Ordspråkene 24:31

Norsk lingvistic Aug 2025

Se, den var helt overgrodd med tistler, nesler dekket bakken, og steingjerdet var revet ned.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 3:17-19 : 17 Til mannen sa han: Fordi du hørte på din kone og åt av treet som jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld. Med møye skal du ete av den alle dine levedager. 18 Torner og tistler skal den la spire for deg, og du skal spise av markens vekster. 19 I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden; for av den er du tatt. For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.
  • Job 31:40 : 40 så la det vokse tistler i stedet for hvete og ugress i stedet for bygg. Her slutter Jobs ord.
  • Ordsp 19:23 : 23 Å frykte Herren fører til liv; mett går en til ro, og intet ondt skal ramme ham.
  • Ordsp 20:4 : 4 Om vinteren pløyer den late ikke; ved innhøstingen søker han, men det er ingenting.
  • Ordsp 22:13 : 13 Den late sier: Det er en løve der ute! Midt på torget blir jeg drept.
  • Ordsp 23:21 : 21 For drankeren og fråtseren blir fattige, og døsighet kler en i filler.
  • Fork 10:18 : 18 Ved latskap siger taket, og ved slappe hender drypper huset.
  • Jes 5:5 : 5 Nå vil jeg la dere vite hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg tar bort hekken, så den blir avbeitet; jeg bryter ned muren, så den blir tråkket ned.
  • Jer 4:3 : 3 For så sier Herren til mennene i Juda og i Jerusalem: Bryt opp ny jord for dere, og så ikke blant torner.
  • Matt 13:7 : 7 Noe falt blant tornebusker; og tornebuskene vokste opp og kvalte det.
  • Matt 13:22 : 22 Det som ble sådd blant tornebusker, er den som hører ordet, men dette livets bekymring og rikdommens bedrag kveler ordet, så det blir uten frukt.
  • Hebr 6:8 : 8 Men bærer den torner og tistler, er den verdiløs og nær ved forbannelse; enden for den er å bli brent.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    32Jeg så det og la det på hjertet; jeg betraktet det og tok lærdom.

    33Litt søvn, litt slumring, litt folding av hender for å hvile,

    34så kommer din fattigdom som en landstryker og din nød som en væpnet mann.

  • 30Jeg gikk forbi åkeren til en lat mann, forbi vinmarken til en mann uten forstand.

  • 75%

    12Den strakte sine grener til havet og sine skudd til elven.

    13Hvorfor brøt du ned dens gjerder, så alle som går forbi, plukker av den?

  • 26Jeg så – og se, den fruktbare marken var blitt ørken, og alle byene var revet ned for Herrens ansikt, for hans brennende vrede.

  • Jes 5:4-6
    3 vers
    75%

    4Hva mer var det å gjøre med min vingård som jeg ikke har gjort i den? Hvorfor bar den villdruer da jeg ventet at den skulle bære druer?

    5Nå vil jeg la dere vite hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg tar bort hekken, så den blir avbeitet; jeg bryter ned muren, så den blir tråkket ned.

    6Jeg gjør den til ødemark; den skal verken beskjæres eller hakkes. Det skal skyte opp torner og tistler, og til skyene befaler jeg at de ikke skal la det regne over den.

  • 12I byen ligger det bare øde, porten er slått i grus.

  • 17Såkornet råtner under jordklumpene; forrådshusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet har tørket inn.

  • 13På mitt folks jord skal torn og tistel skyte opp, ja, over alle festens hus i den jublende byen.

  • 12Og se, muren er falt! Da blir det sagt til dere: Hvor er kalken som dere strøk på?

  • 34Den ødelagte jorden skal bli dyrket i stedet for å ligge øde, for øynene på alle som går forbi.

  • 40Du har oppsagt pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone til jorden.

  • 13I palassene skyter det opp torner, i festningsverkene nesle og tistel. Den blir til hi for sjakaler, til boplass for strutser.

  • 7Så førte han meg til inngangen til forgården. Jeg så, og se: det var et hull i muren.

  • 10For den befestede byen står ensom, den forlatte boplassen er øde som ørkenen; der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.

  • 2Han gravde den opp og renset den for stein og plantet edle vinstokker. Han bygde et tårn midt i den og hogg ut en vinpresse der. Han ventet at den skulle bære druer, men den bar villdruer.

  • 7Annet falt blant torner; tornene vokste opp og kvalte det, og det bar ikke frukt.

  • 10Dere talte husene i Jerusalem, og dere rev husene for å styrke muren.

  • 18Ved latskap siger taket, og ved slappe hender drypper huset.

  • 70%

    24Dit går man med pil og bue, for hele landet blir tornekratt og tistler.

    25Og alle fjell som tidligere ble ryddet med hakke – dit kommer man ikke av redsel for tornekratt og tistler. Det skal være beitemark for storfeet og til å trå ned for småfeet.

  • 10Herre, forvirr og splitt deres språk, for jeg har sett vold og strid i byen.

  • 10Den øde byen er brutt ned; hvert hus er stengt så ingen kan gå inn.

  • 17Som voktere på marken omringer de henne på alle kanter, for mot meg har hun gjort opprør, sier Herren.

  • 7Han har gjort min vinranke til en ødemark og mitt fikentre til splinter. Han har ribbet det helt og kastet det bort; grenene er blitt hvite.

  • 70%

    14Jeg bryter ned muren som dere har strøket med kalk og slår den til jorden, så grunnvollen blir avdekket. Den skal falle, og dere skal bli tilintetgjort midt i den. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.

    15Jeg vil gjøre ende på min harme mot muren og mot dem som har strøket den med kalk, og jeg skal si til dere: Muren er ikke mer, og de som strøk den med kalk, er ikke mer,

  • 70%

    10Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket min jordlapp; de har gjort det lodd jeg har kjær, til en øde ørken.

    11Den er gjort til ødemark; den sørger foran meg, den ligger øde. Hele landet er øde, for ingen tar det til hjertet.

  • 4Slik skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygd, river jeg ned, og det jeg har plantet, rykker jeg opp – ja, hele landet.

  • 19Den lates vei er som en tornehekk, men de oppriktiges sti er jevnet.

  • 6Hennes barn vil jeg ikke vise miskunn, for de er barn av utroskap.

  • 27Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og til skamme; de var som gress på marken, grønt gras, som takgress, som avling svidd av før den vokser opp.

  • 14Det var en liten by med få mennesker i. Mot den kom en stor konge; han omringet den og bygde store beleiringsverk mot den.

  • 12Dine høye festningsmurer legger han ned; han styrter dem til jorden, helt ned i støvet.

  • 12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget til skogkledde høyder.

  • 15over hvert høye tårn og over hver festningsmur,

  • 8Men bærer den torner og tistler, er den verdiløs og nær ved forbannelse; enden for den er å bli brent.

  • 3For så sier Herren til mennene i Juda og i Jerusalem: Bryt opp ny jord for dere, og så ikke blant torner.

  • 7Noe falt blant tornebusker; og tornebuskene vokste opp og kvalte det.

  • 1Se, Herren tømmer jorden og legger den øde; han vrenger den og sprer dem som bor der.

  • 26Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og til skamme; de ble som gress på marken, grønt gress, takgress som svis av før det skyter opp.

  • 2Han sa til dem: Ser dere alt dette? Sannelig, jeg sier dere: Her skal det ikke bli stein på stein; alt skal rives ned.

  • 13Om natten dro jeg ut gjennom Dalporten, til Dragekilden og Møkkporten. Jeg undersøkte Jerusalems murer; de var revet ned, og portene var oppbrent.

  • 7Noe falt blant torner; og da tornene vokste opp sammen med det, kvalte de det.

  • 3Jeg har sett en dåre slå rot, og brått forbannet jeg hans bolig.