4 Mosebok 23:9
For fra klippenes topp ser jeg ham, fra høydene skuer jeg ham. Se, et folk som bor for seg selv og ikke regner seg blant folkene.
For fra klippenes topp ser jeg ham, fra høydene skuer jeg ham. Se, et folk som bor for seg selv og ikke regner seg blant folkene.
For fra toppen av klippene ser jeg ham, og fra haugene skuer jeg ham. Se, et folk som skal bo for seg selv og ikke bli regnet blant folkene.
For fra klippenes topper ser jeg dem, fra høydene skuer jeg dem. Se, et folk som bor for seg selv og ikke regnes blant folkene.
For fra klippenes topp ser jeg ham, og fra haugene skuer jeg ham. Se, et folk som bor for seg selv og ikke regner seg blant folkeslagene.
Fra klippenes topp ser jeg ham, fra høydene skuer jeg ham. Det er et folk som skal bo alene og ikke regnes blant nasjonene.
For fra toppen av klippene ser jeg ham, og fra høydene skuer jeg ham: Se, folket skal bo for seg selv, og skal ikke regnes blant nasjonene.
For fra toppen av klippene ser jeg ham, og fra høydene ser jeg ham: Se, folket skal bo alene og skal ikke regnes blant nasjonene.
Fra klippenes topper ser jeg ham, fra høydene skuer jeg ham; se, dette folk skal bo for seg selv, og skal ikke regnes blant nasjonene.
«Fra fjellenes topper ser jeg ham, og fra høydene skimter jeg ham: Se, et folk som skal bo avsondret og ikke skal regnes blant hedningene.»
Fra fjelltoppen ser jeg ham, og fra høydene skuer jeg ham: Se, folket skal bo for seg selv, og skal ikke regnes blant nasjonene.
For fra fjelltoppen ser jeg dem, og fra åsene får jeg dem øye på; se, folket skal bo for seg selv og ikke bli talt med blant nasjonene.
Fra fjelltoppen ser jeg ham, og fra høydene skuer jeg ham: Se, folket skal bo for seg selv, og skal ikke regnes blant nasjonene.
For fra toppen av klippene ser jeg ham, og fra høydene skuer jeg ham: Se, et folk som bor for seg selv og ikke regner seg blant folkene.
For from the top of the rocks I see them, from the hills I behold them; they are a people who live apart and do not consider themselves among the nations.
Fra fjelltoppen ser jeg dem, fra høydene skuer jeg dem. Se, et folk som bor for seg selv, som ikke regner seg blant folkeslagene.
Thi jeg seer ham af Klippernes Top, og af Høiene beskuer jeg ham; see, det Folk skal boe alene, og skal ikke regnes iblandt Hedningerne.
For from the top of the rocks I see him, and from the hills I behold him: lo, the people shall dwell alone, and shall not be reckoned among the nations.
For fra toppen av klippene ser jeg ham, og fra høydene skuer jeg ham; se, folket skal bo alene, og skal ikke regnes blant nasjonene.
For from the top of the rocks I see him and from the hills I behold him; behold, the people shall dwell alone and shall not be reckoned among the nations.
For from the top of the rocks I see him, and from the hills I behold him: lo, the people shall dwell alone, and shall not be reckoned among the nations.
Fra fjellenes topp ser jeg ham, fra høydene ser jeg ham: Se, det er et folk som bor for seg selv, og de skal ikke regnes blant nasjonene.
Fra toppen av klippene ser jeg ham, og fra høydene skuer jeg ham; se, et folk som bor for seg selv og ikke regner seg blant nasjonene.
For fra toppen av klippene ser jeg ham, og fra høydene skuer jeg ham: Se, det er et folk som bor for seg selv og ikke regnes blant folkeslagene.
Fra toppen av klippene ser jeg ham, skuende ned fra høydene: Det er et folk som bor alene, som ikke regnes blant nasjonene.
from the toppe of ye rockes I se him and from the hylles I beholde him: loo ye people shall dwell by him selfe and shall not be rekened amoge other nacions.
For fro ye toppe of ye stonye rockes I se him, & from the hilles I beholde him. Beholde, ye people shal dwell by theselues, & shal not be rekened amoge the Heithe.
For from the top of the rocks I did see him, and from the hils I did beholde him: lo, the people shal dwell by themselues, and shal not be reckened among the nations.
For from the toppe of the rockes I see hym, and from the hylles I beholde hym: lo, the people shall dwell by them selues, and shal not be reckened among the nations.
For from the top of the rocks I see him, and from the hills I behold him: lo, the people shall dwell alone, and shall not be reckoned among the nations.
For from the top of the rocks I see him, From the hills I see him: behold, it is a people that dwells alone, And shall not be reckoned among the nations.
For from the top of rocks I see it, And from heights I behold it; Lo a people! alone it doth tabernacle, And among nations doth not reckon itself.
For from the top of the rocks I see him, And from the hills I behold him: lo, it is a people that dwelleth alone, And shall not be reckoned among the nations.
For from the top of the rocks I see him, And from the hills I behold him: lo, it is a people that dwelleth alone, And shall not be reckoned among the nations.
From the top of the rocks I see him, looking down on him from the hills: it is a people made separate, not to be numbered among the nations.
For from the top of the rocks I see him. From the hills I see him. Behold, it is a people that dwells alone, and shall not be reckoned among the nations.
For from the top of the rocks I see them; from the hills I watch them. Indeed, a nation that lives alone, and it will not be reckoned among the nations.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Hvem kan telle Jakobs støv, eller telle en fjerdedel av Israel? La min sjel dø de rettskafnes død, og la min ende bli som hans!
7Han tok opp sitt orakel og sa: Fra Aram førte Balak meg, Moabs konge, fra fjellene i øst: Kom, forbann Jakob for meg! Kom og fordøm Israel!
8Hvordan kan jeg forbande den som Gud ikke har forbannet? Hvordan kan jeg fordømme den som Herren ikke har fordømt?
17Jeg ser ham, men ikke nå; jeg skuer ham, men ikke nær. En stjerne stiger fram fra Jakob, et septer reiser seg fra Israel. Det knuser Moabs tinninger og bryter ned alle Sjets sønner.
18Edom blir til eiendom, Se’ir blir til eiendom for hans fiender. Men Israel viser sin kraft.
15For se, jeg har gjort deg liten blant folkene, foraktet blant menneskene.
27Ham skal jeg se for meg selv; mine øyne skal se, og ikke som en fremmed. Mitt indre fortæres i mitt bryst.
6Han blir som en busk i ødemarken og ser ikke når det gode kommer; han skal bo i brente marker i ørkenen, i et saltland der ingen bor.
9Deres ætt skal bli kjent blant folkeslagene og deres etterkommere midt i folkene. Alle som ser dem, skal kjenne dem igjen: De er en ætt som Herren har velsignet.
13Herren sa videre til meg: «Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
14La meg være, så vil jeg utrydde dem og slette ut navnet deres under himmelen. Av deg vil jeg gjøre et mektig og langt mer tallrikt folk enn det.»
21Han skuer ikke urett i Jakob, og han ser ikke ulykke i Israel. Herren, hans Gud, er med ham, og jubelropet for kongen er blant dem.
11Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, Herren, i de levendes land; jeg skal ikke lenger skue et menneske blant dem som bor i landet der alt tar slutt.
17Min Gud vil forkaste dem fordi de ikke lyttet til ham; de skal bli omstreifere blant folkene.
8Se, Herren Guds øyne er rettet mot det syndige riket; jeg vil utrydde det fra jordens overflate. Men likevel vil jeg ikke fullstendig utrydde Jakobs hus, sier Herren.
9For se, jeg befaler, og jeg rister Israels hus blant alle folkeslag – slik en rister med et sold – uten at en stein faller til jorden.
19Dette skal skrives for en kommende slekt, og et folk som blir skapt, skal prise Herren.
8Jeg vil slå leir ved mitt hus som vakt mot den som drar gjennom og den som vender tilbake; en undertrykker skal ikke lenger gå over dem, for nå har jeg sett med egne øyne.
12Salig er det folk som har Herren til sin Gud, det folk han har utvalgt til sin eiendom.
13Fra himmelen ser Herren ned, han ser alle menneskenes barn.
14Fra sin bolig skuer han mot alle som bor på jorden.
2De spenner tungen som sin bue for løgn; ikke for troskap blir de sterke i landet. Fra det onde går de videre til det onde; meg kjenner de ikke, sier Herren.
17Dine øyne skal se kongen i hans skjønnhet, de skal se et land i det fjerne.
7De sier: Herren ser det ikke, Jakobs Gud forstår det ikke.
9Over fjellene vil jeg løfte gråt og klage, over ørkenens beitemarker en sørgesang; for de er lagt øde, ingen går forbi. Ingen hører lenger lyden av buskap; både himmelens fugler og dyrene er flyktet, de er borte.
23For når han ser sine barn, mine henders verk, midt iblant seg, skal de hellige mitt navn; de skal holde Jakobs Hellige hellig og stå i ærefrykt for Israels Gud.
17Han har kastet lodd for dem, hans hånd har målt det ut for dem med målesnor. For evig skal de eie det; fra slekt til slekt skal de bo der.
5Dere skal få se det med egne øyne, og dere skal si: «Stor er Herren langt utover Israels grenser.»
9For HERRENS del er hans folk, Jakob er hans arvelodd.
26Han reiser et banner for folkeslag langt borte og plystrer på dem fra jordens ende. Se, de kommer snart, de kommer raskt.
8Hånden din skal løftes opp over dine motstandere, og alle dine fiender skal bli utryddet.
6Han sto og målte jorden; han så og lot folkeslagene skjelve. De evige fjell brast, de eldgamle hauger sank sammen; hans veier er fra evighet.
7Under nød så jeg Kusjans telt, teltene i Midjans land skalv.
4Om de går i fangenskap for sine fiender, vil jeg befale sverdet der, og det skal drepe dem. Jeg fester blikket på dem til ulykke og ikke til det gode.
2Se, liten har jeg gjort deg blant folkene; svært foraktet er du.
13Balak sa til ham: Kom, bli med meg til et annet sted der du kan se det. Bare enden av det vil du se, hele vil du ikke se. Og derfra skal du forbande det for meg.
12Han skal løfte et banner for folkene og samle de fordrevne av Israel; de spredte av Juda skal han samle fra jordens fire hjørner.
11Se, han går forbi meg, men jeg ser ham ikke; han farer videre, men jeg merker ham ikke.
19Se, som en løve stiger opp fra Jordans kratt mot den faste beitemarken. Jeg driver ham plutselig bort derfra, og jeg setter over henne den jeg velger. For hvem er som jeg? Hvem kan stevne meg? Hvilken hyrde kan stå meg imot?
9Det øyet som så ham, ser ham ikke mer, og hans sted skuer ham ikke lenger.
9Jeg lar en ætt komme fra Jakob og en arving fra Juda som skal ta mine fjell i eie; mine utvalgte skal eie dem, og mine tjenere skal bo der.
18når Abraham skal bli et stort og mektig folk, og alle jordens folkeslag skal velsignes i ham?
3Alle som bor i verden, dere som bor på jorden: Når et banner løftes på fjellene, ser dere det, og når hornet blåses, hører dere det.
23Han tok opp sitt orakel og sa: Ve! Hvem kan leve når Gud setter dette i verk?
27Herren skal spre dere blant folkene, og dere skal bare bli igjen få i tallet blant de folkene Herren fører dere til.
24Har du ikke sett hva dette folket sier: "De to slektene som Herren har valgt, dem har han forkastet"? Slik forakter de mitt folk, så det ikke lenger er et folk for deres øyne.
7Den dagen skal mennesket vende blikket mot sin skaper, og øynene skal se mot Israels Hellige.
9Den dagen skal hans befestede byer være som de forlatte stedene i skogen og på fjellkammen, som ble forlatt av frykt for israelittene; det blir øde.
10Hør Herrens ord, dere folkeslag! Forkynn på de fjerne øyene og si: Han som spredte Israel, skal også samle dem; han skal vokte dem som en hyrde sin flokk.
21Og den kommende slekten skal si, barna deres som reiser seg etter dere, og den fremmede som kommer fra et fjernt land, når de ser plagene i dette landet og dets sykdommer som Herren har rammet det med: