Jeremia 33:24
Har du ikke sett hva dette folket sier: "De to slektene som Herren har valgt, dem har han forkastet"? Slik forakter de mitt folk, så det ikke lenger er et folk for deres øyne.
Har du ikke sett hva dette folket sier: "De to slektene som Herren har valgt, dem har han forkastet"? Slik forakter de mitt folk, så det ikke lenger er et folk for deres øyne.
Legger du ikke merke til hva dette folket sier: «De to familiene som Herren har utvalgt, har han til og med forkastet»? Slik forakter de mitt folk, så det ikke lenger er en nasjon for dem.
Ser du ikke hva dette folket sier: «De to slektene som Herren valgte, dem har han forkastet»? Slik forakter de mitt folk, så det ikke lenger regnes som et folk for dem.
Har du ikke lagt merke til hva dette folket sier: De to slektene som HERREN utvalgte, dem har han forkastet? Slik forakter de mitt folk, så de ikke lenger regner det som et folk.
Har du ikke lagt merke til hva disse menneskene sier: De to slektene som Herren utvalgte, har han forkastet? Mitt folk forkaster de, så de ikke lenger skal være et folk for dem.
Har du ikke lagt merke til hva disse folk sier, og sier: De to familiene som Herren har valgt, har han kastet bort? Således forakter de mitt folk, slik at de ikke lenger skal være en nasjon for deres ansikt.
Syntes du ikke på hva dette folket har sagt: De to familiene som Herren har valgt, har han faktisk kastet bort? Slik har de foraktet mitt folk, så de ikke lenger skal være et folk foran dem.
Har du ikke sett hva dette folket sier? De to slektene som Herren valgte, dem har han forkastet, og de forakter mitt folk, som om det ikke lenger skulle være et folk i deres øyne.
Har du ikke sett hva dette folket har sagt, som sier: 'De to slekter som Herren valgte, har han foraktet'? De forakter mitt folk som om de ikke skulle være et folk for dem lenger.
Merker du ikke hva dette folket har sagt, og sier: De to familiene som Herren har utvalgt, har han likevel forkastet? Slik har de foraktet mitt folk, så de ikke lenger er en nasjon for dem.
Er det ikke slik at dette folket har sagt: 'De to slektene som Herren har valgt, har han forkastet'? Dermed har de foraktet mitt folk, slik at de ikke lenger skal være en nasjon for ham.
Merker du ikke hva dette folket har sagt, og sier: De to familiene som Herren har utvalgt, har han likevel forkastet? Slik har de foraktet mitt folk, så de ikke lenger er en nasjon for dem.
Har du ikke lagt merke til hva dette folk har sagt: De to familiene Herren har utvalgt – dem har han foraktet? Derfor forakter de også mitt folk, som ikke lenger er et folk for deres øyne.
Have you not noticed what these people are saying: 'The Lord has rejected the two families he chose'? So they despise my people and no longer regard them as a nation.
Har du ikke lagt merke til hva dette folket har sagt? De sier: «De to slektene som Herren utvalgte, har han forkastet.» Og de har foraktet mitt folk, slik at det ikke lenger er en nasjon for dem.
Haver du ikke seet, hvad dette Folk talede og sagde: (Der vare) to Slægter, som Herren havde udvalgt, og han haver forkastet dem; og de foragte mit Folk, som om det skulde ikke ydermere være et Folk for deres Ansigt.
Considerest thou not what this people have spoken, saying, The two families which the LORD hath chosen, he hath even cast them off? thus they have despised my people, that they should be no more a nation before them.
Setter du ikke pris på hva dette folket har sagt, og sier: De to familiene som Herren har valgt, har han kastet fra seg? Slik har de foraktet mitt folk, så de ikke lenger er en nasjon for dem.
Do you not consider what this people have spoken, saying, The two families which the LORD has chosen, he has even cast them off? Thus they have despised my people, that they should be no more a nation before them.
Considerest thou not what this people have spoken, saying, The two families which the LORD hath chosen, he hath even cast them off? thus they have despised my people, that they should be no more a nation before them.
Betrakter du ikke hva dette folket har sagt, de to slektene som Herren utvalgte, har han forkastet dem? Slik forakter de mitt folk, så de ikke lenger er et folk for dem.
Har du ikke lagt merke til hva dette folk sier, og sier: De to slektene som Herren utvalgte, har han forkastet. Mitt folk foraktes, så de ikke lenger er et folk for dem.
Merker du ikke hva dette folket taler, de sier: De to slektene som Herren valgte, har han kastet fra seg? Dermed forakter de mitt folk, som om det ikke lenger var en nasjon for dem.
Har du merket deg hva disse folkene har sagt: De to slektene som Herren tok til seg, har han gitt opp? Dette sier de som ser ned på mitt folk som om de i deres øyne ikke lenger er et folk.
Cosidrest thou not what this people speaketh? Two kynreddes (saye they) had the LORDE chosen, & those same two hath he cast awaye. For so farre is my people come, yt they haue no hope to come together eny more, and to be one people agayne.
Considerest thou not what this people haue spoken, saying, The two families, which the Lord hath chosen, hee hath euen cast them off? thus they haue despised my people, that they should be no more a nation before them.
Considerest thou not what this people speaketh? Two kinredes say they had the Lorde chosen, and those same two hath he cast away: for so they haue despised my people, and they reputed them as though they were no people.
Considerest thou not what this people have spoken, saying, The two families which the LORD hath chosen, he hath even cast them off? thus they have despised my people, that they should be no more a nation before them.
Don't you consider what this people has spoken, saying, The two families which Yahweh did choose, he has cast them off? thus do they despise my people, that they should be no more a nation before them.
`Hast thou not considered what this people have spoken, saying: The two families on which Jehovah fixed, He doth reject them, And my people they despise -- So that they are no more a people before them!
Considerest thou not what this people have spoken, saying, The two families which Jehovah did choose, he hath cast them off? thus do they despise my people, that they should be no more a nation before them.
Considerest thou not what this people have spoken, saying, The two families which Jehovah did choose, he hath cast them off? thus do they despise my people, that they should be no more a nation before them.
Have you taken note of what these people have said, The two families, which the Lord took for himself, he has given up? This they say, looking down on my people as being, in their eyes, no longer a nation.
Don't consider what this people has spoken, saying, The two families which Yahweh did choose, he has cast them off? thus do they despise my people, that they should be no more a nation before them.
“You have surely noticed what these people are saying, haven’t you? They are saying,‘The LORD has rejected the two families of Israel and Judah that he chose.’ So they have little regard that my people will ever again be a nation.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Herrens ord kom til Jeremia:
16Herrens ansikt har spredt dem; han vil ikke lenger se på dem. Prestene fikk ingen ære, de gamle ble ikke vist nåde.
27Herren sa: Også Juda vil jeg fjerne fra mitt ansikt, slik jeg fjernet Israel. Jeg forkaster denne byen som jeg har valgt, Jerusalem, og det huset som jeg sa om: Der skal mitt navn være.
28Er denne mannen Jojakin et foraktet, sønderbrutt kar, et kar som ingen bryr seg om? Hvorfor er han og hans ætt kastet bort og slengt til et land de ikke kjenner?
1Herren sa til meg: Om så Moses og Samuel sto for mitt ansikt, ville jeg ikke ha velvilje mot dette folket. Send dem bort fra mitt ansikt, og la dem gå.
25Så sier Herren: Dersom ikke min pakt med dag og natt består, dersom jeg ikke har fastsatt himmelens og jordens ordninger,
26da vil jeg også forkaste Jakobs og min tjener Davids ætt, så jeg ikke tar noen av hans etterkommere til å herske over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. For jeg vil vende deres skjebne og vise dem barmhjertighet.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har selv sett all den ulykken jeg lot komme over Jerusalem og over alle byene i Juda. De ligger øde den dag i dag, det bor ingen der.
20Herren forkastet hele Israels ætt. Han ydmyket dem og overga dem i hendene på plyndrere, til han kastet dem bort fra sitt ansikt.
31Dere slekter, hør Herrens ord! Har jeg vært en ørken for Israel eller et land av dypeste mørke? Hvorfor sier mitt folk: «Vi vandrer fritt, vi kommer ikke mer til deg»?
10Dra over til Kittims kyster og se, send bud til Kedar og legg nøye merke til; se om noe slikt har hendt!
11Har et folk byttet ut sine guder – enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin ære mot det som ikke gagner.
12Bli forferdet over dette, dere himler, skjelv og vær slått med skrekk til det ytterste, sier Herren.
10Slik sier HERREN om dette folket: De elsker å flakke omkring, de skåner ikke føttene. Derfor har HERREN ikke behag i dem; nå skal han huske deres skyld og straffe deres synder.
36Hvis disse ordningene viker bort fra mitt ansikt, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre å være et folk for mitt ansikt alle dager.
37Så sier Herren: Hvis himmelen der oppe kan måles og jordens grunnvolder der nede kan utforskes, da vil også jeg forkaste hele Israels ætt for alt det de har gjort, sier Herren.
39— se, da vil jeg løfte dere bort og kaste dere fra meg, og jeg vil forlate dere og byen som jeg gav dere og fedrene deres, bort fra mitt ansikt.
4Den dagen skal det bli sunget en spottvise om dere, og en bitter klagesang skal lyde: «Fullstendig ødelagt er vi! Mitt folks del skifter han om. Hvordan tar han den fra meg! Til en frafallen deler han ut våre marker.»
11For som et belte hefter seg til en manns hofter, slik lot jeg hele Israels hus og hele Judas hus hefte seg til meg, sier Herren, for å være mitt folk, til et navn, til pris og til pryd. Men de ville ikke høre.
30Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa jo at ditt hus og din fars hus alltid skulle vandre for mitt ansikt. Men nå, sier Herren: Langt derifra! For dem som ærer meg, vil jeg ære, men de som forakter meg, skal bli ringeaktet.
9Kvinnene i mitt folk jager dere bort fra deres kjære hjem; min herlighet tar dere fra deres barn for alltid.
17Min Gud vil forkaste dem fordi de ikke lyttet til ham; de skal bli omstreifere blant folkene.
7da vil jeg utrydde Israel fra det landet jeg har gitt dem, og det huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt ansikt. Israel skal bli til et ordspråk og en spott blant alle folk.
29Klipp av deg håret og kast det bort, stem i med klagesang på de nakne høydene! For Herren har forkastet og forlatt det slektsledd som vekker hans harme.
28Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte hører oss og våre barn til for alltid, for at vi skal gjøre alle ordene i denne loven.
9Derfor gjør også jeg dere foraktet og fornedret for hele folket, fordi dere ikke holder mine veier, men viser partiskhet i loven.
7Herren har forkastet sitt alter, han har frastøtt sin helligdom; han overga murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. I Herrens hus lot de larmen lyde som på en høytidsdag.
4Du skal måtte gi slipp på den arven jeg ga deg. Jeg lar deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner. For en ild har dere tent i min vrede; den skal brenne til evig tid.
10De er vendt tilbake til fedrenes synder, de første, de som nektet å høre mine ord. De gikk etter andre guder for å tjene dem. Israels hus og Judas hus har brutt min pakt som jeg sluttet med deres fedre.
12Salig er det folk som har Herren til sin Gud, det folk han har utvalgt til sin eiendom.
9Hvorfor har du profetert i HERRENS navn og sagt: Dette huset skal bli som Sjilo, og denne byen skal legges øde så ingen bor der? Da samlet hele folket seg mot Jeremia i HERRENS hus.
21De gjorde meg nidkjær med det som ikke er Gud, provoserte meg med sine tomme avguder; jeg vil gjøre dem nidkjære ved det som ikke er folk, ved et uforstandig folk vil jeg egge dem til vrede.
20Det var fordi Herren var harm på Jerusalem og Juda at han kastet dem bort fra sitt ansikt. Sidkia gjorde opprør mot Babylons konge.
19Herrens ord kom til Jeremia:
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, til øde og til spott, slik dere ser med egne øyne.
24Se, dere er ingenting, og deres verk er tomhet. Avskyelig er den som velger dere.
14Så sier Herren om alle mine onde naboer som rører ved den arven jeg lot mitt folk Israel få: Se, jeg rykker dem opp fra deres eget land, og Judas hus vil jeg rykke opp fra deres midte.
15For se, jeg har gjort deg liten blant folkene, foraktet blant menneskene.
17Men hvis de ikke vil høre, vil jeg rykke opp det folket, rykke det opp og ødelegge det, sier Herren.
20da vil jeg rykke dem opp fra landet mitt som jeg har gitt dem. Dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt ansikt; og jeg vil gjøre det til et ordspråk og en spott blant alle folkene.
22Herren kunne ikke lenger bære det på grunn av det onde dere gjorde og de avskyelige tingene dere gjorde; derfor ble landet deres til en ruin, til øde og til en forbannelse, uten noen som bor der, som det er i dag.
44Men enda når de er i sine fienders land, vil jeg likevel ikke forkaste dem og ikke avsky dem så jeg gjør ende på dem og bryter min pakt med dem; for jeg er Herren deres Gud.
17Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg fører over Juda og over alle Jerusalems innbyggere all den ulykken jeg har talt mot dem, fordi jeg talte til dem, men de hørte ikke; jeg kalte på dem, men de svarte ikke.
15Jeg vil kaste dere bort fra mitt ansikt, slik jeg kastet bort alle deres brødre, hele Efraims ætt.
19Når dere da sier: «Hvorfor har Herren vår Gud gjort alt dette mot oss?», skal du si til dem: «Slik dere forlot meg og tjente fremmede guder i deres land, skal dere tjene fremmede i et land som ikke er deres.»
9Jeg vil gjøre dem til en skrekk og en ulykke for alle jordens riker, til vanære og til et ordtak, til spott og til forbannelse på alle steder dit jeg driver dem bort.
3Døden skal foretrekkes fremfor livet av alle som er igjen av denne onde slekten, på alle steder hvor jeg har drevet dem, sier Herren, Allhærs Gud.
45Du gjorde oss til skitt og avskum blant folkene.
9Har dere ikke drevet bort Herrens prester, Arons sønner, og levittene, og innsatt dere prester som folkene i landene? Hver den som kommer for å innvie seg med en ung okse og sju værer, blir prest for det som ikke er Gud.
11For både Israels hus og Judas hus har vært troløse mot meg, sier Herren.