Jeremia 51:13
Du som bor ved store vann og er rik på skatter, din ende er kommet, målet for din griskhet.
Du som bor ved store vann og er rik på skatter, din ende er kommet, målet for din griskhet.
Du som bor ved mange vann, rik på skatter, din ende er kommet, og målet for din grådighet er fullt.
Du som bor ved mange vann, rik på skatter, din ende er kommet, målet for din griskhet.
Du som bor ved de store vannene og er rik på skatter, din ende er kommet, målet for din griskhet.
Du som bor ved mange vanner, som er rik på skatter, nå er slutten på din grådighet kommet.
Du som bor ved mange vann, rik på skatter, din ende er kommet og fullstendigheten av din grådighet.
Å du som bor ved rikelige vann, rik på skatter, din tid er kommet, og grådighetens sluttpunkt.
Du som bor ved de store vannene, du rike på skatter, din ende er kommet, din griskhets mål.
Du som bor ved de mange vann, som har store skatter, din ende er kommet, målet for din grådighet.
Du som bor ved mange vann, rik på skatter, din ende er kommet, målet for din grådighet.
Du som bor over mange vann, rik på skatter, ditt endested er kommet, og grådighetens mål er nådd.
Du som bor ved mange vann, rik på skatter, din ende er kommet, målet for din grådighet.
Du som bor ved mange vann og har rikelig med skatter, din ende er kommet, målet for din grådighet!
You who dwell by many waters, rich in treasures, your end has come, the measure of your covetousness.
Du som bor ved store vann, rik på skatter, ditt endeligt er kommet, målet for din grådighet.
Du, som boer ved de store Vande, som er mægtig af Liggendefæ, din Ende er kommen, din Gjerrigheds Maal.
O thou that dwellest upon many waters, abundant in treasures, thine end is come, and the measure of thy covetousness.
Du som bor ved mange vann, rik på skatter, din ende er kommet, og din grådighet er målt.
You who dwell upon many waters, abundant in treasures, your end has come, and the measure of your covetousness.
O thou that dwellest upon many waters, abundant in treasures, thine end is come, and the measure of thy covetousness.
Du som bor ved mange vann, rik på skatter, din ende er kommet, grensen for din grådighet.
Du som bor ved mange vann, rik på skatter, din ende har kommet, målet for din uærlige vinning.
Du som bor ved mange vann, som er rik på skatter, din ende er kommet, målet for din grådighet.
O du som bor ved de vide vann, som har store forråd, din ende er kommet, din onde fortjeneste er opphørt.
O thou that dwellest upon many waters, abundant in treasures, thine end is come, the measure of thy covetousness.
O thou that dwellest upon many waters, abundant in treasures, thine end is come, and the measure of thy covetousness.
O thou that dwellest by the greate waters, o thou that hast so greate treasure and riches, thyne ende is come: & the rekenynge of thy wynnynges.
O thou that dwellest vpon many waters, abundant in treasures, thine ende is come, euen the ende of thy couetousnes.
O thou that dwellest by the great waters, O thou that hast so great treasure and riches, thine ende is come, and the reckenyng of thy wynnynges.
O thou that dwellest upon many waters, abundant in treasures, thine end is come, [and] the measure of thy covetousness.
You who dwell on many waters, abundant in treasures, your end is come, the measure of your covetousness.
O dweller on many waters, abundant in treasures, Come in hath thine end, the measure of thy dishonest gain.
O thou that dwellest upon many waters, abundant in treasures, thine end is come, the measure of thy covetousness.
O thou that dwellest upon many waters, abundant in treasures, thine end is come, the measure of thy covetousness.
O you whose living-place is by the wide waters, whose stores are great, your end is come, your evil profit is ended.
You who dwell on many waters, abundant in treasures, your end has come, the measure of your covetousness.
“You who live along the rivers of Babylon, the time of your end has come. You who are rich in plundered treasure, it is time for your lives to be cut off.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Herren over hærskarene har sverget ved seg selv: Sannelig, jeg vil fylle deg med folk som en gresshoppesverm, og de skal rope seiersrop over deg.
52Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil straffe hennes utskårne bilder, og i hele landet hennes skal de sårede stønne.
53Selv om Babel skulle stige opp til himmelen og gjøre sin sterke borg utilgjengelig i det høye, så skal ødeleggere komme over henne fra meg, sier Herren.
54Et rop høres fra Babel, og stor ødeleggelse fra kaldeernes land.
55For Herren ødelegger Babel og får slutt på den sterke lyden der. Bølgene deres bruser som store vann, en larm av røst larmer.
12Reis banner mot Babels murer, styrk vakten, sett opp vaktmenn, gjør i stand dem som ligger i bakhold! For Herren har både planlagt og gjort det han talte mot dem som bor i Babel.
41Hvordan er Sjesjak tatt, og grepet hun som var hele jordens ros! Hvordan er Babel blitt til en ødemark blant folkene!
42Havet har steget opp over Babel; med larmen av sine bølger er hun dekket.
12De skal plyndre rikdommen din og røve handelsvarene dine, rive ned murene dine og ødelegge dine herlige hus. Steinene, tømmeret og støvet ditt skal de kaste midt i vannet.
36Derfor sier Herren: Se, jeg fører din sak og tar hevn for deg. Jeg tørker ut havet hennes og lar kilden hennes tørke.
37Babel skal bli til ruinhauger, et tilholdssted for sjakaler, til skrekk og til plystring, uten noen som bor der.
47Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil straffe Babels utskårne bilder. Hele landet hennes skal bli til skamme, og alle hennes falne skal falle i hennes midte.
48Himmel og jord og alt som er i dem skal juble over Babel, for fra nord kommer ødeleggerne over henne, sier Herren.
49Også Babel må falle for Israels drepte; likesom for Babel har de drepte av hele jorden falt.
10Kaldea skal bli til rov; alle som plyndrer henne, skal bli mette, sier Herren.
26Kom over henne fra alle kanter! Åpne hennes forrådshus! Hiv henne opp i hauger! Slå henne med bann! La det ikke bli noen rest igjen av henne.
7Babel var en gullkopp i Herrens hånd som gjorde hele jorden drukken. Av hennes vin drakk folkene; derfor ble folkene vanvittige.
33Når dine varer gikk ut fra havet, mettet du mange folk; med din store rikdom og dine handelsvarer gjorde du jordens konger rike.
34Da du ble knust på havet i dype vann, falt dine varer og hele forsamlingen din som var hos deg.
1Ve deg som herjer, selv om du ikke er herjet, og er troløs, selv om ingen har vært troløs mot deg! Når du er ferdig med å herje, skal du selv bli herjet; når du er ferdig med å være troløs, skal de være troløse mot deg.
13På grunn av Herrens harme skal den ikke bli bebodd; hele landet blir en ødemark. Alle som går forbi Babel, skal bli slått av skrekk og plystre over alle hennes sår.
5Med din store visdom i handelen har du økt din rikdom, og hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din rikdom.
64Så skal du si: «Slik skal Babel synke og ikke reise seg opp igjen for den ulykken som jeg lar komme over henne.» Og de skal bli utmattet. Hit er Jeremias ord.
14Og frukten som din sjel lengtet etter, er borte fra deg; alt det utsøkte og strålende er borte fra deg, og aldri mer skal du finne det.
29Jorden skjelver og vrir seg, for Herren har lagt planer mot Babel, å gjøre Babels land til en ødemark uten noen som bor der.
17De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: «Hvordan er du gått til grunne, du som bodde ute på havet, den berømte byen, som var sterk i havet – hun og innbyggerne hennes – de som spredte skrekk blant alle som bodde der!»
18Nå skal kystlandene skjelve den dagen du faller, og øyene ute i havet skal bli forferdet over din bortgang.
6Enden er kommet, ja, enden er kommet; den er våknet mot deg. Se, den kommer.
7Ulykken kommer over deg, du som bor i landet. Tiden er inne, dagen er nær—tumult og ikke gledesrop på fjellene.
23Hvordan er jordens hammer hugget ned og brutt! Hvordan er Babel blitt til en ødemark blant folkene!
24Jeg la en snare for deg, og du ble fanget, Babel, uten at du visste det. Du ble funnet og også grepet, for du har gått i strid mot Herren.
27Din rikdom og dine varer, dine handelsvarer, dine sjøfolk og styrmenn, de som tettet sprekkene dine, og dem som byttet dine varer, og alle dine krigsmenn og hele forsamlingen din som var hos deg – de skal falle i havets hjerte på dagen for ditt fall.
3Nå er enden over deg. Jeg sender min vrede mot deg og dømmer deg etter dine veier; jeg lar alle dine vederstyggeligheter komme over deg.
15Løft krigsrop mot henne rundt omkring! Hun har overgitt seg; hennes fundamenter er falt, hennes murer er revet. For dette er Herrens hevn: Hevn dere på henne! Gjør mot henne slik hun har gjort.
13Din rikdom og dine skatter gir jeg som bytte, uten betaling, på grunn av alle dine synder, over hele ditt land.
8Og nå, hør dette, du som elsker nytelse, du som bor trygt, du som sier i ditt hjerte: «Jeg er den, og det er ingen ved siden av meg. Aldri skal jeg sitte som enke, og jeg skal ikke kjenne tap av barn.»
17For på én time ble en så stor rikdom lagt øde. Alle skipsførere, alle mannskapene på skipene, sjøfolk og alle som arbeider på havet, sto langt borte
24Jeg vil gjengjelde Babel og alle kaldeernes innbyggere all den ondskap de har gjort i Sion, for øynene deres, sier Herren.
12For å ta bytte og røve, for å vende din hånd mot ruiner som igjen er bebodd, og mot et folk som er samlet fra folkene, som har buskap og eiendom, de som bor i landets midte.
31Se, jeg kommer over deg, du hovmodige, sier Herren, hærskarenes Gud, for din dag er kommet, tiden da jeg hjemsøker deg.
4skal du stemme i denne spottesangen over Babylons konge og si: Hvordan er ikke undertrykkeren stanset, stanset er tyranniet!
19For dine ruiner og øde plasser og det landet som ble revet ned, skal nå bli for trangt for innbyggerne, og de som slukte deg, skal være langt borte.
17Samle sammen din bagasje fra landet, du som bor under beleiring.
29Kall sammen mot Babel mange bueskyttere. Slå leir mot henne rundt omkring; la ingen slippe unna! Gjengjeld henne etter hennes gjerning; gjør mot henne alt hun har gjort. For hun har opptrådt hovmodig mot Herren, Israels Hellige.
15Dette er den glade byen som bodde trygt, hun som sa i sitt hjerte: Jeg, og ingen annen! Hvordan er hun blitt til en ødemark, en liggeplass for villdyr? Hver den som går forbi, plystrer og rister på hånden.
8Fordi du har plyndret mange folkeslag, skal resten av folkene plyndre deg – for menneskers blod og for vold mot landet, byen og alle som bor der.
58Så sier Herren over hærskarene: Babels brede murer skal rives helt ned, og hennes høye porter skal bli satt i brann. Folkene har slitt seg ut for tomhet, og folkeslag for ild—de blir utmattet.
5Mitt sølv og mitt gull tok dere, og mine kostelige, gode skatter bar dere inn i templene deres.
44Jeg vil straffe Bel i Babel og trekke det han har slukt, ut av munnen hans. Folkeslag skal ikke mer strømme til ham. Også Babels mur er falt.
13Se, jeg slår hendene sammen over din urettmessige vinning som du har gjort, og over det blodet som er i din midte.