4 Mosebok 11:21

Norsk lingvistic Aug 2025

Moses sa: Seks hundre tusen mann til fots er det folket jeg er midt iblant, og du sier: Jeg vil gi dem kjøtt, og de skal spise en måned!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 12:37 : 37 Israelittene brøt opp fra Ramses til Sukkot, omkring seks hundre tusen menn til fots, foruten kvinner og barn.
  • 2 Mos 38:26 : 26 En beka per hode, en halv sekel etter helligdommens vekt, for hver som gikk inn i manntallet fra tjue år og oppover, i alt 603 550.
  • 4 Mos 1:46 : 46 var i alt 603 550.
  • 4 Mos 2:32 : 32 Dette var de som ble mønstret blant Israels sønner etter sine fedres hus: alle de mønstrede i leirene, etter sine hæravdelinger, var 603 550.
  • 1 Mos 12:2 : 2 Jeg vil gjøre deg til et stort folk, jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    22Skal småfe og storfe slaktes for dem, så det er nok for dem? Eller skal all havets fisk samles for dem, så det er nok for dem?

    23Da sa Herren til Moses: Er Herrens hånd for kort? Nå skal du få se om mitt ord går i oppfyllelse for deg eller ikke.

  • 82%

    10Moses hørte at folket gråt, familie for familie, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herren svært sint, og det var ille i Moses’ øyne.

    11Moses sa til Herren: Hvorfor har du gjort vondt mot din tjener? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde i dine øyne, siden du legger byrden av hele dette folket på meg?

    12Er det jeg som har unnfanget hele dette folket, eller er det jeg som har født dem, siden du sier til meg: Bær dem i fanget, som en amme bærer et spedbarn, til det landet du med ed har lovet deres fedre?

    13Hvor skulle jeg få kjøtt å gi til hele dette folket? For de gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise!

    14Jeg makter ikke alene å bære hele dette folket; det blir for tungt for meg.

  • 81%

    18Og til folket skal du si: Hellig dere for i morgen, så skal dere spise kjøtt. For dere har grått i Herrens ører og sagt: Hvem vil gi oss kjøtt å spise? Det var godt for oss i Egypt! Nå vil Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.

    19Ikke bare én dag skal dere spise, og ikke to dager, ikke fem dager, ikke ti dager og ikke tjue dager,

    20men en hel måned, til det går ut av neseborene på dere og blir dere vemmelig, fordi dere har forkastet Herren, som er midt iblant dere, og grått for hans ansikt og sagt: Hvorfor gikk vi ut fra Egypt?

  • 4Den blandede folkemengden som var iblant dem, ble grepet av lyst; også Israels barn tok til å gråte og sa: Hvem vil gi oss kjøtt å spise?

  • 76%

    11Herren talte til Moses og sa:

    12Jeg har hørt israelittenes klager. Si til dem: Ved skumring skal dere spise kjøtt, og om morgenen skal dere bli mette av brød. Da skal dere kjenne at jeg er Herren deres Gud.

  • 5Folket talte mot Gud og mot Moses: «Hvorfor førte dere oss opp fra Egypt for at vi skal dø i ørkenen? Her er verken brød eller vann, og vi er blitt leie av denne elendige maten.»

  • 8Moses sa: Når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød så dere blir mette, er det fordi Herren har hørt de klagene dere retter mot ham. For hvem er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren.

  • 32Moses sa: Dette er det Herren har befalt: En full omer av det skal gjemmes til oppbevaring for deres slekter, for at de skal se det brødet som jeg lot dere spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.

  • 37Israelittene brøt opp fra Ramses til Sukkot, omkring seks hundre tusen menn til fots, foruten kvinner og barn.

  • 73%

    2Hele Israels menighet knurret mot Moses og Aron i ørkenen.

    3Israelittene sa til dem: Om bare vi hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og åt brød til vi ble mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.

    4Da sa Herren til Moses: Se, jeg vil la det regne brød fra himmelen for dere. Folket skal gå ut og sanke sin dagsrasjon hver dag, for at jeg kan prøve om de vil vandre etter min lov eller ikke.

  • 13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»

  • 11HERREN sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, enda de har sett alle de tegnene jeg har gjort blant dem?»

  • 6Men nå er vi helt uttørket; det finnes ingenting – vi ser ikke annet enn manna.

  • 72%

    15Da israelittene så det, sa de til hverandre: Hva er dette? — for de visste ikke hva det var. Moses sa til dem: Det er brødet som Herren har gitt dere å spise.

    16Dette er det Herren har befalt: Sank av det, hver etter det han trenger å spise; en omer til hver etter tallet på personene hos dere. Ta for hver av dem som er i teltet.

  • 72%

    32Folket var oppe hele den dagen og hele natten og hele neste dag og samlet vaktler. Den som samlet minst, samlet ti homer. De bredte dem ut for seg rundt leiren.

    33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tyggd ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med et meget stort slag.

  • 46var i alt 603 550.

  • 72%

    3Men der tørstet folket etter vann, og de murret mot Moses og sa: «Hvorfor førte du oss opp fra Egypt? Var det for å la meg, barna mine og buskapen min dø av tørst?»

    4Da ropte Moses til Herren: «Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er like før de steiner meg.»

  • 72%

    51Dette var tallet på de som ble talt blant israelittene: 601 730.

    52Herren sa til Moses:

  • 11De sa til Moses: «Var det fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du har tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»

  • 16Da sa Herren til Moses: Samle for meg sytti menn av Israels eldste, dem du vet er folkets eldste og dets tilsynsmenn. Før dem til telthelligdommen, og de skal stille seg der sammen med deg.

  • 11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og sterk hånd?»

  • 21Skill dere ut fra denne menigheten, så gjør jeg ende på dem i et øyeblikk.

  • 71%

    26HERREN talte til Moses og Aron og sa:

    27«Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt israelittenes klage som de fører mot meg.»

  • 30Så vendte Moses tilbake til leiren, han og Israels eldste.

  • 25Men Moses sa: Du må også gi oss slaktoffer og brennoffer som vi kan ofre til Herren vår Gud.

  • 46og personer, 16 000.

  • 4Fra tjue år og oppover, slik Herren hadde befalt Moses. Dette gjaldt israelittene som dro ut fra Egypt.

  • 20Ja, han slo på klippen, så vann strømmet ut og bekker flommet. Kan han også gi brød, eller skaffe kjøtt til sitt folk?

  • 4Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, så vi og buskapen vår må dø her?

  • 21Herren sa til Moses: Gå ned og advar folket, så de ikke bryter seg fram til Herren for å se; ellers vil mange av dem falle.

  • 19Moses sa til dem: Ingen må la noe bli igjen av det til i morgen.

  • 9Herren sa til Moses: «Jeg har sett dette folket. Se, et stivnakket folk er det.»

  • 35Israelittene åt manna i førti år, helt til de kom til et bebodd land. De åt manna til de kom til grensen av Kanaans land.