1 Samuelsbok 2:5
De mette må leie seg bort for brød, men de som var sultne, slutter å hungre. Den ufruktbare har født sju, men hun som hadde mange barn, visner bort.
De mette må leie seg bort for brød, men de som var sultne, slutter å hungre. Den ufruktbare har født sju, men hun som hadde mange barn, visner bort.
De mette leier seg ut for brød; de som var sultne, er blitt mette. Ja, den ufruktbare har født sju, mens hun som hadde mange barn, er blitt svak.
De mette må leie seg ut for brød, men de sultne har sluttet å hungre. Den barnløse har født sju, men hun som hadde mange barn, visner.
De mette må leie seg ut for brød, men de hungrige slipper å hungre. Den barnløse har født sju, men hun som hadde mange barn, er blitt kraftløs.
De som var mette, må slite for sitt brød, mens de som sultet, er ikke sultne lenger. Den barnløse føder sju, men hun som hadde mange barn, visner bort.
De mettet har leid seg ut for brød, mens de sultne ikke manglet mer. Den barren har fått syv barn, og hun med mange barn har blitt svak.
De som var mette har solgt seg for brød; og de sultne har nå fått slutt på sin nød: den barnløse har født syv; og hun som hadde mange barn, er blitt svak.
De mette har hyret seg for brød, og de sultne har sluttet å hungre, til og med den ufruktbare har født sju, og hun som hadde mange sønner, har blitt svak.
De mette må arbeide for brød, mens de sultne har fått hvile. Den barnløse føder sju, mens hun som hadde mange barn, visner bort.
De som var mette, leide seg ut for brød, og de som var sultne har sluttet å være det. Selv den ufruktbare har født sju, og hun som hadde mange barn er blitt svak.
De som var mette, solgte sin egen frihet for brød, og de som var sultne, forsvant; den ufruktbare fødte syv, mens den som hadde mange barn ble svekket.
De som var mette, leide seg ut for brød, og de som var sultne har sluttet å være det. Selv den ufruktbare har født sju, og hun som hadde mange barn er blitt svak.
De mette må tjene for brød, men de sultne slipper å hungre. Den barnløse føder sju barn, men hun som har mange barn, visner hen.
'Those who were full hire themselves out for bread, but those who were hungry are hungry no more. The barren woman has borne seven children, but she who has many sons languishes.'
De mettte har leid seg ut for brød, mens de sultne er blitt mette. Den barnløse har født syv barn, men hun med mange barn visner hen.
De Mætte ere leiede for Brød, og de Hungrige lode af (at hungre), indtil den Ufrugtsommelige fødte Syv, og hun, som havde mange Sønner, blev skrøbelig.
They that were full have hired out themselves for bread; and they that were hungry ceased: so that the barren hath born seven; and she that hath many children is waxed feeble.
De som var mette har leid seg ut for brød, og de som var sultne har sluttet å sulte; slik har den barnløse fått syv, og hun som hadde mange barn er blitt svak.
Those who were full have hired themselves out for bread; and those who were hungry have ceased to hunger: so that the barren has borne seven; and she who has many children has become feeble.
They that were full have hired out themselves for bread; and they that were hungry ceased: so that the barren hath born seven; and she that hath many children is waxed feeble.
De som var mette, må leie seg for brød; de som sultet har sluttet å sulte. Ja, den barnløse har født sju, og hun som hadde mange barn, svekkes.
De mette har leid seg ut for brød, mens de sultne ikke trenger det. Den ufruktbare har født sju, mens den som har mange sønner, har blitt svak.
De som var mette, har leid seg ut for brød; og de som var sultne, er ikke lenger sultne. Ja, den som var ufruktbar, har født sju, men hun som hadde mange barn, visner bort.
De som var mette, tilbyr seg selv som tjenere for brød, mens de som var i nød har fått hvile. Hun som ikke hadde barn, har blitt mor til sju, mens hun som hadde mange barn, er blitt svak av sorg.
They that were fylled afore, are solde for bred: and they that were hongrie, are satisfied: vntyll the baren bare seuen, and tyll she that had many childre, was become weake.
They that were full, are hired foorth for bread, and the hungrie are no more hired, so that the barren hath borne seuen: and shee that had many children, is feeble.
They that were full, haue hyred out them selues for bread, and they that were hungry, ceasse, tyll the barren hath borne seuen, and she that had many children, is waxed feeble.
[They that were] full have hired out themselves for bread; and [they that were] hungry ceased: so that the barren hath born seven; and she that hath many children is waxed feeble.
Those who were full have hired out themselves for bread; Those who were hungry have ceased [to hunger]: Yes, the barren has borne seven; She who has many children languishes.
The satiated for bread hired themselves, And the hungry have ceased. While the barren hath borne seven, And she abounding with sons hath languished.
They that were full have hired out themselves for bread; And they that were hungry have ceased `to hunger': Yea, the barren hath borne seven; And she that hath many children languisheth.
They that were full have hired out themselves for bread; And they that were hungry have ceased [to hunger] : Yea, the barren hath borne seven; And she that hath many children languisheth. [
Those who were full are offering themselves as servants for bread; those who were in need are at rest; truly, she who had no children has become the mother of seven; and she who had a family is wasted with sorrow.
Those who were full have hired themselves out for bread. Those who were hungry have ceased [to hunger]. Yes, the barren has borne seven. She who has many children languishes.
The well-fed hire themselves out to earn food, but the hungry no longer lack. Even the barren woman has given birth to seven, but the one with many children has declined.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Heltenes bue er brutt, men de som snublet, binder om seg kraft.
9Hun som har født sju, visnet bort; hennes liv for ut. Hennes sol gikk ned mens det ennå var dag; hun ble til skamme og ydmyket. Den resten som er igjen av dem, vil jeg overgi til sverdet for øynene på deres fiender, sier Herren.
4Diebarnets tunge kleber til ganen av tørst; småbarna ber om brød, men ingen bryter til dem.
5De som spiste delikatesser, ligger øde i gatene; de som ble oppfostret i purpur, omfavner søppelhaugene.
9Bedre var de som ble drept med sverd enn de som døde av sult, for de tæres bort, gjennomboret av mangel på markens avling.
10De medfølende kvinners hender kokte sine egne barn; de ble til mat for dem da mitt folks datter ble knust.
53Han har mettet de sultne med gode gaver, og han har sendt de rike tomhendte bort.
27For det står skrevet: Gled deg, du ufruktbare, du som ikke føder! Bryt ut og rop, du som ikke har fødselsveer! For den enslige har flere barn enn hun som har mann.
5Det han har høstet, spiser den sultne; selv fra tornene blir det tatt, og de tørste puster etter rikdommen hans.
1Juble, du ufruktbare som ikke har født! Bryt ut i jubel og rop av glede, du som ikke har hatt rier! For den forlatte har flere barn enn hun som har mann, sier Herren.
7Ingen fyller hånden med det, ingen favnen med kornbåndene.
16Dødsriket, det stengte morslivet, jorden som aldri blir mettet av vann, og ilden som aldri sier: Nok!
14Fra mennesker ved din hånd, HERRE, fra mennesker av denne verden – deres del er i livet: du fyller magen deres med det du har i forråd; de blir mette av sønner og etterlater sitt overskudd til sine små.
6Herren dreper og gjør levende; han fører ned i dødsriket og fører opp.
10De skal spise og ikke bli mette; de driver hor og skal ikke øke i tall, for de har forlatt Herren og vil ikke holde hans lov.
9Enkene sendte du tomhendte bort, og de farløses armer ble knust.
7Den trette gav du ikke vann å drikke, og fra den sultne holdt du brødet tilbake.
9Han lar den barnløse bo i huset som en lykkelig mor til barn. Halleluja!
7Alt menneskets strev er for munnen, og likevel blir begjæret ikke mettet.
29For se, det kommer dager da en skal si: Salige er de ufruktbare, de morsliv som ikke har født, og de bryst som ikke har ammet.
6Dere sår mye, men høster lite. Dere spiser, men blir ikke mette; dere drikker, men slukker ikke tørsten; dere kler dere, men ingen blir varm; og den som tjener lønn, legger den i en pung med hull.
3I nød og sult, utmagret, gnager de på den tørre ødemarken, i øde og ødslige trakter.
14Om barna hans blir mange, blir det for sverdet; etterkommerne hans blir ikke mette av brød.
15De som overlever ham, skal begraves av pesten; enkene hans gråter ikke.
5Sultne var de og også tørste; kraften sviktet dem.
10Plundre sølv, plundre gull! Det er ingen ende på forrådet, overflod av alle kostelige gjenstander.
11hus fulle av alt godt som du ikke har fylt, uthogde sisterner som du ikke har hogd ut, vinmarker og oliventrær som du ikke har plantet; du skal spise og bli mett.
14Som han kom ut av sin mors liv, naken, skal han gå bort igjen som han kom; han tar ikke med seg noe av sitt strev som han kan bære i hånden.
10Nakne går de omkring uten klær, og sultne bærer de kornbånd.
5Se, som villesele i ørkenen går de ut til sitt arbeid; de leter tidlig etter føde; ødemarken gir brød til barna deres.
17så de skal mangle brød og vann. De blir forferdet, den ene og den andre, og de tæres bort i sin skyld.
2Noen sa: «Vi, sønnene og døtrene våre, er mange. La oss få korn, så vi kan spise og leve.»
15Latskap fører til dyp søvn, og den late må sulte.
19Den som arbeider sin jord, blir mett av brød; men den som jager etter tomme ting, blir mett av fattigdom.
23På fattiges nydyrkede jord finnes rikelig med mat, men mange går til grunne fordi retten svikter.
19To ting har rammet deg – hvem synes synd på deg? Ødeleggelse og knusning, sult og sverd. Hvem skal trøste deg?
24spannene hans er fulle av melk, og benmargen er saftig.
26Når jeg bryter matstaven for dere, skal ti kvinner bake brødet deres i én ovn; de skal gi dere brødet etter vekt. Dere skal spise, men ikke bli mette.
16Hun er hard mot ungene sine som om de ikke var hennes; hennes strev er forgjeves, uten frykt.
6Til Egypt rakte vi ut hånden, til Assur for å få nok brød.
57og mot etterbyrden som kommer ut mellom føttene hennes, og mot barna hun føder; for i mangel på alt skal hun i hemmelighet spise dem, i den trengsel og nød som fienden fører over deg i dine byer.
15Som det står skrevet: Den som hadde mye, fikk ikke for mye, og den som hadde lite, manglet ikke.
15Hennes føde vil jeg rikelig velsigne, hennes fattige vil jeg mette med brød.
14Du skal spise, men ikke bli mett; du får tomhet i ditt indre. Du tar noe bort, men berger ikke, og det du berger, vil jeg gi til sverdet.
16Koggeret hans er som en åpen grav; alle er de krigere.
17Det skal fortære høsten og brødet ditt; sønnene og døtrene dine skal de fortære, småfeet og storfeet ditt skal de fortære, vinstokken og fikentreet ditt skal de fortære. Festningsbyene dine som du stoler på, skal de legge i grus med sverd.
7Den mette vraker honningkake, men for den sultne smaker selv det bitre søtt.
25For jeg har gitt den trette sjel rikelig å drikke, og hver sjel som vansmekter, har jeg fylt.
17Såkornet råtner under jordklumpene; forrådshusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet har tørket inn.
3Han skal stå og gjete i Herrens kraft, i Herrens, sin Guds, navns majestet. De skal bo, for nå skal han være stor til jordens ender.