Salmenes bok 80:18
La din hånd være over mannen ved din høyre hånd, over menneskesønnen som du har gjort sterk for deg.
La din hånd være over mannen ved din høyre hånd, over menneskesønnen som du har gjort sterk for deg.
Da vil vi ikke vende oss bort fra deg. Gjør oss levende, så skal vi påkalle ditt navn.
La din hånd være over mannen ved din høyre hånd, over menneskesønnen som du har gjort sterk for deg.
Da skal vi ikke vike fra deg; gi oss liv, og vi vil påkalle ditt navn.
La din hånd være over mannen ved din høyre hånd, over menneskesønnen du har styrket.
Da skal vi ikke vende oss bort fra deg; liv oss opp, og vi skal påkalle ditt navn.
Så skal vi ikke vende tilbake fra deg: gjør oss levende, så skal vi påkalle ditt navn.
La din hånd hvile over mannen ved din høyre hånd, menneskesønnen du styrket deg med.
La din hånd være over mannen ved din høyre, over den menneskesønn du har styrket for deg selv.
Da skal vi ikke vike fra deg; gi oss liv, så vi kan påkalle ditt navn.
Da skal vi ikke vende oss bort fra deg; oppvåk oss, så skal vi påkalle ditt navn.
Da skal vi ikke vike fra deg; gi oss liv, så vi kan påkalle ditt navn.
La din hånd være over mannen ved din høyre hånd, over menneskesønnen du har styrket for deg.
Let your hand rest on the man at your right hand, the son of man you have made strong for yourself.
La din hånd hvile på den mann som står ved din høyre side, på menneskesønnen du har oppdradd for deg selv!
Lad din Haand være over din høire Haands Mand, over den Menneskens Søn, som du bekræftede dig.
So will not we go back from thee: quicken us, and we will call upon thy name.
Så skal vi ikke vende oss bort fra deg; gi oss liv, så vi kan påkalle ditt navn.
So we will not turn back from you; revive us, and we will call upon your name.
So will not we go back from thee: quicken us, and we will call upon thy name.
Så vi ikke vender oss bort fra deg. Gjør oss levende, så vi kan påkalle ditt navn.
Så skal vi ikke vende oss bort fra deg, du gir oss liv, og i ditt navn roper vi.
Så skal vi ikke vike fra deg; gi oss liv, og vi vil påkalle ditt navn.
Så vil vi ikke vende oss bort fra deg; hold oss i live, så vil vi lovsynge ditt navn.
So shall we not go back from thee: Quicken thou us, and we will call upon thy name.
So will not we go back{H8799)} from thee: quicken{H8762)} us, and we will call{H8799)} upon thy name.
And so wil not we go backe from the: oh let vs lyue, & we shal call vpon thy name.
So will not we goe backe from thee: reuiue thou vs, and we shall call vpon thy Name.
And so we wyll not go backe from thee: thou shalt reuiue vs, and we wyll call vpon thy name.
So will not we go back from thee: quicken us, and we will call upon thy name.
So we will not turn away from you. Revive us, and we will call on your name.
And we do not go back from Thee, Thou dost revive us, and in Thy name we call.
So shall we not go back from thee: Quicken thou us, and we will call upon thy name.
So shall we not go back from thee: Quicken thou us, and we will call upon thy name.
So will we not be turned back from you; keep us in life, and we will give praise to your name.
So we will not turn away from you. Revive us, and we will call on your name.
Then we will not turn away from you. Revive us and we will pray to you!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Da vil vi ikke vike fra deg. Gi oss liv, så skal vi påkalle ditt navn.
2Hyrde for Israel, lytt! Du som leder Josef som en hjord, du som troner over kjerubene, trå fram i glans!
3Foran Efraim, Benjamin og Manasse: Vekk din kraft og kom oss til frelse!
4Gud, før oss tilbake; la ditt ansikt lyse, så blir vi frelst!
4Du tok bort all din harme, du vendte deg fra din brennende vrede.
5Før oss tilbake, Gud, vår frelser, og gjør slutt på din vrede mot oss.
6Vil du være vred på oss for alltid? Vil du la din vrede vare fra slekt til slekt?
7Vil ikke du igjen gi oss liv, så ditt folk kan glede seg i deg?
7Du gjør oss til en strid for våre naboer; våre fiender spotter oss.
20Hvorfor glemmer du oss for alltid, hvorfor forlater du oss så lenge?
21Før oss tilbake til deg, HERRE, så vi vender om; forny våre dager som i gammel tid.
17på grunn av røsten fra den som håner og spotter, for fienden og hevnerens skyld.
18Alt dette har kommet over oss, men vi har ikke glemt deg, vi har ikke sviktet din pakt.
17Den er brent i ild, den er hugget ned; ved din strenge trussel går de til grunne.
11For ditt navns skyld, Herre, hold meg i live! I din rettferd før min sjel ut av trengsel.
23For din skyld blir vi drept hele dagen; vi regnes som sauer til slakt.
13Vend tilbake, Herre! Hvor lenge? Ha medynk med dine tjenere.
14Mett oss ved morgengry med din miskunn, så vi kan juble og glede oss alle våre dager.
8Kom ikke våre fedres skyld i hu mot oss! Skynd deg, la din barmhjertighet komme oss i møte, for vi er svært nedbøyd.
9Hjelp oss, vår frelses Gud, for ditt navns æres skyld! Berg oss og tilgi våre synder for ditt navns skyld.
11Hvem vil føre meg til den befestede byen? Hvem vil lede meg til Edom?
12Er det ikke du, Gud, som har forkastet oss? Du drar ikke ut med våre hærer.
1Til korlederen. Etter «Sjusjan-Edut». En miktam. Av David. Til lærdom.
9Hvorfor er du som en forbløffet mann, som en helt som ikke makter å frelse? Du er jo midt iblant oss, HERRE, og ditt navn er nevnt over oss. Forlat oss ikke!
40La oss ransake våre veier og undersøke dem, og la oss vende om til Herren.
41La oss løfte vårt hjerte med hendene til Gud i himmelen.
7Og nå, HERRE, du er vår far. Vi er leiren, og du er vår pottemaker; vi er alle et verk av din hånd.
35Si: Frels oss, du vår frelses Gud! Samle oss og berg oss fra folkene, så vi kan takke ditt hellige navn og få vår ære i din lovsang.
20Vi vet, HERRE, vår ondskap, våre fedres skyld; for vi har syndet mot deg.
21For ditt navns skyld, forakt oss ikke! Vanær ikke din herlighets trone! Husk, bryt ikke din pakt med oss.
14Villsvinet fra skogen gnager den, og markens dyr beiter på den.
9I Gud roser vi oss hele dagen, og ditt navn vil vi prise for alltid. Sela.
17Hvorfor lar du oss, Herre, fare vill fra dine veier og forherder vårt hjerte så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for stammene som er din arv.
18Men vi vil velsigne Herren fra nå av og til evig tid. Halleluja!
20For du har knust oss der sjakaler holder til, og du har dekket oss med dødsskyggens mørke.
9De synker i kne og faller, men vi reiser oss og holder stand.
10Moab er vaskefatet mitt, på Edom kaster jeg min sandal; over Filisterlandet roper jeg i triumf.
7Om våre misgjerninger vitner mot oss, så grip inn for ditt navns skyld, HERRE! For våre frafall er mange; mot deg har vi syndet.
13Herre, vår Gud, andre herrer enn du har hersket over oss; bare ditt navn vil vi nevne.
8Mitt hjerte sier til deg: "Søk mitt ansikt!" Herre, ditt ansikt søker jeg.
1Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn, gi du ære for din miskunns og din troskaps skyld.
22Vend tilbake, frafalne barn! Jeg vil lege deres frafall. «Se, her er vi, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.»
13For du får dem til å snu ryggen til; med dine buestrenger sikter du mot ansiktet deres.
26For vår sjel er bøyd ned i støvet, kroppen vår kleber til jorden.
88Hold meg i live etter din miskunn, så vil jeg holde vitnesbyrdet fra din munn.
5Du er min konge, Gud; gi Jakob seier!
20Du som lot meg se mange og onde trengsler, du vil igjen gi meg livet; fra jordens dyp vil du igjen føre meg opp.
47Frels oss, Herre, vår Gud, og samle oss fra folkene, så vi kan takke ditt hellige navn og med lovsang berømme deg.
14skal vi da igjen bryte dine bud og gifte oss med folkene som begår disse avskyelige handlingene? Vil du ikke da bli så vred på oss at du gjør ende på oss, så det ikke finnes noen rest og ingen som slipper unna?
9Han som holdt vår sjel i live og ikke lot våre føtter vakle.