Esekiel 28:17
Hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; din visdom ødela du på grunn av din prakt. Til jorden kastet jeg deg, for kongers øyne gjorde jeg deg til et skue.
Hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; din visdom ødela du på grunn av din prakt. Til jorden kastet jeg deg, for kongers øyne gjorde jeg deg til et skue.
Hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du fordervet din visdom ved din glans. Jeg kaster deg til jorden, jeg stiller deg fram for konger, så de kan se på deg.
Hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; din visdom fordervet du på grunn av din prakt. Til jorden kastet jeg deg; for kongers øyne gjorde jeg deg til et skue.
Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet. Du ødela din visdom på grunn av din glans. Jeg kastet deg til jorden. Jeg la deg fram for konger, for at de skulle se på deg.
Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du korrumperte din visdom på grunn av din prakt. Jeg kastet deg til jorden, jeg la deg foran konger, så de skulle se deg.
Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, du ødela din visdom på grunn av din glans: Jeg vil kaste deg til jorden, jeg vil stille deg foran konger, så de kan se på deg.
Ditt hjerte var oppløftet på grunn av din skjønnhet; du har ødelagt din visdom på grunn av din prakt: jeg vil kaste deg til jorden, jeg vil legge deg foran konger, slik at de kan se på deg.
Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, du ødela din visdom på grunn av din prakt. Jeg kastet deg til jorden, la deg framfor konger slik at de kunne se på deg.
Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, du ødela din visdom ved din prakt. Jeg kastet deg til jorden, jeg lot deg bli et skue for konger.
Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du korrumperte din visdom på grunn av din stråleglans. Jeg kastet deg til jorden, jeg la deg for konger, slik at de kunne se på deg.
Ditt hjerte ble oppblåst på grunn av din skjønnhet; du har fordervet din visdom på grunn av din prakt. Jeg vil kaste deg ned og legge deg fremfor konger, så de kan se deg.
Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du korrumperte din visdom på grunn av din stråleglans. Jeg kastet deg til jorden, jeg la deg for konger, slik at de kunne se på deg.
Ditt hjerte ble stolt på grunn av din skjønnhet, du fordervet din visdom på grunn av din prakt; jeg kastet deg til jorden, jeg stilte deg foran kongene, så de kunne se på deg.
Your heart became proud because of your beauty; you corrupted your wisdom on account of your splendor. So I threw you to the earth; I made you a spectacle before kings.
Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, du korrumperte din visdom på grunn av din prakt; jeg kaster deg til jorden, jeg stiller deg frem for konger så de kan se deg.
Dit Hjerte er ophøiet for din Deiligheds Skyld, du haver fordærvet din Viisdom (tillige) med din Herlighed; jeg haver kastet dig paa Jorden, hengivet dig for Kongers Ansigt, at de skulle see paa dig.
Thine heart was lifted up because of thy beauty, thou hast corrupted thy wisdom by reason of thy brightness: I will cast thee to the ground, I will lay thee before kings, that they may behold thee.
Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, du fordervet din visdom på grunn av din prakt: Jeg vil kaste deg til jorden og legge deg foran konger, så de kan se på deg.
Your heart was lifted up because of your beauty, you have corrupted your wisdom by reason of your brightness: I will cast you to the ground, I will lay you before kings, that they may behold you.
Thine heart was lifted up because of thy beauty, thou hast corrupted thy wisdom by reason of thy brightness: I will cast thee to the ground, I will lay thee before kings, that they may behold thee.
Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du har ødelagt din visdom på grunn av din prakt: Jeg har kastet deg til jorden; jeg har lagt deg foran konger, for at de skal se deg.
Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, og din visdom ble fordervet på grunn av din prakt. Jeg kaster deg ned på jorden; overfor konger satte jeg deg til skue.
Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; du fordervet din visdom på grunn av din stråleglans: Jeg kastet deg til bakken; jeg la deg fram for konger, så de kunne betrakte deg.
Ditt hjerte ble hovmodig fordi du var vakker, du gjorde din visdom ond gjennom synden din: jeg har sendt deg ned, ja, til jorden; jeg har gjort deg lav for kongene, så de kan se deg.
Thy hert was proude in yi fayre beuty, & thorow thy beuty thou hast destroyed thy wi?dome. I will cast ye downe to the grounde, & yt in ye sight of kynges.
Thine heart was lifted vp because of thy beautie, and thou hast corrupted thy wisedome by reason of thy brightnes: I wil cast thee to ye grounde: I will lay thee before Kinges that they may beholde thee.
Thy heart was proude in thy beautie, and thorowe thy brightnesse thou hast destroyed thy wisdome: I will cast thee downe to the grounde, I will lay thee before kinges, that they may beholde thee.
Thine heart was lifted up because of thy beauty, thou hast corrupted thy wisdom by reason of thy brightness: I will cast thee to the ground, I will lay thee before kings, that they may behold thee.
Your heart was lifted up because of your beauty; you have corrupted your wisdom by reason of your brightness: I have cast you to the ground; I have laid you before kings, that they may see you.
High hath been thy heart, because of thy beauty, Thou hast corrupted thy wisdom because of thy brightness, On the earth I have cast thee, Before kings I have set thee, to look on thee,
Thy heart was lifted up because of thy beauty; thou hast corrupted thy wisdom by reason of thy brightness: I have cast thee to the ground; I have laid thee before kings, that they may behold thee.
Thy heart was lifted up because of thy beauty; thou hast corrupted thy wisdom by reason of thy brightness: I have cast thee to the ground; I have laid thee before kings, that they may behold thee.
Your heart was lifted up because you were beautiful, you made your wisdom evil through your sin: I have sent you down, even to the earth; I have made you low before kings, so that they may see you.
Your heart was lifted up because of your beauty; you have corrupted your wisdom by reason of your brightness: I have cast you to the ground; I have laid you before kings, that they may see you.
Your heart was proud because of your beauty; you corrupted your wisdom on account of your splendor. I threw you down to the ground; I placed you before kings, that they might see you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Menneskesønn, stem i en klagesang over kongen i Tyros og si til ham: Så sier Herren Gud: Du var fullkommenhetens segl, full av visdom og fullkommen i skjønnhet.
13I Eden, Guds hage, var du; alle slags kostbare steiner var din drakt: karneol, topas og diamant, krysolitt, onyks og jaspis, safir, turkis og smaragd, og gull. Arbeidet med dine innfatninger og innlegninger var gjort ferdig i deg den dagen du ble skapt.
14Du var en salvet kjerub, den som verner. Jeg satte deg på Guds hellige fjell; du vandret mellom ildsteinene.
15Lytefri var du i dine veier fra den dag du ble skapt, til det ble funnet urett hos deg.
16Ved din store handel ble ditt indre fylt av vold, og du syndet. Da drev jeg deg bort i vanære fra Guds fjell, og jeg gjorde ende på deg, vernekjerub, fra ildsteinenes midte.
18Ved dine mange synder, i din uhederlige handel, vanhelliget du dine helligdommer. Jeg lot ild gå ut fra din egen midte; den fortærte deg. Jeg gjorde deg til aske på jorden for øynene på alle som så deg.
19Alle som kjenner deg blant folkene, er forferdet over deg. Du er blitt til skrekk; du er ikke mer, til evig tid.
5Med din store visdom i handelen har du økt din rikdom, og hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din rikdom.
6Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du gjorde hjertet ditt likt Guds hjerte,
7derfor, se, jeg sender fremmede mot deg, de mest brutale blant folkene. De skal trekke sverdene sine mot din visdoms skjønnhet og vanhellige din prakt.
11Din prakt er støtt ned i dødsriket, lyden av dine harper. Under deg er makk bredt ut som leie, og ormer er ditt teppe.
12Hvordan er du ikke falt fra himmelen, du morgenstjerne, morgenrødens sønn! Du er blitt slått til jorden, du som gjorde folkeslag maktesløse.
13Du sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige, over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil ta sete på møtefjellet, lengst i nord.
3Ditt hjertes hovmod har bedraget deg, du som bor i klippens kløfter, høyt oppe der du har din bolig, du som sier i ditt hjerte: "Hvem kan føre meg ned til jorden?"
4Om du gjør deg høy som ørnen, og om du legger redet ditt mellom stjernene, så skal jeg derfra føre deg ned, sier Herren.
12Jeg satte en ring i nesen din, øredobber i ørene dine og en praktskrone på hodet ditt.
13Du var prydet med gull og sølv; dine klær var fint lin, silke og brokade. Fineste mel, honning og olje fikk du å spise. Du ble overmåte vakker og nådde fram til dronningverdighet.
14Ryktet om din skjønnhet gikk ut blant folkene, for den var fullkommen ved min prakt som jeg hadde lagt på deg, sier Herren Gud.
15Men du stolte på din skjønnhet og drev hor på grunn av ditt ry. Du øste ut din utroskap over hver forbipasserende – det ble hans.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du ble høy av vekst og lot toppen rage mellom de tette grenene, og hjertet hans ble hovmodig over sin høyde,
1Herrens ord kom til meg:
2Menneskesønn, si til fyrsten i Tyros: Så sier Herren Gud: Fordi hjertet ditt er blitt hovmodig, og du sier: «Jeg er en gud; jeg sitter på gudetrone midt ute på havet» – men du er et menneske og ikke en gud – gjør du deg like klok som Gud.
15Men til dødsriket blir du styrtet, ned i den innerste gropen.
10Du stolte på din ondskap og sa: «Ingen ser meg.» Din visdom og din kunnskap forførte deg. Du sa i ditt hjerte: «Jeg er den, og det er ingen ved siden av meg.»
16Den redselen du vakte, og ditt hjertes overmot, har forført deg, du som bor i klippens kløfter og holder høydene på haugen. Om du så gjør redet ditt høyt som ørnen, skal jeg rive deg ned derfra, sier Herren.
39Jeg overgir deg i deres hånd. De skal rive ned din haug og bryte ned dine høyder, de skal kle av deg dine klær, ta dine praktsmykker og la deg stå naken og bar.
20Men da hjertet hans ble hovmodig og ånden hans ble hard i overmot, ble han styrtet ned fra sin kongetrone, og hans ære ble tatt fra ham.
19Jeg vil støte deg bort fra din post, og fra din stilling skal han rive deg ned.
8Alle de lysende himmellysene vil jeg gjøre mørke over deg, og jeg legger mørke over landet ditt, sier Herren Gud.
9Jeg fyller mange folks hjerter med uro når jeg fører din undergang ut blant folkene, til land som du ikke kjenner.
10Jeg gjør mange folk målløse over deg; kongene deres skal skjelve av skrekk for deg når jeg svinger sverdet mitt foran dem. De skal skjelve hvert øyeblikk, hver for sitt liv, på den dagen du faller.
30Og du som er herjet, hva vil du gjøre? Om du så kler deg i skarlagen, pryder deg med gullsmykker og maler øynene med sminke, gjør du deg vakker til ingen nytte. Elskerne dine har vraket deg; de står etter livet ditt.
3og si til Tyrus, som ligger ved havets innløp og driver handel med folkene, med mange kyster: Så sier Herren Gud: Tyrus, du har sagt: Jeg er fullkommen i skjønnhet.
20da vil jeg føre deg ned sammen med dem som går ned i graven, til folket fra gammel tid. Jeg lar deg bo i jordens dyp, i urgamle ruiner, sammen med dem som går ned i graven, for at du ikke skal bli bebodd. Jeg vil gi pryd i de levendes land.
9Du dro til kongen med olje og økte dine salver. Du sendte sendebudene dine langt av sted, og du ydmyket deg helt ned til dødsriket.
24Gjennom dine tjenere har du hånet Herren. Du sa: «Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes høyder, til Libanons ytterste deler. Jeg hogger ned dets høye sedertrær, dets utvalgte sypresser. Jeg trenger inn til dens høyeste topp, til dens fruktbare skog.
16Ved lyden av hans fall fikk jeg folkeslag til å skjelve, da jeg førte ham ned i dødsriket sammen med dem som går ned i graven. Nede i underverdenen ble alle Edens trær trøstet, de utvalgte og de beste på Libanon, alle som får rikelig vann.
5Se, jeg kommer mot deg, sier Herren over hærskarene. Jeg løfter skjørtene dine opp over ansiktet ditt og lar folkeslag se din nakenhet og riker din skam.
6Jeg kaster motbydeligheter på deg, gjør deg til skam og setter deg til et skue.
31Se, jeg kommer over deg, du hovmodige, sier Herren, hærskarenes Gud, for din dag er kommet, tiden da jeg hjemsøker deg.
18Hvem kan du lignes med i herlighet og storhet blant Edens trær? Likevel ble du ført ned med Edens trær til jordens dyp. Du skal ligge blant de uomskårne, sammen med dem som er drept med sverd. Det er farao og hele hans skare, sier Herren Gud.
4Ved blodet du har utøst, er du skyldig; med dine avgudsbilder har du gjort deg uren. Du har ført dine dager nær, du er kommet til dine år. Derfor har jeg gjort deg til spott for folkene og til hån for alle land.
12Dine høye festningsmurer legger han ned; han styrter dem til jorden, helt ned i støvet.
30Dette skal skje med deg fordi du drev hor etter folkeslagene, fordi du ble uren med deres avguder.
23Ved dine sendebud har du hånet Herren og sagt: ‘Med mengden av mine vogner dro jeg opp til fjellenes tinder, til Libanons ytterste utkanter; jeg skal felle dets høye sedrer, dets utvalgte sypresser. Jeg vil trenge inn til dets ytterste bosted, inn i dets fruktbare skog.’
31Så sier Herren Gud: Ta turbanen av og løft av kronen! Dette skal ikke være som før. Det lave skal opphøyes, og det høye skal ydmykes.
14Jeg vil gjøre deg til øde og til spott blant folkene som er rundt deg, for øynene på alle som går forbi.
25På hvert veikryss bygde du dine høyder. Du vanæret din skjønnhet, du spredte bena for hver forbipasserende og gjorde din prostitusjon stor.
4Jeg kaster deg på land, slenger deg ut på marken. Jeg lar alle himmelens fugler slå seg ned på deg, og jeg metter jordens dyr med deg.
18Nå skal kystlandene skjelve den dagen du faller, og øyene ute i havet skal bli forferdet over din bortgang.