Jesaja 49:15

Norsk lingvistic Aug 2025

Kan en kvinne glemme sitt diende barn og ikke ha barmhjertighet med sønnen hun bar? Selv om de skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 44:21 : 21 Husk dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, jeg glemmer deg ikke.
  • Hos 11:1 : 1 Da Israel var ung, fikk jeg ham kjær; fra Egypt kalte jeg min sønn.
  • Mal 3:17 : 17 De skal være min eiendom, sier Herren, Allhærs Gud, på den dagen jeg handler. Jeg vil spare dem som en mann sparer sin sønn som tjener ham.
  • Matt 7:11 : 11 Når selv dere som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!
  • Rom 11:28-29 : 28 Når det gjelder evangeliet, er de fiender for deres skyld; men etter utvelgelsen er de elsket for fedrenes skyld. 29 For Guds nådegaver og kall kan ikke tas tilbake.
  • Jer 31:20 : 20 Er Efraim en dyrbar sønn for meg, et barn jeg har glede i? For hver gang jeg taler om ham, må jeg likevel huske ham. Derfor bruser mitt indre for ham; jeg vil vise ham barmhjertighet, sier Herren.
  • Klag 4:3 : 3 Selv sjakaler gir bryst og dier ungene sine; mitt folks datter er blitt grusom, som strutser i ørkenen.
  • Klag 4:10 : 10 De medfølende kvinners hender kokte sine egne barn; de ble til mat for dem da mitt folks datter ble knust.
  • 1 Kong 3:26-27 : 26 Da sa den kvinnen som hadde det levende barnet, til kongen, for hennes morsfølelser var blitt opprørt for sønnen hennes: "Å, min herre! Gi henne det levende barnet, og drep det ikke!" Men den andre sa: "Verken jeg eller du skal ha det. Del!" 27 Da svarte kongen: "Gi henne det levende barnet, og drep det ikke! Hun er hans mor."
  • 2 Kong 6:28-29 : 28 Kongen spurte henne: Hva går det på? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi meg sønnen din, så spiser vi ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn. 29 Så kokte vi min sønn og åt ham. Neste dag sa jeg til henne: Gi meg sønnen din, så skal vi spise ham. Men hun gjemte sønnen sin.
  • 2 Kong 11:1-2 : 1 Da Atalja, mor til Ahasja, fikk vite at sønnen hennes var død, sto hun opp og utryddet hele den kongelige ætt. 2 Men Josjeba, datter av kong Joram og søster til Ahasja, tok Joas, sønn av Ahasja. Hun stjal ham bort fra blant kongesønnene som ble drept, både ham og ammen hans, og førte dem inn i sengkammeret. De skjulte ham for Atalja, så han ikke ble drept.
  • Sal 103:13 : 13 Som en far forbarmer seg over barna, forbarmer Herren seg over dem som frykter ham.
  • 3 Mos 26:29 : 29 Dere skal spise kjøttet av sønnene deres, og kjøttet av døtrene deres skal dere spise.
  • Rom 1:31 : 31 uforstandige, troløse, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, ubarmhjertige,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 14Men Sion sier: Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.

  • 85%

    16Se, i mine håndflater har jeg risset deg; dine murer står alltid for meg.

    17Dine sønner skynder seg tilbake; dine ødeleggere og de som har lagt deg øde, drar bort fra deg.

  • 32Glemmer en jomfru sine smykker, en brud sine belter? Men mitt folk har glemt meg i utallige dager.

  • 76%

    6For som en forlatt kvinne, sorgfull til sinns, kalte Herren deg; som en ungdoms hustru som blir forkastet, sier din Gud.

    7I et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg.

    8I et utbrudd av vrede skjulte jeg ansiktet mitt for deg et øyeblikk, men med evig miskunn viser jeg deg barmhjertighet, sier Herren, din gjenløser.

    9Dette er for meg som Noas dager: Slik jeg svor at Noas vann aldri mer skulle gå over jorden, slik har jeg nå sverget at jeg ikke mer vil bli vred på deg eller true deg.

    10For om fjellene viker og haugene vakler, skal min miskunn mot deg ikke vike, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, han som viser deg barmhjertighet.

  • 75%

    5Glemmer jeg deg, Jerusalem, skal min høyre hånd glemme.

    6Må tungen min klebe seg til ganen hvis jeg ikke husker deg, hvis jeg ikke setter Jerusalem høyere enn min største glede.

  • 4Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme. Vær ikke motløs, for du skal ikke bli vanæret. Skammen fra din ungdom skal du glemme, og din enkestands vanære skal du ikke minnes mer.

  • 11La de farløse bli igjen! Jeg skal holde dem i live. Enkene dine kan sette sin lit til meg.

  • 73%

    39— se, da vil jeg løfte dere bort og kaste dere fra meg, og jeg vil forlate dere og byen som jeg gav dere og fedrene deres, bort fra mitt ansikt.

    40Jeg legger over dere en evig skam og en evig vanære som aldri skal bli glemt.

  • 3Hør på meg, Jakobs hus, og all rest av Israels hus, dere som er båret av meg fra mors liv, løftet fra mors skjød.

  • 72%

    21Da skal du si i ditt hjerte: «Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og ensom, bortført og drevet bort. Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor er disse kommet fra?»

    22Slik sier Herren Gud: Se, jeg løfter min hånd mot folkeslagene, reiser mitt banner for folkene. De skal bære dine sønner i sin favn, og dine døtre skal bli båret på sine skuldre.

  • 21Husk dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, jeg glemmer deg ikke.

  • 12Selv om de oppfostrer sønnene sine, vil jeg gjøre dem barnløse, så det ikke blir et menneske igjen. Ja, ve dem når jeg vender meg bort fra dem!

  • 72%

    15Hun glemmer at en fot kan knuse dem, og at markens dyr kan trampe dem ned.

    16Hun er hard mot ungene sine som om de ikke var hennes; hennes strev er forgjeves, uten frykt.

  • 72%

    11Slik kan dere suge og bli mette ved hennes trøstebryst, ja, drikke dypt og fryde dere ved hennes herlighets overflod.

    12For så sier Herren: Se, jeg lar fred strømme til henne som en elv og folkenes herlighet som en flommende bekk. Dere skal få die; på hoften skal dere bæres, og på knærne skal dere kjærlig vugges.

    13Som en mor trøster sitt barn, slik vil jeg trøste dere; i Jerusalem skal dere få trøst.

  • 72%

    18Av alle de sønnene hun har født, er det ingen som leder henne; av alle de sønnene hun har oppfostret, er det ingen som tar henne ved hånden.

    19To ting har rammet deg – hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og knusning, sult og sverd. Hvem skal trøste deg?

  • 72%

    15I stedet for at du var forlatt og hatet, og ingen gikk gjennom deg, gjør jeg deg til en evig stolthet, en glede fra slekt til slekt.

    16Du skal die folkeslagenes melk og die ved kongers bryst; og du skal kjenne at jeg, Herren, er din frelser og din gjenløser, Jakobs Veldige.

  • 9Skulle jeg åpne morslivet og ikke la føde? sier Herren. Skulle jeg, som lar føde, stenge? sier din Gud.

  • 31For Herren din Gud er en barmhjertig Gud. Han vil ikke slippe deg og ikke ødelegge deg og ikke glemme pakten med dine fedre, den han med ed har sluttet med dem.

  • 71%

    56Den mest fornemme og bortskjemte kvinnen hos deg, som av finhet og skjørhet aldri har prøvd å sette fotsålen på jorden, hennes øye skal være ondt mot mannen i sin favn og mot sønnen og datteren sin,

    57og mot etterbyrden som kommer ut mellom føttene hennes, og mot barna hun føder; for i mangel på alt skal hun i hemmelighet spise dem, i den trengsel og nød som fienden fører over deg i dine byer.

  • 20Hvorfor glemmer du oss for alltid, hvorfor forlater du oss så lenge?

  • 3Selv sjakaler gir bryst og dier ungene sine; mitt folks datter er blitt grusom, som strutser i ørkenen.

  • 35Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak din rygg, skal også du bære din skamløshet og dine horerier.

  • 1Hør på meg, kystland! Lytt, dere folk i det fjerne! Herren kalte meg fra mors liv, fra min mors skjød nevnte han mitt navn.

  • 10For om far og mor forlater meg, vil Herren ta meg til seg.

  • 9Overlat det til Herren! La ham fri ham, la ham berge ham, for han har jo behag i ham.

  • 17hun som forlater sin ungdoms venn og glemmer sin Guds pakt,

  • 20Er Efraim en dyrbar sønn for meg, et barn jeg har glede i? For hver gang jeg taler om ham, må jeg likevel huske ham. Derfor bruser mitt indre for ham; jeg vil vise ham barmhjertighet, sier Herren.

  • 7Herren har sverget ved Jakobs stolthet: Aldri i evighet vil jeg glemme alle deres gjerninger.

  • 10Kongedøtre er blant dine æreskvinner; ved din høyre side står dronningen i gull fra Ofir.

  • 1Til korlederen. En salme av David.

  • 9Hun som har født sju, visnet bort; hennes liv for ut. Hennes sol gikk ned mens det ennå var dag; hun ble til skamme og ydmyket. Den resten som er igjen av dem, vil jeg overgi til sverdet for øynene på deres fiender, sier Herren.

  • 18for fra min ungdom av har den farløse vokst opp hos meg som hos en far, og enken har jeg veiledet fra jeg var i mors liv,

  • 31For jeg hører en røst som fra en kvinne i barnsnød, angst som hos en førstegangsfødende: Sions datters røst gisper etter luft; hun brer ut hendene: Ve meg, for min sjel er utmattet av drapsmenn!

  • 19Et folk skal bo på Sion, i Jerusalem. Du skal ikke gråte mer; han vil vise deg nåde når du roper. Så snart han hører, svarer han deg.

  • 17på grunn av røsten fra den som håner og spotter, for fienden og hevnerens skyld.

  • 9Nå, hvorfor skriker du høyt? Har du ingen konge? Er din rådgiver gått tapt, siden veer har grepet deg som en fødende kvinne?