Jobs bok 39:3

Norsk lingvistic Aug 2025

De bøyer seg og føder sine unger, fødselsriene deres tar slutt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 4Ungene blir sterke, vokser til i det fri; de går sin vei og vender ikke tilbake til dem.

  • 81%

    1Vet du når fjellgeitene føder, holder du vakt når hjortekollene har veer?

    2Teller du månedene de er drektige, og vet du når de skal føde?

  • 75%

    10Oksen deres bedekker og svikter ikke; kua deres kalver og kaster ikke.

    11De slipper småbarna sine løs som en hjord; barna deres danser.

  • 73%

    14For hun lar eggene sine bli igjen på jorden og varmer dem i støvet.

    15Hun glemmer at en fot kan knuse dem, og at markens dyr kan trampe dem ned.

    16Hun er hard mot ungene sine som om de ikke var hennes; hennes strev er forgjeves, uten frykt.

  • 72%

    38Han velsignet dem, de ble svært mange, og han lot ikke buskapen deres minke.

    39Men de ble få og bøyet ned av undertrykkelse, ulykke og sorg.

  • 2De segner og synker sammen alle som én; de makter ikke å berge byrden; de selv må i fangenskap.

  • 70%

    3Selv sjakaler gir bryst og dier ungene sine; mitt folks datter er blitt grusom, som strutser i ørkenen.

    4Diebarnets tunge kleber til ganen av tørst; småbarna ber om brød, men ingen bryter til dem.

  • 69%

    11Efraim: Som en fugl flyr deres herlighet bort – fra fødsel, fra morsliv og fra svangerskap.

    12Selv om de oppfostrer sønnene sine, vil jeg gjøre dem barnløse, så det ikke blir et menneske igjen. Ja, ve dem når jeg vender meg bort fra dem!

  • 69%

    7Før hun fikk rier, fødte hun; før veene kom over henne, har hun født en gutt.

    8Hvem har hørt maken? Hvem har sett noe slikt? Blir et land født på én dag? Blir et folk født på ett øyeblikk? For så snart Sion fikk veer, fødte hun sine barn.

    9Skulle jeg åpne morslivet og ikke la føde? sier Herren. Skulle jeg, som lar føde, stenge? sier din Gud.

  • 69%

    17Som en gravid kvinne som nærmer seg fødselen, vrir seg og roper i sine rier, slik var vi for ditt ansikt, Herre.

    18Vi var svangre, vi vred oss, som om vi fødte vind. Frelse har vi ikke utvirket for landet, og de som bor i verden faller ikke.

  • 69%

    39Jakter du bytte for løvinnen og metter du løveungenes hunger,

    40når de huker i sine hi, ligger i skjul i krattet og ligger på lur?

    41Hvem skaffer ravnen føde når ungene dens roper til Gud og flakker omkring uten mat?

  • 30Ungene dens drikker blod, og der hvor det ligger falne, der er den.

  • 3Derfor er lendene mine fylt av angst; veer har grepet meg, som en fødende kvinnes veer. Jeg er bøyd av det jeg hører, forferdet over det jeg ser.

  • 14Gi dem, Herre – hva vil du gi? Gi dem en livmor som miskarrer og tørre bryster.

  • 5Se, som villesele i ørkenen går de ut til sitt arbeid; de leter tidlig etter føde; ødemarken gir brød til barna deres.

  • 13Fødselsveer kommer over ham; han er en uforstandig sønn. For når tiden er inne, går han ikke ut gjennom fødselsåpningen.

  • 6De så det, og de ble forundret; de ble skremt og skyndte seg bort.

  • 21Når en kvinne skal føde, har hun smerte fordi hennes time er kommet; men når hun har født barnet, minnes hun ikke lenger trengselen, for gleden over at et menneske er født til verden.

  • 5De mette må leie seg bort for brød, men de som var sultne, slutter å hungre. Den ufruktbare har født sju, men hun som hadde mange barn, visner bort.

  • 18Med buene sine knuser de unge menn; de viser ingen barmhjertighet mot barn i mors liv, og øynene deres skåner ikke barna.

  • 28Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av trengslene.

  • 57og mot etterbyrden som kommer ut mellom føttene hennes, og mot barna hun føder; for i mangel på alt skal hun i hemmelighet spise dem, i den trengsel og nød som fienden fører over deg i dine byer.

  • 18Hvordan stønner buskapen! Kvegflokkene streifer forvirret, for de har ikke beite; også saueflokkene er rammet.

  • 5For selv hinden på marken føder og forlater ungen sin fordi det ikke finnes gress.

  • 3Han skal stå og gjete i Herrens kraft, i Herrens, sin Guds, navns majestet. De skal bo, for nå skal han være stor til jordens ender.

  • 12Slå dere for brystet, klag over de fagre markene, over den fruktbare vinstokken.

  • 9Han gir dyrene deres føde, og ravneungene når de roper.

  • 3For så sier Herren om de sønnene og døtrene som blir født på dette stedet, om mødrene som føder dem og fedrene som avler dem i dette landet:

  • 5De som sår med tårer, skal høste med jubel.

  • 22Når solen går opp, trekker de seg tilbake og legger seg i sine huler.

  • 26I landet ditt skal ingen miste barn og ingen være ufruktbar. Jeg vil gjøre tallet på dine dager fullt.

  • 3Se, barn er en arv fra Herren, frukt av mors liv er en lønn.

  • 23De skal ikke slite forgjeves og ikke føde barn til brå ulykke; for de er en ætt velsignet av Herren, og deres etterkommere er med dem.

  • 7Mellom busker brøler de; under brennesler hoper de seg sammen.

  • 12Til sine mødre sier de: «Hvor er korn og vin?» Idet de segner som sårede i byens gater, når deres liv renner ut i sine mødres fang.

  • 35De unnfanger ulykke og føder ondskap, i sitt morsliv forbereder de svik.

  • 19Ve dem som er svangre og dem som ammer i de dagene!