Romerbrevet 11:18
så ros deg ikke mot grenene. Men om du roser deg, så er det ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.
så ros deg ikke mot grenene. Men om du roser deg, så er det ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.
så skryt ikke mot grenene. Men om du skryter: Det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.
så ros deg ikke mot grenene. Men hvis du roser deg, så husk: Det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.
så ros deg ikke mot grenene! Men om du roser deg, så er det ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.
Skal du ikke skryte mot greinene. Men hvis du skryter, så bærer ikke du roten, men roten bærer deg.
Da skal du ikke skryte mot greinene. For hvis du skryter, så støtter ikke du roten, men roten støtter deg.
Skryt ikke mot greinene. Men hvis du skryter, så bærer du ikke roten, men roten bærer deg.
da skal du ikke rose deg mot grenene. Men hvis du roser deg, må du huske at du ikke bærer roten, men roten bærer deg.
så vær ikke stolt mot grenene. Men dersom du er stolt, så bær du ikke roten, men roten bærer deg.
så ikke vær overmodig mot grenene. Men hvis du er overmodig, husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg.
så rosmak ikke over grenene. Men om du roser deg, må du vite at det er ikke du som bærer roten, men roten bærer deg.
La deg ikke skryte over grenene. For om du skryter, er det ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.
så ros deg ikke mot grenene. Hvis du roser deg, husk da at det ikke er du som bærer roten, men roten bærer deg.
så ros deg ikke mot grenene. Hvis du roser deg, husk da at det ikke er du som bærer roten, men roten bærer deg.
så rop ikke av glede overfor grenene. Men hvis du roper, så husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg.
do not boast against the branches. If you do boast, consider this: You do not support the root, but the root supports you.
så ros deg ikke over grenene. Hvis du gjør det, så husk at det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.
da ros dig ikke mod Grenene; men dersom du roser dig, da bærer du jo ikke Roden, men Roden dig.
Boast not against the branches. But if thou boast, thou bearest not the ot, but the ot thee.
så roste deg ikke mot grenene. Men hvis du gjør det, husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg.
do not boast against the branches. But if you do boast, remember that you do not support the root, but the root supports you.
Boast not against the branches. But if thou boast, thou bearest not the root, but the root thee.
så ros deg ikke over grenene. Men om du roser deg, så husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg.
så roser du deg ikke mot grenene; og hvis du roser deg, bærer du ikke roten, men roten bærer deg!
så ikke skryt over grenene. Men hvis du skryter, så bær ikke du roten, men roten bærer deg.
Vær ikke stolt overfor grenene: fordi det er ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.
bost not thy selfe agaynst the brauches. For yf thou bost thy selfe remember that thou bearest not the rote but the rote the.
boost not thy selfe agaynst the braunches. Yf thou boost thy selfe agaynst them, then bearest not thou the rote, but the rote beareth the.
Boast not thy selfe against the branches: and if thou boast thy selfe, thou bearest not the roote, but the roote thee.
Boast not thy selfe agaynst the braunches. For yf thou boast thy selfe, thou bearest not the roote, but the roote thee.
Boast not against the branches. But if thou boast, thou bearest not the root, but the root thee.
don't boast over the branches. But if you boast, it is not you who support the root, but the root supports you.
do not boast against the branches; and if thou dost boast, thou dost not bear the root, but the root thee!
glory not over the branches: but if thou gloriest, it is not thou that bearest the root, but the root thee.
glory not over the branches: but if thou gloriest, it is not thou that bearest the root, but the root thee.
Do not be uplifted in pride over the branches: because it is not you who are the support of the root, but it is by the root that you are supported.
don't boast over the branches. But if you boast, it is not you who support the root, but the root supports you.
do not boast over the branches. But if you boast, remember that you do not support the root, but the root supports you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15For er deres forkastelse blitt til forsoning for verden, hva vil da det å bli tatt imot være, om ikke liv fra de døde?
16Er førstegrøden hellig, så er deigen det også. Er roten hellig, så er også grenene det.
17Men om noen av grenene ble brukket av, og du, som var en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del med dem i roten og sevjen fra oliventreet,
19Du vil da si: Grenene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn.
20Rett er det. Ved vantro ble de brukket av, og du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt!
21For sparte Gud ikke de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg.
22Se derfor både Guds godhet og Guds strenghet: over dem som falt, strenghet; men over deg, godhet — så sant du blir værende i hans godhet, ellers blir også du skåret av.
23Og også de andre, hvis de ikke blir stående i sin vantro, skal bli podet inn; for Gud er mektig til å pode dem inn igjen.
24For ble du skåret av fra det som etter naturen er en vill oljekvist og, mot naturen, podet inn i et dyrket oliventre, hvor mye mer skal da disse, som er det etter naturen, bli podet inn i sitt eget oliventre!
25Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmeligheten, for at dere ikke skal være kloke i egne øyne: En delvis forherdelse har rammet Israel, inntil hedningenes fulle tall er kommet inn.
9Men oliventreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min olje, som både Gud og mennesker blir æret med, og dra av sted for å sveve over trærne?»
10Da sa trærne til fikentreet: «Kom, du, bli konge over oss!»
11Men fikentreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min sødme og min gode frukt og dra av sted for å sveve over trærne?»
12Så sa trærne til vintreet: «Kom, du, bli konge over oss!»
13Men vintreet sa til dem: «Skulle jeg gi opp min most, som gleder Gud og mennesker, og dra av sted for å sveve over trærne?»
14Da sa alle trærne til tornebusken: «Kom, du, bli konge over oss!»
4Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som grenen ikke kan bære frukt av seg selv om den ikke blir i vintreet, kan heller ikke dere det hvis dere ikke blir i meg.
5Jeg er vintreet; dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, bærer mye frukt; for uten meg kan dere ingenting gjøre.
6Om noen ikke blir i meg, blir han kastet ut som en gren og visner. De samler dem, kaster dem på ilden, og de brenner.
16Nedenfra tørker røttene hans inn, og ovenfra visner grenene hans.
8Om roten blir gammel i jorden og stubben dør i støvet,
9Jeg gjorde den vakker med mengden av greiner, og alle Edens trær i Guds hage misunte den.
10Derfor sier Herren Gud: Fordi du ble høy av vekst og lot toppen rage mellom de tette grenene, og hjertet hans ble hovmodig over sin høyde,
17Den som roser seg, skal rose seg i Herren.
15Gud, Allhærs Gud, vend tilbake! Se ned fra himmelen og se, ta deg av denne vinranken.
16Et grønt oliventre, vakkert med prektig frukt, slik kalte Herren ditt navn. Men ved lyden av et mektig drønn tente han ild på det, og dets greiner ble ødelagt.
17Det jeg nå sier, sier jeg ikke som Herren vil, men som i dårskap, i denne selvsikkerheten ved å rose seg.
18Siden mange roser seg etter det ytre, vil også jeg rose meg.
6Det skjøt skudd og ble en vinstokk som bredte seg, lav av vekst; greinene vendte seg mot ham, og røttene var under det. Det ble en vinstokk, satte skudd og sendte ut ranker.
8Det var plantet i en god åker, ved mye vann, for å bære grener og gi frukt og bli en prektig vinstokk.
9Si: Så sier Herren Gud: Skal det lykkes? Vil han ikke rive opp røttene og skjære av frukten, så alle friske skudd tørker? Det skal tørke; det skal ikke trenges stor arm eller mange folk for å rive det opp fra røttene.
11Den fikk sterke skudd til herskerscepter; den ruvet med sin vekst over det tette løvverket. Den ble lagt merke til for sin høyde og for sine mange ranker.
2Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort. Og hver som bærer frukt, renser han, så den skal bære mer.
7For hvem er det som skiller deg ut? Hva har du som du ikke har fått? Og har du da fått det, hvorfor skryter du som om du ikke hadde fått det?
21Jeg plantet deg som en edel vinranke, helt av ekte frø. Hvordan er du blitt for meg ville skudd av en fremmed vinranke?
15Kan øksen rose seg mot ham som hugger med den? Kan saga gjøre seg stor mot ham som svinger den? Som om kjeppen svingte den som løfter den, som om staven løftet ham som ikke er tre!
2Menneske, hva er vintreets ved fremfor all annen ved, den ranken som var blant skogens trær?
5For før innhøstingen, når blomsten er avsluttet og den umodne druen er i ferd med å modnes til klase, skjærer han av skuddene med beskjæringskniver og tar bort rankene, han skjærer dem vekk.
11Jeg sier da: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Men ved deres fall kom frelsen til hedningene, for å gjøre dem misunnelige.
12Og dersom deres fall er blitt til rikdom for verden, og deres tap til rikdom for hedningene, hvor mye mer da deres fulle tall!
16Men nå skryter dere i deres storlåtne selvsikkerhet. Alt slikt skryt er ondt.
32Før hans tid blir det fullbyrdet, og hans kvist skal ikke være grønn.
33Som vintreet rister han av sin umodne drue, og som oliventreet kaster han sin blomst.
9Allerede ligger øksen ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet i ilden.
1En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, et skudd skal spire fram fra hans røtter.
10Øksen ligger alt ved roten av trærne. Derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hogd ned og kastet på ilden.
17Se, du kalles jøde, du støtter deg til loven og roser deg av Gud,
9Kanskje bærer det frukt neste år; hvis ikke, kan du hogge det ned.
40Oliventrær skal du ha overalt i landet ditt, men med olje skal du ikke salve deg, for olivenfrukten faller av.
28Den som stoler på sin rikdom, faller, men de rettferdige spirer som grønt løv.