Høysangen 2:12
Blomstene viser seg i landet, tiden for sang er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.
Blomstene viser seg i landet, tiden for sang er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.
Blomstene viser seg på jorden; tiden for fuglesangen er inne, og turtelduens røst høres i vårt land.
Blomstene viser seg i landet, tiden for sangen er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.
Blomstene viser seg på marken, sangens tid er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.
Blomstene viser seg på marken, nå har tiden for sang kommet, og turtelduens rop høres i vårt land.
Blomstene viser seg på jorden, og sangens tid er kommet, turtelduens røst høres i vårt land.
Blomstene viser seg på jorden; tiden for fuglesang er kommet, og turtelduens stemme høres i vårt land.
Blomstene viser seg i landet, sangens tid har kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.
Blomstene viser seg på marken, sangens tid er kommet, og turteldovens røst høres i vårt land.
Blomstene viser seg på jorden; tiden for fuglesang er kommet, og lyden av turtelduen høres i vårt land.
Blomstene spirer på jorden; tiden for fuglesang er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.
Blomstene viser seg på jorden; tiden for fuglesang er kommet, og lyden av turtelduen høres i vårt land.
Blomstene viser seg på jorden, sangens tid er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.
The flowers appear on the earth, the time of singing has come, and the voice of the turtledove is heard in our land.
Blomstene viser seg på marken, sangens tid er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.
Blomsterne ere seede i Landet, Sangens Tid er kommen an, og Turtelduens Røst er hørt i vort Land.
The flowers appear on the earth; the time of the singing of birds is come, and the voice of the turtle is heard in our land;
Blomstene viser seg på jorden; fuglesangen er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.
The flowers appear on the earth; the time of singing has come, and the voice of the turtledove is heard in our land.
The flowers appear on the earth; the time of the singing of birds is come, and the voice of the turtle is heard in our land;
Blomstene viser seg på jorden, sangens tid er kommet, og turtelduens stemme høres i vårt land.
Blomstene har vist seg på jorden, sangens tid har kommet, og turteldueens røst høres i vårt land.
Blomstene viser seg på jorden, tiden for sang er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.
Blomstene kommer fram på jorden, tiden for beskjæring av vintrær er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.
The floures are come vp in the felde, the twystinge tyme is come, the voyce of the turtle doue is herde in oure londe.
The flowers appeare in the earth: the time of the singing of birdes is come, and the voyce of the turtle is heard in our land.
The flowres are come vp in the field, the tyme of the byrdes singing is come, and the voyce of the turtle doue is hearde in our lande.
The flowers appear on the earth; the time of the singing [of birds] is come, and the voice of the turtle is heard in our land;
The flowers appear on the earth; The time of the singing has come, And the voice of the turtle-dove is heard in our land.
The flowers have appeared in the earth, The time of the singing hath come, And the voice of the turtle was heard in our land,
The flowers appear on the earth; The time of the singing `of birds' is come, And the voice of the turtle-dove is heard in our land;
The flowers appear on the earth; The time of the singing [of birds] is come, And the voice of the turtle-dove is heard in our land;
The flowers are come on the earth; the time of cutting the vines is come, and the voice of the dove is sounding in our land;
The flowers appear on the earth. The time of the singing has come, and the voice of the turtledove is heard in our land.
Blossoms have appeared in the land, the time for pruning and singing has come; the voice of the turtledove is heard in our land.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Jeg byr dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hunnhjortene på marken: Vekk ikke kjærligheten, vekk den ikke før den selv vil.
8Hør! Det er min kjæreste! Se, der kommer han, springende over fjellene, hoppende over haugene.
9Min kjæreste ligner en gasell eller en ung hjort. Se, der står han bak muren vår, ser inn gjennom vinduene, speider gjennom gitteret.
10Min kjæreste tok til orde og sa til meg: Stå opp, min elskede, du vakre, og kom!
11For se, vinteren er omme, regnet er forbi, det er borte.
13Fikentreet setter sine tidlige frukter, og vintrærne står i blomst og dufter. Stå opp, min elskede, du vakre, og kom!
14Min due, i klippens kløfter, i skjul på de bratte stedene, la meg få se deg, la meg få høre stemmen din! For stemmen din er søt, og utseendet ditt er vakkert.
15Fang revene for oss, de små revene som ødelegger vingårdene; for vingårdene våre står i blomst.
16Min kjæreste er min, og jeg er hans, han som gjeter mellom liljene.
17Til dagen blir sval og skyggene flyr, vend tilbake, min kjæreste, vær som en gasell eller som en ung hjort på fjellene som skiller.
11Jeg er min elskedes, og mot meg står hans begjær.
12Kom, min kjære, la oss gå ut på marken, la oss overnatte i landsbyene.
13La oss stå tidlig opp og gå til vinmarkene; la oss se om vinranken har blomstret, om drueblomsten har åpnet seg, om granateplene står i blomst. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
15En hagenes kilde, en brønn med levende vann, som strømmer fra Libanon.
16Våkn opp, nordavind, og kom, sønnavind! Blås gjennom hagen min så duftene strømmer. La min kjære komme til sin hage og spise av dens utsøkte frukter.
14En hennaklase er min kjære for meg i vingårdene ved En-Gedi.
15Se, du er vakker, min kjære, se, du er vakker! Dine øyne er som duer.
16Se, du er vakker, min kjære, ja, herlig; også vårt leie er grønt.
13Du som bor i hagene! Vennene lytter til din stemme; la meg få høre den.
14Skynd deg, min kjære, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene.
1Hvor har kjæresten din gått, du vakreste blant kvinner? Hvor tok kjæresten din veien? Vi vil lete etter ham sammen med deg.
2Min kjæreste gikk ned til hagen sin, til krydderbedene, for å gjete i hagene og plukke liljer.
3Jeg er min kjærestes, og min kjæreste er min, han som gjeter mellom liljene.
4Vakker er du, min elskede, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, skremmende som hærer med faner.
12En lukket hage er du, min søster, min brud, en lukket hage, en forseglet kilde.
13Dine skudd er en park av granatepler med utsøkte frukter, hennabusker med nardus.
5Dine to bryster er som to gasellkalver, tvillinger, som beiter blant liljene.
6Til dagen blåser svalt og skyggene forsvinner, går jeg til myrraberget og til røkelseshøyden.
7Selv storken under himmelen kjenner sine fastsatte tider, turtelduen, svalen og trana holder tiden for sin ankomst. Men mitt folk kjenner ikke Herrens rett.
12Ved dem har himmelens fugler sitt tilhold; mellom grenene lar de røsten høre.
1Jeg er en markblomst i Saron, en lilje i dalene.
2Som en lilje blant torner, slik er min elskede blant de unge kvinnene.
3Som et epletre blant trær i skogen, slik er min kjæreste blant de unge mennene. Jeg lengtet etter å sitte i skyggen hans, og jeg satte meg; hans frukt er søt for min gane.
4Han førte meg til vinhuset, og hans banner over meg er kjærlighet.
1Ørken og øde mark skal glede seg, ødemarken skal juble og blomstre som en krokus.
2Den skal blomstre rikelig og juble, ja, rope av fryd. Libanons herlighet er den gitt, Karmels og Sharons prakt. De skal se Herrens herlighet, vår Guds glans.
1Jeg er kommet til min hage, min søster, min brud; jeg har plukket min myrra med mine krydder, jeg har spist min honningkake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk, og bli beruset av kjærlighet!
2Jeg sov, men hjertet mitt var våkent. Hør! Min kjæreste banker på: «Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For hodet mitt er fylt av dugg, lokkene mine av nattens dråper.»
1Se, du er vakker, min kjæreste, se, du er vakker! Dine øyne er som duer bak sløret ditt; håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra fjellet Gilead.
5Jeg besverger dere, Jerusalems døtre, ved gasellene og hindene på marken: Vekk ikke kjærligheten, la den ikke våkne før den selv vil.
6Hvem er hun som stiger opp fra ørkenen som røyksøyler, duftende av myrra og røkelse, av alle krydder fra kjøpmannen?
22Vær ikke redde, dere dyr på marken! For beitene i ørkenen har fått grønt igjen, treet bærer sin frukt, fikentreet og vintreet gir sin kraft.
6Ditt hode er som Karmel, og håret på hodet er som purpur; i lokkene er en konge fanget.
4Jeg ber dere, Jerusalems døtre: Vekk ikke kjærligheten, forstyr den ikke før den selv vil!
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, støttet til sin kjære? Under epletreet vekket jeg deg; der var din mor i rier med deg, der fødte hun som fødte deg.
7Si meg, du som min sjel elsker: Hvor beiter du? Hvor lar du hjorden hvile midt på dagen? Hvorfor skulle jeg være som en som tilslører seg ved flokkene til dine venner?
4Da lukkes dørene mot gaten når lyden av kvernen blir svak; man våkner ved fuglesang, og sangens døtre dempes.
1Jeg vil nå synge for min kjære, en sang om min elskedes vingård. Min kjære hadde en vingård på en fruktbar høyde.
8Kom med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon! Se ned fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvehuler, fra leopardfjellene.
18Kom, la oss drikke oss mette av kjærlighet til morgenen; la oss nyte elskov.