Romerbrevet 11:15
For er deres forkastelse blitt til forsoning for verden, hva vil da det å bli tatt imot være, om ikke liv fra de døde?
For er deres forkastelse blitt til forsoning for verden, hva vil da det å bli tatt imot være, om ikke liv fra de døde?
For er deres forkastelse en forsoning for verden, hva vil da det at de blir tatt imot, være, om ikke liv fra de døde?
For er deres forkastelse blitt til forsoning for verden, hva annet vil det være når de blir tatt imot, enn liv av de døde?
For dersom deres forkastelse er blitt til forsoning for verden, hva vil da deres antakelse bli annet enn liv av døde?
For hvis deres forkastelse er verdens forsoning, hva skal da deres mottakelse være, om ikke liv fra de døde?
For hvis deres avvisning er forsoning for verden, hva er da deres opptakelse, annet enn liv fra de døde?
For hvis deres forkastelse er verdens forsoning, hva skal så deres mottakelse være, annet enn liv fra de døde?
Hvis deres forkastelse er verdens forsoning, hva vil deres antakelse være, om ikke liv av døde?
For om deres forkastelse er verdens forlikelse, hva skal da deres antagelse være, uten liv fra de døde?
For hvis deres forkastelse er til verdens forsoning, hva vil da deres opptagelse være, annet enn liv fra de døde?
For om deres forkastelse er verdens forsoning, hva vil da deres innlemmelse være, annet enn liv av de døde?
For om deres forkastelse er verdens forsoning, hva skal da mottagelsen av dem være, om ikke liv fra de døde?
For hvis deres forkastelse er blitt til verdens forsoning, hva annet kan da deres antagelse bli enn liv ut ifra de døde?
For hvis deres forkastelse er blitt til verdens forsoning, hva annet kan da deres antagelse bli enn liv ut ifra de døde?
For hvis deres forkastelse er forsoning for verden, hva vil da deres antagelse være, om ikke liv av døde?
For if their rejection brought reconciliation to the world, what will their acceptance be but life from the dead?
For hvis deres forkastelse betyr forsoning for verden, hva vil da deres gjenopptagelse bety annet enn liv fra de døde?
Thi dersom deres Forkastelse er Verdens Forligelse, hvad er deres Antagelse da Andet end Liv af Døde?
For if the casting away of them be the reconciling of the world, what shall the receiving of them be, but life fm the dead?
For hvis det som førte til deres forkastelse ble til verdens forsoning, hva vil da deres mottagelse være, annet enn liv av de døde?
For if their being cast away is the reconciling of the world, what will their acceptance be but life from the dead?
For if the casting away of them be the reconciling of the world, what shall the receiving of them be, but life from the dead?
For hvis deres forkastelse er verdens forsoning, hva vil da deres antakelse være annet enn liv fra de døde?
for dersom deres forkastelse er verdens forsoning, hva vil deres gjenopptagelse bli, annet enn liv fra de døde?
For hvis deres forkastelse fører til verdens forlikelse, hva vil deres antakelse bli, om ikke liv fra de døde?
For hvis deres forkastelse betød verdens forsoning, hva vil deres antagelse være, om ikke liv fra de døde?
For yf the castynge awaye of them be the reconcylynge of the worlde: what shall the receavynge of them be but lyfe agayne from deeth?
For yf the losse of them by the recocylinge of the worlde, what were that els, then as yf life were taken of the deed?
For if the casting away of them be the reconciling of the world, what shall the receiuing be, but life from the dead?
For yf the castyng away of them, be the reconcilyng of the worlde: what shall the receauyng of them be, but lyfe from the dead?
For if the casting away of them [be] the reconciling of the world, what [shall] the receiving [of them be], but life from the dead?
For if the rejection of them is the reconciling of the world, what would their acceptance be, but life from the dead?
for if the casting away of them `is' a reconciliation of the world, what the reception -- if not life out of the dead?
For if the casting away of them `is' the reconciling of the world, what `shall' the receiving `of them be', but life from the dead?
For if the casting away of them [is] the reconciling of the world, what [shall] the receiving [of them be], but life from the dead?
For, if by their putting away, the rest of men have been made friends with God, what will their coming back again be, but life from the dead?
For if the rejection of them is the reconciling of the world, what would their acceptance be, but life from the dead?
For if their rejection is the reconciliation of the world, what will their acceptance be but life from the dead?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Jeg sier da: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Men ved deres fall kom frelsen til hedningene, for å gjøre dem misunnelige.
12Og dersom deres fall er blitt til rikdom for verden, og deres tap til rikdom for hedningene, hvor mye mer da deres fulle tall!
13Til dere, hedninger, sier jeg: Så sant jeg er hedningenes apostel, gjør jeg min tjeneste ære,
14om jeg på noen måte kan vekke nidkjærhet hos dem som er mitt eget kjøtt og blod og frelse noen av dem.
16Er førstegrøden hellig, så er deigen det også. Er roten hellig, så er også grenene det.
17Men om noen av grenene ble brukket av, og du, som var en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del med dem i roten og sevjen fra oliventreet,
18så ros deg ikke mot grenene. Men om du roser deg, så er det ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.
19Du vil da si: Grenene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn.
20Rett er det. Ved vantro ble de brukket av, og du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt!
21For sparte Gud ikke de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg.
22Se derfor både Guds godhet og Guds strenghet: over dem som falt, strenghet; men over deg, godhet — så sant du blir værende i hans godhet, ellers blir også du skåret av.
23Og også de andre, hvis de ikke blir stående i sin vantro, skal bli podet inn; for Gud er mektig til å pode dem inn igjen.
24For ble du skåret av fra det som etter naturen er en vill oljekvist og, mot naturen, podet inn i et dyrket oliventre, hvor mye mer skal da disse, som er det etter naturen, bli podet inn i sitt eget oliventre!
25Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmeligheten, for at dere ikke skal være kloke i egne øyne: En delvis forherdelse har rammet Israel, inntil hedningenes fulle tall er kommet inn.
26Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Befrieren skal komme fra Sion, han skal vende ugudelighet bort fra Jakob;
27og dette er min pakt med dem når jeg tar bort deres synder.
28Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld; men etter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld.
29For Guds nådegaver og kall kan ikke tas tilbake.
30For slik som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått barmhjertighet på grunn av deres ulydighet,
31slik er også disse nå ulydige, for at de ved den barmhjertighet som er vist dere, også selv skal få barmhjertighet.
32For Gud har innestengt alle under ulydigheten, for at han skal vise barmhjertighet mot dem alle.
1Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
2Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet dere ikke hva Skriften sier om Elia, hvordan han klager til Gud over Israel og sier:
5På samme måte finnes det også i vår tid en rest etter nådens utvelgelse.
6Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Og er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers er gjerningen ikke lenger gjerning.
7Hva så? Det Israel søker, har de ikke oppnådd; men de utvalgte har oppnådd det, og de andre ble forherdet.
8(som det står skrevet: Gud gav dem en dvalens ånd, øyne som ikke ser og ører som ikke hører) helt til i dag.
7Ta derfor imot hverandre, slik også Kristus tok imot oss, til Guds ære.
10For ble vi, da vi var fiender, forsonet med Gud ved hans Sønns død, skal vi så mye mer, når vi er blitt forsonet, bli frelst ved hans liv.
11Ja, ikke bare det, men vi roser oss også i Gud ved vår Herre Jesus Kristus, ved ham har vi nå fått forsoningen.
6Om noen ikke blir i meg, blir han kastet ut som en gren og visner. De samler dem, kaster dem på ilden, og de brenner.
11Enten det nå er jeg eller det er de andre, slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.
12Men når det blir forkynt om Kristus at han er reist opp fra de døde, hvordan kan da noen blant dere si at det ikke er noen oppstandelse fra de døde?
29Ellers, hva vil de gjøre som lar seg døpe for de døde? Hvis de døde overhodet ikke reises, hvorfor lar de seg da døpe for dem?
16For dersom døde ikke reises, er heller ikke Kristus reist opp.
18Da de hørte dette, slo de seg til ro og priste Gud og sa: Så har altså Gud også gitt hedningene omvendelsen til livet.
35Men noen vil spørre: Hvordan blir de døde reist opp? Med hva slags kropp kommer de?
16idét de hindrer oss i å tale til hedningene for at de skal bli frelst. Slik fyller de stadig opp målet for syndene sine. Men vreden har nå nådd dem til det ytterste.
11Nei, vi tror at vi blir frelst av Herren Jesu Kristi nåde, på samme måte som de.
11Når vi har sådd åndelige goder hos dere, er det da for mye om vi får høste materielle goder fra dere?
22For slik som alle dør i Adam, skal også alle bli gjort levende i Kristus.
19det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, idet han ikke tilregnet dem deres overtredelser, og han la ned i oss ordet om forsoningen.
9Og at folkeslagene skal prise Gud for hans miskunn, som det står skrevet: "Derfor vil jeg prise deg blant folkeslagene og lovsynge ditt navn."
11om jeg på noen måte kan nå fram til oppstandelsen fra de døde.
17'for at resten av menneskene skal søke Herren, ja, alle hedningene som mitt navn er nevnt over, sier Herren, han som gjør alt dette.'
27Men Jesaja roper om Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, så skal bare resten bli frelst;
11Og dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også gjøre deres dødelige legemer levende ved sin Ånd som bor i dere.
30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte rettferdighet, de har oppnådd rettferdighet, rettferdighet av tro.
15Men nådegaven er ikke som fallet. For om de mange døde ved den enes fall, så har Guds nåde og gaven i nåde, ved det ene mennesket Jesus Kristus, i langt større grad strømmet over til de mange.
18Se på Israel etter kjødet: Har ikke de som spiser av ofrene, del i alteret?