1 Mosebok 35:17
Mens hun slet i fødselen, sa jordmoren til henne: Frykt ikke! Du får en sønn til.
Mens hun slet i fødselen, sa jordmoren til henne: Frykt ikke! Du får en sønn til.
Mens hun hadde vanskelige veer, sa jordmoren til henne: Frykt ikke, også denne gangen får du en sønn.
Mens hun slet i fødselen, sa jordmoren til henne: Frykt ikke! Også denne gangen får du en sønn.
Og det skjedde, da hun hadde det så hardt under fødselen, at jordmoren sa til henne: Frykt ikke, for også dette er en sønn for deg.
Og da hun slet tungt med fødselsveene, sa jordmoren til henne: 'Vær ikke redd, for også denne gangen har du fått en sønn.'
Under de vanskelige fødslene sa jordmoren til henne: "Vær ikke redd, for du skal få en sønn."
Og det skjedde, da hun hadde det i hardt arbeid, at jordmoren sa til henne: Frykt ikke; du skal også få denne sønnen.
Mens hun hadde det vondt under fødselen, sa jordmoren til henne: Vær ikke redd, for du har fått en sønn til.
Da fødselen var vanskelig, sa jordmoren til henne: «Vær ikke redd, du har en sønn til.»
Mens hun hadde vanskelige veer, sa jordmoren til henne: "Frykt ikke, også denne gangen får du en sønn."
I hennes smerte sa jordmoren til henne: «Frykt ikke, du skal også få denne sønnen.»
Mens hun hadde vanskelige veer, sa jordmoren til henne: "Frykt ikke, også denne gangen får du en sønn."
I hennes harde fødselsveer sa jordmoren til henne: 'Frykt ikke, for også denne gangen har du en sønn.'
During her hard labor, the midwife said to her, "Don’t be afraid, for you have another son!"
Mens hun hadde vanskeligheter med fødselen, sa jordmoren til henne: 'Frykt ikke, for du har en sønn til.'
Og det skede, der det gik hende haardeligen, da hun fødte, at Jordemoderen sagde til hende: Frygt ikke; thi denne Søn skal du ogsaa have.
And it came to pass, when she was in hard labour, that the midwife said unto her, Fear not; thou shalt have this son also.
Mens hun hadde store fødselsveer, sa jordmoren til henne: Frykt ikke, du skal også få denne sønnen.
And it came to pass, when she was in hard labor, that the midwife said to her, Do not fear; you shall have this son also.
And it came to pass, when she was in hard labour, that the midwife said unto her, Fear not; thou shalt have this son also.
Det skjedde mens hun hadde hard fødsel, at jordmoren sa til henne: "Frykt ikke, for nå har du enda en sønn."
Mens hun led under fødselen, sa jordmoren til henne: "Frykt ikke, for du har enda en sønn."
Mens hun hadde sterke fødselsveer, sa jordmoren til henne: "Vær ikke redd, for nå får du enda en sønn."
Og da smertene var som verst, sa jordmoren til henne: «Vær ikke redd, for du har enda en sønn.»
And as she was in paynes of hir laboure the mydwyfe sayde vnto her: feare not for thou shalt haue this sonne also.
But whan she had soch payne in trauelynge, ye mydwife sayde vnto her: feare not, for thou shalt haue this sonne also.
And whe she was in paines of her labour, the midwife saide vnto her, Feare not: for thou shalt haue this sonne also.
And as she was in paynes of her labour, the midwife saide vnto her: feare not, for this sonne is thyne also.
And it came to pass, when she was in hard labour, that the midwife said unto her, Fear not; thou shalt have this son also.
It happened that, when she was in hard labor, that the midwife said to her, "Don't be afraid, for now you will have another son."
and it cometh to pass, in her being sharply pained in her bearing, that the midwife saith to her, `Fear not, for this also `is' a son for thee.'
And it came to pass, when she was in hard labor, that the midwife said unto her, Fear not; for now thou shalt have another son.
And it came to pass, when she was in hard labor, that the midwife said unto her, Fear not; for now thou shalt have another son.
And when her pain was very great, the woman who was helping her said, Have no fear; for now you will have another son.
When she was in hard labor, the midwife said to her, "Don't be afraid, for now you will have another son."
When her labor was at its hardest, the midwife said to her,“Don’t be afraid, for you are having another son.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Mens livet ebbet ut av henne – for hun døde – kalte hun ham Ben-Oni. Men faren kalte ham Benjamin.
19Så døde Rakel, og hun ble gravlagt ved veien til Efrata – det er Betlehem.
16De brøt opp fra Betel. Da det ennå var et stykke vei igjen til Efrata, fødte Rakel, og hun hadde vanskelige fødsler.
27Da tiden kom da hun skulle føde, viste det seg at hun hadde tvillinger i magen.
28Under fødselen rakte den ene ut hånden; jordmoren tok den og bandt en skarlagensrød tråd om hånden hans og sa: Denne kom først ut.
21Senere fødte hun en datter og kalte henne Dina.
22Gud husket Rakel; Gud hørte henne og åpnet morslivet hennes.
23Hun ble med barn og fødte en sønn. Da sa hun: Gud har tatt bort min vanære.
24Hun kalte ham Josef og sa: Må Herren legge til meg en sønn til.
25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: La meg reise, så jeg kan dra tilbake til mitt hjem og mitt land.
20Da hun sto for døden, sa kvinnene som sto omkring henne: Vær ikke redd, for du har født en sønn! Men hun svarte ikke og ga det ingen akt.
5Bilha ble med barn og fødte Jakob en sønn.
6Da sa Rakel: Gud har dømt meg; han har også hørt min røst og gitt meg en sønn. Derfor kalte hun ham Dan.
7Bilha, Rakels slavekvinne, ble med barn igjen og fødte Jakob en annen sønn.
8Da sa Rakel: Med Guds mektige bryting har jeg kjempet med søsteren min, og jeg vant. Hun kalte ham Naftali.
24Rakels sønner: Josef og Benjamin.
19Rakel, Jakobs kone: Josef og Benjamin.
1Da Rakel merket at hun ikke fødte barn til Jakob, ble hun misunnelig på sin søster og sa til Jakob: Gi meg barn, ellers dør jeg!
2Da ble Jakob harm på Rakel og sa: Er jeg i Guds sted, han som har nektet deg frukt av morslivet?
3Hun sa: Her er min slavekvinne Bilha; gå inn til henne, så hun kan føde på mine knær, og ved henne kan også jeg få barn.
31Da Herren så at Lea ikke ble elsket, åpnet han hennes morsliv; men Rakel var barnløs.
32Lea ble med barn og fødte en sønn. Hun kalte ham Ruben, for hun sa: «Herren har sett min nød. Nå vil mannen min elske meg.»
33Hun ble med barn igjen og fødte en sønn og sa: «Herren har hørt at jeg er uelsket, og han har også gitt meg denne.» Derfor kalte hun ham Simeon.
34Hun ble med barn igjen og fødte en sønn og sa: «Nå, denne gangen vil min mann holde seg til meg, for jeg har født ham tre sønner.» Derfor fikk han navnet Levi.
35Hun ble med barn igjen og fødte en sønn og sa: «Denne gangen vil jeg prise Herren.» Derfor kalte hun ham Juda. Siden sluttet hun å føde.
24Da tiden var inne for henne til å føde, se, det var tvillinger i hennes liv.
17Gud hørte Lea; hun ble med barn og fødte Jakob en femte sønn.
19Lea ble med barn igjen og fødte Jakob en sjette sønn.
10Silpa, Leas slavekvinne, fødte Jakob en sønn.
7Da jeg kom fra Paddan, døde Rakel til min sorg i Kanaan, på veien, mens det ennå var et stykke vei igjen til Efrata. Jeg gravla henne der på veien til Efrata – det er Betlehem.
12Silpa, Leas slavekvinne, fødte Jakob enda en sønn.
16Han sa: Når dere hjelper de hebraiske kvinnene å føde og ser etter på fødestolen, hvis det er en sønn, skal dere drepe ham; er det en datter, skal hun få leve.
22Barna støtte mot hverandre i hennes liv. Hun sa: Hvis det er slik, hvorfor skjer dette meg? Og hun gikk for å spørre Herren.
17Kvinnen ble med barn og fødte en sønn på den tiden året etter, slik Elisja hadde sagt til henne.
21Når en kvinne skal føde, har hun smerte fordi hennes time er kommet; men når hun har født barnet, minnes hun ikke lenger trengselen, for gleden over at et menneske er født til verden.