Romerbrevet 11:16
Er førstegrøden hellig, så er deigen det også. Er roten hellig, så er også grenene det.
Er førstegrøden hellig, så er deigen det også. Er roten hellig, så er også grenene det.
Er førstefrukten hellig, er også hele deigen hellig. Og er roten hellig, er også grenene det.
Er førstegrøden hellig, er også deigen det; og er roten hellig, er også grenene det.
Er førstegrøden hellig, da er også deigen hellig; og er roten hellig, da er også grenene hellige.
For hvis førstefrukten er hellig, så er hele deigen også hellig; og hvis roten er hellig, så er greinene også det.
Hvis førstegrøden er hellig, så er hele deigen hellig; og hvis roten er hellig, så er greinene også hellige.
Hvis førstefrukten er hellig, så er deigen også hellig; og hvis roten er hellig, så er greinene også hellige.
Hvis førstegrøden er hellig, er deigen det også; og hvis roten er hellig, er grenene det også.
Er førstefrukten hellig, da er også dejen hellig; og er roten hellig, da er også grenene hellige.
Hvis den første frukt er hellig, så er også hele deigen hellig. Og hvis roten er hellig, så er også grenene det.
For om førstegrøden er hellig, er også deigen hellig; og om roten er hellig, så er grenene det også.
For om førstefrukten er hellig, er også klumpen hellig; og om roten er hellig, så er også grenene det.
For dersom førstegrøden er hellig, er også hele deigen hellig; og er roten hellig, er grenene det også.
For dersom førstegrøden er hellig, er også hele deigen hellig; og er roten hellig, er grenene det også.
Er førstegrøden hellig, så er også deigen hellig. Og er roten hellig, så er grenene det også.
If the first portion of the dough is holy, so is the whole batch; and if the root is holy, so are the branches.
Hvis den første del av deigen er hellig, så er også hele deigen hellig. Og hvis roten er hellig, så er også grenene det.
Men dersom Førstegrøden er hellig, da er Deigen ligesaa; og dersom Roden er hellig, da ere Grenene ligesaa.
For if the firstfruit be holy, the lump is also holy: and if the ot be holy, so are the branches.
For hvis den første del av deigen er hellig, er også hele deigen hellig; og hvis roten er hellig, er også grenene det.
For if the first fruit is holy, the batch is also holy; and if the root is holy, so are the branches.
For if the firstfruit be holy, the lump is also holy: and if the root be holy, so are the branches.
Er førstegrøden hellig, så er også deigen det. Er roten hellig, så er også grenene det.
Og hvis førstegrøden er hellig, er deigklumpen også; og hvis roten er hellig, er grenene også.
Er førstegrøden hellig, er også deigen det. Og er roten hellig, er også grenene det.
Og hvis førstegrøden er hellig, så er hele deigen; og hvis roten er hellig, så er grenene det også.
For yf one pece be holy the whole heepe is holy. And yf the rote be holy the braunches are holy also.
Yf the begynnynge be holy, then is all ye dowe holy: and yf the rote be holy, then are the braunches holy also.
For if the first fruites be holy, so is the whole lumpe: and if the roote be holy, so are the branches.
For yf the first fruites be holy, ye whole lumpe also is holy. And yf the roote be holy, the braunches also.
For if the firstfruit [be] holy, the lump [is] also [holy]: and if the root [be] holy, so [are] the branches.
If the first fruit is holy, so is the lump. If the root is holy, so are the branches.
and if the first-fruit `is' holy, the lump also; and if the root `is' holy, the branches also.
And if the firstfruit is holy, so is the lump: and if the root is holy, so are the branches.
And if the firstfruit is holy, so is the lump: and if the root is holy, so are the branches.
And if the first-fruit is holy, so is the mass: and if the root is holy, so are the branches.
If the first fruit is holy, so is the lump. If the root is holy, so are the branches.
If the first portion of the dough offered is holy, then the whole batch is holy, and if the root is holy, so too are the branches.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Men om noen av grenene ble brukket av, og du, som var en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del med dem i roten og sevjen fra oliventreet,
18så ros deg ikke mot grenene. Men om du roser deg, så er det ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg.
19Du vil da si: Grenene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn.
20Rett er det. Ved vantro ble de brukket av, og du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt!
21For sparte Gud ikke de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg.
22Se derfor både Guds godhet og Guds strenghet: over dem som falt, strenghet; men over deg, godhet — så sant du blir værende i hans godhet, ellers blir også du skåret av.
23Og også de andre, hvis de ikke blir stående i sin vantro, skal bli podet inn; for Gud er mektig til å pode dem inn igjen.
24For ble du skåret av fra det som etter naturen er en vill oljekvist og, mot naturen, podet inn i et dyrket oliventre, hvor mye mer skal da disse, som er det etter naturen, bli podet inn i sitt eget oliventre!
25Jeg vil ikke, brødre, at dere skal være uvitende om denne hemmeligheten, for at dere ikke skal være kloke i egne øyne: En delvis forherdelse har rammet Israel, inntil hedningenes fulle tall er kommet inn.
15For er deres forkastelse blitt til forsoning for verden, hva vil da det å bli tatt imot være, om ikke liv fra de døde?
4Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som grenen ikke kan bære frukt av seg selv om den ikke blir i vintreet, kan heller ikke dere det hvis dere ikke blir i meg.
5Jeg er vintreet; dere er grenene. Den som blir i meg, og jeg i ham, bærer mye frukt; for uten meg kan dere ingenting gjøre.
6Om noen ikke blir i meg, blir han kastet ut som en gren og visner. De samler dem, kaster dem på ilden, og de brenner.
1Jeg er det sanne vintreet, og min Far er vinbonden.
2Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort. Og hver som bærer frukt, renser han, så den skal bære mer.
11Jeg sier da: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Men ved deres fall kom frelsen til hedningene, for å gjøre dem misunnelige.
12Og dersom deres fall er blitt til rikdom for verden, og deres tap til rikdom for hedningene, hvor mye mer da deres fulle tall!
8Om roten blir gammel i jorden og stubben dør i støvet,
5For før innhøstingen, når blomsten er avsluttet og den umodne druen er i ferd med å modnes til klase, skjærer han av skuddene med beskjæringskniver og tar bort rankene, han skjærer dem vekk.
3Israel var hellig for Herren, førstegrøden av hans grøde. Alle som åt av det, ble skyldige; ulykken kom over dem, sier Herren.
16Et grønt oliventre, vakkert med prektig frukt, slik kalte Herren ditt navn. Men ved lyden av et mektig drønn tente han ild på det, og dets greiner ble ødelagt.
10Øksen ligger alt ved roten av trærne. Derfor blir hvert tre som ikke bærer god frukt, hogd ned og kastet på ilden.
1En kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, et skudd skal spire fram fra hans røtter.
9Allerede ligger øksen ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hugget ned og kastet i ilden.
9Kanskje bærer det frukt neste år; hvis ikke, kan du hogge det ned.
16for det står skrevet: Vær hellige, for jeg er hellig.
17Slik bærer hvert godt tre god frukt, men et dårlig tre bærer dårlig frukt.
6Bonden som arbeider hardt, må være den første som får del i frukten.
17Fordi det er ett brød, er vi, som er mange, én kropp; for vi har alle del i det ene brødet.
18Se på Israel etter kjødet: Har ikke de som spiser av ofrene, del i alteret?
30All tiende av landet, av såkorn fra landet og frukt fra trærne, tilhører Herren; det er hellig for Herren.
6Det blir igjen noen etterplukk der, som når man slår et oliventre: to–tre oliven i toppen av trekronen, fire–fem på greinene til et fruktbart tre, sier Herren, Israels Gud.
8Det var plantet i en god åker, ved mye vann, for å bære grener og gi frukt og bli en prektig vinstokk.
16Nedenfra tørker røttene hans inn, og ovenfra visner grenene hans.
6Det skjøt skudd og ble en vinstokk som bredte seg, lav av vekst; greinene vendte seg mot ham, og røttene var under det. Det ble en vinstokk, satte skudd og sendte ut ranker.
31Den overlevende rest av Juda-huset skal igjen slå rot nedover og bære frukt oppover.
5På samme måte finnes det også i vår tid en rest etter nådens utvelgelse.
6Men er det av nåde, er det ikke lenger av gjerninger; ellers er nåden ikke lenger nåde. Og er det av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers er gjerningen ikke lenger gjerning.
13Og om det enn blir en tiendedel igjen, skal det igjen bli til brenning. Som når en terebint og en eik felles, står det igjen en stubbe; en hellig ætt er dens stubbe.
30Den unnslupne resten av Judas hus som er igjen, skal slå røtter nedover og bære frukt oppover.
15Om foten sier: «Fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til kroppen», er den av den grunn ikke en del av kroppen?
16Og om øret sier: «Fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til kroppen», er det av den grunn ikke en del av kroppen?
19Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet i ilden.
10På vinstokken var det tre ranker. Den skjøt knopper, blomsten sprang ut, og klasene modnet til druer.
36Knoppene og grenene skal være i ett med den; hele den skal være ett stykke, hamret av rent gull.
1Jeg sier da: Har Gud forkastet sitt folk? Slett ikke! For også jeg er israelitt, av Abrahams ætt, av Benjamins stamme.
21Jeg plantet deg som en edel vinranke, helt av ekte frø. Hvordan er du blitt for meg ville skudd av en fremmed vinranke?
21Det var en kule under de to første armene som gikk ut fra den, en kule under de to neste armene som gikk ut fra den, og en kule under de to siste armene som gikk ut fra den – slik for de seks armene som gikk ut fra den.
35Vi kastet lodd om vedofferet – prestene, levittene og folket – for å bringe det til vår Guds hus etter våre familiegrupper, til fastsatte tider år for år, for å holde ilden ved like på Herren vår Guds alter slik det står skrevet i loven.
44Hvert tre kjennes på sin egen frukt. En plukker jo ikke fiken fra torner, og en høster ikke druer fra tornebusker.