Matteus 24:19
Ve dem som er svangre og dem som ammer i de dagene!
Ve dem som er svangre og dem som ammer i de dagene!
Ve dem som er gravide og dem som ammer i de dagene!
Ve dem som er med barn og dem som ammer i de dagene!
Ve dem som er med barn, og dem som gir die i de dagene!
Og ve dem som er med barn, og dem som gir melk i disse dager!
Ve dem som er gravide, og dem som ammer i de dager!
Ve deg som er gravid, og dere som gir diett i de dager!
Stakkars de som er gravide eller ammer i de dager!
Ve dem som er med barn, og dem som gir die i de dager!
Ve dem som er gravide, og dem som ammer i de dagene!
Ve dem som er med barn, og dem som ammer i de dager!
Ve da dem som er gravide og dem som ammer i disse dager!
Stakkars dem som er med barn, og dem som gir bryst i de dagene!
Stakkars dem som er med barn, og dem som gir bryst i de dagene!
Men ve dem som er med barn, og dem som ammer i de dager!
Woe to pregnant women and nursing mothers in those days!
Ve de som er gravide, og de som ammer i de dagene!
Men vee de Frugtsommelige og dem, som give Die i de Dage!
And woe unto them that are with child, and to them that give suck in those days!
Ve dem som er med barn og dem som ammer i de dager!
But woe to those who are pregnant and to those nursing babies in those days!
And woe unto them that are with child, and to them that give suck in those days!
Men ve de som er med barn og dem som gir die i de dager!
Ve de som er gravide og de som ammer i de dagene!
Men ve de som er med barn og de som gir die i de dager!
Ve de som er med barn, og de som gir die i de dager!
Wo be in those dayes to the that are wt chylde and to the yt geve sucke.
But wo vnto them that are with childe, and to them that geue suck in those dayes.
And woe shalbe to them that are with childe, and to them that giue sucke in those dayes.
Wo shalbe in those dayes, to them that are with chylde, and to them that geue sucke.
‹And woe unto them that are with child, and to them that give suck in those days!›
But woe to those who are with child and to nursing mothers in those days!
`And wo to those with child, and to those giving suck in those days;
But woe unto them that are with child and to them that give suck in those days!
But woe unto them that are with child and to them that give suck in those days!
But it will be hard for women who are with child and for those with babies at the breast in those days.
But woe to those who are with child and to nursing mothers in those days!
Woe to those who are pregnant and to those who are nursing their babies in those days!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Når dere ser den ødeleggende styggedom, som er omtalt av profeten Daniel, stå der den ikke skal stå — den som leser, han forstå det! — da må de som er i Judea, flykte til fjellene.
15Den som er på taket, må ikke gå ned i huset eller gå inn for å hente noe fra huset sitt.
16Og den som er ute på marken, må ikke vende tilbake for å hente kappen sin.
17Ve dem som er med barn, og dem som ammer, i de dagene!
18Be om at flukten deres ikke må skje om vinteren.
19For i de dagene skal det være en trengsel som det ikke har vært maken til fra begynnelsen av den skapning Gud skapte og til nå, og heller ikke skal bli.
20Når dere ser Jerusalem omringet av hærer, da skal dere vite at dens ødeleggelse er nær.
21Da må de som er i Judea, flykte til fjells; de som er i byen, må komme seg ut, og de som er ute på landet, må ikke gå inn i den.
22For dette er hevnens dager, da alt som står skrevet, skal bli oppfylt.
23Ve dem som er med barn og dem som ammer i de dagene! For det skal bli stor nød i landet og vrede over dette folket.
24De skal falle for sverdets egg og bli ført bort som fanger til alle folkeslag. Og Jerusalem skal tråkkes ned av hedningene helt til hedningenes tider er fullendt.
20Be om at dere ikke må flykte om vinteren eller på sabbaten.
21For da skal det bli en stor trengsel, som det ikke har vært fra verdens begynnelse til nå, og heller ikke skal bli.
22Om ikke de dagene ble forkortet, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for de utvalgtes skyld skal de dagene bli forkortet.
28Da vendte Jesus seg til dem og sa: Jerusalems døtre, gråt ikke over meg, men gråt over dere selv og over barna deres.
29For se, det kommer dager da en skal si: Salige er de ufruktbare, de morsliv som ikke har født, og de bryst som ikke har ammet.
30Da skal de begynne å si til fjellene: Fall over oss! og til haugene: Skjul oss!
15Når dere da ser den ødeleggende styggedom, som det er talt om gjennom profeten Daniel, stå på hellig sted – den som leser, han forstå! –
16da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene.
17Den som er på taket, må ikke gå ned for å hente noe ut av huset,
18og den som er ute på marken, må ikke vende tilbake for å hente kappen sin.
3Når de sier: "Fred og trygghet," da kommer plutselig undergang over dem, som fødselsveer over en kvinne som er med barn, og de skal ikke slippe unna.
2Hun var med barn og skrek i fødselsveer og i nød for å føde.
56Den mest fornemme og bortskjemte kvinnen hos deg, som av finhet og skjørhet aldri har prøvd å sette fotsålen på jorden, hennes øye skal være ondt mot mannen i sin favn og mot sønnen og datteren sin,
57og mot etterbyrden som kommer ut mellom føttene hennes, og mot barna hun føder; for i mangel på alt skal hun i hemmelighet spise dem, i den trengsel og nød som fienden fører over deg i dine byer.
8De blir forferdet; kramper og smerter griper dem, de vrir seg som en kvinne i barnsnød. Den ene ser forferdet på den andre; ansiktene deres flammer.
31Den dagen: Den som er oppe på taket og har sine eiendeler inne i huset, må ikke gå ned for å hente dem; og den som er ute på marken, må heller ikke vende tilbake.
7Folk skal reise seg mot folk og rike mot rike, og det skal være hungersnød og pest og jordskjelv mange steder.
8Alt dette er begynnelsen på fødselsveene.
12Selv om de oppfostrer sønnene sine, vil jeg gjøre dem barnløse, så det ikke blir et menneske igjen. Ja, ve dem når jeg vender meg bort fra dem!
19To ting har rammet deg – hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og knusning, sult og sverd. Hvem skal trøste deg?
24Men i de dagene, etter den trengselen, skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt skinn,
39og de skjønte ingenting før flommen kom og tok dem alle. Slik skal det også være når Menneskesønnen kommer.
40Da skal to menn være ute på marken; den ene blir tatt med, den andre blir igjen.
41To kvinner skal male på kvernen; den ene blir tatt med, den andre blir igjen.
24Vi har hørt ryktet om det; hendene våre er blitt slappe. Angst har grepet oss, smerte som hos en fødende.
6Spør nå og se: Fødder en mann barn? Hvorfor ser jeg hver mann med hendene på hoftene som en fødende kvinne? Alle ansikter er blitt likbleke.
7Ve! Stor er den dagen, maken finnes ikke. Det er en tid med trengsel for Jakob, men han skal bli frelst fra den.
10De medfølende kvinners hender kokte sine egne barn; de ble til mat for dem da mitt folks datter ble knust.
29Straks etter de dagers trengsel skal solen bli formørket, og månen skal ikke lenger gi sitt lys; stjernene skal falle fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.
25Ve dere som nå er mette! Dere skal sulte. Ve dere som nå ler! Dere skal sørge og gråte.
43Det skal komme dager over deg da fiendene dine kaster opp en voll omkring deg, omringer deg og presser deg fra alle kanter,
44og de skal jevne deg med jorden, både du og barna dine i deg; og de skal ikke la stein bli tilbake på stein i deg, fordi du ikke forsto tiden da du ble besøkt.»
11Skjelv, dere sorgløse, skjelv, dere trygge! Riv av dere klærne, gjør dere bare og bind sekk om hoftene.
37Som i Noas dager, slik skal Menneskesønnens komme være.
31For jeg hører en røst som fra en kvinne i barnsnød, angst som hos en førstegangsfødende: Sions datters røst gisper etter luft; hun brer ut hendene: Ve meg, for min sjel er utmattet av drapsmenn!
35For som en snare skal den komme over alle som bor over hele jorden.
13Fødselsveer kommer over ham; han er en uforstandig sønn. For når tiden er inne, går han ikke ut gjennom fødselsåpningen.
27Mens han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden til ham: Salig er det morsliv som bar deg, og brystene du diet!
21Når en kvinne skal føde, har hun smerte fordi hennes time er kommet; men når hun har født barnet, minnes hun ikke lenger trengselen, for gleden over at et menneske er født til verden.