Menneskesønn, si til fyrsten i Tyros: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig, og du sier: «Jeg er en gud; jeg sitter på gudetrone midt ute på havet» – men du er et menneske og ikke en gud – gjør du deg like klok som Gud.
Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig, og du har sagt: Jeg er en gud; jeg sitter på Guds sete, midt ute på havene. Men du er et menneske og ikke Gud, selv om du gjør hjertet ditt som Guds hjerte.
Menneskesønn, si til fyrsten i Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig, og du sier: «Jeg er en gud; jeg sitter på Guds trone, midt ute i havet» – men du er et menneske og ikke Gud – og du gjør hjertet ditt lik Guds hjerte,
Menneskesønn, si til fyrsten i Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er hovmodig og du har sagt: Jeg er en gud, jeg sitter på guders trone midt ute i havene -- enda du er et menneske og ikke en gud, selv om du setter ditt hjerte som en guds hjerte --
Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: 'Så sier Herren Gud: Siden ditt hjerte har blitt hovmodig og du sier: 'Jeg er en gud, jeg sitter som en gud på tronen i havet', selv om du bare er et menneske, ikke en gud, og har latt ditt hjerte bli som hjertet til en gud.
Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er blitt hovmodig, og du har sagt: Jeg er en gud, jeg sitter på et gudesete midt i havene. Men du er et menneske, og ikke Gud, selv om du setter ditt hjerte som Guds hjerte.
Menneskesønn, si til Tyrus' leder: Slik sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er hevet, og du har sagt: "Jeg er Gud, jeg sitter i Guds sete, midt i havet"; er du egentlig bare et menneske, ikke Gud, selv om du har satt ditt hjerte slik som Guds hjerte.
Du menneskesønn, si til fyrsten i Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig, og du har sagt: 'Jeg er Gud, jeg sitter på Guds trone midt i havet'; Men du er et menneske og ikke Gud, selv om du tror at hjertet ditt er som Guds hjerte.
Menneskesønn, si til fyrsten i Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er blitt hovmodig og du sier: 'Jeg er en gud; jeg sitter på Guds trone midt ute på havet,' enda du er et menneske og ikke en gud, selv om du gjør ditt hjerte som et gudshjerte,
Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er hovmodig, og du har sagt: 'Jeg er en Gud, jeg sitter på Guds trone midt i havene,' men du er et menneske og ikke Gud, selv om du gjør ditt hjerte som Guds hjerte.
Søn av menneske, si til fyrsten i Tyrus: Slik sier Herren, Gud: Fordi ditt hjerte er oppblåst og du har sagt: 'Jeg er en Gud, jeg sitter på Guds sete midt blant havene', mens du bare er et menneske og ikke Gud, selv om du har innstilt ditt hjerte som Guds hjerte:
Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er hovmodig, og du har sagt: 'Jeg er en Gud, jeg sitter på Guds trone midt i havene,' men du er et menneske og ikke Gud, selv om du gjør ditt hjerte som Guds hjerte.
Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er blitt hovmodig og du sier: Jeg er en gud, jeg sitter på Guds trone midt i havet, men du er et menneske og ikke en gud, selv om du gjør ditt hjerte som en Guds hjerte,
Son of man, say to the ruler of Tyre, 'This is what the Lord GOD says: Because your heart has grown proud, and you have said, “I am a god; I sit in the seat of gods, in the heart of the seas,” but you are a man and not a god, though you have set your heart as if it were the heart of a god—
Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig og du har sagt: Jeg er en gud, jeg sitter på en guds trone midt i havet, enda du er et menneske og ikke en gud, og du gjort ditt hjerte som en guds hjerte—
Du Menneskesøn! siig til Tyri Fyrste: Saa sagde den Herre Herre: Fordi dit Hjerte er ophøiet, og du sagde: Jeg er Gud, jeg sidder paa Guds Sæde midt i Havet; (fordi) du er et Menneske og ikke Gud, (og) dog holdt dit Hjerte som Guds Hjerte;
Son of man, say unto the prince of Tyrus, Thus saith the Lord GOD; Because thine heart is lifted up, and thou hast said, I am a God, I sit in the seat of God, in the midst of the seas; yet thou art a man, and not God, though thou set thine heart as the heart of God:
Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er blitt hovmodig, og du har sagt: 'Jeg er en gud, jeg sitter på Guds trone midt i havene', men du er et menneske og ikke Gud, selv om du setter ditt hjerte som Guds hjerte.
Son of man, say to the prince of Tyre, Thus says the Lord GOD; Because your heart is lifted up, and you have said, I am a God, I sit in the seat of God, in the midst of the seas; yet you are a man and not God, though you set your heart as the heart of God:
Son of man, say unto the prince of Tyrus, Thus saith the Lord GOD; Because thine heart is lifted up, and thou hast said, I am a God, I sit in the seat of God, in the midst of the seas; yet thou art a man, and not God, though thou set thine heart as the heart of God:
Du menneskesønn, si til fyrsten av Tyre: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte har blitt hovmodig, og du har sagt: Jeg er en gud, jeg sitter på Guds trone, midt i havet. Men du er et menneske, ikke en gud, selv om du har satt ditt hjerte som Guds hjerte.
Menneskesønn, si til lederen av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er hovmodig, og du sier: Jeg er en gud, jeg sitter i Guds trone midt i havet, men du er et menneske og ikke Gud, likevel gjør du ditt hjerte som Guds hjerte.
Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er hovmodig, og du har sagt: Jeg er en gud, jeg sitter i Guds sted midt ute i havet, selv om du er et menneske, ikke en gud, selv om du har satt ditt hjerte som et gudshjerte;
Menneskesønn, si til fyrsten av Tyrus: Så sier Herren: Fordi ditt hjerte har blitt hovmodig, og du har sagt: Jeg er en gud, jeg sitter på guds trone midt i havet; men du er et menneske, ikke en gud, selv om du gjør hjertet ditt som et gudshjerte.
Son of man, say unto the prince of Tyre, Thus says the Lord Jehovah: Because your heart is lifted up, and you have said, I am a god, I sit in the seat of God, in the midst of the seas; yet you are man, and not God, though you did set your heart as the heart of God;—
Son of man, say unto the prince of Tyrus, Thus saith the Lord GOD; Because thine heart is lifted up, and thou hast said, I am a God, I sit in the seat of God, in the midst of the seas; yet thou art a man, and not God, though thou set thine heart as the heart of God:
Thou sonne of man, tell the prynce of Tyre: Thus saieth the LORDE God: because thou hast a proude hert and hast sayde: I am a God, I haue my seate in the myddest off the see like a god: where as thou art but a man & not God, & yet stondest in thine owne coceate, that thou art God:
Sonne of ma, say vnto the prince of Tyrus, Thus saieth the Lord God, Because thine heart is exalted, & thou hast said, I am a God, I sit in the seat of God in ye mids of the sea, yet thou art but a man & not God, and though thou didest thinke in thine heart, that thou wast equall with God,
Thou sonne of man, tel the prince of Tyre, thus sayth the Lorde God: Because thou hast a proude heart, and hast said, I am a God, I sit in the seate of God, in the mids of the sea: wher as thou art but a man, and not God, though thou set thyne heart as the heart of God.
Son of man, say unto the prince of Tyrus, Thus saith the Lord GOD; Because thine heart [is] lifted up, and thou hast said, I [am] a God, I sit [in] the seat of God, in the midst of the seas; yet thou [art] a man, and not God, though thou set thine heart as the heart of God:
Son of man, tell the prince of Tyre, Thus says the Lord Yahweh: Because your heart is lifted up, and you have said, I am a god, I sit in the seat of God, in the midst of the seas; yet you are man, and not God, though you did set your heart as the heart of God;-
`Son of man, say to the leader of Tyre: Thus said the Lord Jehovah: Because thy heart hath been high, And thou dost say: A god I `am', The habitation of God I have inhabited, In the heart of the seas, And thou `art' man, and not God, And thou givest out thy heart as the heart of God,
Son of man, say unto the prince of Tyre, Thus saith the Lord Jehovah: Because thy heart is lifted up, and thou hast said, I am a god, I sit in the seat of God, in the midst of the seas; yet thou art man, and not God, though thou didst set thy heart as the heart of God;-
Son of man, say unto the prince of Tyre, Thus saith the Lord Jehovah: Because thy heart is lifted up, and thou hast said, I am a god, I sit in the seat of God, in the midst of the seas; yet thou art man, and not God, though thou didst set thy heart as the heart of God;--
Son of man, say to the ruler of Tyre, This is what the Lord has said: Because your heart has been lifted up, and you have said, I am a god, I am seated on the seat of God in the heart of the seas; but you are man and not God, though you have made your heart as the heart of God:
Son of man, tell the prince of Tyre, Thus says the Lord Yahweh: Because your heart is lifted up, and you have said, I am a god, I sit in the seat of God, in the midst of the seas; yet you are man, and not God, though you did set your heart as the heart of God--
“Son of man, say to the prince of Tyre,‘This is what the Sovereign LORD says:“‘Your heart is proud and you said,“I am a god; I sit in the seat of gods, in the heart of the seas”– yet you are a man and not a god, though you think you are godlike.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Herrens ord kom til meg:
11Herrens ord kom til meg:
12Menneskesønn, stem i en klagesang over kongen i Tyros og si til ham: Så sier Herren Gud: Du var fullkommenhetens segl, full av visdom og fullkommen i skjønnhet.
13I Eden, Guds hage, var du; alle slags kostbare steiner var din drakt: karneol, topas og diamant, krysolitt, onyks og jaspis, safir, turkis og smaragd, og gull. Arbeidet med dine innfatninger og innlegninger var gjort ferdig i deg den dagen du ble skapt.
14Du var en salvet kjerub, den som verner. Jeg satte deg på Guds hellige fjell; du vandret mellom ildsteinene.
15Lytefri var du i dine veier fra den dag du ble skapt, til det ble funnet urett hos deg.
16Ved din store handel ble ditt indre fylt av vold, og du syndet. Da drev jeg deg bort i vanære fra Guds fjell, og jeg gjorde ende på deg, vernekjerub, fra ildsteinenes midte.
17Hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; din visdom ødela du på grunn av din prakt. Til jorden kastet jeg deg, for kongers øyne gjorde jeg deg til et skue.
18Ved dine mange synder, i din uhederlige handel, vanhelliget du dine helligdommer. Jeg lot ild gå ut fra din egen midte; den fortærte deg. Jeg gjorde deg til aske på jorden for øynene på alle som så deg.
5Med din store visdom i handelen har du økt din rikdom, og hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din rikdom.
6Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du gjorde hjertet ditt likt Guds hjerte,
1Herrens ord kom til meg:
2Menneske, stem i klagesang over Tyrus,
3og si til Tyrus, som ligger ved havets innløp og driver handel med folkene, med mange kyster: Så sier Herren Gud: Tyrus, du har sagt: Jeg er fullkommen i skjønnhet.
4I havets hjerte var grensene dine; dine byggere fullendte din skjønnhet.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du ble høy av vekst og lot toppen rage mellom de tette grenene, og hjertet hans ble hovmodig over sin høyde,
13Du sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige, over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil ta sete på møtefjellet, lengst i nord.
14Jeg vil stige opp over skyenes høyder, jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste.
2Menneskesønn, fordi Tyrus sa om Jerusalem: «Ha! Porten til folkene er brutt. Det vender seg mot meg; jeg blir mettet, hun er lagt øde.»
3Derfor sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, Tyrus. Jeg lar mange folkeslag komme mot deg, som havet lar bølgene stige.
3Se, du er visere enn Daniel; ingen hemmelighet er skjult for deg.
3Ditt hjertes hovmod har bedraget deg, du som bor i klippens kløfter, høyt oppe der du har din bolig, du som sier i ditt hjerte: "Hvem kan føre meg ned til jorden?"
4Om du gjør deg høy som ørnen, og om du legger redet ditt mellom stjernene, så skal jeg derfra føre deg ned, sier Herren.
2Menneske, si til farao, kongen av Egypt, og til hans skare: Hvem kan du lignes med i din storhet?
10Du stolte på din ondskap og sa: «Ingen ser meg.» Din visdom og din kunnskap forførte deg. Du sa i ditt hjerte: «Jeg er den, og det er ingen ved siden av meg.»
9Vil du da si: «Jeg er en gud» for øynene på din drapsmann? Du er et menneske og ikke en gud, i hånden på dem som gjennomborer deg.
14Jeg gjør deg til en bar klippe; du skal bli et sted der en brer ut garn. Du skal aldri mer bli bygd opp, for jeg, Herren, har talt, sier Herren Gud.
15Så sier Herren Gud til Tyrus: Skjelver ikke kystlandene ved lyden av ditt fall, når de sårede stønner og det blir slakt i din midte?
16Da stiger alle havets fyrster ned fra tronene sine. De tar av kappene og kler av seg de broderte draktene. De skal kle seg i beven, sitte på jorden, skjelve øyeblikk for øyeblikk og være forferdet over deg.
20Herrens ord kom til meg:
24Gjennom dine tjenere har du hånet Herren. Du sa: «Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste deler. Jeg hogger ned dets høye sedertrær, dets utvalgte sypresser. Jeg trenger inn til dens høyeste topp, til dens fruktbare skog.
23Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: ‘Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes tinder, til Libanons ytterste utkanter; jeg skal felle dets høye sedrer, dets utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dets ytterste bosted, inn i dets fruktbare skog.’
8Og nå, hør dette, du som elsker nytelse, du som bor trygt, du som sier i ditt hjerte: «Jeg er den, og det er ingen ved siden av meg. Aldri skal jeg sitte som enke, og jeg skal ikke kjenne tap av barn.»
2Da kom Herrens ord til meg:
3Menneskesønn! Disse mennene har tatt sine avguder inn i hjertet, og skyldens snublestein har de satt foran ansiktet sitt. Skulle jeg da la meg spørre av dem?
10Si til dem: Så sier Herren Gud: Dette utsagnet gjelder fyrsten i Jerusalem og hele Israels hus som bor der.
2Menneske, vend ansiktet mot farao, kongen i Egypt, og profeter mot ham og mot hele Egypt!
8Derfor, så sier Herren Gud: Fordi dere taler tomhet og ser løgn, se, jeg er imot dere, sier Herren Gud.
18Hvem kan du lignes med i herlighet og storhet blant Edens trær? Likevel ble du ført ned med Edens trær til jordens dyp. Du skal ligge blant de uomskårne, sammen med dem som er drept med sverd. Det er farao og hele hans skare, sier Herren Gud.
25Lag en vei for sverdet til Rabba, ammonittenes by, og for Juda, mot Jerusalem, den befestede.
26For kongen av Babel står ved veikrysset, ved hodet av de to veiene, for å øve spådom: han rister pilene, rådfører seg med husgudene og ser på leveren.
7For så sier Herren Gud: Se, jeg lar Nebukadnesar, kongen av Babel, komme mot Tyrus fra nord, kongenes konge, med hester, vogner og ryttere, med en stor hær og et tallrikt folk.
8Hvem har lagt denne planen mot Tyrus, hun som deler ut kroner, hun hvis kjøpmenn var fyrster, og hvis handelsmenn var de ærede på jorden?
1Du, menneske, profeter mot Gog og si: Så sier Herren GUD: Se, jeg kommer mot deg, Gog, fyrste over Rosj, Mesjek og Tubal.
31Se, jeg kommer over deg, du hovmodige, sier Herren, hærskarenes Gud, for din dag er kommet, tiden da jeg hjemsøker deg.
2Så sier Herren Gud: Fordi fienden har sagt om dere: «Aha! De eldgamle høydene er blitt vår eiendom.»
3Du skal si: Så sier Herren Gud: Se, jeg kommer mot deg, Gog, øverste fyrste over Mesjek og Tubal.
2Menneskesønn, profeter mot Israels profeter, de som profeterer, og si til dem som profeterer av sitt eget hjerte: Hør Herrens ord!
10Jeg sender ild mot muren i Tyr; den skal fortære palassene der.
17Menneskesønn, jeg har satt deg til vakt for Israels hus. Når du hører et ord fra min munn, skal du advare dem fra meg.