Høysangen 1:16
Se, du er vakker, min kjære, ja, herlig; også vårt leie er grønt.
Se, du er vakker, min kjære, ja, herlig; også vårt leie er grønt.
Se, du er vakker, min elskede, ja, herlig; og vårt leie er grønt.
Så vakker du er, min elskede, ja, yndig! Også vår leie er frodig.
Se, du er vakker, min kjære, ja, liflig! Også vårt leie er grønt.
Se, du er vakker, min elskede, ja, skjønn, og sengen vår er kledd i frodige grønne farger.
Se, du er vakker, min elskling, ja, behagelig; vår seng er grønn.
Se, du er vakker, min elskede; ja, og behagelig; vår seng er grønn.
Se, du er vakker, min kjæreste, ja, du er yndig, vår seng er grønn.
Se, du er vakker, min elskede, ja, skønn; vår seng er grønn og fersk.
Se, du er vakker, min elskede, ja, yndig; vår seng er grønn.
Se, du er vakker, min elskede, ja, behagelig; og vår seng er grønn.
Se, du er vakker, min elskede, ja, yndig; vår seng er grønn.
Se, du er vakker, min elskede, også behagelig; ja, vår seng er grønn.
Behold, you are handsome, my beloved, truly delightful. Our bed is lush and green.
Se, du er vakker, min elskede, ja, deilig. Vårt leie er grønt.
See, du, min Kjæreste! er deilig, ja liflig, ja vor Seng er grøn.
Behold, thou art fair, my beloved, yea, pleasant: also our bed is green.
Se, du er vakker, min kjære, ja, elskverdig. Også vår seng er grønn.
Behold, you are fair, my beloved, yes, pleasant. Also, our bed is green.
Behold, thou art fair, my beloved, yea, pleasant: also our bed is green.
Se, du er vakker, min elskede, ja, deilig; og vår seng er grønn. Elskeren
Se, du er vakker, min kjære, ja, skjønn, Vår seng er grønn,
Se, du er vakker, min kjære, ja, deilig: Vårt leie er grønt.
Se, du er vakker, min elskling, og en glede; vår seng er grønn.
O how fayre art thou (my beloued) how well fauored art thou? Oure bed is decte with floures,
My welbeloued, beholde, thou art faire and pleasant: also our bed is greene:
O howe fayre art thou my beloued, howe well fauoured art thou? Our bed is dect with flowres,
Behold, thou [art] fair, my beloved, yea, pleasant: also our bed [is] green.
Behold, you are beautiful, my beloved, yes, pleasant; And our couch is verdant. Lover
Lo, thou `art' fair, my love, yea, pleasant, Yea, our couch `is' green,
Behold, thou art fair, my beloved, yea, pleasant: Also our couch is green.
Behold, thou art fair, my beloved, yea, pleasant: Also our couch is green.
See, you are fair, my loved one, and a pleasure; our bed is green.
Behold, you are beautiful, my beloved, yes, pleasant; and our couch is verdant. Lover
The Beloved to Her Lover: Oh, how handsome you are, my lover! Oh, how delightful you are! The lush foliage is our canopied bed;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13En myrrapose er min kjære for meg; mellom brystene mine hviler han.
14En hennaklase er min kjære for meg i vingårdene ved En-Gedi.
15Se, du er vakker, min kjære, se, du er vakker! Dine øyne er som duer.
17Bjelkene i våre hus er sedrer, taksparrene våre er sypresser.
5Halsen din er som et tårn av elfenben. Øynene dine er som dammene i Hesjbon, ved porten ved Batrabbim. Nesen din er som Libanontårnet, som vender mot Damaskus.
6Ditt hode er som Karmel, og håret på hodet er som purpur; i lokkene er en konge fanget.
7Hvor vakker du er, og hvor herlig, du min kjærlighet, med dine gleder!
1Se, du er vakker, min kjæreste, se, du er vakker! Dine øyne er som duer bak sløret ditt; håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra fjellet Gilead.
6Til dagen blåser svalt og skyggene forsvinner, går jeg til myrraberget og til røkelseshøyden.
7Helt og holdent er du vakker, min kjæreste; det finnes ikke noe lyte hos deg.
8Kom med meg fra Libanon, min brud, kom med meg fra Libanon! Se ned fra toppen av Amana, fra toppen av Senir og Hermon, fra løvehuler, fra leopardfjellene.
9Du har fanget mitt hjerte, min søster, min brud; du har fanget mitt hjerte med et eneste blikk fra øynene dine, med én lenke av kjedet om halsen din.
10Hvor deilige er dine kjærtegn, min søster, min brud! Dine kjærtegn er bedre enn vin, og duften av dine salver er bedre enn alle krydder.
8Hør! Det er min kjæreste! Se, der kommer han, springende over fjellene, hoppende over haugene.
9Min kjæreste ligner en gasell eller en ung hjort. Se, der står han bak muren vår, ser inn gjennom vinduene, speider gjennom gitteret.
10Min kjæreste tok til orde og sa til meg: Stå opp, min elskede, du vakre, og kom!
1Hvor har kjæresten din gått, du vakreste blant kvinner? Hvor tok kjæresten din veien? Vi vil lete etter ham sammen med deg.
2Min kjæreste gikk ned til hagen sin, til krydderbedene, for å gjete i hagene og plukke liljer.
3Jeg er min kjærestes, og min kjæreste er min, han som gjeter mellom liljene.
4Vakker er du, min elskede, som Tirsa, skjønn som Jerusalem, skremmende som hærer med faner.
5Vend øynene dine bort fra meg, for de overvelder meg. Håret ditt er som en flokk geiter som strømmer ned fra Gilead.
13Fikentreet setter sine tidlige frukter, og vintrærne står i blomst og dufter. Stå opp, min elskede, du vakre, og kom!
14Min due, i klippens kløfter, i skjul på de bratte stedene, la meg få se deg, la meg få høre stemmen din! For stemmen din er søt, og utseendet ditt er vakkert.
15En hagenes kilde, en brønn med levende vann, som strømmer fra Libanon.
16Våkn opp, nordavind, og kom, sønnavind! Blås gjennom hagen min så duftene strømmer. La min kjære komme til sin hage og spise av dens utsøkte frukter.
3Som et epletre blant trær i skogen, slik er min kjæreste blant de unge mennene. Jeg lengtet etter å sitte i skyggen hans, og jeg satte meg; hans frukt er søt for min gane.
4Han førte meg til vinhuset, og hans banner over meg er kjærlighet.
7Si meg, du som min sjel elsker: Hvor beiter du? Hvor lar du hjorden hvile midt på dagen? Hvorfor skulle jeg være som en som tilslører seg ved flokkene til dine venner?
8Hvis du ikke vet det, du vakreste blant kvinner, så gå ut i sporene etter flokken og beit kjeene dine ved gjeternes boliger.
9Jeg sammenligner deg, min kjære, med en hoppe i faraos vogner.
16Min kjæreste er min, og jeg er hans, han som gjeter mellom liljene.
17Til dagen blir sval og skyggene flyr, vend tilbake, min kjæreste, vær som en gasell eller som en ung hjort på fjellene som skiller.
13Du som bor i hagene! Vennene lytter til din stemme; la meg få høre den.
14Skynd deg, min kjære, og vær som en gasell eller en ung hjort på krydderfjellene.
9Hva er din kjæreste fremfor en annen kjæreste, du vakreste blant kvinner? Hva er din kjæreste fremfor en annen, siden du ber oss så inntrengende?
10Min kjæreste er strålende og rødlig, fremragende blant ti tusen.
10Din gane er som den beste vin – den går rett til min kjære, den flyter over leppene og lar de sovendes lepper tale.
11Jeg er min elskedes, og mot meg står hans begjær.
12Kom, min kjære, la oss gå ut på marken, la oss overnatte i landsbyene.
13La oss stå tidlig opp og gå til vinmarkene; la oss se om vinranken har blomstret, om drueblomsten har åpnet seg, om granateplene står i blomst. Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
4Dra meg med deg! La oss løpe! Kongen har ført meg inn i sine kamre. La oss juble og glede oss over deg, la oss minnes dine kjærtegn mer enn vin. Med rette elsker de deg.
5Mørk er jeg, men vakker, Jerusalems døtre, som Kedars telt, som Salomos teltduker.
17Jeg har parfymert sengen min med myrra, aloer og kanel.
18Kom, la oss drikke oss mette av kjærlighet til morgenen; la oss nyte elskov.
12En lukket hage er du, min søster, min brud, en lukket hage, en forseglet kilde.
13Dine skudd er en park av granatepler med utsøkte frukter, hennabusker med nardus.
16Ganen hans er sødme, og hele ham er herlig. Dette er min kjæreste, og dette er min venn, Jerusalems døtre.
1Jeg er kommet til min hage, min søster, min brud; jeg har plukket min myrra med mine krydder, jeg har spist min honningkake med min honning, jeg har drukket min vin med min melk. Spis, venner; drikk, og bli beruset av kjærlighet!
2Jeg sov, men hjertet mitt var våkent. Hør! Min kjæreste banker på: «Lukk opp for meg, min søster, min venninne, min due, min fullkomne! For hodet mitt er fylt av dugg, lokkene mine av nattens dråper.»
10Hvem er hun som trer fram som morgenrøden, vakker som månen, klar som solen, skremmende som hærer med faner?