Jesaja 47:7
Du sa: «For alltid skal jeg være dronning.» Men du la ikke dette på hjertet, du tenkte ikke på hvordan det skulle ende.
Du sa: «For alltid skal jeg være dronning.» Men du la ikke dette på hjertet, du tenkte ikke på hvordan det skulle ende.
Du sa: Jeg skal være herskerinne for alltid. Derfor tok du ikke dette til hjertet og tenkte ikke på hvordan det skulle ende.
Du sa: «Jeg skal være dronning for alltid.» Men du la ikke dette på hjertet, du tenkte ikke på hvordan det skulle ende.
Du sa: Til evig tid skal jeg være dronning! Du la deg ikke dette på hjertet og tenkte ikke på hvordan det ville ende.
Du sa: 'Jeg skal alltid være dronning,' uten å innse din fatale oversikt, og uten å huske hvordan det vil ende.
Du sa: 'Jeg skal være herskerinne for alltid,' så du tenkte ikke på dette i ditt hjerte, og du husket ikke hvordan det ville ende.
Og du sa: Jeg skal være dronning for alltid; så du la ikke merke til undergangen som kommer.
Du sa: Jeg skal være dronning for alltid. Du la det ikke på hjertet, du husket ikke slutten på det.
Du sa: 'Jeg skal alltid være herre'. Men du tenkte ikke på dette i ditt hjerte, du husket ikke slutten.
Og du sa: Jeg skal være en frue for alltid: så du tenkte ikke på disse tingene, og du husket ikke hva slutten ville bli.
Og du sa: «Jeg skal være dronning for alltid»; derfor tok du ikke disse advarsler til hjerte, og du husket ikke konsekvensen.
Og du sa: Jeg skal være en frue for alltid: så du tenkte ikke på disse tingene, og du husket ikke hva slutten ville bli.
Du sa: 'Jeg skal være herskerinne for alltid,' men du la det ikke på hjertet ditt og tenkte ikke over sluttresultatet.
You said, 'I will be a mistress forever,' but you did not take these things to heart or remember their outcome.
Du sa: 'For alltid skal jeg være dronning,' så du tenkte ikke på dette i ditt hjerte, og du husket ikke slutten på det.
Og du sagde: Jeg skal være en Dronning evindeligen; indtil (nu) haver du ikke lagt det paa dit Hjerte, du haver ei kommet Enden derpaa ihu.
And thou saidst, I shall be a lady for ever: so that thou didst not lay these things to thy heart, neither didst remember the latter end of it.
Og du sa: Jeg skal være en herskerinne for alltid; så du tenkte ikke på disse tingene i ditt hjerte, og du husket ikke hvor det til slutt ville føre.
And you said, 'I shall be a lady forever,' so that you did not lay these things to heart, nor remember their end.
And thou saidst, I shall be a lady for ever: so that thou didst not lay these things to thy heart, neither didst remember the latter end of it.
Du sa, jeg skal være herskerinne for alltid; slik at du ikke la disse tingene på hjertet, og heller ikke husket slutten på det.
Og du sier: 'Jeg er herskerinne for alltid,' mens du ikke har lagt disse tingene på hjertet, du har ikke husket slutten på det.
Og du sa, jeg skal være herskerinne for alltid; derfor la du ikke disse ting på ditt hjerte, heller ikke husket du slutten av det.
Og du sa: Jeg skal være dronning for alltid. Du tenkte ikke på dette, og brydde deg ikke om hva som skulle komme.
& thou thoughtest thus: I shalbe lady for euer. And besyde all that, thou hast not regarded these thinges, nether cast, what shulde come after.
And thou saidest, I shal be a ladie for euer, so that thou diddest not set thy mind to these things, neither diddest thou remeber ye latter end therof.
And thou thoughtest thus: I shalbe lady for euer, and beside all that, thou hast not regarded these thinges, neither remembred what was the ende of that citie Hierusalem.
¶ And thou saidst, I shall be a lady for ever: [so] that thou didst not lay these [things] to thy heart, neither didst remember the latter end of it.
You said, I shall be mistress forever; so that you did not lay these things to your heart, neither did remember the latter end of it.
And thou sayest, `To the age I am mistress,' While thou hast not laid these things to thy heart, Thou hast not remembered the latter end of it.
And thou saidst, I shall be mistress for ever; so that thou didst not lay these things to thy heart, neither didst remember the latter end thereof.
And thou saidst, I shall be mistress for ever; so that thou didst not lay these things to thy heart, neither didst remember the latter end thereof.
And you said, I will be a queen for ever: you did not give attention to these things, and did not keep in mind what would come after.
You said, I shall be mistress forever; so that you did not lay these things to your heart, neither did remember the latter end of it.
You said,‘I will rule forever as permanent queen!’ You did not think about these things; you did not consider how it would turn out.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Og nå, hør dette, du som elsker nytelse, du som bor trygt, du som sier i ditt hjerte: «Jeg er den, og det er ingen ved siden av meg. Aldri skal jeg sitte som enke, og jeg skal ikke kjenne tap av barn.»
9Men disse to skal komme over deg plutselig, på én og samme dag: tap av barn og enkeskap. I fullt mål kommer de over deg til tross for mengden av din trolldom og den store kraften i dine besvergelser.
10Du stolte på din ondskap og sa: «Ingen ser meg.» Din visdom og din kunnskap forførte deg. Du sa i ditt hjerte: «Jeg er den, og det er ingen ved siden av meg.»
11Derfor skal ulykke komme over deg; du vet ikke hvor den gryr fra. En katastrofe skal falle over deg, den makter du ikke å avverge. Plutselig kommer ødeleggelse over deg, uten at du vet det.
43Fordi du ikke husket ungdommens dager og egget meg med alt dette, se, så lar jeg din ferd komme over ditt eget hode, sier Herren Gud. Og du skal ikke lenger gjøre denne skamløsheten i tillegg til alle dine avskyeligheter.
7Så mye som hun har herliggjort seg selv og levd i luksus, så mye pine og sorg skal dere gi henne. For hun sier i sitt hjerte: "Jeg sitter som dronning, jeg er ingen enke, og sorg skal jeg aldri se."
5Sett deg taus og gå inn i mørket, datter Kaldea! For du skal ikke lenger kalles dronning over riker.
6Jeg var vred på mitt folk, jeg vanhelliget min eiendom og gav dem i din hånd. Du viste dem ingen barmhjertighet; mot den gamle gjorde du ditt åk svært tungt.
9Du dro til kongen med olje og økte dine salver. Du sendte sendebudene dine langt av sted, og du ydmyket deg helt ned til dødsriket.
10På dine mange veier ble du trett, men du sa ikke: Det er håpløst. Du fant livskraft i din hånd; derfor ble du ikke utmattet.
11Hvem var det du gruet for og fryktet, siden du løy? Meg kom du ikke i hu, du la meg ikke på hjertet. Var det fordi jeg tidde og holdt meg tilbake så lenge at du ikke frykter meg?
40Jeg legger over dere en evig skam og en evig vanære som aldri skal bli glemt.
35Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak din rygg, skal også du bære din skamløshet og dine horerier.
30Hvor svakt ditt hjerte var, sier Herren Gud, da du gjorde alt dette, en frekk og dominerende skjøges gjerning!
31Da du bygde din haug på hvert veikryss og laget dine høyder på hver gate, var du ikke som en prostituert – du foraktet betaling.
19Alle som kjenner deg blant folkene, er forferdet over deg. Du er blitt til skrekk; du er ikke mer, til evig tid.
9Urenheten sitter i kappens falder; hun tenkte ikke på sin ende. Hun sank forunderlig dypt; hun har ingen trøster. Se, HERRE, min nød, for fienden har gjort seg stor.
15Men du stolte på din skjønnhet og drev hor på grunn av ditt ry. Du øste ut din utroskap over hver forbipasserende – det ble hans.
16Du tok av klærne dine og laget deg fargerike offerhauger på høye steder, og du drev hor på dem. Slikt har ikke hendt, og det skal ikke hende.
17Du tok de praktgjenstandene som var din pryd, av mitt gull og mitt sølv som jeg hadde gitt deg, og du laget deg mannsbilder og drev hor med dem.
21Jeg talte til deg mens du levde i trygghet, men du sa: Jeg vil ikke høre. Slik har din vei vært fra din ungdom, du har ikke lyttet til min røst.
21Hva vil du si når han setter over deg dem du selv lærte opp til å være ledere? Skal ikke veer gripe deg, som hos en fødende kvinne?
25Dette er din lodd, din tilmålte del fra meg, sier Herren, fordi du glemte meg og stolte på løgn.
4Du skal måtte gi slipp på den arven jeg ga deg. Jeg lar deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner. For en ild har dere tent i min vrede; den skal brenne til evig tid.
22Midt i alle dine avskyeligheter og dine hor husket du ikke ungdommens dager, da du var naken og bar og vasset i ditt blod.
23Og det skjedde etter all din ondskap: Ve, ve deg! sier Herren Gud.
20For fra gammel tid brøt jeg ditt åk, jeg slet over dine bånd. Men du sa: «Jeg vil ikke tjene!» For på hver høy høyde og under hvert grønt tre la du deg ned og drev hor.
30Dette skal skje med deg fordi du drev hor etter folkeslagene, fordi du ble uren med deres avguder.
4Hvorfor roser du deg av dalene dine, din dal som flyter over, du troløse datter? Du stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?
27Så gjør jeg slutt på din skamløshet hos deg og på din hor fra Egypt; du skal ikke lenger løfte øynene til dem, og Egypt skal du ikke lenger komme i hu.
4Ved blodet du har utøst, er du skyldig; med dine avgudsbilder har du gjort deg uren. Du har ført dine dager nær, du er kommet til dine år. Derfor har jeg gjort deg til spott for folkene og til hån for alle land.
57før din ondskap ble avslørt, som den tid da Arams døtre og alle rundt dem hånte deg, filisterkvinnenes døtre som foraktet deg fra alle kanter.
58Din skamløshet og dine avskyeligheter har du båret, sier Herren.
17Hjertet ditt ble hovmodig på grunn av din skjønnhet; din visdom ødela du på grunn av din prakt. Til jorden kastet jeg deg, for kongers øyne gjorde jeg deg til et skue.
28Du drev hor med assyrerne fordi du ikke var tilfreds; du drev hor med dem, men ble heller ikke da tilfreds.
3Ditt hjertes hovmod har bedraget deg, du som bor i klippens kløfter, høyt oppe der du har din bolig, du som sier i ditt hjerte: "Hvem kan føre meg ned til jorden?"
5Skal han være harm for alltid, holde på sin vrede til evig tid? Se, du talte og gjorde de onde tingene – og du maktet det.
63Slik skal du huske og skamme deg, og du skal ikke lenger ha noe å si på grunn av din skam, når jeg soner for deg alt det du har gjort, sier Herren Gud.
60Likevel vil jeg huske min pakt med deg fra din ungdoms dager, og jeg vil opprette en evig pakt med deg.
13Du var prydet med gull og sølv; dine klær var fint lin, silke og brokade. Fineste mel, honning og olje fikk du å spise. Du ble overmåte vakker og nådde fram til dronningverdighet.
15Hvorfor roper du over ditt brudd? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av din store skyld, dine tallrike synder, har jeg gjort dette mot deg.
35Derfor, du skjøge, hør Herrens ord!
47Du vandret ikke på deres veier og gjorde ikke etter deres avskyelige ting; nei, det gikk bare en kort tid, så ble du mer fordervet enn de på alle dine veier.
26Fra deg skal en ikke ta stein til hjørne eller stein til grunnmurer, for til evige ødemarker skal du bli, sier Herren.
30Og du som er herjet, hva vil du gjøre? Om du så kler deg i skarlagen, pryder deg med gullsmykker og maler øynene med sminke, gjør du deg vakker til ingen nytte. Elskerne dine har vraket deg; de står etter livet ditt.
8Du har verken hørt eller kjent det; fra gammel tid var øret ditt ikke åpnet. For jeg visste at du sannelig ville være troløs; en opprører ble du kalt fra mors liv.
41De skal brenne husene dine med ild og holde dom over deg for øynene på mange kvinner. Jeg får deg til å slutte med hor, og betaling skal du ikke lenger gi.
20Hvorfor glemmer du oss for alltid, hvorfor forlater du oss så lenge?
7Jeg sa: Etter at hun har gjort alt dette, skal hun vende tilbake til meg. Men hun vendte ikke tilbake. Det så hennes troløse søster Juda.
7Jeg sa: Bare du ville frykte meg, ta imot tukt! Da skulle ikke hennes bolig bli utryddet, alt det jeg hadde fastsatt over henne. Sannelig, de sto tidlig opp og fordervet alle sine gjerninger.