Jeremia 8:7

Norsk lingvistic Aug 2025

Selv storken under himmelen kjenner sine fastsatte tider, turtelduen, svalen og trana holder tiden for sin ankomst. Men mitt folk kjenner ikke Herrens rett.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Selv storken under himmelen kjenner sine fastsatte tider; og turtelduen, trana og svalen holder tiden for sin ankomst. Men mitt folk kjenner ikke Herrens dom.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Selv storken under himmelen vet sine fastsatte tider. Turtelduen, svalen og tranen holder tiden for sin ankomst. Men mitt folk kjenner ikke Herrens rett.

  • Norsk KJV Apr 2026

    Selv storken under himmelen kjenner sine tider, og turtelduen og svalen og tranen holder sin tid. Men mitt folk kjenner ikke HERRENs rett.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Til og med storkene i himmelen vet sin bestemte tid; turtelduen, svalen og trane følger sine retninger. Men mitt folk vet ikke Herrens lover.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Ja, storken i himmelen kjenner sine bestemte tider, og turtelduen, svalen og tranen holder sine ankomsttider, men mitt folk kjenner ikke Herrens rett.

  • Norsk King James

    Ja, storken i himmelen kjenner sine faste tider; og turtelduen, tranen og svalene følger tiden for sin ankomst; men mitt folk kjenner ikke Herrens dom.

  • Modernisert Norsk Bibel 1866

    Til og med en stork på himmelen kjenner sine bestemte tider, en turteldue, trane og svale vet når de skal komme; men mitt folk kjenner ikke Herrens lover.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Til og med storken i himmelen vet sin tid, turtelduen, svalen og trana akter på når de skal komme. Men mitt folk kjenner ikke Herrens lov.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Ja, storken i himmelen kjenner sin faste tid, turtelduen, tranen og svalen holder fast på tiden for sin komming, men mitt folk kjenner ikke Herrens dom.

  • Norsk KJV Feb 2025

    Ja, storken i himmelen kjenner sine fastsatte tider; skilpadden, kranen og svalen holder rede på tidene for deres komme, men mitt folk kjenner ikke HERRENs dom.

  • Norsk KJV Mar 2025 v2

    Ja, storken i himmelen kjenner sin faste tid, turtelduen, tranen og svalen holder fast på tiden for sin komming, men mitt folk kjenner ikke Herrens dom.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Selv storken på himmelen vet sine bestemte tider, og turtelduen, svalen og tranen holder på tiden for sin ankomst. Men mitt folk kjenner ikke Herrens rett.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    Even the stork in the sky knows her appointed seasons, as do the turtledove, the swallow, and the crane—they observe the time of their migration. But my people do not know the requirements of the LORD.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Selv storken i himmelen kjenner sine faste tider; turteldue, svaler og trane holder tiden for sin tilbakekomst, men mitt folk kjenner ikke Herrens lov.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Ogsaa en Stork under Himmelen kjender sine bestemte (Tider), og en Turteldue og en Trane og en Svale tage vare paa den Tid, da de skulle komme; men mit Folk, de kjende ikke Herrens Ret.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    Yea, the stork in the heaven knoweth her appointed times; and the turtle and the crane and the swallow observe the time of their coming; but my people know not the judgment of the LORD.

  • KJV 1769 norsk

    Ja, storken i himmelen kjenner sine bestemte tider; turtelduen, tranen og svalen observerer når de skal komme; men mitt folk kjenner ikke Herrens dom.

  • KJV1611 – Modern English

    Yes, the stork in the heaven knows her appointed times; and the turtle dove, the crane, and the swallow observe the time of their coming; but my people do not know the judgment of the LORD.

  • King James Version 1611 (Original)

    Yea, the stork in the heaven knoweth her appointed times; and the turtle and the crane and the swallow observe the time of their coming; but my people know not the judgment of the LORD.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Selv storken i luften kjenner sine tider; turtelduen, svalen og tranen holder tiden for sin tilbakekomst, men mitt folk kjenner ikke Herrens lov.

  • Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

    Selv storken på himmelen kjenner sine tider, turtelduen, svalen og tranen holder tiden for sin ankomst, men mitt folk kjenner ikke Herrens dom.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Ja, storken i himmelen kjenner sine fastsatte tider; og turtelduen, svalen og tranen holder sin tid for å komme; men mitt folk kjenner ikke Herrens lov.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Storken i himmelen kjenner sine faste tider; duen, svelen og tranen holder seg til sine ankomsttider; men mitt folk har ingen kunnskap om Herrens lov.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    Yea, the stork in the heavens knoweth her appointed times; and the turtle-dove and the swallow and the crane observe the time of their coming; but my people know not the law of Jehovah.

  • King James Version with Strong's Numbers

    Yea, the stork in the heaven knoweth her appointed times; and the turtle and the crane and the swallow observe the time of their coming; but my people know not the judgment of the LORD.

  • Coverdale Bible (1535)

    The Storke knoweth his apoynted tyme, the Turtledoue, ye Swalow and the Crane, cosidre the tyme of their trauayle: but my people will not knowe the tyme of the punyshment of the LORDE.

  • Geneva Bible (1560)

    Euen the storke in the aire knoweth her appointed times, and the turtle and the crane and the swallowe obserue the time of their comming, but my people knoweth not the iudgement of the Lorde.

  • Bishops' Bible (1568)

    The Storke in the ayre knoweth his appointed tyme, the Turtle doue, the Swallowe and the Crane consider the tyme of their trauayle: but my people wyll not knowe the tyme of the punishment of the Lorde.

  • Authorized King James Version (1611)

    Yea, the stork in the heaven knoweth her appointed times; and the turtle and the crane and the swallow observe the time of their coming; but my people know not the judgment of the LORD.

  • Webster's Bible (1833)

    Yes, the stork in the sky knows her appointed times; and the turtle-dove and the swallow and the crane observe the time of their coming; but my people don't know Yahweh's law.

  • Young's Literal Translation (1862/1898)

    Even a stork in the heavens hath known her seasons, And turtle, and swallow, and crane, Have watched the time of their coming, And -- My people have not known the judgment of Jehovah.

  • American Standard Version (1901)

    Yea, the stork in the heavens knoweth her appointed times; and the turtle-dove and the swallow and the crane observe the time of their coming; but my people know not the law of Jehovah.

  • American Standard Version (1901)

    Yea, the stork in the heavens knoweth her appointed times; and the turtle-dove and the swallow and the crane observe the time of their coming; but my people know not the law of Jehovah.

  • Bible in Basic English (1941)

    Truly, the stork in the heavens is conscious of her fixed times; the dove and the swallow and the crane keep to the times of their coming; but my people have no knowledge of the law of the Lord.

  • World English Bible (2000)

    Yes, the stork in the sky knows her appointed times; and the turtledove and the swallow and the crane observe the time of their coming; but my people don't know Yahweh's law.

  • NET Bible® (New English Translation)

    Even the stork knows when it is time to move on. The turtledove, swallow, and crane recognize the normal times for their migration. But my people pay no attention to what I, the LORD, require of them.

Henviste vers

  • Jes 1:3 : 3 Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe; Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.
  • Høys 2:12 : 12 Blomstene viser seg i landet, tiden for sang er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.
  • Jer 5:4-5 : 4 Jeg sa: Det er nok de små; de er uforstandige, for de kjenner ikke Herrens vei, sin Guds rett. 5 Jeg vil gå til stormennene og tale med dem; for de kjenner Herrens vei, sin Guds rett. Men de hadde alle brutt åket og revet båndene.
  • Ordsp 6:6-8 : 6 Gå til mauren, du late, se dens veier og bli vis! 7 Den har verken høvding, tilsynsmann eller hersker. 8 Likevel gjør den i stand sin mat om sommeren og samler sin føde ved innhøstingen.
  • Jes 5:12 : 12 Lyre og harpe, tromme og fløyte og vin er i festene deres; men Herrens gjerning bryr de seg ikke om, hans henders verk ser de ikke.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 8Hvordan kan dere si: «Vi er vise, og Herrens lov er hos oss»? Sannelig, se, løgnens penn hos skriverne har gjort den til løgn.

  • 3Oksen kjenner sin eier, og eselet sin herres krybbe; Israel kjenner ikke, mitt folk forstår ikke.

  • 14Som svale og trane kvitrer jeg, jeg kurrer som en due. Mine øyne er matte, vendt opp mot det høye. Herre, jeg er trengt; gå i borgen for meg!

  • 69%

    15Der bygger pilslangen rede, legger egg, klekker dem og ruger i skyggen. Ja, der samles gribbene, hver med sin make.

    16Søk i Herrens bok og les! Ingen av disse skal mangle, hver får sin make; ingen av dem uteblir. For Herrens munn har befalt det, og hans ånd har samlet dem.

  • 17Der bygger fuglene rede; storken har sitt hjem i sypressene.

  • 69%

    15Struts, natthauk, måke og hauk etter sitt slag.

    16Kattugle, hubro og slørugle.

    17Pelikan, åtselgribb og skarv.

    18Stork, hegre etter sitt slag, hærfugl og flaggermus.

  • 3Min sjel lengter, ja, fortæres av lengsel etter Herrens forgårder; mitt hjerte og min kropp roper av jubel til den levende Gud.

  • Hos 8:1-2
    2 vers
    69%

    1Sett hornet til munnen! Som en ørn stuper mot Herrens hus, fordi de har brutt min pakt og gjort opprør mot min lov.

    2Til meg roper de: "Min Gud, vi kjenner deg – vi, Israel."

  • 69%

    16strutsen, natthauken, måken og hauken etter sitt slag,

    17den lille ugla, skarven og den store ugla,

    18hornuglen, pelikanen og åtselgribben,

    19storken, hegren etter sitt slag, hærfuglen og flaggermusen.

  • 12Blomstene viser seg i landet, tiden for sang er kommet, og turtelduens røst høres i vårt land.

  • 6Jeg lyttet og hørte: De taler ikke rett. Ingen angrer sin ondskap og sier: «Hva har jeg gjort?» Alle styrter videre i sitt løp, som en hest som raser inn i striden.

  • 22For mitt folk er tåper, de kjenner meg ikke; de er dåraktige barn, uten innsikt. Kloke er de til å gjøre ondt, men å gjøre godt kjenner de ikke.

  • 8Hvem er disse som flyr som en sky, som duer til sine dueslag?

  • 12Når de går, vil jeg spenne ut nettet mitt over dem. Som himmelens fugler vil jeg slå dem ned; jeg vil tukte dem slik deres forsamling har hørt.

  • 33Likene av dette folket skal bli mat for himmelens fugler og for jordens dyr, og det skal ikke være noen som skremmer dem bort.

  • 67%

    26Er det ved din forstand at hauken løfter seg og brer ut vingene mot sør?

    27Er det på din befaling ørnen flyr høyt og bygger redet sitt i det høye?

  • 4Hvor lenge skal landet sørge og alt markens gress visne? På grunn av ondskapen til dem som bor der blir både dyr og fugl ryddet bort; for de sier: Han ser ikke vår ende.

  • 8Som en fugl som streifer bort fra redet, slik er en mann som streifer bort fra sitt sted.

  • 7En sti som ingen rovfugl kjenner, og som falkens øye ikke har sett.

  • 8småfe og storfe, alle sammen, ja, også markens dyr,

  • 3Derfor sørger landet, og alle som bor der, tæres bort; markens dyr og himmelens fugler, ja, også havets fisk blir borte.

  • 11Vi brummer alle som bjørner og kurrer som duer. Vi venter på rett, men den kommer ikke, på frelse, men den er langt borte fra oss.

  • 7Men spør dyrene, så skal de lære deg; fuglene under himmelen, så skal de fortelle deg.

  • 14Min hånd fant som et rede folkenes rikdom. Som når en samler forlatte egg, samlet jeg hele jorden; ingen rørte en vinge, åpnet munnen eller pep.

  • 11Skjelvende skal de komme som en fugl fra Egypt og som en due fra Assurs land; jeg skal la dem bo i husene sine, sier Herren.

  • 12For mennesket kjenner ikke sin tid: Som fisker som blir fanget i et ondt garn og som fugler som blir tatt i snaren, slik blir menneskenes barn fanget når ulykkestiden plutselig faller over dem.

  • 12Men de kjenner ikke Herrens tanker og forstår ikke hans råd; for han har samlet dem som kornbånd til treskeplassen.

  • 9Er min arvelodd en flekket rovfugl for meg? Rovfugler omringer den fra alle kanter. Kom, samle alle markens dyr, før dem hit til å ete.

  • 8Prestene sa ikke: «Hvor er Herren?» De som forvalter loven, kjente meg ikke; hyrdene gjorde opprør mot meg; profetene profeterte ved Baal og gikk etter det som ikke gagner.

  • 11Pelikan og pinnsvin skal ta den i eie, ugle og ravn skal bo der. Han spenner over den tomhetens målesnor og ødeleggelsens lodd.

  • 4Jeg sa: Det er nok de små; de er uforstandige, for de kjenner ikke Herrens vei, sin Guds rett.

  • 19Hør skriket fra mitt folks datter fra et land langt borte: «Er ikke Herren i Sion? Er ikke kongen hennes der?» «Hvorfor har de egget meg til vrede med sine utskårne bilder, med fremmede tomguder?»

  • 13Derfor går mitt folk i eksil fordi de mangler kunnskap; stormennene deres er rammet av sult, og folkemengden visner av tørst.

  • 11Han lærer oss mer enn jordens dyr og gjør oss klokere enn himmelens fugler.

  • 6Når du kommer over et fuglerede på veien, enten i et tre eller på bakken, med unger eller egg, og moren ligger på ungene eller på eggene, skal du ikke ta moren sammen med ungene.

  • 21Den er skjult for alle levendes øyne, og skjult for himmelens fugler.

  • 1Vet du når fjellgeitene føder, holder du vakt når hjortekollene har veer?

  • 28Jeg vet når du sitter, når du går ut og når du kommer inn, og hvordan du raser mot meg.

  • 9Over fjellene vil jeg løfte gråt og klage, over ørkenens beitemarker en sørgesang; for de er lagt øde, ingen går forbi. Ingen hører lenger lyden av buskap; både himmelens fugler og dyrene er flyktet, de er borte.

  • 3Selv sjakaler gir bryst og dier ungene sine; mitt folks datter er blitt grusom, som strutser i ørkenen.

  • 12Ved dem har himmelens fugler sitt tilhold; mellom grenene lar de røsten høre.