Ordspråkene 24:31
Se, den var helt overgrodd med tistler, nesler dekket bakken, og steingjerdet var revet ned.
Se, den var helt overgrodd med tistler, nesler dekket bakken, og steingjerdet var revet ned.
Se, den var helt dekket av torner, brenneslene hadde dekket grunnen, og steinmuren var revet ned.
og se, den var dekket av tistler, overflaten var skjult av brennesle, og steingjerdet var revet ned.
Og se, overalt var det grodd opp med torner, nesler dekket overflaten, og steinmuren var falt ned.
Og se, det var overgrodd med torner, det var dekket med nesler, og steingjerdet rundt var nedrevet.
Og se, den var overgrodd med torner, nesler hadde dekket ansiktet, og steinmuren rundt var revet ned.
Og se, den var helt dekket med torner, og brennelser hadde vokses opp, og steinmuren var brutt ned.
og se, den var full av tistler, hele overflaten var dekket med nesler, og steingjerdet rundt var brutt ned.
Og se, alt var vokst igjen med tornbusker, og brennesle dekket overflaten, og steinmuren var revet.
og se, den var fullstendig overgrodd med torner, og nesler hadde dekket dens overflate, og steinmuren rundt var revet ned.
og se, den var fullstendig overgrodd med torner, nesler hadde dekket den, og mauseen var ødelagt.
og se, den var fullstendig overgrodd med torner, og nesler hadde dekket dens overflate, og steinmuren rundt var revet ned.
Og se, den var overgrodd med torner, nesler dekket dens overflate, og dens steinmur var falt ned.
Thorns had grown all over it, the ground was covered with nettles, and its stone wall was broken down.
Og se, den var full av torner, nesler dekket dens overflate, og dens steingjerde var brutt ned.
og see, der vare opkomne idel Tidsler paa den, dens Overflade var skjult med Nelder, og Steengjærdet derom var nedbrudt.
And, lo, it was all grown over with thorns, and nettles had covered the face thereof, and the stone wall thereof was broken down.
Og se, den var helt overgrodd med torner, og nesler hadde dekket overflaten, og steinmuren var brutt ned.
And, behold, it was all overgrown with thorns, its surface was covered with nettles, and its stone wall was broken down.
And, lo, it was all grown over with thorns, and nettles had covered the face thereof, and the stone wall thereof was broken down.
se, den var overgrodd med torner. Overflaten var dekket med brennesle, og steinmuren var revet ned.
Og se, den var helt gjengrodd med torner, overflaten var dekket av nesler og muren var revet ned.
Og se, alt var vokst igjen med torner, det var dekket av nesler, og steinmuren hans var revet ned.
Og den var full av torner, og dekket med avfallsplanter, og steinmuren var brutt ned.
And lo, it was all couered wt nettels, & stode full of thistles, & ye stone wall was broke downe.
And lo, it was al growen ouer with thornes, and nettles had couered the face thereof, and the stone wall thereof was broken downe.
And lo, it was all couered with nettles, and stoode full of thornes, and the stone wall was broken downe.
And, lo, it was all grown over with thorns, [and] nettles had covered the face thereof, and the stone wall thereof was broken down.
Behold, it was all grown over with thorns. Its surface was covered with nettles, And its stone wall was broken down.
And lo, it hath gone up -- all of it -- thorns! Covered its face have nettles, And its stone wall hath been broken down.
And, lo, it was all grown over with thorns, The face thereof was covered with nettles, And the stone wall thereof was broken down.
And, lo, it was all grown over with thorns, The face thereof was covered with nettles, And the stone wall thereof was broken down.
And it was all full of thorns, and covered with waste plants, and its stone wall was broken down.
Behold, it was all grown over with thorns. Its surface was covered with nettles, and its stone wall was broken down.
I saw that thorns had grown up all over it, the ground was covered with weeds, and its stone wall was broken down.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Jeg så det og la det på hjertet; jeg betraktet det og tok lærdom.
33Litt søvn, litt slumring, litt folding av hender for å hvile,
34så kommer din fattigdom som en landstryker og din nød som en væpnet mann.
30Jeg gikk forbi åkeren til en lat mann, forbi vinmarken til en mann uten forstand.
12Den strakte sine grener til havet og sine skudd til elven.
13Hvorfor brøt du ned dens gjerder, så alle som går forbi, plukker av den?
26Jeg så – og se, den fruktbare marken var blitt ørken, og alle byene var revet ned for Herrens ansikt, for hans brennende vrede.
4Hva mer var det å gjøre med min vingård som jeg ikke har gjort i den? Hvorfor bar den villdruer da jeg ventet at den skulle bære druer?
5Nå vil jeg la dere vite hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg tar bort hekken, så den blir avbeitet; jeg bryter ned muren, så den blir tråkket ned.
6Jeg gjør den til ødemark; den skal verken beskjæres eller hakkes. Det skal skyte opp torner og tistler, og til skyene befaler jeg at de ikke skal la det regne over den.
12I byen ligger det bare øde, porten er slått i grus.
17Såkornet råtner under jordklumpene; forrådshusene ligger øde, låvene er brutt ned, for kornet har tørket inn.
13På mitt folks jord skal torn og tistel skyte opp, ja, over alle festens hus i den jublende byen.
12Og se, muren er falt! Da blir det sagt til dere: Hvor er kalken som dere strøk på?
34Den ødelagte jorden skal bli dyrket i stedet for å ligge øde, for øynene på alle som går forbi.
40Du har oppsagt pakten med din tjener, du har vanhelliget hans krone til jorden.
13I palassene skyter det opp torner, i festningsverkene nesle og tistel. Den blir til hi for sjakaler, til boplass for strutser.
7Så førte han meg til inngangen til forgården. Jeg så, og se: det var et hull i muren.
10For den befestede byen står ensom, den forlatte boplassen er øde som ørkenen; der beiter kalven, der legger den seg, og den gnager ned grenene.
2Han gravde den opp og renset den for stein og plantet edle vinstokker. Han bygde et tårn midt i den og hogg ut en vinpresse der. Han ventet at den skulle bære druer, men den bar villdruer.
7Annet falt blant torner; tornene vokste opp og kvalte det, og det bar ikke frukt.
10Dere talte husene i Jerusalem, og dere rev husene for å styrke muren.
18Ved latskap siger taket, og ved slappe hender drypper huset.
24Dit går man med pil og bue, for hele landet blir tornekratt og tistler.
25Og alle fjell som tidligere ble ryddet med hakke – dit kommer man ikke av redsel for tornekratt og tistler. Det skal være beitemark for storfeet og til å trå ned for småfeet.
10Herre, forvirr og splitt deres språk, for jeg har sett vold og strid i byen.
10Den øde byen er brutt ned; hvert hus er stengt så ingen kan gå inn.
17Som voktere på marken omringer de henne på alle kanter, for mot meg har hun gjort opprør, sier Herren.
7Han har gjort min vinranke til en ødemark og mitt fikentre til splinter. Han har ribbet det helt og kastet det bort; grenene er blitt hvite.
14Jeg bryter ned muren som dere har strøket med kalk og slår den til jorden, så grunnvollen blir avdekket. Den skal falle, og dere skal bli tilintetgjort midt i den. Da skal dere kjenne at jeg er Herren.
15Jeg vil gjøre ende på min harme mot muren og mot dem som har strøket den med kalk, og jeg skal si til dere: Muren er ikke mer, og de som strøk den med kalk, er ikke mer,
10Mange hyrder har ødelagt min vingård, de har tråkket min jordlapp; de har gjort det lodd jeg har kjær, til en øde ørken.
11Den er gjort til ødemark; den sørger foran meg, den ligger øde. Hele landet er øde, for ingen tar det til hjertet.
4Slik skal du si til ham: Så sier Herren: Se, det jeg har bygd, river jeg ned, og det jeg har plantet, rykker jeg opp – ja, hele landet.
19Den lates vei er som en tornehekk, men de oppriktiges sti er jevnet.
6Hennes barn vil jeg ikke vise miskunn, for de er barn av utroskap.
27Deres innbyggere var maktesløse, de ble skremt og til skamme; de var som gress på marken, grønt gras, som takgress, som avling svidd av før den vokser opp.
14Det var en liten by med få mennesker i. Mot den kom en stor konge; han omringet den og bygde store beleiringsverk mot den.
12Dine høye festningsmurer legger han ned; han styrter dem til jorden, helt ned i støvet.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget til skogkledde høyder.
15over hvert høye tårn og over hver festningsmur,
8Men bærer den torner og tistler, er den verdiløs og nær ved forbannelse; enden for den er å bli brent.
3For så sier Herren til mennene i Juda og i Jerusalem: Bryt opp ny jord for dere, og så ikke blant torner.
7Noe falt blant tornebusker; og tornebuskene vokste opp og kvalte det.
1Se, Herren tømmer jorden og legger den øde; han vrenger den og sprer dem som bor der.
26Deres innbyggere var maktesløse, de ble forferdet og til skamme; de ble som gress på marken, grønt gress, takgress som svis av før det skyter opp.
2Han sa til dem: Ser dere alt dette? Sannelig, jeg sier dere: Her skal det ikke bli stein på stein; alt skal rives ned.
13Om natten dro jeg ut gjennom Dalporten, til Dragekilden og Møkkporten. Jeg undersøkte Jerusalems murer; de var revet ned, og portene var oppbrent.
7Noe falt blant torner; og da tornene vokste opp sammen med det, kvalte de det.
3Jeg har sett en dåre slå rot, og brått forbannet jeg hans bolig.