Alle havets fyrster har gått ned fra sine troner, de har kastet sine kapper og sine broderte klær av seg. De har kledd seg i skjelving, på jorden sitter de og har skjelvet hvert øyeblikk og vært forbløffet over deg.
Da skal alle havets fyrster stige ned fra sine troner, legge bort sine kapper og ta av seg sine broderte klær; de skal kle seg i beven, sitte på bakken og skjelve hvert øyeblikk, og bli forundret over deg.
Da skal alle havets fyrstene stige ned fra sine troner og legge bort sine kapper og ta av sine broderte klær: de skal kle seg i sorgens kledning, de skal sitte på jorden, skjelvende hvert øyeblikk og forundret over deg.
Then all the princes of the sea shall come down from their thrones, and lay aside their robes, and strip off their broidered garments: they shall clothe themselves with trembling; they shall sit upon the ground, and shall tremble every moment, and be astonished at thee.
Then all the princes of the sea shall come down from their thrones, and lay away their robes, and put off their broidered garments: they shall clothe themselves with trembling; they shall sit upon the ground, and shall tremble at every moment, and be astonished at thee.
All kynges off the see shall come downe from their seates regall: they shal laye awaye their roabes, and put off their costly clothinge: Yee with tremblinge shal they be clothed, they shall syt vpo the grounde: they shal be afrayed at thy sodane fall, and be abasshed at the.
Then all the princes of the sea shall come downe from their thrones: they shall lay away their robes, and put off their broydered garments, and shall clothe themselues with astonishment: they shall sitte vpon the ground, and be astonished at euery moment, and be amased at thee.
All princes of the sea shal come downe from their thrones, they shall lay away their robes, & put of their broidred garmentes, yea with trembling shall they be clothed, they shal sit vpon the ground, they shalbe astonished at euery moment, and be amased at thee.
Then all the princes of the sea shall come down from their thrones, and lay away their robes, and put off their broidered garments: they shall clothe themselves with trembling; they shall sit upon the ground, and shall tremble at [every] moment, and be astonished at thee.
Then all the princes of the sea shall come down from their thrones, and lay aside their robes, and strip off their embroidered garments: they shall clothe themselves with trembling; they shall sit on the ground, and shall tremble every moment, and be astonished at you.
And come down from off their thrones have all princes of the sea, And they have turned aside their robes, And their embroidered garments strip off, Trembling they put on, on the earth they sit, And they have trembled every moment, And they have been astonished at thee,
Then all the princes of the sea shall come down from their thrones, and lay aside their robes, and strip off their broidered garments: they shall clothe themselves with trembling; they shall sit upon the ground, and shall tremble every moment, and be astonished at thee.
Then all the princes of the sea shall come down from their thrones, and lay aside their robes, and strip off their broidered garments: they shall clothe themselves with trembling; they shall sit upon the ground, and shall tremble every moment, and be astonished at thee.
Then all the rulers of the sea will come down from their high seats, and put away their robes and take off their clothing of needlework: they will put on the clothing of grief, they will take their seats on the earth, shaking with fear every minute and overcome with wonder at you.
Then all the princes of the sea shall come down from their thrones, and lay aside their robes, and strip off their embroidered garments: they shall clothe themselves with trembling; they shall sit on the ground, and shall tremble every moment, and be astonished at you.
All the princes of the sea will vacate their thrones. They will remove their robes and strip off their embroidered clothes; they will clothe themselves with trembling. They will sit on the ground; they will tremble continually and be shocked at what has happened to you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Jeg gjør deg til en bar klippe; du skal bli et sted der en brer ut garn. Du skal aldri mer bli bygd opp, for jeg, Herren, har talt, sier Herren Gud.
15Så sier Herren Gud til Tyrus: Skjelver ikke kystlandene ved lyden av ditt fall, når de sårede stønner og det blir slakt i din midte?
17De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: «Hvordan er du gått til grunne, du som bodde ute på havet, den berømte byen, som var sterk i havet – hun og innbyggerne hennes – de som spredte skrekk blant alle som bodde der!»
18Nå skal kystlandene skjelve den dagen du faller, og øyene ute i havet skal bli forferdet over din bortgang.
19For så sier Herren Gud: Når jeg gjør deg til en øde by, som byer som ikke er bebodd, når jeg lar dypet stige over deg og de store vannmassene dekker deg,
25Tarsisskipene var karavaner for dine varer; du ble fylt og tungt lastet i havets hjerte.
26På store vann førte roerne dine deg; østavinden knuste deg i havets hjerte.
27Din rikdom og dine varer, dine handelsvarer, dine sjøfolk og styrmenn, de som tettet sprekkene dine, og dem som byttet dine varer, og alle dine krigsmenn og hele forsamlingen din som var hos deg – de skal falle i havets hjerte på dagen for ditt fall.
28Ved lyden av ropet fra dine styrmenn skjelver kystlandet.
29Alle som griper årene, sjøfolkene og alle sjøens styrmenn går i land; de stiller seg på fast grunn.
30De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.
31De raker hodet for din skyld og binder sekkestrie om livet; de gråter bittert over deg i dyp klage.
32De stemmer i sin klagesang og synger over deg: Hvem er som Tyrus, lik den tause midt i havet?
33Når dine varer gikk ut fra havet, mettet du mange folk; med din store rikdom og dine handelsvarer gjorde du jordens konger rike.
34Da du ble knust på havet i dype vann, falt dine varer og hele forsamlingen din som var hos deg.
35Alle som bor på øyene, ble forferdet over deg; deres konger skalv av redsel, ansiktene deres ble fordreid.
36Kjøpmenn blant folkene piper hånlig over deg; du ble til en redsel og er borte for alltid.
10Jeg gjør mange folk målløse over deg; kongene deres skal skjelve av skrekk for deg når jeg svinger sverdet mitt foran dem. De skal skjelve hvert øyeblikk, hver for sitt liv, på den dagen du faller.
2Menneskesønn, fordi Tyrus sa om Jerusalem: «Ha! Porten til folkene er brutt. Det vender seg mot meg; jeg blir mettet, hun er lagt øde.»
3Derfor sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, Tyrus. Jeg lar mange folkeslag komme mot deg, som havet lar bølgene stige.
4De skal ødelegge Tyruses murer og rive ned tårnene hennes. Jeg skal skrape bort støvet fra henne og gjøre henne til en bar klippe.
5Midt ute i havet skal hun bli et sted der en brer ut garn. For jeg har talt, sier Herren Gud. Hun skal bli til bytte for folkene.
16De som ser deg, stirrer på deg, de gransker deg: Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet kongeriker,
2Menneske, stem i klagesang over Tyrus,
3og si til Tyrus, som ligger ved havets innløp og driver handel med folkene, med mange kyster: Så sier Herren Gud: Tyrus, du har sagt: Jeg er fullkommen i skjønnhet.
39Jeg overgir deg i deres hånd. De skal rive ned din haug og bryte ned dine høyder, de skal kle av deg dine klær, ta dine praktsmykker og la deg stå naken og bar.
12De skal plyndre rikdommen din og røve handelsvarene dine, rive ned murene dine og ødelegge dine herlige hus. Steinene, tømmeret og støvet ditt skal de kaste midt i vannet.
1Utsagn om Tyrus. Hyl, dere Tarsis-skip, for den er ødelagt – uten hus, uten havn. Fra Kittims land er det blitt kunngjort for dem.
27Kongen skal sørge, og fyrsten skal kle seg i bestyrtelse. Landets folks hender skal skjelve. Etter deres vei vil jeg gjøre med dem, og etter deres dommer vil jeg dømme dem. Da skal de kjenne at jeg er Herren.
8Hvem har lagt denne planen mot Tyrus, hun som deler ut kroner, hun hvis kjøpmenn var fyrster, og hvis handelsmenn var de ærede på jorden?
19Alle som kjenner deg blant folkene, er forferdet over deg. Du er blitt til skrekk; du er ikke mer, til evig tid.
26De skal kle av deg klærne og ta smykkene som pryder deg.
20Da skal sjøens fisk, himmelens fugler, markens dyr og alt som kryper på jorden, og alle mennesker som er på jordens overflate, skjelve for meg. Fjellene skal rives ned, bergskrentene skal falle, og hver mur skal falle til jorden.
18Si til kongen og til dronningmoren: Bøy dere ned og sett dere, for kronen, deres herlighetskrans, er falt fra hodene deres.
17Alle hender skal synke, og alle knær skal bli som vann.
18De binder sekkestrie om seg, og redsel skal dekke dem. Skam over alle ansikter, og skallethet på alle hoder.
7Av egyptisk, brodert fint lin var seilet ditt til å være fane for deg; blå purpur og purpur fra Elisja var ditt overdekke.
14Hyl, dere Tarsis-skip, for deres festning er ødelagt!
5Når Egypt får høre det, skal de skjelve ved ryktet om Tyrus.
6Dra over til Tarsis, hyl, dere som bor ved kysten!
7For så sier Herren Gud: Se, jeg lar Nebukadnesar, kongen av Babel, komme mot Tyrus fra nord, kongenes konge, med hester, vogner og ryttere, med en stor hær og et tallrikt folk.
7derfor, se, jeg sender fremmede mot deg, de mest brutale blant folkene. De skal trekke sverdene sine mot din visdoms skjønnhet og vanhellige din prakt.
8Til graven skal de føre deg ned, og du skal dø som en drept i havets dyp.
17For på én time ble en så stor rikdom lagt øde. Alle skipsførere, alle mannskapene på skipene, sjøfolk og alle som arbeider på havet, sto langt borte
15Da ble Edoms høvdinger forferdet; skjelv grep Moabs mektige; alle som bor i Kanaan, smeltet bort.
14De løfter sin røst og jubler; over Herrens majestet roper de fra havet.
7Alle som ser deg, skal flykte fra deg og si: «Nineve er ødelagt! Hvem vil sørge over henne?» Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
2Menneskesønn, si til fyrsten i Tyros: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig, og du sier: «Jeg er en gud; jeg sitter på gudetrone midt ute på havet» – men du er et menneske og ikke en gud – gjør du deg like klok som Gud.
15Kjøpmennene som ble rike av alt dette, skal stå langt borte av frykt for hennes pine, gråtende og sørgende,
10Alle tar til orde og sier til deg: Også du er blitt svak som vi, du er blitt lik oss.