Jesaja 29:22

Norsk lingvistic Aug 2025

Derfor sier Herren til Jakobs hus, han som løste Abraham ut: Nå skal Jakob ikke lenger skamme seg, hans ansikt skal ikke blekne.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jes 51:2 : 2 Se på Abraham, deres far, og på Sara som fødte dere! For da jeg kalte ham, var han én; jeg velsignet ham og gjorde ham mange.
  • Jes 45:17 : 17 Men Israel blir frelst ved Herren med en evig frelse. Dere skal ikke bli til skamme og ikke vanæres i all evighet.
  • Jes 54:4 : 4 Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme. Vær ikke motløs, for du skal ikke bli vanæret. Skammen fra din ungdom skal du glemme, og din enkestands vanære skal du ikke minnes mer.
  • Jes 60:1-9 : 1 Reis deg, bli lys! For ditt lys er kommet, og Herrens herlighet har gått opp over deg. 2 For se, mørket dekker jorden, og tykt mørke over folkene; men over deg skal Herren gå opp, og hans herlighet skal åpenbare seg over deg. 3 Folkeslag skal vandre mot ditt lys, og konger mot glansen som går opp over deg. 4 Løft blikket og se deg omkring: Alle samler seg, de kommer til deg; dine sønner kommer fra det fjerne, og dine døtre blir båret på armen. 5 Da skal du se og stråle; hjertet ditt skal skjelve og svulme, for havets rikdom vender seg mot deg, folkeslagenes rikdom kommer til deg. 6 En mengde kameler skal dekke deg, unge kameler fra Midjan og Efa; alle kommer fra Saba. Gull og røkelse bærer de, de forkynner Herrens pris. 7 Alle Kedars småfe samles for deg, Nebajots værer skal tjene deg; de skal stige opp på mitt alter til velbehag, og mitt herlige hus vil jeg gjøre herligere. 8 Hvem er disse som flyr som en sky, som duer til sine dueslag? 9 Kystlandene venter på meg, Tarsis-skipene i første rekke, for å bringe dine sønner fra det fjerne, deres sølv og gull med seg, for Herrens, din Guds, navn, for Israels Hellige, fordi han har herliggjort deg.
  • Jes 61:7-9 : 7 I stedet for skammen får dere dobbel del, i stedet for vanære skal de juble over sin lodd. Derfor skal de i sitt land få dobbel arv; evig glede skal de eie. 8 For jeg, Herren, elsker rett og hater ran i urett. Jeg vil gi dem deres lønn i trofasthet og slutte en evig pakt med dem. 9 Deres ætt skal bli kjent blant folkeslagene og deres etterkommere midt i folkene. Alle som ser dem, skal kjenne dem igjen: De er en ætt som Herren har velsignet. 10 Jeg vil juble stort i Herren, min sjel skal glede seg i min Gud, for han har kledd meg i frelsens klær og svøpt meg i rettferds kappe, som en brudgom som pryder seg med hodepryd som en prest, og som en brud som smykker seg med sine smykker. 11 For lik jorden lar sin vekst spire fram og som en hage lar det som er sådd, gro, slik skal Herren Gud la rettferd og lovsang spire fram for øynene på alle folkeslagene.
  • Jes 63:16 : 16 For du er vår Far; Abraham kjenner oss ikke, og Israel erkjenner oss ikke. Du, Herre, er vår Far; vår gjenløser fra gammel tid, det er ditt navn.
  • Jer 30:5-7 : 5 For så sier Herren: Vi har hørt et rop av skjelving, frykt og ikke fred. 6 Spør nå og se: Fødder en mann barn? Hvorfor ser jeg hver mann med hendene på hoftene som en fødende kvinne? Alle ansikter er blitt likbleke. 7 Ve! Stor er den dagen, maken finnes ikke. Det er en tid med trengsel for Jakob, men han skal bli frelst fra den.
  • Jer 30:10 : 10 Og du, vær ikke redd, min tjener Jakob, sier Herren, og vær ikke motløs, Israel! For se, jeg vil frelse deg fra det fjerne og dine etterkommere fra landet der de er i fangenskap. Jakob skal vende tilbake; han skal være rolig og trygg, og ingen skal skremme ham.
  • Jer 31:10-12 : 10 Hør Herrens ord, dere folkeslag! Forkynn på de fjerne øyene og si: Han som spredte Israel, skal også samle dem; han skal vokte dem som en hyrde sin flokk. 11 For Herren har frikjøpt Jakob og løst ham fra en som var sterkere enn ham. 12 De skal komme og juble på Sions høyde; de skal strømme til Herrens gode gaver, til korn, ny vin og fersk olje, til småfe og storfe. Deres sjel skal være som en vannrik hage, og de skal ikke lenger lide.
  • Jer 33:24-26 : 24 Har du ikke sett hva dette folket sier: "De to slektene som Herren har valgt, dem har han forkastet"? Slik forakter de mitt folk, så det ikke lenger er et folk for deres øyne. 25 Så sier Herren: Dersom ikke min pakt med dag og natt består, dersom jeg ikke har fastsatt himmelens og jordens ordninger, 26 da vil jeg også forkaste Jakobs og min tjener Davids ætt, så jeg ikke tar noen av hans etterkommere til å herske over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. For jeg vil vende deres skjebne og vise dem barmhjertighet.
  • Esek 37:24 : 24 Min tjener David skal være konge over dem, og de skal alle ha én hyrde. De skal vandre etter mine lover, holde mine forskrifter og gjøre etter dem.
  • Esek 37:28 : 28 Da skal folkene kjenne at jeg er Herren, som gjør Israel hellig, når min helligdom er hos dem for alltid.
  • Esek 39:25-40:48 : 25 Derfor, så sier Herren GUD: Nå vender jeg skjebnen for Jakob og forbarmer meg over hele Israels hus, og jeg brenner av nidkjærhet for mitt hellige navn. 26 Da skal de bære sin skam og all sin troløshet som de har vist mot meg, når de bor trygt på sitt land og ingen skremmer dem. 27 Når jeg fører dem tilbake fra folkene og samler dem fra sine fienders land, blir jeg helliget gjennom dem for øynene på mange folkeslag. 28 Da skal de kjenne at jeg er Herren deres Gud, fordi jeg lot dem gå i eksil blant folkene og siden samlet dem på deres eget land. Jeg lar ikke noen av dem bli igjen der. 29 Jeg vil ikke lenger skjule ansiktet mitt for dem, for jeg har øst ut min Ånd over Israels hus, sier Herren GUD. 1 I det tjuefemte året etter vår landflytting, ved nyttår, på den tiende dagen i måneden, i det fjortende året etter at byen var falt – nettopp denne dagen – kom Herrens hånd over meg, og han førte meg dit. 2 I Guds syner førte han meg til Israels land og satte meg på et svært høyt fjell. På fjellet var det et byggverk som lignet en by, mot sør. 3 Han førte meg dit. Og se: en mann med utseende som bronse. I hånden hadde han en lin-snor og en målestav, og han sto i porten. 4 Mannen sa til meg: Menneske, se med øynene og hør med ørene, og legg merke til alt jeg viser deg! For du er brakt hit for at du skal få se. Fortell alt du ser til Israels hus. 5 Se, en mur gikk rundt templet på utsiden. I mannens hånd var en målestav, seks alen etter alen som var en alen og en håndbredde. Han målte murens tykkelse: én stang, og høyden: én stang. 6 Så gikk han til porten som vendte mot øst, gikk opp trappene og målte portens terskel: én stang i bredden. Den andre terskelen målte også én stang i bredden. 7 Vaktrommet var én stang langt og én stang bredt, og mellom vaktrommene var det fem alen. Terskelen ved portens forhall på husets side var én stang. 8 Han målte også portens forhall på husets side: én stang. 9 Han målte portens forhall: åtte alen, og pilarene: to alen. Portens forhall vendte mot huset. 10 Vaktrommene i østporten var tre på hver side; alle tre hadde samme mål, og det samme gjaldt pilarene på begge sider. 11 Han målte portåpningens bredde: ti alen, og portens lengde: tretten alen. 12 Foran vaktrommene var det en kantlist, én alen her og én alen der, og hvert vaktrom var seks alen langt og seks alen bredt. 13 Han målte porten fra taket over det ene vaktrommet til taket over det andre: tjuefem alen i bredde; åpning rett overfor åpning. 14 Pilarene målte seksti alen; ved portens pilar var forgården rundt omkring. 15 Fra portens forside ved innkjørselen til forsiden av den indre portens forhall var det femti alen. 16 Det var smale vinduer ved vaktrommene og ved pilarene på innsiden av porten rundt omkring, og likedan i forhallene. Det var vinduer rundt omkring på innsiden, og på pilarene var det palmemotiver. 17 Han førte meg inn i den ytre forgården. Der var det rom og en brolagt plass rundt forgården; tretti rom vendte mot den brolagte plassen. 18 Den brolagte plassen lå langs portenes sider, svarende til portenes lengde; det var den nedre brolagte plassen. 19 Han målte avstanden fra forsiden av den nedre porten til forsiden av den indre forgården, utvendig: hundre alen, både mot øst og mot nord. 20 Porten som vendte mot nord, til den ytre forgården, målte han i lengde og bredde. 21 Vaktrommene, tre på hver side, pilarene og forhallen hadde samme mål som den første porten. Den var femti alen lang og tjuefem alen bred. 22 Vinduer, forhall og palmemotiver hadde samme mål som porten som vendte mot øst. Den hadde sju trinn å gå opp, og forhallen lå foran dem. 23 Det var en port til den indre forgården rett overfor porten, både mot nord og mot øst. Han målte fra port til port: hundre alen. 24 Så førte han meg sørover. Og se, en port som vendte mot sør. Han målte pilarene og forhallene etter de samme målene. 25 Den hadde vinduer rundt omkring, som disse, og forhallene likeså. Lengden var femti alen og bredden tjuefem alen. 26 Den hadde sju trinn å gå opp, og forhallen lå foran dem. Den hadde palmemotiver, ett på hver side, på pilarene. 27 Det var en port til den indre forgården mot sør. Han målte fra port til port mot sør: hundre alen. 28 Så førte han meg inn i den indre forgården gjennom sørporten, og han målte sørporten etter de samme målene. 29 Vaktrommene, pilarene og forhallen hadde de samme målene. Den hadde vinduer rundt omkring, både i den og i forhallene. Den var femti alen lang og tjuefem alen bred. 30 Forhallene lå rundt omkring; de var tjuefem alen lange og fem alen brede. 31 Forhallen vendte mot den ytre forgården. Det var palmemotiver på pilarene, og den hadde åtte trinn. 32 Så førte han meg til den indre forgården gjennom østporten, og han målte porten etter de samme målene. 33 Vaktrommene, pilarene og forhallen hadde de samme målene. Den hadde vinduer rundt omkring, både i den og i forhallene. Lengden var femti alen og bredden tjuefem alen. 34 Forhallen vendte mot den ytre forgården. Det var palmemotiver på pilarene på begge sider, og den hadde åtte trinn. 35 Han førte meg så til nordporten og målte den etter de samme målene. 36 Vaktrommene, pilarene og forhallen, og den hadde vinduer rundt omkring. Lengden var femti alen og bredden tjuefem alen. 37 Pilarene vendte mot den ytre forgården. Det var palmemotiver på pilarene på begge sider, og den hadde åtte trinn. 38 Det var et kammer med åpning ved portenes pilarer; der skylte de brennofferet. 39 I portens forhall sto det to bord på hver side, og to bord på den andre siden, til å slakte på: brennofferet, syndofferet og skyldofferet. 40 Langs utsiden, der en gikk opp til inngangen til nordporten, var det to bord, og på den andre siden av portens forhall var det to bord. 41 Det var fire bord på den ene siden og fire bord på den andre siden ved portens sidevegger, til sammen åtte bord som de slaktet på. 42 Videre fire bord for brennofferet av hogd stein, en og en halv alen lange og en og en halv alen brede, og én alen høye. På dem la de redskapene som de slaktet brennofferet og slaktofferet med. 43 Det var kroker, en håndbredde lange, festet inne i huset rundt omkring. På bordene lå kjøttet av offeret. 44 Utenfor den indre porten var det kamre for sangerne i den indre forgården, ett ved siden av nordporten med front mot sør, og ett ved siden av østporten med front mot nord. 45 Han sa til meg: Dette kammeret som vender mot sør, er for prestene som har tilsyn med huset. 46 Og kammeret som vender mot nord, er for prestene som har tilsyn med alteret. Det er Sadoks sønner, av Levis sønner, som får tre fram for Herren for å gjøre tjeneste for ham. 47 Han målte forgården: hundre alen i lengden og hundre alen i bredden, firkantet. Alteret sto foran huset. 48 Så førte han meg til husets forhall og målte forhallens stolper: fem alen på hver side. Inngangens bredde var tre alen på hver side.
  • Joel 2:27 : 27 Dere skal kjenne at jeg er midt i Israel; jeg er Herren deres Gud, og ingen annen. Mitt folk skal aldri mer bli til skamme.
  • Luk 1:68 : 68 Velsignet være Herren, Israels Gud! For han har sett til sitt folk og løst det ut,
  • Rom 11:11-24 : 11 Jeg sier da: Snublet de for at de skulle falle? Slett ikke! Men ved deres fall kom frelsen til hedningene, for å gjøre dem misunnelige. 12 Og dersom deres fall er blitt til rikdom for verden, og deres tap til rikdom for hedningene, hvor mye mer da deres fulle tall! 13 Til dere, hedninger, sier jeg: Så sant jeg er hedningenes apostel, gjør jeg min tjeneste ære, 14 om jeg på noen måte kan vekke nidkjærhet hos dem som er mitt eget kjøtt og blod og frelse noen av dem. 15 For er deres forkastelse blitt til forsoning for verden, hva vil da det å bli tatt imot være, om ikke liv fra de døde? 16 Er førstegrøden hellig, så er deigen det også. Er roten hellig, så er også grenene det. 17 Men om noen av grenene ble brukket av, og du, som var en vill oljekvist, ble podet inn blant dem og fikk del med dem i roten og sevjen fra oliventreet, 18 så ros deg ikke mot grenene. Men om du roser deg, så er det ikke du som bærer roten, men roten som bærer deg. 19 Du vil da si: Grenene ble brukket av for at jeg skulle bli podet inn. 20 Rett er det. Ved vantro ble de brukket av, og du står ved tro. Vær ikke overmodig, men frykt! 21 For sparte Gud ikke de naturlige grenene, vil han heller ikke spare deg. 22 Se derfor både Guds godhet og Guds strenghet: over dem som falt, strenghet; men over deg, godhet — så sant du blir værende i hans godhet, ellers blir også du skåret av. 23 Og også de andre, hvis de ikke blir stående i sin vantro, skal bli podet inn; for Gud er mektig til å pode dem inn igjen. 24 For ble du skåret av fra det som etter naturen er en vill oljekvist og, mot naturen, podet inn i et dyrket oliventre, hvor mye mer skal da disse, som er det etter naturen, bli podet inn i sitt eget oliventre!
  • 1 Pet 1:18-19 : 18 for dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble frikjøpt fra den tomme livsførselen dere hadde arvet fra fedrene, 19 men med Kristi dyrebare blod, som av et lam uten lyte og flekk – Kristus.
  • Åp 5:9 : 9 Og de sang en ny sang: Du er verdig til å ta bokrullen og åpne seglene på den, for du ble slaktet, og med ditt blod kjøpte du oss for Gud fra hver stamme og hvert språk og hvert folk og hvert folkeslag.
  • Jes 45:25 : 25 Ved Herren skal hele Israels ætt bli rettferdig og få sin ros.
  • Jes 46:3-4 : 3 Hør på meg, Jakobs hus, og all rest av Israels hus, dere som er båret av meg fra mors liv, løftet fra mors skjød. 4 Til dere blir gamle, er jeg den samme, og til dere får grått hår, vil jeg bære dere. Jeg har skapt, og jeg skal bære; jeg vil bære og jeg vil frelse.
  • Jes 49:7-9 : 7 Slik sier Herren, Israels gjenløser, hans Hellige, til den som er foraktet, avskydd av folket, en tjener for herskere: Konger skal se og reise seg, fyrster skal kaste seg ned; for Herrens skyld, han som er trofast, Israels Hellige, som har utvalgt deg. 8 Slik sier Herren: I nådens tid har jeg svart deg, på frelsens dag har jeg hjulpet deg. Jeg vil verne deg og gjøre deg til en pakt for folket, for å gjenreise landet og tildele de ødelagte arvelandene på ny. 9 For å si til fangene: «Dra ut!» Til dem som er i mørket: «Kom fram!» Langs veiene skal de beite, på alle snaue høydedrag skal de ha beitemark. 10 De skal ikke sulte og ikke tørste, brennhete og sol skal ikke skade dem. For han som forbarmer seg over dem, skal lede dem, og til kilder med vann skal han føre dem. 11 Jeg gjør alle mine fjell til vei, og mine hovedveier blir hevet. 12 Se, disse kommer langt borte fra; se, noen fra nord og fra vest, og noen fra landet Syene. 13 Syng, himmel, og juble, jord! Bryt ut i jubel, dere fjell! For Herren trøster sitt folk og viser barmhjertighet mot sine elendige. 14 Men Sion sier: Herren har forlatt meg, Herren har glemt meg. 15 Kan en kvinne glemme sitt diende barn og ikke ha barmhjertighet med sønnen hun bar? Selv om de skulle glemme, vil jeg ikke glemme deg. 16 Se, i mine håndflater har jeg risset deg; dine murer står alltid for meg. 17 Dine sønner skynder seg tilbake; dine ødeleggere og de som har lagt deg øde, drar bort fra deg. 18 Løft blikket og se omkring! Alle samler seg og kommer til deg. Så sant jeg lever, sier Herren: Du skal kle deg med dem alle som med smykker, og binde dem om deg som en brud. 19 For dine ruiner og øde plasser og det landet som ble revet ned, skal nå bli for trangt for innbyggerne, og de som slukte deg, skal være langt borte. 20 Enda skal de barna du ble berøvet, si i dine ører: «Plassen er for trang for meg; gjør rom for meg så jeg kan bo her.» 21 Da skal du si i ditt hjerte: «Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og ensom, bortført og drevet bort. Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor er disse kommet fra?» 22 Slik sier Herren Gud: Se, jeg løfter min hånd mot folkeslagene, reiser mitt banner for folkene. De skal bære dine sønner i sin favn, og dine døtre skal bli båret på sine skuldre. 23 Konger skal være dine fosterfedre, og deres fyrstinner dine ammer. Med ansiktet mot jorden skal de kaste seg ned for deg og slikke støvet av føttene dine. Da skal du kjenne at jeg er Herren; de som venter på meg, skal ikke bli til skamme. 24 Kan bytte tas fra en kriger? Kan lovlig fangne bli befridd? 25 Ja, så sier Herren: Selv krigerens fanger skal tas fra ham, og byttet fra tyrannen skal slippe fri. Jeg vil føre sak mot dem som fører sak mot deg, og dine barn vil jeg frelse. 26 Jeg vil la dine undertrykkere spise sitt eget kjøtt, og de skal bli drukne av sitt eget blod som av søt vin. Da skal alle mennesker kjenne at jeg, Herren, er din frelser og din gjenløser, Jakobs Mektige.
  • 1 Mos 48:16 : 16 engelen som har fridd meg ut fra alt ondt, han velsigne guttene! Må mitt navn og mine fedres, Abraham og Isak, bli nevnt over dem. Må de bli mange i landet.
  • Jos 24:2-5 : 2 Josva sa til hele folket: Så sier Herren, Israels Gud: I gammel tid bodde fedrene deres på den andre siden av Storelven (Eufrat): Tera, Abrahams og Nahors far. De dyrket andre guder. 3 Jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av elven, førte ham omkring i hele Kanaans land, gjorde hans ætt tallrik og ga ham Isak. 4 Jeg ga Isak Jakob og Esau. Jeg ga Esau fjellet Se’ir til å ta i eie. Men Jakob og sønnene hans dro ned til Egypt. 5 Jeg sendte Moses og Aron, og jeg slo Egypt med det jeg gjorde midt iblant dem. Etterpå førte jeg dere ut.
  • Neh 9:7-8 : 7 Du er Herren Gud, som valgte Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea og gav ham navnet Abraham. 8 Du fant hans hjerte trofast for deg og sluttet pakt med ham om å gi hans ætt landet til kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, jebusittene og girgasjittene. Du holdt dine ord, for du er rettferdig.
  • Jes 41:8-9 : 8 Men du, Israel, min tjener, Jakob, som jeg har valgt, ætten til Abraham, min venn, 9 jeg tok deg fra jordens ender, kalte deg fra dens ytterste hjørner og sa til deg: Du er min tjener, jeg har valgt deg og ikke forkastet deg.
  • Jes 41:14 : 14 Frykt ikke, Jakobs mark, Israels lille flokk! Jeg hjelper deg, sier Herren; din gjenløser er Israels Hellige.
  • Jes 44:21-26 : 21 Husk dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, jeg glemmer deg ikke. 22 Jeg har strøket ut dine lovbrudd som en sky og dine synder som tåken. Vend tilbake til meg, for jeg har gjenløst deg. 23 Juble, himler, for Herren har gjort det! Rop av glede, jordens dyp! Bryt ut i jubel, fjell, skogen og hvert tre i den! For Herren har gjenløst Jakob og viser sin herlighet i Israel. 24 Så sier Herren, din gjenløser, han som formet deg fra mors liv: Jeg er Herren, som har gjort alt, som alene har spent ut himmelen, som har bredt ut jorden — hvem var med meg? 25 Han gjør løgnernes tegn til intet og gjør spåmenn til narr; han driver vismenn tilbake og gjør deres kunnskap til dårskap. 26 Han stadfester sin tjeners ord og fullfører sine sendebuds råd; han sier om Jerusalem: Hun skal være bebodd, og om byene i Juda: De skal bygges, og hennes ruiner reiser jeg.
  • Jes 51:11 : 11 HERRENS løskjøpte skal vende tilbake og komme til Sion med jubel; evig glede skal være over deres hode. Jubel og glede skal de nå, sorg og sukk skal flykte.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 76%

    10Og du, vær ikke redd, min tjener Jakob, sier Herren, og vær ikke motløs, Israel! For se, jeg vil frelse deg fra det fjerne og dine etterkommere fra landet der de er i fangenskap. Jakob skal vende tilbake; han skal være rolig og trygg, og ingen skal skremme ham.

    11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg gjør ende på alle folkene som jeg har spredt deg blant, men deg gjør jeg ikke ende på. Jeg tukter deg etter rett, men straffri lar jeg deg ikke være.

  • 23For når han ser sine barn, mine henders verk, midt iblant seg, skal de hellige mitt navn; de skal holde Jakobs Hellige hellig og stå i ærefrykt for Israels Gud.

  • 76%

    27Men du, min tjener Jakob, vær ikke redd! Israel, vær ikke forferdet! For se, jeg frelser deg fra det fjerne og dine etterkommere fra landet der de er i fangenskap. Jakob skal vende tilbake og være rolig og trygg, og ingen skal skremme ham.

    28Du, min tjener Jakob, vær ikke redd, sier Herren, for jeg er med deg. For jeg gjør ende på alle de folkeslagene som jeg drev deg bort til; men deg vil jeg ikke gjøre ende på. Jeg tukter deg med rett, men helt ustraffet lar jeg deg ikke være.

  • 11For Herren har frikjøpt Jakob og løst ham fra en som var sterkere enn ham.

  • 17Men Israel blir frelst ved Herren med en evig frelse. Dere skal ikke bli til skamme og ikke vanæres i all evighet.

  • 14Frykt ikke, Jakobs mark, Israels lille flokk! Jeg hjelper deg, sier Herren; din gjenløser er Israels Hellige.

  • 7Ve! Stor er den dagen, maken finnes ikke. Det er en tid med trengsel for Jakob, men han skal bli frelst fra den.

  • 72%

    25Derfor, så sier Herren GUD: Nå vender jeg skjebnen for Jakob og forbarmer meg over hele Israels hus, og jeg brenner av nidkjærhet for mitt hellige navn.

    26Da skal de bære sin skam og all sin troløshet som de har vist mot meg, når de bor trygt på sitt land og ingen skremmer dem.

  • 1Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, og han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut; jeg har kalt deg ved navn, du er min.

  • 7Men Herren Gud hjelper meg; derfor blir jeg ikke til skamme. Derfor har jeg satt ansiktet mitt som flint, og jeg vet at jeg ikke skal bli til skamme.

  • 20En gjenløser skal komme til Sion, til dem i Jakob som vender seg fra sin overtredelse, sier Herren.

  • 11Den dagen skal du ikke lenger skamme deg over alle dine gjerninger som du har gjort mot meg. For da tar jeg bort fra din midte de jublende i din stolthet, og du skal ikke mer være hovmodig på mitt hellige fjell.

  • 9Han sa: «Om Esau kommer over den ene leiren og slår den, kan den leiren som er igjen, slippe unna.»

  • 70%

    17Men på Sions fjell skal det være redning, og det skal være hellig. Jakobs hus skal ta i eie sine arveland.

    18Jakobs hus skal være en ild, Josefs hus en flamme, og Esaus hus som stubb. De skal sette dem i brann og fortære dem, og det skal ikke bli noen overlevende av Esaus hus, for Herren har talt.

  • 7For så sier Herren: Rop av glede for Jakob, juble i spissen for folkene! La det høres, pris og si: Frels, Herre, ditt folk, Israels rest!

  • 20Dra ut fra Babel, flykt fra kaldeerne! Med jubelrop fortell det, kunngjør det, la det lyde ut til jordens ender! Si: Herren har løst sin tjener Jakob.

  • 10Men jeg har lagt Esau bar, avslørt hans gjemmesteder, så han ikke kan skjule seg. Hans ætlinger, hans brødre og hans naboer er ødelagt, og han er borte.

  • 19Jakobs del er ikke som disse. For han er den som har formet alt, og Israel er staven for hans arv. Herren over hærskarene er hans navn.

  • 4Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme. Vær ikke motløs, for du skal ikke bli vanæret. Skammen fra din ungdom skal du glemme, og din enkestands vanære skal du ikke minnes mer.

  • 2En ødelegger har rykket opp mot deg. Vokt festningen, hold øye med veien, spenn beltet om livet, samle all din kraft!

  • 16Ikke som disse er Jakobs del; for han er den som har formet alt, og Israel er hans arvelodd. Herren, Allhærs Gud, er hans navn.

  • 18Så sier Herren: Se, jeg vender skjebnen for Jakobs telt og forbarmer meg over hans boliger. Byen skal bli bygd opp på sin ruinhaug, og palasset skal stå på sitt rette sted.

  • 10For volden mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli utryddet for alltid.

  • 2Jakob merket på Labans ansikt at han ikke lenger var som før mot ham.

  • 69%

    1Og nå, hør, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.

    2Så sier Herren, din skaper, som formet deg fra mors liv og hjelper deg: Vær ikke redd, min tjener Jakob, Jesjurun, som jeg har utvalgt.

  • 21Husk dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, jeg glemmer deg ikke.

  • 26Som tyven blir til skamme når han blir grepet, slik er også Israels hus blitt til skamme – de, deres konger, deres fyrster, deres prester og deres profeter.

  • 20Han bød også den andre og den tredje og alle som fulgte etter flokkene: «Slik skal dere tale til Esau når dere møter ham.»

  • 1For Herren vil vise Jakob barmhjertighet og på ny velge Israel; han vil la dem slå seg til ro i sitt land. Fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs hus.

  • 32Det er ikke for deres skyld jeg gjør dette, sier Herren Gud. Det skal dere vite! Skam dere og bli til skamme for deres ferd, Israels hus.

  • 7Herren har sverget ved Jakobs stolthet: Aldri i evighet vil jeg glemme alle deres gjerninger.

  • 69%

    20Den dagen skal det ikke lenger skje at resten av Israel og de som slapp unna av Jakobs hus støtter seg til ham som slo dem; de skal støtte seg til Herren, Israels Hellige, i sannhet.

    21En rest skal vende om, en rest av Jakob, til Gud, den mektige.

  • 23Juble, himler, for Herren har gjort det! Rop av glede, jordens dyp! Bryt ut i jubel, fjell, skogen og hvert tre i den! For Herren har gjenløst Jakob og viser sin herlighet i Israel.

  • 4Hør Herrens ord, Jakobs hus, alle slektene i Israels hus!

  • 42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, da hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mine henders slit, og han felte dom i går.

  • 15da skal du løfte ansiktet uten flekk, du skal stå fast og ikke være redd.

  • 25Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra folkene de ble spredt blant, og jeg viser meg hellig i dem for øynene på folkene, da skal de bo på sitt land som jeg ga min tjener Jakob.

  • 26da vil jeg også forkaste Jakobs og min tjener Davids ætt, så jeg ikke tar noen av hans etterkommere til å herske over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. For jeg vil vende deres skjebne og vise dem barmhjertighet.

  • 23For det er ingen trolldom i Jakob og ingen spådom i Israel. Nå blir det sagt om Jakob og om Israel: Hva har Gud gjort!

  • 25Ved Herren skal hele Israels ætt bli rettferdig og få sin ros.