Jesaja 59:11

Norsk lingvistic Aug 2025

Vi brummer alle som bjørner og kurrer som duer. Vi venter på rett, men den kommer ikke, på frelse, men den er langt borte fra oss.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 38:14 : 14 Som svale og trane kvitrer jeg, jeg kurrer som en due. Mine øyne er matte, vendt opp mot det høye. Herre, jeg er trengt; gå i borgen for meg!
  • Esek 7:16 : 16 De som slipper unna, skal flykte til fjellene som dalenes duer, alle sammen jamrende, hver og en over sin skyld.
  • Hos 7:14 : 14 De roper ikke til meg av hjertet, men hyler på sine senger. For korn og ny vin skjærer de seg; de vender seg bort fra meg.
  • Jes 51:20 : 20 Dine sønner har segnet; de ligger ved alle gatehjørner som en gasell i nettet, fulle av HERRENS vrede, av din Guds refselse.
  • Jes 59:9 : 9 Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferd når oss ikke. Vi venter på lys, men se, mørke; på lysglans, men vi vandrer i mulm.
  • Jer 8:15 : 15 Vi håpet på fred, men det var ikke noe godt; på en tid til legedom – og se, redsel!
  • Jer 9:1 : 1 Å, om jeg i ørkenen hadde et herberge for veifarende! Da ville jeg forlate mitt folk og gå bort fra dem, for de er alle ekteskapsbrytere, en forsamling av troløse.
  • Job 30:28-29 : 28 Mørkkledt vandrer jeg omkring, uten sol; jeg står fram i forsamlingen og roper om hjelp. 29 Jeg er blitt en bror til sjakaler og en venn av strutser.
  • Sal 32:3-4 : 3 For da jeg tidde, ble mine bein tæret bort av min jamring dagen lang. 4 For dag og natt lå din hånd tungt på meg; min livskraft tørket som i sommerens tørke. Sela.
  • Sal 38:8 : 8 For lendene mine er fulle av brennende smerte, og det er ikke sunnhet i kroppen min.
  • Sal 85:9 : 9 La meg få høre hva Gud, Herren, taler: Han taler fred til sitt folk og til sine trofaste; de må ikke vende tilbake til dårskap.
  • Sal 119:155 : 155 Frelsen er langt borte fra de onde, for de søker ikke dine forskrifter.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    9Derfor er retten langt borte fra oss, og rettferd når oss ikke. Vi venter på lys, men se, mørke; på lysglans, men vi vandrer i mulm.

    10Vi famler som blinde langs muren, vi famler som uten øyne. Midt på dagen snubler vi som i skumringen; blant de friske er vi som døde.

  • 12For våre overtredelser er mange for deg, og våre synder vitner mot oss. Ja, våre overtredelser er hos oss, og våre misgjerninger kjenner vi.

  • 19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom? Vi venter på fred, men det kommer ikke noe godt; på en tid med legedom, men se—bare redsel.

  • 15Vi håpet på fred, men det var ikke noe godt; på en tid til legedom – og se, redsel!

  • 74%

    17Ennå tæres øynene våre ut mens vi forgjeves venter på hjelp; i vår speiding speidet vi etter et folk som ikke kan frelse.

    18De jaktet på skrittene våre så vi ikke kunne gå i gatene; vår ende kom nær, dagene våre var fullført, for vår ende var kommet.

    19Våre forfølgere var raskere enn himmelens ørner; i fjellene jaget de oss, i ørkenen lå de på lur for oss.

  • 74%

    18For et klagerop høres fra Sion: «Hvordan er vi ødelagt! Vi er dypt skamfulle, for vi har forlatt landet, for boligene våre er kastet ned.»

    19Hør, kvinner, Herrens ord, og la øret ta imot ordet fra hans munn! Lær døtrene deres klagesang, og hver kvinne sin venninne en sørgesang.

  • 74%

    6Det er ingen som påkaller ditt navn, ingen som reiser seg for å holde fast ved deg. For du har skjult ditt ansikt for oss og latt oss smelte bort i våre misgjerningers vold.

    7Og nå, HERRE, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle et verk av din hånd.

  • 73%

    19Hør skriket fra mitt folks datter fra et land langt borte: «Er ikke Herren i Sion? Er ikke kongen hennes der?» «Hvorfor har de egget meg til vrede med sine utskårne bilder, med fremmede tomguder?»

    20Høsten er forbi, sommeren er omme, men vi er ikke frelst.

  • 73%

    17Som en gravid kvinne som nærmer seg fødselen, vrir seg og roper i sine rier, slik var vi for ditt ansikt, Herre.

    18Vi var svangre, vi vred oss, som om vi fødte vind. Frelse har vi ikke utvirket for landet, og de som bor i verden faller ikke.

  • 5De puster oss i nakken, vi er utmattet og får ingen hvile.

  • 72%

    16Kronen er falt av vårt hode. Ve oss, for vi har syndet!

    17Av dette er hjertet vårt blitt sykt; av alt dette er øynene våre blitt dunkle.

  • 8Derfor: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.

  • 16De som slipper unna, skal flykte til fjellene som dalenes duer, alle sammen jamrende, hver og en over sin skyld.

  • 10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilhold for sjakaler. Byene i Juda gjør jeg til øde, uten en eneste beboer.

  • 14Som svale og trane kvitrer jeg, jeg kurrer som en due. Mine øyne er matte, vendt opp mot det høye. Herre, jeg er trengt; gå i borgen for meg!

  • 71%

    29De brøler som en løve, de brøler som ungløver; de knurrer, griper bytte og fører det bort, og ingen redder.

    30Den dagen bruser de over det som havets drønn. Ser en ut over landet, se, mørke og trengsel; lyset er mørklagt i skyenes mørke.

  • 9Våre tegn ser vi ikke; det er ikke lenger noen profet, og hos oss er det ingen som vet hvor lenge.

  • 71%

    14Slik ble retten drevet tilbake, og rettferdighet står langt borte. For sannhet snubler på torget, og ærlighet kan ikke komme fram.

    15Sannheten er blitt borte, og den som vender seg bort fra det onde, blir gjort til rov. Herren så det, og det var ondt i hans øyne at det ikke fantes rett.

  • 18Hvordan stønner buskapen! Kvegflokkene streifer forvirret, for de har ikke beite; også saueflokkene er rammet.

  • 8Derfor vil jeg klage og jamre, jeg vil gå naken og barføtt; jeg vil holde klage som sjakalene og sørge som strutsene.

  • 71%

    13Slik det står skrevet i Moses’ lov, kom all denne ulykken over oss. Likevel ba vi ikke om nåde for HERREN vår Guds ansikt ved å vende om fra vår skyld og vinne innsikt i din sannhet.

    14Derfor våket HERREN over ulykken og førte den over oss. For HERREN vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi hørte ikke på hans røst.

  • 2Herre, vær nådig mot oss! Vi har håpet på deg. Vær vår arm hver morgen, ja vår frelse i nødens tid.

  • 7Hos deg, Herre, er rettferd; hos oss er skam i ansiktet, som i dag, for Judas menn og Jerusalems innbyggere og for hele Israel, både de nær og de fjerne, i alle de landene som du har drevet dem til, fordi de var troløse mot deg.

  • 7Se, jeg roper: «Vold!», men får ikke svar; jeg skriker om hjelp, men det er ingen rett.

  • 16Over dette gråter jeg; mitt øye, ja, mitt øye renner med vann, for en trøster, en som kan gi min sjel ny kraft, er langt borte fra meg. Barna mine er ødelagte, for fienden har fått overtaket.

  • 20Du kjenner min spott, min skam og min vanære; alle mine motstandere står for deg.

  • 4Ingen roper på rett, og ingen fører sak med redelighet. De stoler på tomhet og taler løgn; de går svangre med ulykke og føder ondskap.

  • 3Hvorfor blir vi regnet som fe, og hvorfor er vi dumme i deres øyne?

  • 8Slaver hersker over oss; ingen befrir oss fra deres hånd.

  • 7For Herrens, Allhærs Guds, vingård er Israels hus, og Judas menn er hans lystplanting. Han ventet rett, men se, blodsutgytelse; rettferd, men se, klageskrik.

  • 19Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, våre skritt har ikke bøyd av fra din vei.

  • 12Gjelder det dere ikke, alle som går forbi? Se og legg merke til om det finnes en smerte som min smerte, som er blitt påført meg, som Herren påførte meg på dagen for sin brennende vrede.

  • 4Sions veier sørger, for ingen kommer til høytid. Alle hennes porter står øde; prestene hennes sukker, jomfruene hennes sørger, og hun selv er bitter.

  • 6Vi gikk oss alle vill som sauer, hver av oss vendte seg til sin egen vei. Men Herren lot all vår skyld ramme ham.

  • 3Vi er blitt farløse, uten far; våre mødre er som enker.

  • 31For jeg hører en røst som fra en kvinne i barnsnød, angst som hos en førstegangsfødende: Sions datters røst gisper etter luft; hun brer ut hendene: Ve meg, for min sjel er utmattet av drapsmenn!

  • 24Vi har hørt ryktet om det; hendene våre er blitt slappe. Angst har grepet oss, smerte som hos en fødende.

  • 18Herren er rettferdig, for jeg har gjort opprør mot hans ord. Hør, alle folk, og se min smerte: Mine unge kvinner og mine unge menn gikk i fangenskap.

  • 4Vi er blitt til spott for våre naboer, til hån og forakt for dem som omgir oss.