Jesaja 47:8
Og nå, hør dette, du som elsker nytelse, du som bor trygt, du som sier i ditt hjerte: «Jeg er den, og det er ingen ved siden av meg. Aldri skal jeg sitte som enke, og jeg skal ikke kjenne tap av barn.»
Og nå, hør dette, du som elsker nytelse, du som bor trygt, du som sier i ditt hjerte: «Jeg er den, og det er ingen ved siden av meg. Aldri skal jeg sitte som enke, og jeg skal ikke kjenne tap av barn.»
Så hør nå dette, du som hengir deg til lyst, som bor sorgløst, som sier i ditt hjerte: Jeg er, og ingen ved siden av meg. Jeg skal ikke sitte som enke, og jeg skal ikke oppleve å miste barn.
Så hør nå dette, du som lever i luksus, du som sitter trygt, du som sier i ditt hjerte: «Jeg er, og det er ingen ved siden av meg. Jeg skal ikke sitte som enke og jeg skal ikke kjenne til å miste barn.»
Så hør nå dette, du nytelsessyke, du som sitter trygt og sier i ditt hjerte: Jeg er, og ingen annen. Jeg skal ikke sitte som enke og ikke kjenne tap av barn.
Og nå, hør dette, du som bor trygt, som i ditt hjerte sier: 'Jeg og ingen annen vil være dronning; jeg skal ikke sitte som enke, og jeg vil ikke oppleve å miste barn.'
Så hør nå dette, du lystne, som bor trygt, som sier i ditt hjerte: 'Jeg er det, og det finnes ingen annen enn meg. Jeg skal ikke sitte som enke eller kjenne til barne tap.'
Derfor hør nå dette, du som elsker glede, du som lever i uaktsomhet, som sier i ditt hjerte: Jeg er, og ingen andre er som meg; jeg skal ikke sitte som en enke, og jeg skal ikke kjenne tapet av mine barn.
Så hør nå dette, du som lever i lyst og trygget sier i ditt hjerte: Jeg er den eneste, utenom meg er ingen annen; jeg skal ikke bli enke og ikke tape barn.
Så lytt nå, du velbehagelige, som bor i trygghet, som sier i sitt hjerte: 'Jeg er, og ingen annen er ved siden av meg. Jeg skal ikke bli en enke, og jeg skal ikke kjenne tap'.
Derfor hør dette, du som er hengitt til fornøyelser, som lever sorgløst og sier i ditt hjerte: Jeg er det, og det er ingen ved siden av meg; jeg skal ikke sitte som en enke, og jeg skal ikke kjenne tap av barn.
Derfor, hør nå etter, du som er hengiven til lyster og lever uten omtanke, som i ditt hjerte sier: «Jeg er, og ingen er utenom meg»; jeg skal ikke komme til å sitte som en enke, og jeg skal ikke oppleve tap av barn.
Derfor hør dette, du som er hengitt til fornøyelser, som lever sorgløst og sier i ditt hjerte: Jeg er det, og det er ingen ved siden av meg; jeg skal ikke sitte som en enke, og jeg skal ikke kjenne tap av barn.
Nå, hør dette, du luksuriøse som sitter trygt, som sier i sitt hjerte: 'Jeg er det, og ingen ved siden av meg. Jeg skal ikke sitte som enke, og jeg skal ikke vite om barnløshet.'
Now hear this, you pleasure-loving one, sitting securely, who says in her heart, 'I am, and there is no one besides me; I will not sit as a widow, or know the loss of children.'
Hør nå dette, du som lever i overflod, som dweller trygt, som sier i ditt hjerte: 'Jeg er, og det er ingen annen ved siden av meg. Jeg skal ikke sitte som enke, og jeg skal ikke kjenne tap av barn.'
Saa hør nu dette, du Vellystige! som boer tryggeligen, som siger i sit Hjerte: Jeg (er det), og Ingen ydermere uden mig; jeg skal ikke sidde som Enke, og ei vide, (hvad det er) at vorde barnløs.
Therefore hear now this, thou that art given to pleasures, that dwellest carelessly, that sayest in thine heart, I am, and none else beside me; I shall not sit as a widow, neither shall I know the loss of children:
Hør derfor dette, du som er gitt til gleder, som lever bekymringsløst, som sier i ditt hjerte: Jeg er, og det er ingen ved siden av meg; jeg skal ikke sitte som enke, heller ikke kjenne tapet av barn.
Therefore hear this now, you that are given to pleasures, that dwell carelessly, that say in your heart, 'I am, and there is none else besides me; I shall not sit as a widow, nor shall I know the loss of children.'
Therefore hear now this, thou that art given to pleasures, that dwellest carelessly, that sayest in thine heart, I am, and none else beside me; I shall not sit as a widow, neither shall I know the loss of children:
Hør nå derfor dette, du som er gitt til nytelser, som sitter trygt, som sier i ditt hjerte: Jeg er, og det er ingen annen enn meg; jeg skal ikke sitte som enke, heller ikke skal jeg kjenne barnløshet:
Og nå hør dette, du som lever i overflod og trygghet, som sier i sitt hjerte: 'Jeg er, og ingen annen. Jeg er ikke enke, og kjenner ikke til sorg.'
Hør derfor dette nå, du som er hengitt til nytelser, som sitter trygt, som sier i ditt hjerte: Jeg er, og det finnes ingen annen ved siden av meg; jeg skal ikke sitte som enke, jeg skal ikke miste barn.
Så legg merke til dette, du som lever i nytelse, uten frykt for noe ondt, som sier i ditt hjerte: Jeg er, og det er ingen som meg; jeg skal aldri bli enke eller miste barna mine.
Heare now therfore, thou wilful, that syttest so carelesse, & speakest thus in thine herte: I am alone, and without me is there none: I shal neuer be wydow, ner desolate agayne.
Therefore nowe heare, thou that art giuen to pleasures, and dwellest carelesse, Shee sayeth in her heart, I am and none els: I shall not sit as a widowe, neither shall knowe the losse of children.
Heare nowe therefore thou delicate one that sittest so carelesse, and speakest thus in thyne heart, I am alone, and without me is there none, I shal neuer be widowe nor desolate agayne.
Therefore hear now this, [thou that art] given to pleasures, that dwellest carelessly, that sayest in thine heart, I [am], and none else beside me; I shall not sit [as] a widow, neither shall I know the loss of children:
Now therefore hear this, you who are given to pleasures, who sit securely, who say in your heart, I am, and there is none else besides me; I shall not sit as a widow, neither shall I know the loss of children:
And now, hear this, O luxurious one, Who is sitting confidently -- Who is saying in her heart, `I `am', and none else, I sit not a widow, nor know bereavement.'
Now therefore hear this, thou that art given to pleasures, that sittest securely, that sayest in thy heart, I am, and there is none else besides me; I shall not sit as a widow, neither shall I know the loss of children:
Now therefore hear this, thou that art given to pleasures, that sittest securely, that sayest in thy heart, I am, and there is none else besides me; I shall not sit as a widow, neither shall I know the loss of children:
So now take note of this, you who are given up to pleasure, living without fear of evil, saying in your heart, I am, and there is no one like me; I will never be a widow, or have my children taken from me.
"Now therefore hear this, you who are given to pleasures, who sit securely, who say in your heart, I am, and there is none else besides me; I shall not sit as a widow, neither shall I know the loss of children:
So now, listen to this, O one who lives so lavishly, who lives securely, who says to herself,‘I am unique! No one can compare to me! I will never have to live as a widow; I will never lose my children.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Du sa: «For alltid skal jeg være dronning.» Men du la ikke dette på hjertet, du tenkte ikke på hvordan det skulle ende.
9Men disse to skal komme over deg plutselig, på én og samme dag: tap av barn og enkeskap. I fullt mål kommer de over deg til tross for mengden av din trolldom og den store kraften i dine besvergelser.
10Du stolte på din ondskap og sa: «Ingen ser meg.» Din visdom og din kunnskap forførte deg. Du sa i ditt hjerte: «Jeg er den, og det er ingen ved siden av meg.»
11Derfor skal ulykke komme over deg; du vet ikke hvor den gryr fra. En katastrofe skal falle over deg, den makter du ikke å avverge. Plutselig kommer ødeleggelse over deg, uten at du vet det.
12Stå da fram med dine besvergelser og med mengden av din trolldom, som du har strevd med fra din ungdom! Kanskje kan du ha nytte av det, kanskje kan du skremme.
7Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i luksus, så mye pine og sorg skal dere gi henne. For hun sier i sitt hjerte: "Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og sorg skal jeg aldri se."
8Derfor skal hennes plager komme på én dag: død, sorg og hungersnød; og hun skal bli brent opp med ild. For mektig er Herren Gud som dømmer henne.
15Dette er den glade byen som bodde trygt, hun som sa i sitt hjerte: Jeg, og ingen annen! Hvordan er hun blitt til en ødemark, en liggeplass for villdyr? Hver den som går forbi, plystrer og rister på hånden.
5Sett deg taus og gå inn i mørket, datter Kaldea! For du skal ikke lenger kalles dronning over riker.
35Derfor, du skjøge, hør Herrens ord!
36Så sier Herren Gud: Fordi din skamløshet ble utøst og din nakenhet ble avdekket i ditt hor med dine elskere og med alle dine motbydelige avguder, og på grunn av dine barns blod som du gav dem,
37derfor, se, jeg samler alle dine elskere som du fant behag i, og alle som du elsket, ja, alle som du hatet; jeg samler dem mot deg fra alle kanter. Jeg vil blotte din nakenhet for dem, og de skal se all din nakenhet.
4Hvorfor roser du deg av dalene dine, din dal som flyter over, du troløse datter? Du stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?
1Gå ned og sett deg i støvet, jomfru, datter Babylon! Sett deg på bakken uten trone, datter Kaldea! For du skal ikke lenger kalles fin og bortskjemt.
30Hvor svakt ditt hjerte var, sier Herren Gud, da du gjorde alt dette, en frekk og dominerende skjøges gjerning!
31Da du bygde din haug på hvert veikryss og laget dine høyder på hver gate, var du ikke som en prostituert – du foraktet betaling.
5Med din store visdom i handelen har du økt din rikdom, og hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din rikdom.
6Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du gjorde hjertet ditt likt Guds hjerte,
14Og frukten som din sjel lengtet etter, er borte fra deg; alt det utsøkte og strålende er borte fra deg, og aldri mer skal du finne det.
43Fordi du ikke husket ungdommens dager og egget meg med alt dette, se, så lar jeg din ferd komme over ditt eget hode, sier Herren Gud. Og du skal ikke lenger gjøre denne skamløsheten i tillegg til alle dine avskyeligheter.
13Du som bor ved store vann og er rik på skatter, din ende er kommet, målet for din griskhet.
15Men du stolte på din skjønnhet og drev hor på grunn av ditt ry. Du øste ut din utroskap over hver forbipasserende – det ble hans.
16Du tok av klærne dine og laget deg fargerike offerhauger på høye steder, og du drev hor på dem. Slikt har ikke hendt, og det skal ikke hende.
30Og du som er herjet, hva vil du gjøre? Om du så kler deg i skarlagen, pryder deg med gullsmykker og maler øynene med sminke, gjør du deg vakker til ingen nytte. Elskerne dine har vraket deg; de står etter livet ditt.
41De skal brenne husene dine med ild og holde dom over deg for øynene på mange kvinner. Jeg får deg til å slutte med hor, og betaling skal du ikke lenger gi.
3Ditt hjertes hovmod har bedraget deg, du som bor i klippens kløfter, høyt oppe der du har din bolig, du som sier i ditt hjerte: "Hvem kan føre meg ned til jorden?"
17Hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; din visdom ødela du på grunn av din prakt. Til jorden kastet jeg deg, for kongers øyne gjorde jeg deg til et skue.
18Ved dine mange synder, i din uhederlige handel, vanhelliget du dine helligdommer. Jeg lot ild gå ut fra din egen midte; den fortærte deg. Jeg gjorde deg til aske på jorden for øynene på alle som så deg.
19Alle som kjenner deg blant folkene, er forferdet over deg. Du er blitt til skrekk; du er ikke mer, til evig tid.
17Da kan du si i ditt hjerte: «Min egen kraft og min hånds styrke har skaffet meg denne rikdommen.»
39Jeg overgir deg i deres hånd. De skal rive ned din haug og bryte ned dine høyder, de skal kle av deg dine klær, ta dine praktsmykker og la deg stå naken og bar.
9Stå opp, dere sorgløse kvinner, hør min røst! Dere trygge døtre, lytt til min tale!
10Om et år og noen dager skal dere skjelve, dere trygge; for vinhøsten er slutt, innhøstingen kommer ikke.
11Skjelv, dere sorgløse, skjelv, dere trygge! Riv av dere klærne, gjør dere bare og bind sekk om hoftene.
21Da skal du si i ditt hjerte: «Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og ensom, bortført og drevet bort. Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor er disse kommet fra?»
17De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: «Hvordan er du gått til grunne, du som bodde ute på havet, den berømte byen, som var sterk i havet – hun og innbyggerne hennes – de som spredte skrekk blant alle som bodde der!»
1Akk, hvor ensom hun sitter, byen som var full av folk! Hun er blitt som en enke; hun som var stor blant folkene, fyrstinnen blant provinsene, må nå gjøre tvangsarbeid.
9Urenheten sitter i kappens falder; hun tenkte ikke på sin ende. Hun sank forunderlig dypt; hun har ingen trøster. Se, HERRE, min nød, for fienden har gjort seg stor.
19To ting har rammet deg – hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og knusning, sult og sverd. Hvem skal trøste deg?
1Ve deg som herjer, selv om du ikke er herjet, og er troløs, selv om ingen har vært troløs mot deg! Når du er ferdig med å herje, skal du selv bli herjet; når du er ferdig med å være troløs, skal de være troløse mot deg.
17For du sier: Jeg er rik, jeg har blitt rik og mangler ingenting. Og du vet ikke at du er den elendige og ynkelige og fattige og blinde og nakne.
13Du var prydet med gull og sølv; dine klær var fint lin, silke og brokade. Fineste mel, honning og olje fikk du å spise. Du ble overmåte vakker og nådde fram til dronningverdighet.
4På grunn av de mange hordommene til skjøgen, vakker og full av ynde, herskerinne over trolldom, hun som selger folkeslag ved sine hordom og stammer ved sine trolldomskunster.
31Se, jeg kommer over deg, du hovmodige, sier Herren, hærskarenes Gud, for din dag er kommet, tiden da jeg hjemsøker deg.
35Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak din rygg, skal også du bære din skamløshet og dine horerier.
21Hva vil du si når han setter over deg dem du selv lærte opp til å være ledere? Skal ikke veer gripe deg, som hos en fødende kvinne?
2Menneskesønn, si til fyrsten i Tyros: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig, og du sier: «Jeg er en gud; jeg sitter på gudetrone midt ute på havet» – men du er et menneske og ikke en gud – gjør du deg like klok som Gud.
23Du som bor i Libanon, som har redet ditt blant sedrene – hvor ynkelig du skal være når veer kommer over deg, angst som hos en fødende kvinne!
26Hennes porter skal sukke og sørge; ribbet skal hun sitte nede på jorden.
12Han sa: Du skal ikke lenger juble, du undertrykte jomfru, Sidons datter! Reis, gå over til Kittim; heller der får du ingen ro.