Vet du når fjellgeitene føder, holder du vakt når hjortekollene har veer?

Vet du når steinbukkene føder? Holder du vakt når hjortekollene kalver?

Teller du månedene de er drektige, og vet du når de skal føde?

Teller du månedene de går drektige, og vet du tidspunktet når de føder?

De bøyer seg og føder sine unger, fødselsriene deres tar slutt.

De bøyer seg og føder sine unger; fødselsveene slipper taket.

Ungene blir sterke, vokser til i det fri; de går sin vei og vender ikke tilbake til dem.

Ungene deres blir sterke, vokser til i det åpne landet; de drar bort og kommer ikke tilbake til dem.

Hvem slapp villeselet fri, hvem løste båndene på villeselet?

Hvem har sluppet villeselet fri, og hvem har løsnet båndene på steppeeselet?

Jeg satte ørkenen til hjem for det, saltlandet til bolig.

Jeg gjorde ørkenen til hans hjem og saltlandet til hans boplass.

Det ler av byens larm, driverens rop hører det ikke.

Han ler av larmen i byen; ropene fra driveren hører han ikke.

Det leter seg fram i fjellene etter beite og søker alt som er grønt.

Han streifer i fjellene etter beite og søker alt som er grønt.

Vil villoksen være villig til å tjene deg, eller bli natten over ved krybben din?

Vil uroksen være villig til å tjene deg, eller vil den overnatte ved krybben din?

Kan du binde villoksen i plogfuren med tauet, eller vil den harve dalene etter deg?

Kan du binde uroksen i furen med tau, eller vil den harve dalene etter deg?

Stoler du på den fordi den er så sterk, og overlater du din møye til den?

Stoler du på den fordi den er så sterk, og overlater du ditt arbeid til den?

Tror du at den bringer kornet ditt tilbake og samler det på treskeplassen din?

Tror du at den vil bringe avlingen hjem og samle den på treskeplassen din?

Strutsens vinger slår med jubel; men har den storkens vingefjær og fjærdrakt?

Strutsens vinge slår stolt; har den storkens vingefjær og dun?

For hun lar eggene sine bli igjen på jorden og varmer dem i støvet.

For hun lar eggene sine bli liggende på jorden og varmer dem i støvet.

Hun glemmer at en fot kan knuse dem, og at markens dyr kan trampe dem ned.

Hun glemmer at en fot kan knuse dem, og at markens dyr kan trampe dem ned.

Hun er hard mot ungene sine som om de ikke var hennes; hennes strev er forgjeves, uten frykt.

Hun er hard mot ungene sine, som om de ikke var hennes; hennes strev er forgjeves, uten frykt.

For Gud har gjort henne uten visdom og ikke gitt henne del i forstand.

For Gud lot henne mangle visdom og ga henne ingen del i forstand.

Når hun svinger seg opp i været, ler hun av hesten og rytteren.

Men når hun setter av gårde, ler hun av hesten og rytteren.

Gir du hesten styrke, og kler du halsen hans med man?

Har du gitt hesten styrke? Kler du halsen dens med manke?

Får du den til å hoppe som en gresshoppe? Snøftet hans er skremmende.

Får du den til å hoppe som en gresshoppe? Den stolte fnysingen hans vekker redsel.

Den skraper i dalbunnen og jubler over sin kraft; den drar ut for å møte våpnene.

Den slår med hovene i dalen og jubler over sin styrke; den går fram for å møte våpnene.

Den ler av frykt, den skremmes ikke, og den viker ikke tilbake for sverdet.

Den ler av frykt og blir ikke skremt; den snur ikke tilbake for sverdet.

Over den klirrer koggeret, spydets glans og lansen.

Koggeret klirrer mot den, spydets blad og kastespydet glitrer.

I iver og uro sluker den jorden; den står ikke stille når hornet lyder.

I uro og raseri sluker den bakken; den står ikke stille når hornet lyder.

Så snart hornet lyder, sier den: «Aha!» På lang avstand lukter den krigen, høvdingenes torden og stridsropet.

Så snart hornet lyder, sier den: "Aha!" Fra langt borte merker den lukten av strid, brølet fra høvdinger og kampens rop.

Er det ved din forstand at hauken løfter seg og brer ut vingene mot sør?

Er det ved din innsikt at hauken stiger til værs og brer vingene mot sør?

Er det på din befaling ørnen flyr høyt og bygger redet sitt i det høye?

Er det på ditt bud at ørnen flyr høyt og bygger redet sitt?

På klippen bor den og finner nattely, på klippens tann og i borgen.

På klippen bor den og har sin nattely, på klippetinden og på utilgjengelige steder.

Derfra speider den etter føde; øynene ser langt bort.

Derfra speider den etter bytte; øynene ser det på lang avstand.

Ungene dens drikker blod, og der hvor det ligger falne, der er den.

Ungene hans drikker blod, og der det ligger drepte, der er han.