Jesaja 29:22
Derfor sier Herren til Jakobs hus, han som løste Abraham ut: Nå skal Jakob ikke lenger skamme seg, hans ansikt skal ikke blekne.
Derfor sier Herren til Jakobs hus, han som løste Abraham ut: Nå skal Jakob ikke lenger skamme seg, hans ansikt skal ikke blekne.
Derfor sier Herren, han som gjenløste Abraham, om Jakobs hus: Nå skal Jakob ikke lenger skamme seg, og ansiktet hans skal ikke lenger blekne.
Derfor sier Herren til Jakobs hus, han som fridde Abraham ut: Nå skal Jakob ikke lenger bli til skamme, og ansiktet hans skal ikke blekne mer.
Derfor sier HERREN, han som frieløste Abraham, om Jakobs hus: Jakob skal heretter ikke bli til skamme, og hans ansikt skal ikke lenger blekne.
Derfor sier Herren, han som forløste Abraham, om Jakobs hus: 'Jakob skal ikke lenger oppleve skam, hans ansikt skal ikke lenger bli blekt.'
Derfor sier Herren, som forløste Abraham, om Jakobs hus: Jakob skal ikke lenger bli ynkelig, og hans ansikt skal ikke lenger bli blekt.
Derfor sier Herren, som har frikjøpt Abraham, om Jakobs hus: Jakob skal nå ikke bli skamfull, heller ikke skal hans ansikt bli blekt.
Derfor sier Herren, som befridde Abraham, til Jakobs hus: Jakob skal ikke lenger bli gjort til skamme, og ansiktet hans skal ikke lenger blekne.
Derfor sier Herren som gjenløste Abraham til Jakobs hus: Nå skal ikke Jakob skamme seg mer, og hans ansikt skal ikke bli blekt.
Derfor sier Herren, som forløste Abraham, om Jakobs hus: Jakob skal ikke lenger skamme seg, heller ikke skal hans ansikt bli blekt.
Derfor sier Herren, som frelste Abraham, om Jakobs hus: 'Jakob skal ikke lenger bli skamfull, og hans ansikt skal ikke blegne.'
Derfor sier Herren, som forløste Abraham, om Jakobs hus: Jakob skal ikke lenger skamme seg, heller ikke skal hans ansikt bli blekt.
Derfor sier Herren, som har gjenløst Abraham, til Jakobs hus: "Nå skal ikke Jakob bli skamfull, og nå skal ikke hans ansikt bli blekt."
Therefore this is what the LORD, who redeemed Abraham, says to the house of Jacob: 'Jacob will no longer be ashamed, and his face will no longer grow pale.'
Derfor sier Herren, han som forløste Abraham, om Jakobs hus: 'Jakob skal nå ikke skamme seg, heller ikke skal hans ansikt nå bli blekt.'
Derfor, saa sagde Herren, som forløste Abraham, til Jakobs Huus: Jakob skal nu ikke (mere) beskjæmmes, og hans Ansigt skal nu ikke (mere) blegne.
Therefore thus saith the LORD, who redeemed Abraham, concerning the house of Jacob, Jacob shall not now be ashamed, neither shall his face now wax pale.
Derfor sier Herren, han som gjenløste Abraham, om Jakobs hus: Jakob skal nå ikke skamme seg, og hans ansikt skal nå ikke blekne.
Therefore thus says the LORD, who redeemed Abraham, concerning the house of Jacob, Jacob shall not now be ashamed, neither shall his face now grow pale.
Therefore thus saith the LORD, who redeemed Abraham, concerning the house of Jacob, Jacob shall not now be ashamed, neither shall his face now wax pale.
Derfor sier Herren, som gjenløste Abraham, om Jakobs hus: Jakob skal nå ikke skamme seg, heller ikke skal hans ansikt nå blekne.
Derfor, så sier Herren, som befridde Abraham, om Jakobs hus: 'Nå er ikke Jakob lenger skamfull, og hans ansikt skal ikke blekne.
Derfor sier Herren, som løste Abraham, om Jakobs hus: Jakob skal ikke nå skamme seg, og hans ansikt skal ikke bli blekt.
Av denne grunn sier Herren, Abrahams redningsmann, om Jakobs slekt: Jakob skal ikke lenger bli til skamme eller hans ansikt fylles med frykt.
And therfore the LORDE (euen the defender of Abraham) saieth thus vnto the house of Iacob: Now shal not Iacob be ashamed, nor his face cofounded,
Therefore thus sayth the Lorde vnto the house of Iaakob, euen hee that redeemed Abraham, Iaakob shall not now be confounded, neither now shal his face be pale.
Therefore thus saith the Lorde to the house of Iacob, euen thus saith he that redeemed Abraham: Iacob shall not nowe be confounded, nor his face pale.
Therefore thus saith the LORD, who redeemed Abraham, concerning the house of Jacob, Jacob shall not now be ashamed, neither shall his face now wax pale.
Therefore thus says Yahweh, who redeemed Abraham, concerning the house of Jacob: Jacob shall not now be ashamed, neither shall his face now wax pale.
Therefore, thus said Jehovah, Who ransomed Abraham, Concerning the house of Jacob: `Not now ashamed is Jacob, Nor now doth his face become pale,
Therefore thus saith Jehovah, who redeemed Abraham, concerning the house of Jacob: Jacob shall not now be ashamed, neither shall his face now wax pale.
Therefore thus saith Jehovah, who redeemed Abraham, concerning the house of Jacob: Jacob shall not now be ashamed, neither shall his face now wax pale.
For this reason the Lord, the saviour of Abraham, says about the family of Jacob, Jacob will not now be put to shame, or his face be clouded with fear.
Therefore thus says Yahweh, who redeemed Abraham, concerning the house of Jacob: "Jacob shall no longer be ashamed, neither shall his face grow pale.
So this is what the LORD, the one who delivered Abraham, has said to the family of Jacob:“Jacob will no longer be ashamed; their faces will no longer show their embarrassment.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Og du, vær ikke redd, min tjener Jakob, sier Herren, og vær ikke motløs, Israel! For se, jeg vil frelse deg fra det fjerne og dine etterkommere fra landet der de er i fangenskap. Jakob skal vende tilbake; han skal være rolig og trygg, og ingen skal skremme ham.
11For jeg er med deg, sier Herren, for å frelse deg. Jeg gjør ende på alle folkene som jeg har spredt deg blant, men deg gjør jeg ikke ende på. Jeg tukter deg etter rett, men straffri lar jeg deg ikke være.
23For når han ser sine barn, mine henders verk, midt iblant seg, skal de hellige mitt navn; de skal holde Jakobs Hellige hellig og stå i ærefrykt for Israels Gud.
27Men du, min tjener Jakob, vær ikke redd! Israel, vær ikke forferdet! For se, jeg frelser deg fra det fjerne og dine etterkommere fra landet der de er i fangenskap. Jakob skal vende tilbake og være rolig og trygg, og ingen skal skremme ham.
28Du, min tjener Jakob, vær ikke redd, sier Herren, for jeg er med deg. For jeg gjør ende på alle de folkeslagene som jeg drev deg bort til; men deg vil jeg ikke gjøre ende på. Jeg tukter deg med rett, men helt ustraffet lar jeg deg ikke være.
11For Herren har frikjøpt Jakob og løst ham fra en som var sterkere enn ham.
17Men Israel blir frelst ved Herren med en evig frelse. Dere skal ikke bli til skamme og ikke vanæres i all evighet.
14Frykt ikke, Jakobs mark, Israels lille flokk! Jeg hjelper deg, sier Herren; din gjenløser er Israels Hellige.
7Ve! Stor er den dagen, maken finnes ikke. Det er en tid med trengsel for Jakob, men han skal bli frelst fra den.
25Derfor, så sier Herren GUD: Nå vender jeg skjebnen for Jakob og forbarmer meg over hele Israels hus, og jeg brenner av nidkjærhet for mitt hellige navn.
26Da skal de bære sin skam og all sin troløshet som de har vist mot meg, når de bor trygt på sitt land og ingen skremmer dem.
1Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, og han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut; jeg har kalt deg ved navn, du er min.
7Men Herren Gud hjelper meg; derfor blir jeg ikke til skamme. Derfor har jeg satt ansiktet mitt som flint, og jeg vet at jeg ikke skal bli til skamme.
20En gjenløser skal komme til Sion, til dem i Jakob som vender seg fra sin overtredelse, sier Herren.
11Den dagen skal du ikke lenger skamme deg over alle dine gjerninger som du har gjort mot meg. For da tar jeg bort fra din midte de jublende i din stolthet, og du skal ikke mer være hovmodig på mitt hellige fjell.
9Han sa: «Om Esau kommer over den ene leiren og slår den, kan den leiren som er igjen, slippe unna.»
17Men på Sions fjell skal det være redning, og det skal være hellig. Jakobs hus skal ta i eie sine arveland.
18Jakobs hus skal være en ild, Josefs hus en flamme, og Esaus hus som stubb. De skal sette dem i brann og fortære dem, og det skal ikke bli noen overlevende av Esaus hus, for Herren har talt.
7For så sier Herren: Rop av glede for Jakob, juble i spissen for folkene! La det høres, pris og si: Frels, Herre, ditt folk, Israels rest!
20Dra ut fra Babel, flykt fra kaldeerne! Med jubelrop fortell det, kunngjør det, la det lyde ut til jordens ender! Si: Herren har løst sin tjener Jakob.
10Men jeg har lagt Esau bar, avslørt hans gjemmesteder, så han ikke kan skjule seg. Hans ætlinger, hans brødre og hans naboer er ødelagt, og han er borte.
19Jakobs del er ikke som disse. For han er den som har formet alt, og Israel er staven for hans arv. Herren over hærskarene er hans navn.
4Frykt ikke, for du skal ikke bli til skamme. Vær ikke motløs, for du skal ikke bli vanæret. Skammen fra din ungdom skal du glemme, og din enkestands vanære skal du ikke minnes mer.
2En ødelegger har rykket opp mot deg. Vokt festningen, hold øye med veien, spenn beltet om livet, samle all din kraft!
16Ikke som disse er Jakobs del; for han er den som har formet alt, og Israel er hans arvelodd. Herren, Allhærs Gud, er hans navn.
18Så sier Herren: Se, jeg vender skjebnen for Jakobs telt og forbarmer meg over hans boliger. Byen skal bli bygd opp på sin ruinhaug, og palasset skal stå på sitt rette sted.
10For volden mot din bror Jakob skal skam dekke deg, og du skal bli utryddet for alltid.
2Jakob merket på Labans ansikt at han ikke lenger var som før mot ham.
1Og nå, hør, Jakob, min tjener, og Israel, som jeg har utvalgt.
2Så sier Herren, din skaper, som formet deg fra mors liv og hjelper deg: Vær ikke redd, min tjener Jakob, Jesjurun, som jeg har utvalgt.
21Husk dette, Jakob, og Israel, for du er min tjener. Jeg har formet deg; du er min tjener. Israel, jeg glemmer deg ikke.
26Som tyven blir til skamme når han blir grepet, slik er også Israels hus blitt til skamme – de, deres konger, deres fyrster, deres prester og deres profeter.
20Han bød også den andre og den tredje og alle som fulgte etter flokkene: «Slik skal dere tale til Esau når dere møter ham.»
1For Herren vil vise Jakob barmhjertighet og på ny velge Israel; han vil la dem slå seg til ro i sitt land. Fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs hus.
32Det er ikke for deres skyld jeg gjør dette, sier Herren Gud. Det skal dere vite! Skam dere og bli til skamme for deres ferd, Israels hus.
7Herren har sverget ved Jakobs stolthet: Aldri i evighet vil jeg glemme alle deres gjerninger.
20Den dagen skal det ikke lenger skje at resten av Israel og de som slapp unna av Jakobs hus støtter seg til ham som slo dem; de skal støtte seg til Herren, Israels Hellige, i sannhet.
21En rest skal vende om, en rest av Jakob, til Gud, den mektige.
23Juble, himler, for Herren har gjort det! Rop av glede, jordens dyp! Bryt ut i jubel, fjell, skogen og hvert tre i den! For Herren har gjenløst Jakob og viser sin herlighet i Israel.
4Hør Herrens ord, Jakobs hus, alle slektene i Israels hus!
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks redsel, vært med meg, da hadde du nå sendt meg bort tomhendt. Men Gud så min nød og mine henders slit, og han felte dom i går.
15da skal du løfte ansiktet uten flekk, du skal stå fast og ikke være redd.
25Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra folkene de ble spredt blant, og jeg viser meg hellig i dem for øynene på folkene, da skal de bo på sitt land som jeg ga min tjener Jakob.
26da vil jeg også forkaste Jakobs og min tjener Davids ætt, så jeg ikke tar noen av hans etterkommere til å herske over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. For jeg vil vende deres skjebne og vise dem barmhjertighet.
23For det er ingen trolldom i Jakob og ingen spådom i Israel. Nå blir det sagt om Jakob og om Israel: Hva har Gud gjort!
25Ved Herren skal hele Israels ætt bli rettferdig og få sin ros.