4 Mosebok 11:12
Er det jeg som har unnfanget hele dette folket, eller er det jeg som har født dem, siden du sier til meg: Bær dem i fanget, som en amme bærer et spedbarn, til det landet du med ed har lovet deres fedre?
Er det jeg som har unnfanget hele dette folket, eller er det jeg som har født dem, siden du sier til meg: Bær dem i fanget, som en amme bærer et spedbarn, til det landet du med ed har lovet deres fedre?
Har jeg unnfanget hele dette folket? Har jeg født dem, siden du sier til meg: Bær dem i din favn, som en pleiefar bærer et diende barn, til landet som du med ed lovte deres fedre?
Er det jeg som har unnfanget hele dette folket? Er det jeg som har født dem, siden du sier til meg: ‘Bær dem i fanget som en amme bærer et spedbarn,’ inn i landet som du med ed lovte fedrene deres?
Har jeg unnfanget hele dette folket? Har jeg født dem, siden du sier til meg: Bær dem ved ditt bryst, som en fosterfar bærer det diende barnet, til det landet du sverget til deres fedre?
Har jeg fått denne oppgaven for dette folket? Jeg har ikke født dem; hvorfor sier du til meg at jeg skal bære dem i fanget som en amme bærer et spedbarn, til landet du sverget å gi deres fedre?
Har jeg unnfanget hele dette folk? Har jeg født dem, siden du sier til meg at jeg skal bære dem i min barm, som en pleiefar bærer det diende barn, til det landet du med ed lovet fedrene?
Har jeg unnfanget dette folket? Har jeg født dem, så du sier til meg: Bær dem i din favn, som en ammende far bærer sitt barn, til det land som du svor til deres fedre?
Har jeg båret dette folket? Har jeg født dem, så du sier til meg: Bær dem ved ditt bryst som en barnepleier bærer et diende barn, til landet som du har lovet deres fedre?
Har jeg båret frem hele dette folket, eller fostret dem, som en pleiefar bærer et spedbarn, til det landet du sverget å gi til deres fedre?
Har jeg båret dette folket? Har jeg født dem, at du skal si til meg: Bær dem ved brystet, som en pleiefar bærer et spebarn, til det landet du lovet deres fedre?
Har jeg unnfanget alt dette folket? Har jeg født dem, slik at du skal si til meg: Bær dem nær deg, som en ammefar bærer sitt ammende barn til det landet du sverget til deres fedre?
Har jeg båret dette folket? Har jeg født dem, at du skal si til meg: Bær dem ved brystet, som en pleiefar bærer et spebarn, til det landet du lovet deres fedre?
'Har jeg båret dette folket i mitt liv, eller har jeg gitt dem fødsel, slik at du sier til meg: Bær dem i din favn som en pleier bærer den diende til det landet du sverget til deres fedre?'
Did I conceive all these people? Did I give birth to them? Why do You tell me to carry them in my arms, like a nurse carries an infant, to the land You promised their ancestors?
Har jeg unnfattet hele dette folket? Har jeg født dem, så du sier til meg: Bær dem i din favn som en amme bærer et spedbarn til det landet du sverget å gi deres fedre?'
Mon jeg, jeg haver undfanget alt dette Folk? mon jeg haver født det? at du skulde sige til mig: Bær det i din Favn, ligesom en Fosterfader bærer et diende Barn, ind i det Land, som du haver svoret dets Fædre.
Have I conceived all this people? have I begotten them, that thou shouldest say unto me, Carry them in thy bosom, as a rsing father beareth the sucking child, unto the land which thou swarest unto their fathers?
Har jeg født hele dette folket? Har jeg skapt dem, så du skulle si til meg, Bær dem i ditt fang, som en fostermor bærer et lite barn, til landet du sverget til deres fedre?
Have I conceived all this people? Have I begotten them, that You should say to me, Carry them in your bosom, as a nursing father bears the nursing child, to the land which You swore to their fathers?
Have I conceived all this people? have I begotten them, that thou shouldest say unto me, Carry them in thy bosom, as a nursing father beareth the sucking child, unto the land which thou swarest unto their fathers?
Har jeg blitt far til hele folket? Har jeg ført dem frem, slik at du sier til meg, Bær dem i din barm som en ammende far bærer barnet, til det landet du sverget til deres fedre?
Har jeg unnfanget hele dette folket? Har jeg født det, at du sier til meg: Bær dem i din favn som en pleiefar bærer det diebarn, til det landet som du sverget å gi deres fedre?
Har jeg unnfanget hele dette folket? Har jeg født dem, slik at du sier til meg: Bær dem i din favn som en sykepleier bærer et barn, til landet du sverget å gi deres fedre?
Er jeg far til hele dette folket? Har jeg født dem, at du sier til meg, Bær dem i armene dine, som en ammende kvinne bærer et spedbarn, til landet du i ed lovet deres fedre?
haue I conceyued all this people or haue I begote them that thou shuldest saye vnto me carye them in thi bosome (as a nurse beareth the suckynge childe) vnto the londe which thou swarest vnto their fathers?
Haue I the coceaued all this people, or begotten them, that thou shuldest saye vnto me: Cary them in thine armes (as a nurse beareth a childe) vnto the londe, that thou hast sworne vnto their fathers?
Haue I conceiued al this people? Or haue I begotte them, that thou shouldest say vnto me, Cary them in thy bosome (as a nurse beareth the sucking childe) vnto the lande, for the which thou swarest vnto their fathers?
Haue I conceaued all this people? Or haue I begotten them, that thou shouldest say vnto me, Cary them in thy bosome as a nurse beareth the suckyng chylde, vnto the lande which thou swarest vnto their fathers?
Have I conceived all this people? have I begotten them, that thou shouldest say unto me, Carry them in thy bosom, as a nursing father beareth the sucking child, unto the land which thou swarest unto their fathers?
Have I conceived all this people? have I brought them forth, that you should tell me, Carry them in your bosom, as a nursing-father carries the sucking child, to the land which you swore to their fathers?
I -- have I conceived all this people? I -- have I begotten it, that Thou sayest unto me, Carry it in thy bosom as the nursing father beareth the suckling, unto the ground which Thou hast sworn to its fathers?
Have I conceived all this people? have I brought them forth, that thou shouldest say unto me, Carry them in thy bosom, as a nursing-father carrieth the sucking child, unto the land which thou swarest unto their fathers?
Have I conceived all this people? have I brought them forth, that thou shouldest say unto me, Carry them in thy bosom, as a nursing-father carrieth the sucking child, unto the land which thou swarest unto their fathers?
Am I the father of all this people? have I given them birth, that you say to me, Take them in your arms, like a child at the breast, to the land which you gave by an oath to their fathers?
Have I conceived all this people? Have I brought them forth, that you should tell me, 'Carry them in your bosom, as a nurse carries a nursing infant, to the land which you swore to their fathers?'
Did I conceive this entire people? Did I give birth to them, that you should say to me,‘Carry them in your arms, as a foster father bears a nursing child,’ to the land which you swore to their fathers?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Moses hørte at folket gråt, familie for familie, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herren svært sint, og det var ille i Moses’ øyne.
11Moses sa til Herren: Hvorfor har du gjort vondt mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du legger byrden av hele dette folket på meg?
13Hvor skulle jeg få kjøtt å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise!
14Jeg makter ikke alene å bære hele dette folket; det blir for tungt for meg.
15Hvis det er slik du vil gjøre mot meg, så drep meg heller straks, om jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg slipper å se min ulykkes nød.
11De sa til Moses: «Var det fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du har tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»
31Og i ørkenen – der du så hvordan HERREN din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn – hele veien dere gikk, helt til dere kom til dette stedet.
3Hør på meg, Jakobs hus, og all rest av Israels hus, dere som er båret av meg fra mors liv, løftet fra mors skjød.
4Til dere blir gamle, er jeg den samme, og til dere får grått hår, vil jeg bære dere. Jeg har skapt, og jeg skal bære; jeg vil bære og jeg vil frelse.
12Hvordan skulle jeg alene kunne bære bryet deres, byrdene deres og tvistene deres?
9Den gangen sa jeg til dere: Jeg makter ikke alene å bære dere.
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og sterk hånd?»
12Hvorfor skal egypterne kunne si: «I ond hensikt har han ført dem ut, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jordens overflate»? Vend om fra din brennende vrede og la det onde du har tenkt mot ditt folk, fare.
13Kom i hu Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til: «Jeg vil gjøre etterkommerne deres tallrike som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har sagt, vil jeg gi til deres etterkommere, og de skal eie det for alltid.»
22Da vendte Moses tilbake til Herren og sa: Herre, hvorfor har du gjort ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
12Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: «Før dette folket opp», men du har ikke gjort meg kjent hvem du vil sende med meg. Du har jo sagt: «Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.»
11HERREN sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, enda de har sett alle de tegnene jeg har gjort blant dem?»
10Gå nå! Jeg sender deg til farao. Du skal føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.
11Da sa Moses til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?
12Han sa: Jeg vil være med deg. Og dette skal være tegnet for deg på at det er jeg som har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere holde gudstjeneste for Gud på dette fjellet.
21Moses sa: Seks hundre tusen mann til fots er det folket jeg er midt iblant, og du sier: Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en måned!
22Skal småfe og storfe slaktes for dem, så det er nok for dem? Eller skal all havets fisk samles for dem, så det er nok for dem?
23Da sa Herren til Moses: Er Herrens hånd for kort? Nå skal du få se om mitt ord går i oppfyllelse for deg eller ikke.
27«Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt israelittenes klage som de fører mot meg.»
2Folket kjeklet med Moses og sa: «Gi oss vann, så vi kan drikke!» Moses sa til dem: «Hvorfor kjekler dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?»
3Men der tørstet folket etter vann, og de murret mot Moses og sa: «Hvorfor førte du oss opp fra Egypt? Var det for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?»
4Da ropte Moses til Herren: «Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er like før de steiner meg.»
13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»
4Dere har selv sett hva jeg gjorde med egypterne, hvordan jeg bar dere på ørnevinger og førte dere til meg.
3Hvorfor fører HERREN oss inn i dette landet for at vi skal falle for sverdet? Konene og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, så vi og buskapen vår må dø her?
3Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg, og hvordan har jeg trettet deg? Svar meg!
13Er det for lite at du har ført oss opp fra et land som flyter av melk og honning for å la oss dø i ørkenen? Må du også gjøre deg til herre over oss?
19Jeg sa: Hvordan skal jeg gi deg plass blant barna og gi deg et herlig land, en vakker arv, en pryd blant folkeslagene? Jeg sa: Du skal kalle meg «Far» og ikke vende deg bort fra meg.
17Så vil jeg stige ned og tale med deg der. Jeg vil ta av Ånden som er over deg og legge den på dem. De skal bære folkets byrde sammen med deg, så du ikke skal bære den alene.
11Og Herren sa til meg: Reis deg, dra av sted i spissen for folket, så de kan komme inn og ta landet i eie, det jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
18Du kommer til å slite deg ut, både du og dette folket som er med deg. For dette er for tungt for deg; du kan ikke gjøre det alene.
15Du gav dem brød fra himmelen mot sulten og lot vann komme ut av klippen for tørsten deres. Du sa til dem at de skulle gå inn for å ta i eie det landet du med løftet hånd hadde lovet å gi dem.
11Da mintes de de gamle dager, Moses og hans folk: Hvor er han som førte dem opp fra havet med hyrdene for sin flokk? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i deres midte?
15Da ble Moses meget vred og sa til Herren: Vend deg ikke til deres offer! Jeg har ikke tatt et eneste esel fra dem, og jeg har ikke gjort noe ondt mot noen av dem.
8Jeg vil føre dere til det landet som jeg med løftet hånd lovte å gi Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi det til dere til eiendom. Jeg er Herren.
9Moses talte slik til israelittene, men de ville ikke høre på ham på grunn av mismot og det harde arbeidet.
6Er det slik dere lønner HERREN, du dumme og uforstandige folk? Er han ikke din far, han som skapte deg, han som gjorde deg og grunnfestet deg?
9Herren sa til Moses: «Jeg har sett dette folket. Se, et stivnakket folk er det.»
21Da skal du si i ditt hjerte: «Hvem har født meg disse? Jeg var barnløs og ensom, bortført og drevet bort. Hvem har oppfostret disse? Se, jeg var blitt alene; hvor er disse kommet fra?»
1Da Israel var ung, fikk jeg ham kjær; fra Egypt kalte jeg min sønn.
13Da talte Herren til Moses og Aron og gav dem påbud om israelittene og om farao, kongen av Egypt: De skulle føre israelittene ut av Egypt.
10Jeg førte dere opp fra Egypt og lot dere vandre i ørkenen i førti år for at dere skulle ta amorittenes land i eie.
21Så sa Moses til Aron: «Hva har dette folket gjort med deg, siden du har ført så stor synd over dem?»
9Skulle jeg åpne morslivet og ikke la føde? sier Herren. Skulle jeg, som lar føde, stenge? sier din Gud.