Esekiel 26:15
Så sier Herren Gud til Tyrus: Skjelver ikke kystlandene ved lyden av ditt fall, når de sårede stønner og det blir slakt i din midte?
Så sier Herren Gud til Tyrus: Skjelver ikke kystlandene ved lyden av ditt fall, når de sårede stønner og det blir slakt i din midte?
Så sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene og kystlandene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede roper, når slaktingen skjer midt i deg?
Så sier Herren Gud til Tyros: Skjelver ikke kystlandene ved lyden av ditt fall, når de sårede stønner og det blir slakt i din midte?
Så sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede skriker og det blir slaktet midt i deg?
Så sier Herren Gud til Tyrus: Skjelvende skal kystlandene høre om ditt fall, når de sårede stønner og en massakre skjer i din midte.
Så sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede skriker, når massakren er utført i din midte?
Slik sier Herren Gud til Tyros: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede roper, når slaktingen skjer midt i deg?
Så sier Herren Gud til Tyrus: «Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede jamrer, og når det er stor død midt i deg?»
Så sier Herren Gud til Tyrus: 'Ved lyden av ditt fall, når de sårede skriker og massakren er stor blant deg, skal øyene skjelve.'
Slik sier Herren Gud til Tyros: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede skriker, når slakten skjer midt blant deg?
Slik sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når sårene roper og slakten finner sted midt i deg?
Slik sier Herren Gud til Tyros: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede skriker, når slakten skjer midt blant deg?
Så sier Herren Gud til Tyrus: Vil ikke landområdene ryste av lyden av ditt fall, når de sårede stønner og folkemassakre skjer i ditt land?
This is what the Lord GOD says to Tyre: 'Won't the coastlands tremble at the sound of your downfall, when the wounded groan and slaughter takes place within you?'
Så sier Herren Gud til Tyrus: 'Vil ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de drepte stønner når slaktingen foregår blant deg?'
Saa sagde den Herre Herre til Tyrus: Mon ikke Øerne skulle bæve for dit Falds Lyd, naar de Saarede jamre sig, naar de aldeles ihjelslaaes midt i dig?
Thus saith the Lord GOD to Tyrus; Shall not the isles shake at the sound of thy fall, when the wounded cry, when the slaughter is made in the midst of thee?
Så sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede roper, når blodbadet skjer midt i deg?
Thus says the Lord GOD to Tyre: Shall not the isles shake at the sound of your fall, when the wounded cry, when the slaughter is made in your midst?
Thus saith the Lord GOD to Tyrus; Shall not the isles shake at the sound of thy fall, when the wounded cry, when the slaughter is made in the midst of thee?
Slik sier Herren Gud til Tyrus: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede stønner, når slaktet skjer midt i deg?
Slik sier Herren Gud til Tyrus: Skjelver ikke øyene fra dine fall? Ved de såredes klager, når slaktet er i din midte?
Så sier Herren Jehova til Tyrus: Skal ikke øyene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede stønner, når slaktningen foregår midt i deg?
Så sier Herren Gud til Tyrus: Vil ikke kystlandene skjelve ved lyden av ditt fall, når de sårede roper, når menn blir drept i deg?
thus hath the LORDE God spoken concernynge Tyre: The Iles shall be moued at the noyse off thy fall, & at the crie of the slayne, yt shalbe murthured in the.
Thus sayth the Lorde God to Tyrus, Shall not the yles tremble at the sounde of thy fall? and at the crie of the wounded, when they shall be slaine and murthered in the middes of thee?
Thus hath the Lord God spoken concerning Tyre: Shall not the iles tremble at the noyse of thy fall, and at the crie of the wounded, when they shalbe slaine & murthered in the mids of thee?
¶ Thus saith the Lord GOD to Tyrus; Shall not the isles shake at the sound of thy fall, when the wounded cry, when the slaughter is made in the midst of thee?
Thus says the Lord Yahweh to Tyre: shall not the isles shake at the sound of your fall, when the wounded groan, when the slaughter is made in the midst of you?
Thus said the Lord Jehovah to Tyre: Do not -- from the noise of thy fall, In the groaning of the wounded, In the slaying of the slaughter in thy midst, The isles shake?
Thus saith the Lord Jehovah to Tyre: shall not the isles shake at the sound of thy fall, when the wounded groan, when the slaughter is made in the midst of thee?
Thus saith the Lord Jehovah to Tyre: shall not the isles shake at the sound of thy fall, when the wounded groan, when the slaughter is made in the midst of thee?
This is what the Lord has said to Tyre: Will not the sea-lands be shaking at the sound of your fall, when the wounded give cries of pain, when men are put to the sword in you?
Thus says the Lord Yahweh to Tyre: shall not the islands shake at the sound of your fall, when the wounded groan, when the slaughter is made in the midst of you?
“This is what the Sovereign LORD says to Tyre: Oh, how the coastlands will shake at the sound of your fall, when the wounded groan, at the massive slaughter in your midst!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Da stiger alle havets fyrster ned fra tronene sine. De tar av kappene og kler av seg de broderte draktene. De skal kle seg i beven, sitte på jorden, skjelve øyeblikk for øyeblikk og være forferdet over deg.
17De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: «Hvordan er du gått til grunne, du som bodde ute på havet, den berømte byen, som var sterk i havet – hun og innbyggerne hennes – de som spredte skrekk blant alle som bodde der!»
18Nå skal kystlandene skjelve den dagen du faller, og øyene ute i havet skal bli forferdet over din bortgang.
19For så sier Herren Gud: Når jeg gjør deg til en øde by, som byer som ikke er bebodd, når jeg lar dypet stige over deg og de store vannmassene dekker deg,
20da vil jeg føre deg ned sammen med dem som går ned i graven, til folket fra gammel tid. Jeg lar deg bo i jordens dyp, i urgamle ruiner, sammen med dem som går ned i graven, for at du ikke skal bli bebodd. Jeg vil gi pryd i de levendes land.
2Menneskesønn, fordi Tyrus sa om Jerusalem: «Ha! Porten til folkene er brutt. Det vender seg mot meg; jeg blir mettet, hun er lagt øde.»
3Derfor sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, Tyrus. Jeg lar mange folkeslag komme mot deg, som havet lar bølgene stige.
4De skal ødelegge Tyruses murer og rive ned tårnene hennes. Jeg skal skrape bort støvet fra henne og gjøre henne til en bar klippe.
5Midt ute i havet skal hun bli et sted der en brer ut garn. For jeg har talt, sier Herren Gud. Hun skal bli til bytte for folkene.
6Datterbyene hennes på fastlandet skal falle for sverdet, og de skal kjenne at jeg er Herren.
7For så sier Herren Gud: Se, jeg lar Nebukadnesar, kongen av Babel, komme mot Tyrus fra nord, kongenes konge, med hester, vogner og ryttere, med en stor hær og et tallrikt folk.
30De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.
31De raker hodet for din skyld og binder sekkestrie om livet; de gråter bittert over deg i dyp klage.
32De stemmer i sin klagesang og synger over deg: Hvem er som Tyrus, lik den tause midt i havet?
33Når dine varer gikk ut fra havet, mettet du mange folk; med din store rikdom og dine handelsvarer gjorde du jordens konger rike.
34Da du ble knust på havet i dype vann, falt dine varer og hele forsamlingen din som var hos deg.
35Alle som bor på øyene, ble forferdet over deg; deres konger skalv av redsel, ansiktene deres ble fordreid.
12De skal plyndre rikdommen din og røve handelsvarene dine, rive ned murene dine og ødelegge dine herlige hus. Steinene, tømmeret og støvet ditt skal de kaste midt i vannet.
13Jeg gjør slutt på larmen av sangene dine; lyden av harper skal ikke høres mer.
14Jeg gjør deg til en bar klippe; du skal bli et sted der en brer ut garn. Du skal aldri mer bli bygd opp, for jeg, Herren, har talt, sier Herren Gud.
2Menneske, stem i klagesang over Tyrus,
3og si til Tyrus, som ligger ved havets innløp og driver handel med folkene, med mange kyster: Så sier Herren Gud: Tyrus, du har sagt: Jeg er fullkommen i skjønnhet.
4I havets hjerte var grensene dine; dine byggere fullendte din skjønnhet.
1Utsagn om Tyrus. Hyl, dere Tarsis-skip, for den er ødelagt – uten hus, uten havn. Fra Kittims land er det blitt kunngjort for dem.
14Hyl, dere Tarsis-skip, for deres festning er ødelagt!
5Når Egypt får høre det, skal de skjelve ved ryktet om Tyrus.
6Dra over til Tarsis, hyl, dere som bor ved kysten!
26På store vann førte roerne dine deg; østavinden knuste deg i havets hjerte.
27Din rikdom og dine varer, dine handelsvarer, dine sjøfolk og styrmenn, de som tettet sprekkene dine, og dem som byttet dine varer, og alle dine krigsmenn og hele forsamlingen din som var hos deg – de skal falle i havets hjerte på dagen for ditt fall.
28Ved lyden av ropet fra dine styrmenn skjelver kystlandet.
10Jeg gjør mange folk målløse over deg; kongene deres skal skjelve av skrekk for deg når jeg svinger sverdet mitt foran dem. De skal skjelve hvert øyeblikk, hver for sitt liv, på den dagen du faller.
11For så sier Herren Gud: Kongen av Babels sverd skal komme over deg.
7De drepte skal falle midt iblant dere, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
11Herrens ord kom til meg:
12Menneskesønn, stem i en klagesang over kongen i Tyros og si til ham: Så sier Herren Gud: Du var fullkommenhetens segl, full av visdom og fullkommen i skjønnhet.
9Så sier Herren: For tre misgjerninger hos Tyr, ja for fire, tar jeg det ikke tilbake, fordi de overgav en hel befolkning til Edom og ikke husket pakten mellom brødre.
10Jeg sender ild mot muren i Tyr; den skal fortære palassene der.
5Ute på den åpne marken skal du falle, for jeg har talt, sier Herren GUD.
12Folkene har hørt din skam, og ditt skrik har fylt landet. For helt har snublet mot helt; begge er de falt sammen.
25Dine menn skal falle for sverd, dine krigshelter i striden.
26Hennes porter skal sukke og sørge; ribbet skal hun sitte nede på jorden.
4Se, Herren skal gjøre ende på henne; han slår hennes velde i havet, og hun skal bli fortært av ild.
20Da skal sjøens fisk, himmelens fugler, markens dyr og alt som kryper på jorden, og alle mennesker som er på jordens overflate, skjelve for meg. Fjellene skal rives ned, bergskrentene skal falle, og hver mur skal falle til jorden.
16De som ser deg, stirrer på deg, de gransker deg: Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet kongeriker,
20Herrens ord kom til meg:
2Menneskesønn, si til fyrsten i Tyros: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig, og du sier: «Jeg er en gud; jeg sitter på gudetrone midt ute på havet» – men du er et menneske og ikke en gud – gjør du deg like klok som Gud.
8Til graven skal de føre deg ned, og du skal dø som en drept i havets dyp.
7Menneskesønn, vend ansiktet mot Jerusalem, tal mot helligdommene og profeter mot Israels land.
8Hvem har lagt denne planen mot Tyrus, hun som deler ut kroner, hun hvis kjøpmenn var fyrster, og hvis handelsmenn var de ærede på jorden?
11Derfor, så sier Herren Gud: En fiende skal omringe landet, han skal kaste din styrke ned, og borgene dine skal bli plyndret.