Jobs bok 30:7

Norsk lingvistic Aug 2025

Mellom busker brøler de; under brennesler hoper de seg sammen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Job 6:5 : 5 Skriker vel villeselet når det har gress? Rauter oksen over fôret sitt?
  • Job 11:12 : 12 Men et tomt menneske blir forstandig først når et villesels føll blir født som menneske.
  • 1 Mos 16:12 : 12 Han skal bli et vill-esel av et menneske; hans hånd skal være mot alle, og alles hånd mot ham. Han skal bo rett imot alle sine brødre.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 80%

    3I nød og sult, utmagret, gnager de på den tørre ødemarken, i øde og ødslige trakter.

    4De plukker salturt mellom buskene; røtter av gyvel er deres mat.

    5Fra folk blir de drevet bort; det ropes etter dem som etter en tyv.

    6I elveleier og raviner bor de, i jordhuler og klipper.

  • 8Dårers sønner, også sønner uten navn, er de drevet bort fra landet.

  • 19De skal komme og slå seg ned alle sammen i dalbunnene og i fjellkløftene, i alle tornekratt og på alle beitemarker.

  • 72%

    21Under lotustrærne legger den seg, i sivets skjul og i sumpen.

    22Lotustrærne skygger over den, piletrær ved bekken omgir den.

  • 10For de er som en sammenfiltret tornhekk og som drukne av sitt drikkegilde; de blir fortært som knusktørr halm.

  • 1Men nå ler de av meg, de som er yngre enn jeg, dem hvis fedre jeg ikke engang ville ha satt sammen med hundene ved min buskap.

  • 70%

    17Såkornet råtner under jordklumpene; forrådshusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet har tørket inn.

    18Hvordan stønner buskapen! Kvegflokkene streifer forvirret, for de har ikke beite; også saueflokkene er rammet.

  • 70%

    4De skyver de nødlidende bort fra veien; alle de fattige i landet må gjemme seg.

    5Se, som villesele i ørkenen går de ut til sitt arbeid; de leter tidlig etter føde; ødemarken gir brød til barna deres.

    6På marken høster de av hans fôr, og i den ondes vingård plukker de etter.

  • 11Våre skritt har de nå omringet; de fester øynene på oss for å slå oss til jorden.

  • 70%

    13I palassene skyter det opp torner, i festningsverkene nesle og tistel. Den blir til hi for sjakaler, til boplass for strutser.

    14Ørkendyr møter villdyr, geitebukker roper til hverandre. Ja, der har nattvesenet ro og finner seg et hvilested.

  • 6For se, de er dratt bort på grunn av ødeleggelse; Egypt skal samle dem, Memfis skal begrave dem. Nesler skal ta deres sølvskatter i eie, torner skal gro i teltene deres.

  • 40når de huker i sine hi, ligger i skjul i krattet og ligger på lur?

  • 69%

    24Dit går man med pil og bue, for hele landet blir tornekratt og tistler.

    25Og alle fjell som tidligere ble ryddet med hakke – dit kommer man ikke av redsel for tornekratt og tistler. Det skal være beitemark for storfeet og til å trå ned for småfeet.

  • 69%

    26Klippegrevlingene er et folk uten kraft, men de legger huset sitt i klippen.

    27Gresshoppene har ingen konge, likevel drar de alle ut i ordnede flokker.

  • 14De roper ikke til meg av hjertet, men hyler på sine senger. For korn og ny vin skjærer de seg; de vender seg bort fra meg.

  • 8Viltet går inn i sitt skjul og blir værende i sine hi.

  • 14Da sa alle trærne til tornebusken: «Kom, du, bli konge over oss!»

  • 6Vill-eslene står på de nakne høydene; de gisper etter luft som sjakaler, øynene slukner fordi det ikke finnes grønt.

  • 18Ved Herren over hærskarenes vrede ble landet svidd, og folket ble som ildens brensel; den ene sparte ikke sin bror.

  • 15Men da jeg snublet, jublet de og samlet seg; de samlet seg mot meg, slandrere som jeg ikke kjente. De rev og tidde ikke.

  • 5Skriker vel villeselet når det har gress? Rauter oksen over fôret sitt?

  • 6Vis deg høy over himmelen, Gud! Din herlighet over hele jorden!

  • 13Gjem dem alle sammen i støvet, bind ansiktene deres i det skjulte.

  • 7Derfor bærer de det som er igjen, alt de har samlet, over Pilebekken.

  • 8Av fjellenes regnskyll blir de våte; uten ly klynger de seg til klippen.

  • 13På mitt folks jord skal torn og tistel skyte opp, ja, over alle festens hus i den jublende byen.

  • 29For dere skal skamme dere over terebintene som dere hadde lyst til, og dere skal rødme over hagene dere valgte.

  • 31Se, den var helt overgrodd med tistler, nesler dekket bakken, og steingjerdet var revet ned.

  • 9Alle markens dyr, kom for å ete, alle skogens dyr!

  • 4Den beste blant dem er som en tornebusk, den mest rettskafne verre enn en tornhekk. Dine vaktmenns dag, din hjemsøkelse, er kommet; nå kommer forvirringen over dem.

  • 38Sammen brøler de som ungløver, de brummer som løveunger.

  • 8Men bærer den torner og tistler, er den verdiløs og nær ved forbannelse; enden for den er å bli brent.

  • 21For hyrdene var uforstandige; de søkte ikke Herren. Derfor hadde de ingen innsikt, og hele deres hjord ble spredt.

  • 27Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og til skamme; de var som gress på marken, grønt gras, som takgress, som avling svidd av før den vokser opp.

  • 6Budskap om dyrene i Negev: Gjennom et land med trengsel og trång, med løve og villløve, hoggorm og flygende ildslange, bærer de sin rikdom på unge eslers skuldrer og sine skatter på kamelers pukler, til et folk som ikke vil gagne dem.

  • 7Ved din trussel flyktet de, ved lyden av din torden skyndte de seg bort.

  • 6Hele dagen vrir de mine ord; alle deres tanker er onde mot meg.

  • 13Mange okser omringer meg, Basans sterke omkranser meg.

  • 5Med larm som av vogner hopper de over fjelltoppene, lik lyden av ild som fortærer halm, som et mektig folk stilt opp til krig.