Jesaja 54:4
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme. Vær ikke motløs, for du skal ikke bli vanæret. Skammen fra din ungdom skal du glemme, og din enkestands vanære skal du ikke minnes mer.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme. Vær ikke motløs, for du skal ikke bli vanæret. Skammen fra din ungdom skal du glemme, og din enkestands vanære skal du ikke minnes mer.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; vær ikke motløs, for du skal ikke bli vanæret. For du skal glemme din ungdoms skam og ikke lenger huske din enkestands vanære.
Vær ikke redd, du skal ikke bli til skamme; kvi deg ikke, for du blir ikke gjort til skamme. Skammen fra din ungdom skal du glemme, og vanæren ved din enkestand skal du ikke mer huske.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme! Bli ikke skamfull, for du skal ikke bli vanæret! Du skal glemme din ungdoms skam og ikke mer huske din enkestands vanære.
Frykt ikke, for du skal ikke bli skammet. Skam deg ikke, for du skal ikke bli ydmyket. Du skal glemme skammen fra ungdommen din og ikke mer huske skammet fra din fortid.
Frykt ikke; for du skal ikke bli skamfull: heller ikke skal du bli ydmyket; for du skal ikke leve i skam: for du skal glemme din ungdoms skam, og ikke mer minnes den skam din enketid påførte deg.
Frykt ikke; for du skal ikke bli til skam; verken bli forlegen, for du skal ikke skamme deg: for du skal glemme skammen fra din ungdom, og ikke lenger huske vanæren fra ditt enkeskap.
Vær ikke redd, for du skal ikke bli til skamme. Vær ikke beskjemmet, for du skal ikke bli ydmyket. Du skal glemme skammen fra ungdommen og ikke mer huske din enkehets vanære.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; vær ikke ydmyket, for du skal ikke bli vanæret. Du skal glemme din ungdoms skam og ikke lenger minnes ditt enkeskaps skam.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; verken skal du bli forvirret, for du skal ikke bli gjort til skamme: for du skal glemme din ungdoms skam og ikke lenger huske vanæren som enke.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; la deg ikke ydmykes, for du skal ikke bli satt til skamme. Du skal glemme ungdommens skam og aldri mer huske vanæren fra din enkemors tid.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; verken skal du bli forvirret, for du skal ikke bli gjort til skamme: for du skal glemme din ungdoms skam og ikke lenger huske vanæren som enke.
Vær ikke redd, for du skal ikke bli til skamme; la deg ikke ydmyke, for du skal ikke bli vanæret. For du skal glemme din ungdoms skam og ikke lenger huske skammen for din enketilstand.
Do not be afraid, for you will not be put to shame; do not be humiliated, for you will not be disgraced. Instead, you will forget the shame of your youth, and you will no longer remember the reproach of your widowhood.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme, og vær ikke skamfull, for du skal ikke bli ydmyket. Du skal glemme din ungdoms skam og ikke mer huske din enkeskapstid.
Frygt ikke, thi du skal ikke beskjæmmes, og vær ikke skamfuld, thi du skal ikke blive tilskamme; men du skal glemme din Jomfrudoms Skam, og ikke ydermere ihukomme din Enkestands Forsmædelse.
Fear not; for thou shalt not be ashamed: neither be thou confounded; for thou shalt not be put to shame: for thou shalt forget the shame of thy youth, and shalt not remember the reproach of thy widowhood any more.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; vær ikke forvirret, for du skal ikke bli ydmyket; du skal glemme skammen fra din ungdom, og ikke lenger huske vanæren over ditt enkeskap.
Fear not; for you shall not be ashamed: neither be you confounded; for you shall not be put to shame: for you shall forget the shame of your youth, and shall not remember the reproach of your widowhood anymore.
Fear not; for thou shalt not be ashamed: neither be thou confounded; for thou shalt not be put to shame: for thou shalt forget the shame of thy youth, and shalt not remember the reproach of thy widowhood any more.
Frykt ikke; for du skal ikke bli til skamme: vær ikke forvirret; for du skal ikke bli vanæret: for du skal glemme din ungdoms skam; og din enkes forakt skal du ikke lenger minnes.
Og øde byer skal de gjøre bebodd. Frykt ikke, for du skal ikke skamme deg, og rødme ikke, for du skal ikke bli til skamme. Din ungdoms skam skal du glemme, og din enkes sorg skal du ikke lenger huske.
Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme; vær ikke forvirret, for du skal ikke bli vanæret. For du skal glemme skammen fra din ungdom og ikke mer minnes vanæren fra ditt enkestand.
Frykt ikke; for du vil ikke bli gjort til skamme eller være uten håp: du skal ikke bli ydmyket, for skammen fra din fortid vil gå ut av minnet ditt, og du vil ikke lenger huske sorgene fra dine enkeår.
Feare not, for thou shalt not be confouded: Be not ashamed, for thou shalt not come to confucion. Yee thou shalt forget the shame off thy youth, and shalt not remembre the dishonoure of thy wedowheade.
Feare not: for thou shalt not be ashamed, neither shalt thou be confounded: for thou shalt not bee put to shame: yea, thou shalt forget the shame of thy youth, and shalt not remember the reproch of thy widdowhoode any more.
Feare not, for thou shalt not be confounded: be not ashamed, for thou shalt not come to confusion: Yea thou shalt forget the shame of thy youth, and shalt not remember the dishonour of thy widowhead.
Fear not; for thou shalt not be ashamed: neither be thou confounded; for thou shalt not be put to shame: for thou shalt forget the shame of thy youth, and shalt not remember the reproach of thy widowhood any more.
Don't be afraid; for you shall not be ashamed: neither be confounded; for you shall not be disappointed: for you shall forget the shame of your youth; and the reproach of your widowhood shall you remember no more.
And desolate cities they cause to be inhabited. Fear not, for thou art not ashamed, Nor blush, for thou art not confounded, For the shame of thy youth thou forgettest, And the reproach of thy widowhood Thou dost not remember any more.
Fear not; for thou shalt not be ashamed: neither be thou confounded; for thou shalt not be put to shame: for thou shalt forget the shame of thy youth; and the reproach of thy widowhood shalt thou remember no more.
Fear not; for thou shalt not be ashamed: neither be thou confounded; for thou shalt not be put to shame: for thou shalt forget the shame of thy youth; and the reproach of thy widowhood shalt thou remember no more.
Have no fear; for you will not be shamed or without hope: you will not be put to shame, for the shame of your earlier days will go out of your memory, and you will no longer keep in mind the sorrows of your widowed years.
"Don't be afraid; for you shall not be ashamed: neither be confounded; for you shall not be disappointed: for you shall forget the shame of your youth; and the reproach of your widowhood you shall remember no more.
Don’t be afraid, for you will not be put to shame! Don’t be intimidated, for you will not be humiliated! You will forget about the shame you experienced in your youth; you will no longer remember the disgrace of your abandonment.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5For din ektemann er han som skapte deg; Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. Din gjenløser er Israels Hellige; han kalles Gud for hele jorden.
6For som en forlatt kvinne, sorgfull til sinns, kalte Herren deg; som en ungdoms hustru som blir forkastet, sier din Gud.
7I et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg.
8I et utbrudd av vrede skjulte jeg ansiktet mitt for deg et øyeblikk, men med evig miskunn viser jeg deg barmhjertighet, sier Herren, din gjenløser.
9Dette er for meg som Noas dager: Slik jeg svor at Noas vann aldri mer skulle gå over jorden, slik har jeg nå sverget at jeg ikke mer vil bli vred på deg eller true deg.
10For om fjellene viker og haugene vakler, skal min miskunn mot deg ikke vike, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, han som viser deg barmhjertighet.
3Du skal være en prektig krone i Herrens hånd, et kongelig diadem i din Guds hånd.
4Du skal ikke mer kalles Forlatt, og landet ditt skal ikke mer kalles Ødemark. Men du skal kalles: "Min lyst er i henne", og landet ditt: "Den som er tatt til ekte". For Herren har sin lyst i deg, og landet ditt blir tatt til ekte.
5For som en ung mann gifter seg med en jomfru, slik skal dine sønner gifte seg med deg. Som en brudgom gleder seg over sin brud, skal din Gud glede seg over deg.
54Slik skal du bære din skam og bli til skamme for alt du har gjort, når du trøster dem.
1Juble, du ufruktbare som ikke har født! Bryt ut i jubel og rop av glede, du som ikke har hatt rier! For den forlatte har flere barn enn hun som har mann, sier Herren.
2Utvid plassen for teltet ditt, la teppene i boligene dine spennes ut; spar ikke! Gjør snorene lange og sett pluggene fast.
3For til høyre og til venstre skal du bre deg ut; dine etterkommere skal ta folkeslag i eie, og ødelagte byer skal de bosette.
14I rettferd skal du bli grunnfestet. Hold deg langt borte fra undertrykkelse, for du skal ikke være redd, og fra redsel, for den skal ikke komme nær deg.
60Likevel vil jeg huske min pakt med deg fra din ungdoms dager, og jeg vil opprette en evig pakt med deg.
61Da skal du huske dine veier og skamme deg når du tar imot dine søstre, de som er større enn du og de som er mindre enn du. Jeg vil gi dem til deg som døtre, men ikke på grunn av din pakt.
14Men Sion sier: Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg.
15Kan en kvinne glemme sitt diende barn og ikke ha barmhjertighet med sønnen hun bar? Selv om de skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg.
11Den dagen skal du ikke lenger skamme deg over alle dine gjerninger som du har gjort mot meg. For da tar jeg bort fra din midte de jublende i din stolthet, og du skal ikke mer være hovmodig på mitt hellige fjell.
15I stedet for at du var forlatt og hatet, og ingen gikk gjennom deg, gjør jeg deg til en evig stolthet, en glede fra slekt til slekt.
40Jeg legger over dere en evig skam og en evig vanære som aldri skal bli glemt.
17Men Israel blir frelst ved Herren med en evig frelse. Dere skal ikke bli til skamme og ikke vanæres i all evighet.
12Deres mor blir dypt til skamme; hun som fødte dere, blir vanæret. Se, hun blir den siste blant folkene – en ørken, et tørt land og en ødemark.
15Jeg vil ikke lenger la deg høre folkenes spott, og folkets hån skal du ikke bære mer. Dine folk skal du ikke mer få til å snuble, sier Herren Gud.
3Din nakenhet blir avdekket, også din skam blir synlig. Jeg vil ta hevn, jeg vil ikke skåne noen.
63Slik skal du huske og skamme deg, og du skal ikke lenger ha noe å si på grunn av din skam, når jeg soner for deg alt det du har gjort, sier Herren Gud.
22Hvor lenge vil du være på flukt, du troløse datter? For Herren har skapt noe nytt i landet: En kvinne skal verne en mann.
7I stedet for skammen får dere dobbel del, i stedet for vanære skal de juble over sin lodd. Derfor skal de i sitt land få dobbel arv; evig glede skal de eie.
26Også jeg trekker skjørtene dine opp over ansiktet, så din skam blir synlig.
15da skal du løfte ansiktet uten flekk, du skal stå fast og ikke være redd.
16For du skal glemme din nød; du vil minnes den som vann som rant forbi.
10Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke rådløs om, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg, jeg holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.
11Se, de skal bli til skamme og stå med skam, alle som er harme på deg; de som går i rette med deg, blir til intet og går til grunne.
4Igjen vil jeg bygge deg, og du skal bli bygd, jomfru Israel. Igjen skal du pynte deg med håndtrommene og gå ut i dans med dem som jubler.
43Fordi du ikke husket ungdommens dager og egget meg med alt dette, se, så lar jeg din ferd komme over ditt eget hode, sier Herren Gud. Og du skal ikke lenger gjøre denne skamløsheten i tillegg til alle dine avskyeligheter.
20Din sol skal ikke lenger gå ned, og din måne skal ikke trekkes tilbake; for Herren skal være ditt evige lys, og dagene for din sorg skal ta slutt.
22Derfor sier Herren til Jakobs hus, han som løste Abraham ut: Nå skal Jakob ikke lenger skamme seg, hans ansikt skal ikke blekne.
3Ja, ingen som venter på deg, blir til skamme. Til skamme blir de som handler troløst uten grunn.
11La de farløse bli igjen! Jeg skal holde dem i live. Enkene dine kan sette sin lit til meg.
1Syv kvinner skal gripe fatt i én mann den dagen og si: «Vi vil spise vårt eget brød og kle oss i våre egne klær. La oss bare få kalles ved ditt navn, ta bort vår vanære.»
14Frykt ikke, Jakobs mark, Israels lille flokk! Jeg hjelper deg, sier Herren; din gjenløser er Israels Hellige.
5Frykt ikke, for jeg er med deg. Fra øst henter jeg din ætt, og fra vest samler jeg deg.
27Dere skal kjenne at jeg er midt i Israel; jeg er Herren deres Gud, og ingen annen. Mitt folk skal aldri mer bli til skamme.
17Dine sønner skynder seg tilbake; dine ødeleggere og de som har lagt deg øde, drar bort fra deg.
18Løft blikket og se omkring! Alle samler seg og kommer til deg. Så sant jeg lever, sier Herren: Du skal kle deg med dem alle som med smykker, og binde dem om deg som en brud.
17hun som forlater sin ungdoms venn og glemmer sin Guds pakt,
21Husk dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, jeg glemmer deg ikke.
35Derfor, så sier Herren Gud: Fordi du har glemt meg og kastet meg bak din rygg, skal også du bære din skamløshet og dine horerier.
13Du har glemt HERREN, din skaper, han som spente ut himmelen og la jordens grunnvoll. Du skjelver stadig dagen lang for undertrykkerens vrede når han setter seg fore å ødelegge. Men hvor er undertrykkerens vrede?
58Din skamløshet og dine avskyeligheter har du båret, sier Herren.