Romerbrevet 11:15

Norsk lingvistic Aug 2025

For er deres forkastelse blitt til forsoning for verden, hva vil da det å bli tatt imot være, om ikke liv fra de døde?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Esek 37:1-9 : 1 Herrens hånd kom over meg. Ved Herrens ånd førte han meg ut og satte meg ned midt i dalen; den var full av knokler. 2 Han lot meg gå omkring dem, rundt omkring. Se, det lå svært mange utover dalen, og de var helt tørre. 3 Han sa til meg: Menneske, kan disse knoklene bli levende igjen? Jeg svarte: Herre Gud, du vet det. 4 Da sa han til meg: Profeter over disse knoklene og si til dem: Dere tørre knokler, hør Herrens ord! 5 Så sier Herren Gud til disse knoklene: Se, jeg lar det komme ånd i dere, og dere skal leve. 6 Jeg legger sener på dere, lar kjøtt vokse på dere og dekker dere med hud. Jeg gir dere ånd, og dere skal leve. Da skal dere kjenne at jeg er Herren. 7 Jeg profeterte slik jeg var befalt. Mens jeg profeterte, lød det en lyd, og se, det ble en rasling. Knoklene kom nærmere hverandre, knokkel til knokkel. 8 Jeg så, og se: Det kom sener på dem, kjøtt vokste, og hud la seg over dem. Men det var ikke ånd i dem. 9 Da sa han til meg: Profeter til ånden, profeter, menneske, og si til ånden: Så sier Herren Gud: Kom, du ånd, fra de fire vindene, og blås på disse drepte, så de får liv! 10 Jeg profeterte slik han hadde befalt meg. Da kom ånden i dem, de ble levende og reiste seg og stilte seg opp på føttene, en svært stor hær. 11 Han sa til meg: Menneske, disse knoklene er hele Israels hus. De sier: Knoklene våre er tørket inn, håpet vårt er tapt; vi er avskåret. 12 Profeter derfor og si til dem: Så sier Herren Gud: Se, jeg åpner gravene deres og fører dere, mitt folk, opp av gravene. Jeg fører dere til Israels land. 13 Da skal dere kjenne at jeg er Herren, når jeg åpner gravene deres og fører dere, mitt folk, opp av gravene. 14 Jeg gir min ånd i dere, og dere skal leve. Jeg lar dere få bo i deres eget land. Da skal dere kjenne at jeg, Herren, har talt og gjør det, sier Herren.
  • Dan 9:24 : 24 Sytti uker er fastsatt over folket ditt og over din hellige by for å gjøre ende på overtredelsen, gjøre slutt på synden og gjøre soning for skylden, for å føre fram en evig rettferd, for å forsegle syn og profet og for å salve det aller helligste.
  • Luk 15:24 : 24 For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var kommet bort og er funnet igjen. Og de begynte å feire.
  • Luk 15:32 : 32 Men nå måtte vi holde fest og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var kommet bort og er funnet igjen.
  • Rom 5:10-11 : 10 For ble vi, da vi var fiender, forsonet med Gud ved hans Sønns død, skal vi så mye mer, når vi er blitt forsonet, bli frelst ved hans liv. 11 Ja, ikke bare det, men vi roser oss også i Gud ved vår Herre Jesus Kristus, ved ham har vi nå fått forsoningen.
  • Rom 11:1-2 : 1 Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme. 2 Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet dere ikke hva Skriften sier om Elia, hvordan han klager til Gud over Israel og sier:
  • Rom 11:11-12 : 11 Jeg sier da: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Men ved deres fall kom frelsen til hedningene, for å gjøre dem misunnelige. 12 Og dersom deres fall er blitt til rikdom for verden, og deres tap til rikdom for hedningene, hvor mye mer da deres fulle tall!
  • 2 Kor 5:18-20 : 18 Men alt er av Gud, han som forsonet oss med seg selv ved Jesus Kristus og gav oss forsoningens tjeneste: 19 det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, idet han ikke tilregnet dem deres overtredelser, og han la ned i oss ordet om forsoningen. 20 Så er vi da utsendinger for Kristus, som om Gud selv formaner ved oss; vi ber på Kristi vegne: La dere forsone med Gud!
  • Ef 1:10 : 10 til en ordning for tidens fylde: å samle alt til ett i Kristus, både det som er i himmelen, og det som er på jorden — i ham.
  • Kol 1:20-21 : 20 og ved ham å forsone alt med seg, idet han skapte fred ved blodet på hans kors – ved ham – både det som er på jorden og det som er i himlene. 21 Også dere som en gang var fremmede og fiender i deres sinn, i de onde gjerninger,
  • Åp 11:11 : 11 Men etter tre og en halv dag kom livspust fra Gud inn i dem, og de sto på føttene; og stor frykt kom over dem som så dem.
  • Åp 20:4-6 : 4 Jeg så troner, og noen satte seg på dem, og de fikk makt til å holde dom. Jeg så også sjelene til dem som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld, og dem som ikke hadde tilbedt dyret eller bildet av det og ikke tatt merket i pannen og på hånden. De ble levende og hersket sammen med Kristus i tusen år. 5 De andre døde ble ikke levende før de tusen år var til ende. Dette er den første oppstandelsen. 6 Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelsen. Over dem har den andre død ingen makt, men de skal være Guds og Kristi prester og herske sammen med ham i tusen år.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    11Jeg sier da: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Men ved deres fall kom frelsen til hedningene, for å gjøre dem misunnelige.

    12Og dersom deres fall er blitt til rikdom for verden, og deres tap til rikdom for hedningene, hvor mye mer da deres fulle tall!

    13Til dere, hedninger, sier jeg: Så sant jeg er hedningenes apostel, gjør jeg min tjeneste ære,

    14om jeg på noen måte kan vekke nidkjærhet hos dem som er mitt eget kjøtt og blod og frelse noen av dem.

  • 77%

    16Er førstegrøden hellig, så er deigen det også. Er roten hellig, så er også grenene det.

    17Men om noen av grenene ble brukket av, og du, som var en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del med dem i roten og sevjen fra oliventreet,

    18så ros deg ikke mot grenene. Men om du roser deg, så er det ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.

    19Du vil da si: Grenene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn.

    20Rett er det. Ved vantro ble de brukket av, og du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt!

    21For sparte Gud ikke de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg.

    22Se derfor både Guds godhet og Guds strenghet: over dem som falt, strenghet; men over deg, godhet — så sant du blir værende i hans godhet, ellers blir også du skåret av.

    23Og også de andre, hvis de ikke blir stående i sin vantro, skal bli podet inn; for Gud er mektig til å pode dem inn igjen.

    24For ble du skåret av fra det som etter naturen er en vill oljekvist og, mot naturen, podet inn i et dyrket oliventre, hvor mye mer skal da disse, som er det etter naturen, bli podet inn i sitt eget oliventre!

    25Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmeligheten, for at dere ikke skal være kloke i egne øyne: En delvis forherdelse har rammet Israel, inntil hedningenes fulle tall er kommet inn.

    26Og slik skal hele Israel bli frelst, som det står skrevet: Befrieren skal komme fra Sion, han skal vende ugudelighet bort fra Jakob;

    27og dette er min pakt med dem når jeg tar bort deres synder.

    28Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld; men etter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld.

    29For Guds nådegaver og kall kan ikke tas tilbake.

    30For slik som dere en gang var ulydige mot Gud, men nå har fått barmhjertighet på grunn av deres ulydighet,

    31slik er også disse nå ulydige, for at de ved den barmhjertighet som er vist dere, også selv skal få barmhjertighet.

    32For Gud har innestengt alle under ulydigheten, for at han skal vise barmhjertighet mot dem alle.

  • 71%

    1Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.

    2Gud har ikke forkastet sitt folk, som han forut kjente. Eller vet dere ikke hva Skriften sier om Elia, hvordan han klager til Gud over Israel og sier:

  • 70%

    5På samme måte finnes det også i vår tid en rest etter nådens utvelgelse.

    6Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Og er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers er gjerningen ikke lenger gjerning.

    7Hva så? Det Israel søker, har de ikke oppnådd; men de utvalgte har oppnådd det, og de andre ble forherdet.

    8(som det står skrevet: Gud gav dem en dvalens ånd, øyne som ikke ser og ører som ikke hører) helt til i dag.

  • 7Ta derfor imot hverandre, slik også Kristus tok imot oss, til Guds ære.

  • 68%

    10For ble vi, da vi var fiender, forsonet med Gud ved hans Sønns død, skal vi så mye mer, når vi er blitt forsonet, bli frelst ved hans liv.

    11Ja, ikke bare det, men vi roser oss også i Gud ved vår Herre Jesus Kristus, ved ham har vi nå fått forsoningen.

  • 6Om noen ikke blir i meg, blir han kastet ut som en gren og visner. De samler dem, kaster dem på ilden, og de brenner.

  • 66%

    11Enten det nå er jeg eller det er de andre, slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.

    12Men når det blir forkynt om Kristus at han er reist opp fra de døde, hvordan kan da noen blant dere si at det ikke er noen oppstandelse fra de døde?

  • 29Ellers, hva vil de gjøre som lar seg døpe for de døde? Hvis de døde overhodet ikke reises, hvorfor lar de seg da døpe for dem?

  • 16For dersom døde ikke reises, er heller ikke Kristus reist opp.

  • 18Da de hørte dette, slo de seg til ro og priste Gud og sa: Så har altså Gud også gitt hedningene omvendelsen til livet.

  • 35Men noen vil spørre: Hvordan blir de døde reist opp? Med hva slags kropp kommer de?

  • 16idét de hindrer oss i å tale til hedningene for at de skal bli frelst. Slik fyller de stadig opp målet for syndene sine. Men vreden har nå nådd dem til det ytterste.

  • 11Nei, vi tror at vi blir frelst av Herren Jesu Kristi nåde, på samme måte som de.

  • 11Når vi har sådd åndelige goder hos dere, er det da for mye om vi får høste materielle goder fra dere?

  • 22For slik som alle dør i Adam, skal også alle bli gjort levende i Kristus.

  • 19det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv, idet han ikke tilregnet dem deres overtredelser, og han la ned i oss ordet om forsoningen.

  • 9Og at folkeslagene skal prise Gud for hans miskunn, som det står skrevet: "Derfor vil jeg prise deg blant folkeslagene og lovsynge ditt navn."

  • 11om jeg på noen måte kan nå fram til oppstandelsen fra de døde.

  • 17'for at resten av menneskene skal søke Herren, ja, alle hedningene som mitt navn er nevnt over, sier Herren, han som gjør alt dette.'

  • 27Men Jesaja roper om Israel: Om tallet på Israels barn er som havets sand, så skal bare resten bli frelst;

  • 11Og dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også gjøre deres dødelige legemer levende ved sin Ånd som bor i dere.

  • 30Hva skal vi da si? At hedningene, som ikke søkte rettferdighet, de har oppnådd rettferdighet, rettferdighet av tro.

  • 15Men nådegaven er ikke som fallet. For om de mange døde ved den enes fall, så har Guds nåde og gaven i nåde, ved det ene mennesket Jesus Kristus, i langt større grad strømmet over til de mange.

  • 18Se på Israel etter kjødet: Har ikke de som spiser av ofrene, del i alteret?