Mika 4:9
Nå, hvorfor skriker du høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver gått tapt, siden veer har grepet deg som en fødende kvinne?
Nå, hvorfor skriker du høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver gått tapt, siden veer har grepet deg som en fødende kvinne?
Hvorfor roper du så høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver omkommet? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
Nå, hvorfor skriker du av nød? Er det ingen konge hos deg? Er din rådgiver gått tapt, siden smerten griper deg som en kvinne i barnsnød?
Hvorfor roper du nå så høyt? Er det ingen konge i deg? Er din rådgiver gått til grunne? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
Hvorfor skriker du så høyt nå? Har du ingen konge? Har du mistet dine rådgivere, slik at du føler smerte som en kvinne i fødsel?
Hvorfor roper du nå høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver gått bort? For smerten har grepet deg som en fødende kvinne.
Hvorfor roper du så høyt? Er det ingen konge i deg? Har ditt råd sviktet? For fødselsrier har grepet deg som en kvinne i fødsel.
Hvorfor skriker du høyt nå? Er det ingen konge hos deg? Har din rådgiver gått bort, siden smerte har grepet deg som en kvinne i fødsel?
Hvorfor roper du nå høyt, hvorfor er det et kongeløst råd innenfor deg? Fødselssmerter har grepet deg som en kvinne i fødsel.
Hvorfor roper du nå høyt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått bort? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
Hvorfor roper du så høylytt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått tapt? For smerter har besatt deg, som en kvinne i fødestadiet.
Hvorfor roper du nå høyt? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått bort? For veer har grepet deg som en fødende kvinne.
Hvorfor skriker du nå så høyt? Er det ingen konge hos deg, eller er din rådgiver gått bort, siden smerten har grepet deg som en fødende kvinne?
Why do you now cry aloud? Is there no king among you? Has your counselor perished, that pain seizes you like a woman in labor?
Hvorfor roper du så høyt nå? Er det ingen konge i deg? Har din rådgiver gått bort, siden smerten har grepet deg som en kvinne i fødselsveer?
Nu, hvorfor raaber du saare? er der ingen Konge udi dig? er din Raadgiver omkommen, fordi Smerte haver betaget dig, som hendes, der føder?
Now why dost thou cry out aloud? is there no king in thee? is thy counseller perished? for pangs have taken thee as a woman in travail.
Hvorfor skriker du så høyt nå? Har du ingen konge, eller har din rådgiver forsvunnet, siden smertene har grepet deg som en fødende kvinne?
Now why do you cry out aloud? Is there no king in you? Has your counselor perished? For pangs have taken you like a woman in labor.
Now why dost thou cry out aloud? is there no king in thee? is thy counsellor perished? for pangs have taken thee as a woman in travail.
Hvorfor roper du høyt nå? Er det ingen konge hos deg? Er din rådgiver gått bort, siden du har så sterke smerter som en kvinne i fødselsve?
Hvorfor roper du nå? Er det ingen konge hos deg? Har din rådgiver gått til grunne, siden smerten har grepet deg som en fødende kvinne?
Hvorfor roper du nå høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver omkommet, siden smerter griper deg som en fødende kvinne?
Hvorfor roper du så høyt nå? Har du ingen konge, har din rådgiver gått til grunne, så smertene tar deg som en fødende kvinne?
Now why dost thou cry out aloud? Is there no king in thee, is thy counsellor perished, that pangs have taken hold of thee as of a woman in travail?
Now why dost thou cry out aloud? is there no king in thee? is thy counsellor perished? for pangs have taken thee as a woman in travail.
Why the art thou now so heuy? is there no kynge in the? are thy councelers awaye that thou art so payned, as a woman in hir trauayle?
Nowe why doest thou crie out with lamentation? is there no King in thee? is thy counseller perished? for sorowe hath taken thee, as a woman in trauaile.
Why then doest thou crye and lament? is there no king in thee? are thy counsellers perished, that thou art so payned as a woman in her trauaile?
Now why dost thou cry out aloud? [is there] no king in thee? is thy counsellor perished? for pangs have taken thee as a woman in travail.
Now why do you cry out aloud? Is there no king in you? Has your counselor perished, That pains have taken hold of you as of a woman in travail?
Now, why dost thou shout aloud? A king -- is there none in thee? Hath thy counsellor perished, That taken hold of thee hath pain as a travailing woman?
Now why dost thou cry out aloud? Is there no king in thee, is thy counsellor perished, that pangs have taken hold of thee as of a woman in travail?
Now why dost thou cry out aloud? Is there no king in thee, is thy counsellor perished, that pangs have taken hold of thee as of a woman in travail?
Now why are you crying so loudly? is there no king in you? has destruction come on your wise helper? so that pains have taken you like the pains of a woman in childbirth:
Now why do you cry out aloud? Is there no king in you? Has your counselor perished, that pains have taken hold of you as of a woman in travail?
Jerusalem, why are you now shouting so loudly? Has your king disappeared? Has your wise leader been destroyed? Is this why pain grips you as if you were a woman in labor?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Vri deg og klynk, Sions datter, som en fødende kvinne! For nå skal du gå ut av byen og bo ute på marken; du skal komme helt til Babel. Der skal du bli berget; der skal Herren løse deg ut av dine fienders hånd.
11Men nå er mange folkeslag samlet mot deg; de sier: La henne bli vanhelliget, og øynene våre skal skue Sion.
31For jeg hører en røst som fra en kvinne i barnsnød, angst som hos en førstegangsfødende: Sions datters røst gisper etter luft; hun brer ut hendene: Ve meg, for min sjel er utmattet av drapsmenn!
23Du som bor i Libanon, som har redet ditt blant sedrene – hvor ynkelig du skal være når veer kommer over deg, angst som hos en fødende kvinne!
21Hva vil du si når han setter over deg dem du selv lærte opp til å være ledere? Skal ikke veer gripe deg, som hos en fødende kvinne?
17Som en gravid kvinne som nærmer seg fødselen, vrir seg og roper i sine rier, slik var vi for ditt ansikt, Herre.
18Vi var svangre, vi vred oss, som om vi fødte vind. Frelse har vi ikke utvirket for landet, og de som bor i verden faller ikke.
5For så sier Herren: Vi har hørt et rop av skjelving, frykt og ikke fred.
6Spør nå og se: Fødder en mann barn? Hvorfor ser jeg hver mann med hendene på hoftene som en fødende kvinne? Alle ansikter er blitt likbleke.
18Av alle de sønnene hun har født, er det ingen som leder henne; av alle de sønnene hun har oppfostret, er det ingen som tar henne ved hånden.
19To ting har rammet deg – hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og knusning, sult og sverd. Hvem skal trøste deg?
16Over dette gråter jeg; mitt øye, ja, mitt øye renner med vann, for en trøster, en som kan gi min sjel ny kraft, er langt borte fra meg. Barna mine er ødelagte, for fienden har fått overtaket.
17Sion rekker ut hendene, men ingen trøster henne. Herren har befalt om Jakob at de som omgir ham, skal være hans motstandere. Jerusalem er blitt til noe urent blant dem.
24Vi har hørt ryktet om det; hendene våre er blitt slappe. Angst har grepet oss, smerte som hos en fødende.
3Derfor er lendene mine fylt av angst; veer har grepet meg, som en fødende kvinnes veer. Jeg er bøyd av det jeg hører, forferdet over det jeg ser.
19Hør skriket fra mitt folks datter fra et land langt borte: «Er ikke Herren i Sion? Er ikke kongen hennes der?» «Hvorfor har de egget meg til vrede med sine utskårne bilder, med fremmede tomguder?»
15Hvorfor roper du over ditt brudd? Din smerte er uhelbredelig. På grunn av din store skyld, dine tallrike synder, har jeg gjort dette mot deg.
8Og du, tårn for hjorden, Ofel, Sions datter: Til deg skal det komme; det tidligere herredømme skal komme, kongedømmet til Jerusalems datter.
12Til sine mødre sier de: «Hvor er korn og vin?» Idet de segner som sårede i byens gater, når deres liv renner ut i sine mødres fang.
13Hva skal jeg vitne for deg, hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg med for å trøste deg, jomfru, datter Sion? For stort som havet er bruddet ditt; hvem kan lege deg?
1Akk, hvor ensom hun sitter, byen som var full av folk! Hun er blitt som en enke; hun som var stor blant folkene, fyrstinnen blant provinsene, må nå gjøre tvangsarbeid.
2Gråtende gråter hun om natten, tårene renner nedover kinnene. Blant alle hennes elskere har hun ingen trøster; alle hennes venner har sviktet henne, de er blitt hennes fiender.
3Juda er gått i eksil for nød og stor trelldom; hun bor blant folkene, hun finner ikke ro. Alle som forfulgte henne, innhentet henne i trengslens trange pass.
4Sions veier sørger, for ingen kommer til høytid. Alle hennes porter står øde; prestene hennes sukker, jomfruene hennes sørger, og hun selv er bitter.
4Derfor sa jeg: Se bort fra meg, jeg vil gråte bittert. Press meg ikke for å trøste meg over ødeleggelsen av mitt folks datter.
19Hør, kvinner, Herrens ord, og la øret ta imot ordet fra hans munn! Lær døtrene deres klagesang, og hver kvinne sin venninne en sørgesang.
20For døden har steget inn gjennom vinduene våre, den er kommet inn i palassene våre for å utrydde barna ute, de unge mennene fra torgene.
14Lenge har jeg tiet, jeg har vært stille og holdt meg tilbake. Nå skriker jeg som en kvinne i barnsnød, jeg stønner og snapper etter luft på én gang.
26Hennes porter skal sukke og sørge; ribbet skal hun sitte nede på jorden.
43Kongen av Babel hørte ryktet om dem; hendene hans sank. Angst grep ham, smerte som hos en fødende kvinne.
7Før hun fikk rier, fødte hun; før veene kom over henne, har hun født en gutt.
8Hvem har hørt maken? Hvem har sett noe slikt? Blir et land født på én dag? Blir et folk født på ett øyeblikk? For så snart Sion fikk veer, fødte hun sine barn.
9Skulle jeg åpne morslivet og ikke la føde? sier Herren. Skulle jeg, som lar føde, stenge? sier din Gud.
12Gjelder det dere ikke, alle som går forbi? Se og legg merke til om det finnes en smerte som min smerte, som er blitt påført meg, som Herren påførte meg på dagen for sin brennende vrede.
19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom? Vi venter på fred, men det kommer ikke noe godt; på en tid med legedom, men se—bare redsel.
13Fødselsveer kommer over ham; han er en uforstandig sønn. For når tiden er inne, går han ikke ut gjennom fødselsåpningen.
1Juble, du ufruktbare som ikke har født! Bryt ut i jubel og rop av glede, du som ikke har hatt rier! For den forlatte har flere barn enn hun som har mann, sier Herren.
5Sett deg taus og gå inn i mørket, datter Kaldea! For du skal ikke lenger kalles dronning over riker.
9Urenheten sitter i kappens falder; hun tenkte ikke på sin ende. Hun sank forunderlig dypt; hun har ingen trøster. Se, HERRE, min nød, for fienden har gjort seg stor.
5For hvem vil synes synd på deg, Jerusalem? Hvem vil sørge med deg? Hvem vil vike av veien for å spørre om det går deg vel?
1Gå ned og sett deg i støvet, jomfru, datter Babylon! Sett deg på bakken uten trone, datter Kaldea! For du skal ikke lenger kalles fin og bortskjemt.
7Og se, engelen som talte med meg, gikk ut, og en annen engel gikk ut for å møte ham.
20Se, Herre, og legg merke til: Hvem har du gjort dette mot? Skal kvinner spise sin frukt, sine små som de har pleiet? Skal prest og profet bli drept i Herrens helligdom?
19Et folk skal bo på Sion, i Jerusalem. Du skal ikke gråte mer; han vil vise deg nåde når du roper. Så snart han hører, svarer han deg.
21Når en kvinne skal føde, har hun smerte fordi hennes time er kommet; men når hun har født barnet, minnes hun ikke lenger trengselen, for gleden over at et menneske er født til verden.
27For det står skrevet: Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut og rop, du som ikke har fødselsveer! For den enslige har flere barn enn hun som har mann.
21Da skal du si i ditt hjerte: «Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og ensom, bortført og drevet bort. Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor er disse kommet fra?»
4Hvorfor roser du deg av dalene dine, din dal som flyter over, du troløse datter? Du stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme mot meg?
5Men nå, når det kommer til deg, blir du utmattet; det rører ved deg, og du blir forferdet.
10Plundre sølv, plundre gull! Det er ingen ende på forrådet, overflod av alle kostelige gjenstander.