Jesaja 49:21

Norsk lingvistic Aug 2025

Da skal du si i ditt hjerte: «Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og ensom, bortført og drevet bort. Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor er disse kommet fra?»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, når jeg har mistet barna mine, er ensom, i fangenskap og drevet omkring? Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor har disse vært?

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, når jeg var barnløs og ensom, bortført og forvist? Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor var de da?

  • Norsk KJV Apr 2026

    Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og enslig, bortført og forstøtt. Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var alene igjen. Disse - hvor var de?

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Da skal du si i ditt hjerte: 'Hvem har født meg disse, siden jeg var barnløs og ufruktbar? Hvem har oppdratt disse? Se, jeg var etterlatt alene, hvor har de blitt fra?'

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Da skal du si i ditt hjerte: 'Hvem har født meg disse? Jeg har jo vært barnløs, forlatt, en fanget kvinne som er drevet hit og dit. Hvem har fostret disse opp? Se, jeg var alene; hvor har disse kommet fra?'

  • Norsk King James

    Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, da jeg har mistet mine barn, og er øde, som en fange, og ferdes frem og tilbake? Og hvem har oppfostret disse? Se, jeg var forlatt alene; disse, hvor hadde de vært?

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Og du skal si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og alene, vandret bort og ble bortført, men hvem har oppfostret disse? Jeg var igjen alene, hvor kom så disse fra?

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og alene, landsforvist og bortdrevet. Hvem har oppdratt disse for meg? Jeg var alene igjen, hvor var de?

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse? Jeg har mistet mine barn og er forlatt, en fange og hjemløs. Hvem har fostret opp disse? Se, jeg var alene; hvor har de vært?

  • Norsk KJV Feb 2025

    Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse, siden jeg har mistet mine barn, blitt forlatt, tatt til fange og drevet hit og dit? Og hvem har oppdratt dem? Se, jeg var alene – men hvor var de da?

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse? Jeg har mistet mine barn og er forlatt, en fange og hjemløs. Hvem har fostret opp disse? Se, jeg var alene; hvor har de vært?

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da vil du si i ditt hjerte: 'Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og ensom, en landflyktig og drevet omkring. Hvem har oppdratt disse? Jeg var alene igjen, hvor var de da?'

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Then you will say in your heart, 'Who bore me these children? I was bereaved and barren, exiled and rejected. Who raised these? I was left all alone—where have these come from?'

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Da vil du si i ditt hjerte: Hvem har født meg disse? Jeg var jo barnløs og ufruktbar, bortført og forvist. Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var alene igjen, hvor var disse da?

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og du skal sige i dit Hjerte: Hvo haver avlet mig disse? eftersom jeg var barnløs og eenlig; jeg var henflyttet og henvegen, og hvo haver opdraget disse? see, jeg, jeg var overbleven alene, hvor (vare da) disse?

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Then shalt thou say in thine heart, Who hath begotten me these, seeing I have lost my children, and am desolate, a captive, and removing to and fro? and who hath brought up these? Behold, I was left alone; these, where had they been?

  • KJV 1769 norsk

    Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har gitt meg disse? Jeg har jo mistet mine barn, er forlatt, fanget og drevet bort — men hvem har oppfostret disse? Se, jeg var alene, hvor har disse vært?

  • KJV1611 – Modern English

    Then you shall say in your heart, Who has begotten me these, seeing I have lost my children, and am desolate, a captive, and moving to and fro? and who has brought up these? Behold, I was left alone; these, where have they been?

  • King James Version 1611 (Original)

    Then shalt thou say in thine heart, Who hath begotten me these, seeing I have lost my children, and am desolate, a captive, and removing to and fro? and who hath brought up these? Behold, I was left alone; these, where had they been?

  • Norsk oversettelse av Webster

    Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født disse for meg, siden jeg var bereøvd mine barn, og jeg er ensom, en flyktning, vandrende frem og tilbake? Og hvem har oppfostret disse? Se, jeg var igjen alene; disse, hvor var de?

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Og du skal si i ditt hjerte: 'Hvem har født disse for meg, siden jeg var barnløs og trist? Jeg var fanget og drevet bort, hvem har fostret disse? Jeg var alene; hvor har de kommet fra?'

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da skal du si i ditt hjerte: Hvem har født disse for meg, siden jeg har vært barnløs og alene, en bortvist, og vandret til og fra? Og hvem har oppfostret disse? Se, jeg ble igjen alene; hvor var disse?

  • Norsk oversettelse av BBE

    Da vil du si i ditt hjerte: Hvem har gitt meg alle disse barna? Da mine barn hadde blitt tatt fra meg, og jeg ikke lenger kunne få flere, hvem tok vare på disse? Da jeg var alene, hvor var disse?

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Then shalt thou say in thy heart, Who hath begotten me these, seeing I have been bereaved of my children, and am solitary, an exile, and wandering to and fro? and who hath brought up these? Behold, I was left alone; these, where were they?

  • King James Version with Strong's Numbers

    Then shalt thou say in thine heart, Who hath begotten me these, seeing I have lost my children, and am desolate, a captive, and removing to and fro? and who hath brought up these? Behold, I was left alone; these, where had they been?

  • Coverdale Bible (1535)

    Then shalt thou thinke by thy self: Who hath begotte me these? seinge I am bare & aloe, a captyue & an outcast? And who hath norished the vp for me? I am desolate & alone, but fro whece come these?

  • Geneva Bible (1560)

    Then shalt thou say in thine heart, Who hath begotten mee these, seeing I am baren and desolate, a captiue and a wanderer to and fro? And who hath nourished them? Beholde, I was left alone: whence are these?

  • Bishops' Bible (1568)

    Then shalt thou thinke by thy selfe, who hath begotten me these, seeyng I am barren and alone, a captiue and an outcast? and who hath norished them vp for me? I am desolate and alone, but from whence come these?

  • Authorized King James Version (1611)

    Then shalt thou say in thine heart, Who hath begotten me these, seeing I have lost my children, and am desolate, a captive, and removing to and fro? and who hath brought up these? Behold, I was left alone; these, where [had] they [been]?

  • Webster's Bible (1833)

    Then shall you say in your heart, Who has conceived these for me, seeing I have been bereaved of my children, and am solitary, an exile, and wandering back and forth? and who has brought up these? Behold, I was left alone; these, where were they?

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    And thou hast said in thy heart: `Who hath begotten for me -- these? And I bereaved and gloomy, A captive, and turned aside, And these -- who hath nourished? Lo, I -- I was left by myself, these -- whence `are' they?

  • American Standard Version (1901)

    Then shalt thou say in thy heart, Who hath begotten me these, seeing I have been bereaved of my children, and am solitary, an exile, and wandering to and fro? and who hath brought up these? Behold, I was left alone; these, where were they?

  • American Standard Version (1901)

    Then shalt thou say in thy heart, Who hath begotten me these, seeing I have been bereaved of my children, and am solitary, an exile, and wandering to and fro? and who hath brought up these? Behold, I was left alone; these, where were they?

  • Bible in Basic English (1941)

    Then you will say in your heart, Who has given me all these children? when my children had been taken from me, and I was no longer able to have others, who took care of these? when I was by myself, where then were these?

  • World English Bible (2000)

    Then you will say in your heart, 'Who has conceived these for me, since I have been bereaved of my children, and am solitary, an exile, and wandering back and forth? Who has brought up these? Behold, I was left alone; these, where were they?'"

  • NET Bible® (New English Translation)

    Then you will think to yourself,‘Who bore these children for me? I was bereaved and barren, dismissed and divorced. Who raised these children? Look, I was left all alone; where did these children come from?’”

Henviste vers

  • Jes 1:8 : 8 Og Sions datter står igjen som en hytte i en vingård, som et skur på et agurkfelt, som en by under beleiring.
  • Jes 3:26 : 26 Hennes porter skal sukke og sørge; ribbet skal hun sitte nede på jorden.
  • Jes 5:13 : 13 Derfor går mitt folk i eksil fordi de mangler kunnskap; stormennene deres er rammet av sult, og folkemengden visner av tørst.
  • Jes 51:17-20 : 17 Våkn opp, våkn opp, stå opp, Jerusalem! Du som har drukket fra HERRENS hånd hans vredes beger, den dype skålen, rusens beger! Du drakk og tømte den til bunns. 18 Av alle de sønnene hun har født, er det ingen som leder henne; av alle de sønnene hun har oppfostret, er det ingen som tar henne ved hånden. 19 To ting har rammet deg – hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og knusning, sult og sverd. Hvem skal trøste deg? 20 Dine sønner har segnet; de ligger ved alle gatehjørner som en gasell i nettet, fulle av HERRENS vrede, av din Guds refselse.
  • Jes 52:2 : 2 Rist støvet av deg, reis deg; sett deg på tronen, Jerusalem! Løs lenkene om halsen, fangekvinne, Sions datter!
  • Jes 54:3-8 : 3 For til høyre og til venstre skal du bre deg ut; dine etterkommere skal ta folkeslag i eie, og ødelagte byer skal de bosette. 4 Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme. Vær ikke motløs, for du skal ikke bli vanæret. Skammen fra din ungdom skal du glemme, og din enkestands vanære skal du ikke minnes mer. 5 For din ektemann er han som skapte deg; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. Din gjenløser er Israels Hellige; han kalles Gud for hele jorden. 6 For som en forlatt kvinne, sorgfull til sinns, kalte Herren deg; som en ungdoms hustru som blir forkastet, sier din Gud. 7 I et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg. 8 I et utbrudd av vrede skjulte jeg ansiktet mitt for deg et øyeblikk, men med evig miskunn viser jeg deg barmhjertighet, sier Herren, din gjenløser.
  • Jes 60:15 : 15 I stedet for at du var forlatt og hatet, og ingen gikk gjennom deg, gjør jeg deg til en evig stolthet, en glede fra slekt til slekt.
  • Jes 62:4 : 4 Du skal ikke mer kalles Forlatt, og landet ditt skal ikke mer kalles Ødemark. Men du skal kalles: "Min lyst er i henne", og landet ditt: "Den som er tatt til ekte". For Herren har sin lyst i deg, og landet ditt blir tatt til ekte.
  • Jes 64:10 : 10 Vårt hellige og herlige hus, der våre fedre lovpriste deg, er blitt oppbrent av ild, og alt det vi hadde kjært, er blitt til ruiner.
  • Jer 31:15-17 : 15 Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over barna sine; hun vil ikke la seg trøste for barna sine, for de er ikke mer. 16 Så sier Herren: Hold stemmen din fra gråt og øynene dine fra tårer! For det er lønn for ditt arbeid, sier Herren. De skal vende tilbake fra fiendens land. 17 Det er håp for din framtid, sier Herren. Barna skal vende tilbake til sitt land.
  • Klag 1:1-3 : 1 Akk, hvor ensom hun sitter, byen som var full av folk! Hun er blitt som en enke; hun som var stor blant folkene, fyrstinnen blant provinsene, må nå gjøre tvangsarbeid. 2 Gråtende gråter hun om natten, tårene renner nedover kinnene. Blant alle hennes elskere har hun ingen trøster; alle hennes venner har sviktet henne, de er blitt hennes fiender. 3 Juda er gått i eksil for nød og stor trelldom; hun bor blant folkene, hun finner ikke ro. Alle som forfulgte henne, innhentet henne i trengslens trange pass.
  • Matt 24:29-30 : 29 Straks etter de dagers trengsel skal solen bli formørket, og månen skal ikke lenger gi sitt lys; stjernene skal falle fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. 30 Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og da skal alle jordens stammer sørge; og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med stor makt og herlighet.
  • Luk 21:24 : 24 De skal falle for sverdets egg og bli ført bort som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal tråkkes ned av hedningene helt til hedningenes tider er fullendt.
  • Rom 11:11-17 : 11 Jeg sier da: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Men ved deres fall kom frelsen til hedningene, for å gjøre dem misunnelige. 12 Og dersom deres fall er blitt til rikdom for verden, og deres tap til rikdom for hedningene, hvor mye mer da deres fulle tall! 13 Til dere, hedninger, sier jeg: Så sant jeg er hedningenes apostel, gjør jeg min tjeneste ære, 14 om jeg på noen måte kan vekke nidkjærhet hos dem som er mitt eget kjøtt og blod og frelse noen av dem. 15 For er deres forkastelse blitt til forsoning for verden, hva vil da det å bli tatt imot være, om ikke liv fra de døde? 16 Er førstegrøden hellig, så er deigen det også. Er roten hellig, så er også grenene det. 17 Men om noen av grenene ble brukket av, og du, som var en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del med dem i roten og sevjen fra oliventreet,
  • Rom 11:24 : 24 For ble du skåret av fra det som etter naturen er en vill oljekvist og, mot naturen, podet inn i et dyrket oliventre, hvor mye mer skal da disse, som er det etter naturen, bli podet inn i sitt eget oliventre!
  • Rom 11:26-31 : 26 Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Befrieren skal komme fra Sion, han skal vende ugudelighet bort fra Jakob; 27 og dette er min pakt med dem når jeg tar bort deres synder. 28 Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld; men etter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld. 29 For Guds nådegaver og kall kan ikke tas tilbake. 30 For slik som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått barmhjertighet på grunn av deres ulydighet, 31 slik er også disse nå ulydige, for at de ved den barmhjertighet som er vist dere, også selv skal få barmhjertighet.
  • Gal 3:29 : 29 Og hører dere Kristus til, er dere dermed Abrahams ætt og arvinger etter løftet.
  • Gal 4:26-29 : 26 Men det Jerusalem som er der oppe, er fritt, og det er vår mor. 27 For det står skrevet: Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut og rop, du som ikke har fødselsveer! For den enslige har flere barn enn hun som har mann. 28 Dere, brødre, er, som Isak, barn av løftet. 29 Men slik det var den gang: han som var født etter naturens orden, forfulgte ham som var født etter Ånden – slik er det også nå.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    19For dine ruiner og øde plasser og det landet som ble revet ned, skal nå bli for trangt for innbyggerne, og de som slukte deg, skal være langt borte.

    20Enda skal de barna du ble berøvet, si i dine ører: «Plassen er for trang for meg; gjør rom for meg så jeg kan bo her.»

  • 78%

    18Av alle de sønnene hun har født, er det ingen som leder henne; av alle de sønnene hun har oppfostret, er det ingen som tar henne ved hånden.

    19To ting har rammet deg – hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og knusning, sult og sverd. Hvem skal trøste deg?

  • 22Slik sier Herren Gud: Se, jeg løfter min hånd mot folkeslagene, reiser mitt banner for folkene. De skal bære dine sønner i sin favn, og dine døtre skal bli båret på sine skuldre.

  • 12Selv om de oppfostrer sønnene sine, vil jeg gjøre dem barnløse, så det ikke blir et menneske igjen. Ja, ve dem når jeg vender meg bort fra dem!

  • 17Dine sønner skynder seg tilbake; dine ødeleggere og de som har lagt deg øde, drar bort fra deg.

  • 11La de farløse bli igjen! Jeg skal holde dem i live. Enkene dine kan sette sin lit til meg.

  • 72%

    14Men Sion sier: Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.

    15Kan en kvinne glemme sitt diende barn og ikke ha barmhjertighet med sønnen hun bar? Selv om de skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg.

  • 19Jeg sa: Hvordan skal jeg gi deg plass blant barna og gi deg et herlig land, en vakker arv, en pryd blant folkeslagene? Jeg sa: Du skal kalle meg «Far» og ikke vende deg bort fra meg.

  • 1Juble, du ufruktbare som ikke har født! Bryt ut i jubel og rop av glede, du som ikke har hatt rier! For den forlatte har flere barn enn hun som har mann, sier Herren.

  • 21Du slaktet mine barn og lot dem gå gjennom ilden for dem.

  • 1Så sier Herren: Hvor er det skilsmissebrevet til deres mor som jeg sendte henne bort med? Eller hvem av mine kreditorer var det jeg solgte dere til? Se, for deres misgjerninger ble dere solgt, og for deres overtredelser ble deres mor sendt bort.

  • 22Du kalte sammen mine redsler fra alle kanter som til en høytidsdag. På Herrens vredes dag var det ingen som slapp unna eller overlevde. Dem jeg bar og fostret, gjorde fienden ende på.

  • 3Hør på meg, Jakobs hus, og all rest av Israels hus, dere som er båret av meg fra mors liv, løftet fra mors skjød.

  • 41Sønner og døtre skal du få, men de skal ikke bli dine; for de går i fangenskap.

  • 16Over dette gråter jeg; mitt øye, ja, mitt øye renner med vann, for en trøster, en som kan gi min sjel ny kraft, er langt borte fra meg. Barna mine er ødelagte, for fienden har fått overtaket.

  • 9Nå, hvorfor skriker du høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver gått tapt, siden veer har grepet deg som en fødende kvinne?

  • 22Men se, det blir igjen en rest der, noen som blir ført ut, sønner og døtre. De kommer ut til dere; dere skal se deres ferd og deres gjerninger, og dere skal bli trøstet for den ulykken jeg førte over Jerusalem, alt det jeg førte over byen.

  • 20Mitt telt er plyndret, alle snorene er revet over. Barna mine har gått bort, de er ikke mer. Ingen reiser mitt telt lenger, ingen setter opp mine teltduker.

  • 8Og nå, hør dette, du som elsker nytelse, du som bor trygt, du som sier i ditt hjerte: «Jeg er den, og det er ingen ved siden av meg. Aldri skal jeg sitte som enke, og jeg skal ikke kjenne tap av barn.»

  • 20Se, Herre, og legg merke til: Hvem har du gjort dette mot? Skal kvinner spise sin frukt, sine små som de har pleiet? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?

  • 9Hun som har født sju, visnet bort; hennes liv for ut. Hennes sol gikk ned mens det ennå var dag; hun ble til skamme og ydmyket. Den resten som er igjen av dem, vil jeg overgi til sverdet for øynene på deres fiender, sier Herren.

  • 21Hva vil du si når han setter over deg dem du selv lærte opp til å være ledere? Skal ikke veer gripe deg, som hos en fødende kvinne?

  • 16Klipp håret og rak deg skallet for dine yndlingsbarn; gjør skalletheten din stor som ørnen, for de er ført bort fra deg i eksil.

  • 5Ingen hadde medlidenhet med deg og gjorde en eneste av disse tingene for deg av medfølelse; du ble kastet ut på marken i avsky for deg den dagen du ble født.

  • 5For hvem vil synes synd på deg, Jerusalem? Hvem vil sørge med deg? Hvem vil vike av veien for å spørre om det går deg vel?

  • 18for fra min ungdom av har den farløse vokst opp hos meg som hos en far, og enken har jeg veiledet fra jeg var i mors liv,

  • 31For jeg hører en røst som fra en kvinne i barnsnød, angst som hos en førstegangsfødende: Sions datters røst gisper etter luft; hun brer ut hendene: Ve meg, for min sjel er utmattet av drapsmenn!

  • 9Kvinnene i mitt folk jager dere bort fra deres kjære hjem; min herlighet tar dere fra deres barn for alltid.

  • 32Sønnene og døtrene dine skal gis til et annet folk; øynene dine skal se det og tæres bort av lengsel etter dem hele dagen, men du har ingen makt i hånden.

  • 4Hvorfor roser du deg av dalene dine, din dal som flyter over, du troløse datter? Du stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?

  • 10Ve den som sier til en far: «Hva avler du?» og til en kvinne: «Hva føder du?»

  • 31Dere slekter, hør Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel eller et land av dypeste mørke? Hvorfor sier mitt folk: «Vi vandrer fritt, vi kommer ikke mer til deg»?

  • 12Deres mor blir dypt til skamme; hun som fødte dere, blir vanæret. Se, hun blir den siste blant folkene – en ørken, et tørt land og en ødemark.

  • 4Løft blikket og se deg omkring: Alle samler seg, de kommer til deg; dine sønner kommer fra det fjerne, og dine døtre blir båret på armen.

  • 8Se, jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ytterste ender. Blant dem er blind og lam, den gravide og den som føder, alle sammen. En stor skare skal vende tilbake hit.

  • 8Hvem har hørt maken? Hvem har sett noe slikt? Blir et land født på én dag? Blir et folk født på ett øyeblikk? For så snart Sion fikk veer, fødte hun sine barn.

  • 6For som en forlatt kvinne, sorgfull til sinns, kalte Herren deg; som en ungdoms hustru som blir forkastet, sier din Gud.

  • 19Hør, kvinner, Herrens ord, og la øret ta imot ordet fra hans munn! Lær døtrene deres klagesang, og hver kvinne sin venninne en sørgesang.

  • 35Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak din rygg, skal også du bære din skamløshet og dine horerier.

  • 10Også hun gikk i eksil, hun gikk i fangenskap; også småbarna hennes ble knust på alle gatehjørner. Om hennes fornemme kastet de lodd, og alle hennes store menn ble lenket med kjettinger.

  • 27For det står skrevet: Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut og rop, du som ikke har fødselsveer! For den enslige har flere barn enn hun som har mann.

  • 3For så sier Herren om de sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, om mødrene som føder dem og fedrene som avler dem i dette landet:

  • 15Hvorfor roper du over ditt brudd? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av din store skyld, dine tallrike synder, har jeg gjort dette mot deg.

  • 57og mot etterbyrden som kommer ut mellom føttene hennes, og mot barna hun føder; for i mangel på alt skal hun i hemmelighet spise dem, i den trengsel og nød som fienden fører over deg i dine byer.

  • 4Derfor sa jeg: Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert. Press meg ikke for å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folks datter.

  • 7Far og mor har de foraktet hos deg; mot innflytteren har de handlet med undertrykkelse i din midte; den farløse og enken har de undertrykt hos deg.

  • 15Så sier Herren: En røst høres i Rama, klage og bitter gråt. Rakel gråter over barna sine; hun vil ikke la seg trøste for barna sine, for de er ikke mer.