1 Krønikebok 29:14
For hvem er jeg, og hvem er mitt folk, at vi skulle ha kraft til å gi så frivillig som dette? For alt kommer fra deg, og av din hånd har vi gitt deg.
For hvem er jeg, og hvem er mitt folk, at vi skulle ha kraft til å gi så frivillig som dette? For alt kommer fra deg, og av din hånd har vi gitt deg.
Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle være i stand til å gi så villig som dette? For alt kommer fra deg, og av ditt eget har vi gitt deg.
For hvem er jeg, og hvem er mitt folk, at vi skulle ha kraft til å gi frivillig som dette? For alt kommer fra deg, og av det som er fra din hånd har vi gitt deg.
Men hvem er vel jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle formå å gi så villig som dette? For alt er fra deg, og av ditt eget har vi gitt deg.
Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle være i stand til å gi så frivilig som dette? Alt kommer fra deg, og av ditt eget har vi gitt deg.
Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle være i stand til å gi frivillig på denne måten? For alt kommer fra deg, og av ditt eget har vi gitt deg.
Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle være i stand til å gi så villig som dette? For alle ting kommer fra deg, og av dine egne har vi gitt deg.
For hvem er vel jeg, og hvem er vårt folk, at vi skulle kunne gi så villig som dette? Alt kommer fra deg, og av det vi har fått fra din hånd, gir vi deg.
"Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle være i stand til å gi så frivillig som dette? Alt kommer fra deg, og vi har bare gitt deg det som kommer fra din hånd."
«Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skal kunne gi så villig som dette? For alt kommer fra deg, og vi gir deg av ditt eget.»
Men hvem er jeg, og hvem er mitt folk, at vi kan tilby slik? For alt kommer fra deg, og av dine egne har vi gitt deg alt vi har.
«Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skal kunne gi så villig som dette? For alt kommer fra deg, og vi gir deg av ditt eget.»
Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi har kraft til å gi slike frivillige gaver? For alt kommer fra deg, og av din hånd har vi gitt deg.
But who am I, and who are my people, that we should be able to give so generously as this? Everything comes from you, and we have given you only what comes from your hand.
Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle være i stand til å gi så villig som dette? Alt kommer fra deg, og vi har gitt deg bare hva som kommer fra din hånd.
Thi hvo er jeg, og hvo er mit Folk, at vi skulle formaae (med vor) Kraft at give frivilligen, som dette (gaaer)? thi det er alt af dig, og af din Haand have vi givet dig det.
But who am I, and what is my people, that we should be able to offer so willingly after this sort? for all things come of thee, and of thine own have we given thee.
Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle kunne gi så villig på denne måten? For alt kommer fra deg, og av det som er ditt eget har vi gitt deg.
But who am I, and what is my people, that we should be able to offer so willingly as this? For all things come from You, and of Your own have we given You.
But who am I, and what is my people, that we should be able to offer so willingly after this sort? for all things come of thee, and of thine own have we given thee.
Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle kunne gi så frivillig som dette? Alt kommer jo fra deg, og det vi har gitt deg, er ditt eget.
For hvem er jeg, og hvem er mitt folk, at vi har fått makt til å gi slik frivillig? Alt kommer fra deg, og av din hånd har vi gitt til deg.
Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi skulle kunne ofre så villig på denne måten? For alt kommer fra deg, og av ditt eget har vi gitt til deg.
Men hvem er jeg, og hva er mitt folk, at vi kan gi så frivillig på denne måten? for alt kommer fra deg, og det vi har gitt deg er ditt.
For who am I? What is my people? that we shulde be able with a fre wyll to offre, as this is done? For of the commeth all, and of thy hande haue we geuen it the:
But who am I, and what is my people, that we shoulde be able to offer willingly after this sort? for all things come of thee: and of thine owne hand we haue giuen thee.
But who am I? and what is my people? that we should enforce our selues to geue these thinges so willingly? But all thinges come of thee, & of that which we receaued at thyne hand, we haue geuen thee.
But who [am] I, and what [is] my people, that we should be able to offer so willingly after this sort? for all things [come] of thee, and of thine own have we given thee.
But who am I, and what is my people, that we should be able to offer so willingly as this? For all things come of you, and of your own have we given you.
yea, because, who `am' I, and who `are' my people, that we retain power to offer thus willingly? but of Thee `is' the whole, and out of Thy hand we have given to Thee;
But who am I, and what is my people, that we should be able to offer so willingly after this sort? for all things come of thee, and of thine own have we given thee.
But who am I, and what is my people, that we should be able to offer so willingly after this sort? for all things come of thee, and of thine own have we given thee. [
But who am I and what is my people, that we have power to give so freely in this way? for all things come from you, and what we have given you is yours.
But who am I, and what is my people, that we should be able to offer so willingly as this? For all things come from you, and of your own have we given you.
“But who am I and who are my people, that we should be in a position to contribute this much? Indeed, everything comes from you, and we have simply given back to you what is yours.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Folket gledet seg over deres frivillige gave, for de gav til Herren av et helt hjerte; også kong David gledet seg med stor glede.
10David velsignet Herren for øynene på hele forsamlingen. David sa: «Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet til evighet.
11Din er storheten og kraften og herligheten og glansen og majesteten, Herre; for alt som er i himmelen og på jorden, er ditt. Ditt er riket, Herre, og du er opphøyet som hode over alt.
12Rikdom og ære kommer fra ditt ansikt, og du rår over alle; i din hånd er kraft og styrke, og i din hånd står det å gjøre stor og å styrke alle.
13Og nå, vår Gud, takker vi deg og lovsynger ditt herlige navn.
15For vi er fremmede for ditt ansikt og tilflyttere, som alle våre fedre. Som en skygge er våre dager på jorden, og uten håp.
16Herre, vår Gud, all denne rikdommen som vi har gjort i stand for å bygge et hus for ditt hellige navn, er fra din hånd—det er ditt, og alt er ditt.
17Jeg vet, min Gud, at du prøver hjertet og har behag i oppriktighet. I hjertets oppriktighet har jeg frivillig gitt alt dette, og nå har jeg med glede sett ditt folk, som er til stede her, gi frivillig til deg.
18Herre, Abrahams, Isaks og Israels, våre fedres Gud, bevar dette for alltid i ditt folks hjertes tanker, og vend deres hjerte mot deg.
3I tillegg, fordi jeg har min glede i min Guds hus, har jeg også av min egen skatt—gull og sølv—gitt til min Guds hus, ut over alt det jeg allerede har gjort i stand til helligdommens hus.
5Gull til det som skal være av gull, og sølv til det som skal være av sølv, og til alt arbeid som håndverkerne gjør. Og hvem vil i dag innvie seg for Herren?»
6Da gav familieoverhodene, stammelederne i Israel, tusenførerne og hundreførerne og lederne for kongens arbeid frivillig.
13Etter alt som er kommet over oss for våre onde gjerninger og vår store skyld – du, vår Gud, har straffet oss mindre enn våre misgjerninger fortjente og har gitt oss en slik rest som har sluppet unna –
1Ikke oss, Herre, ikke oss, men ditt navn, gi du ære for din miskunns og din troskaps skyld.
32Og nå, vår Gud, du store, mektige og fryktinngytende Gud, som holder pakt og miskunn: La ikke all den nøden som har rammet oss – våre konger, våre fyrster, våre prester, våre profeter, våre fedre og hele ditt folk – fra assyrerkongenes dager og til denne dag, være liten i dine øyne.
33Du er rettferdig i alt som har kommet over oss, for du har handlet i trofasthet, men vi har gjort ondt.
1Til korlederen. «Ødelegg ikke!» En salme av Asaf. En sang.
27Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt dette i kongens hjerte, å utsmykke Herrens hus i Jerusalem,
14Derfor våket HERREN over ulykken og førte den over oss. For HERREN vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi hørte ikke på hans røst.
15Og nå, Herre vår Gud, du som førte ditt folk ut av landet Egypt med sterk hånd og gjorde deg et navn, som det er den dag i dag, vi har syndet, vi har handlet ondt.
19«Herre, for din tjeners skyld og etter ditt hjerte har du gjort all denne storheten for å gjøre kjent alle de store gjerningene.»
12Hvordan skal jeg gjengjelde Herren alle hans velgjerninger mot meg?
14Bær fram takkoffer til Gud og oppfyll dine løfter til Den Høyeste.
1En salme av David. Gi Herren, dere himmelens vesener, gi Herren ære og makt!
15Herre, Israels Gud, du er rettferdig; for vi står igjen som en rest, som i dag. Se, vi står for ditt ansikt i vår skyld, for på grunn av dette kan ingen stå fram for deg.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
16Kong David gikk inn, satte seg for Herrens ansikt og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, siden du har ført meg så langt?»
22Finnes det hos folkeslagenes tomme guder noen som kan gi regn? Kan himmelen gi regnskyll? Er ikke du den, HERRE, vår Gud? Til deg håper vi, for du har gjort alt dette.
28Jeg sa til dem: Dere er helliget for Herren, og karene er hellige. Sølvet og gullet er en frivillig gave til Herren, deres fedres Gud.
35Si: Frels oss, du vår frelses Gud! Samle oss og berg oss fra folkene, så vi kan takke ditt hellige navn og få vår ære i din lovsang.
10Og nå: Se, jeg har brakt førstegrøden av frukten av jorden som du, Herre, har gitt meg. Du skal sette den ned for Herren din Gud og bøye deg for Herren din Gud.
11Se hvordan de lønner oss: De kommer for å drive oss bort fra din arv, den du har latt oss ta i eie.
12Vår Gud, vil du ikke holde dom over dem? For vi har ingen kraft mot denne store hæren som kommer mot oss. Vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg."
11Fra munnen hans går det flammende fakler; gnister av ild slår ut.
13Herre, vår Gud, andre herrer enn du har hersket over oss; bare ditt navn vil vi nevne.
3Kjenn at Herren er Gud! Han har skapt oss, og vi er hans, hans folk og den flokken han gjeter.
4Gå inn gjennom portene hans med takkesang, inn i forgårdene med lovsang! Takk ham, velsign hans navn!
25Jeg veide opp for dem sølvet, gullet og karene, gaven til vårt Guds hus som kongen, hans rådgivere, hans stormenn og hele Israel som var til stede, hadde gitt.
36Se, i dag er vi slaver! Og landet som du gav våre fedre for at de skulle spise dets frukt og dets gode – se, vi er slaver i det.
37Det gir rikelig grøde til de kongene du har satt over oss på grunn av våre synder. De rår over våre kropper og over buskapen vår som de vil, og vi er i stor nød.
10Nå ligger det meg på hjertet å slutte en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede kan vende seg fra oss.
29Da de var ferdige med ofringen, knelte kongen og alle som var til stede hos ham, og de bøyde seg ned.
22Er det fordi jeg har sagt: Gi meg noe, eller at dere skulle gi en gave for min skyld av deres midler?
20Vi vet, HERRE, vår ondskap, våre fedres skyld; for vi har syndet mot deg.
17Hver og en skal komme med en gave etter det han har evne til, etter velsignelsen fra Herren din Gud, som han har gitt deg.
28Gi Herren, alle folkeslekter, gi Herren ære og styrke!
6Send meg nå en kyndig mann som kan arbeide i gull, sølv, bronse, jern, purpur, karmosin og blått, som kan skjære ut utsmykninger, sammen med de kyndige mennene som er hos meg i Juda og Jerusalem, som min far David har forberedt.
9Hos Herren vår Gud er barmhjertighet og tilgivelse, for vi har gjort opprør mot ham.
6Alle rundt dem støttet dem med sølvkar, med gull, med gods, med buskap og med kostelige gaver, foruten alt det som ble gitt frivillig.
10De er dine tjenere og ditt folk, som du har løst ut med din store kraft og din sterke hånd.