1 Samuelsbok 2:30
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa jo at ditt hus og din fars hus alltid skulle vandre for mitt ansikt. Men nå, sier Herren: Langt derifra! For dem som ærer meg, vil jeg ære, men de som forakter meg, skal bli ringeaktet.
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa jo at ditt hus og din fars hus alltid skulle vandre for mitt ansikt. Men nå, sier Herren: Langt derifra! For dem som ærer meg, vil jeg ære, men de som forakter meg, skal bli ringeaktet.
Derfor sier HERREN, Israels Gud: Jeg sa nok at ditt hus og din fars hus skulle vandre for mitt ansikt for alltid. Men nå sier HERREN: Langt derfra! For dem som ærer meg, vil jeg ære, men de som forakter meg, skal bli ringeaktet.
Derfor, sier Herren, Israels Gud: Jeg sa jo at ditt hus og din fars hus skulle ferdes for mitt ansikt til evig tid. Men nå, sier Herren: Langt derifra! For dem som ærer meg, vil jeg ære, men de som forakter meg, skal bli lettaktet.
Derfor sier HERREN, Israels Gud: Jeg sa vel at ditt hus og din fars hus skulle vandre for mitt ansikt til evig tid. Men nå sier HERREN: Det skal være langt fra meg! For dem som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli ringeaktet.
Derfor, sier Herren, Israels Gud: Jeg har sagt at ditt hus og din fars hus skulle tjene meg for evig. Men nå, sier Herren: Aldri det, for de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli foraktet.
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa at ditt hus og din fars hus skulle vandre for meg for alltid; men nå sier Herren: Borte fra meg! For de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli ringeaktet.
Derfor sier HERREN, Israels Gud: Jeg sa faktisk at huset ditt og huset til din far skulle gå foran meg for evig; men nå sier HERREN: La det være langt borte fra meg; for dem som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli lett ansett.
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa ofte: Ditt hus og din fars hus skal tjene meg for alltid; men nå sier Herren: Det er langt fra meg; for de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli foraktet.
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa at din husstand og din fars hus ville vandre for mitt ansikt for alltid. Men nå sier Herren: Det være langt fra meg, for de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, blir foraktet.
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa sannelig at ditt hus og din fars hus skulle vandre for meg for alltid; men nå sier Herren: Langt fra meg; for den som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli lite aktet.
Derfor sier Herren, Israels Gud: «Jeg sa at ditt hus og din fars hus skulle gå foran Meg for alltid, men nå sier Herren: ‘La det være langt fra Meg; for den som ærer Meg, vil jeg ære, og den som forakter Meg, vil jeg se ned på.’»
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa sannelig at ditt hus og din fars hus skulle vandre for meg for alltid; men nå sier Herren: Langt fra meg; for den som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli lite aktet.
Derfor sier Herren, Israels Gud: 'Jeg lovte at ditt hus og din fars hus skulle tjene meg for alltid.' Men nå sier Herren: 'Langt derifra! Den som ærer meg, vil jeg ære, men som forakter meg, skal bli ringeaktet.
Therefore, the LORD, the God of Israel, declares: I certainly said that your house and your father’s house would walk before Me forever. But now the LORD declares: Far be it from Me! For those who honor Me I will honor, but those who despise Me will be disdained.
Derfor, sier Herren, Israels Gud: Jeg har sagt at ditt hus og din forfaders hus skal vandre for meg til evig tid. Men nå sier Herren: Langt fra meg! For de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli foraktet.
Derfor siger Herren, Israels Gud: Jeg har vist sagt: Dit Huus og din Faders Huus skulle vandre for mit Ansigt indtil evig (Tid); men nu siger Herren: Det være langt fra mig; thi dem, som ære mig, vil jeg ære, og de, mig foragte, skulle ringeagtes.
Wherefore the LORD God of Israel saith, I said indeed that thy house, and the house of thy father, should walk before me for ever: but now the LORD saith, Be it far from me; for them that honour me I will honour, and they that despise me shall be lightly esteemed.
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa virkelig at ditt hus og din fars hus skulle vandre foran meg for evig, men nå sier Herren: Langt fra det; for dem som ærer meg vil jeg ære, og de som forakter meg skal bli foraktet.
Therefore the LORD God of Israel says, I did indeed say that your house, and the house of your father, should walk before me forever: but now the LORD says, Be it far from me; for those who honor me I will honor, and those who despise me shall be lightly esteemed.
Wherefore the LORD God of Israel saith, I said indeed that thy house, and the house of thy father, should walk before me for ever: but now the LORD saith, Be it far from me; for them that honour me I will honour, and they that despise me shall be lightly esteemed.
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg lovet at ditt hus og din fars hus skulle vandre for mitt åsyn for alltid; men nå sier Herren: Det være langt fra meg; for dem som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli landet.
'Derfor, sier Herren, Israels Gud: Jeg hadde sagt at ditt hus og ditt fars hus skulle vandre for meg til evig tid. Men nå, sier Herren: Det skal ikke skje. For de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, vil bli foraktet.
Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa at ditt hus og din fars hus skulle vandre for meg for alltid; men nå sier Herren: Det være langt fra meg; for de som ærer meg, vil jeg ære, og de som forakter meg, skal bli foraktet.
Derfor sier Israels Gud: Jeg lovet at din slekt og din fars hus skulle tjene meg for alltid, men nå sier Herren: Slik blir det ikke; jeg vil ære dem som ærer meg, men de som forakter meg vil bli sett ned på.
Therefore Jehovah, the God of Israel, saith, I said indeed that thy house, and the house of thy father, should walk before me for ever: but now Jehovah saith, Be it far from me; for them that honor me I will honor, and they that despise me shall be lightly esteemed.
Wherefore the LORD God of Israel saith, I said indeed that thy house, and the house of thy father, should walk before me for ever: but now the LORD saith, Be it far from me; for them that honour me I will honour, and they that despise me shall be lightly esteemed.
Therfore sayeth the LORDE God of Israel: I haue spoken, that thy house and thy fathers house shulde walke before me for euer. But now sayeth the LORDE: That be farre fro me. But who so euer honoureth me, him wil I honor also: as for those yt despyse me, they shal not be regarded.
Wherefore the Lorde God of Israel saith, I saide, that thine house and the house of thy father should walke before mee for euer: but nowe the Lord saith, It shall not be so: for them that honour me, I will honour, and they that despise me, shall be despised.
Wherefore the Lorde God of Israel saith: I sayde, that thy house and the house of thy father should walke before me for euer: But nowe the Lorde saith, That be farre fro me: For them that worship me, I wyll worship, and they that despise me, shall come to shame.
Wherefore the LORD God of Israel saith, I said indeed [that] thy house, and the house of thy father, should walk before me for ever: but now the LORD saith, Be it far from me; for them that honour me I will honour, and they that despise me shall be lightly esteemed.
Therefore Yahweh, the God of Israel, says, I said indeed that your house, and the house of your father, should walk before me forever: but now Yahweh says, Be it far from me; for those who honor me I will honor, and those who despise me shall be lightly esteemed.
`Therefore -- the affirmation of Jehovah, God of Israel -- I certainly said, Thy house and the house of thy father, do walk up and down before Me to the age; and now -- the affirmation of Jehovah -- Far be it from Me! for he who is honouring Me, I honour, and those despising Me, are lightly esteemed.
Therefore Jehovah, the God of Israel, saith, I said indeed that thy house, and the house of thy father, should walk before me for ever: but now Jehovah saith, Be it far from me; for them that honor me I will honor, and they that despise me shall be lightly esteemed.
Therefore Jehovah, the God of Israel, saith, I said indeed that thy house, and the house of thy father, should walk before me for ever: but now Jehovah saith, Be it far from me; for them that honor me I will honor, and they that despise me shall be lightly esteemed.
For this reason the Lord God of Israel has said, Truly I did say that your family and your father's people would have their place before me for ever: but now the Lord says, Let it not be so; I will give honour to those by whom I am honoured, and those who have no respect for me will be of small value in my eyes.
"Therefore Yahweh, the God of Israel, says, 'I said indeed that your house, and the house of your father, should walk before me forever.' But now Yahweh says, 'Be it far from me; for those who honor me I will honor, and those who despise me shall be lightly esteemed.
Therefore the LORD, the God of Israel, says,‘I really did say that your house and your ancestor’s house would serve me forever.’ But now the LORD says,‘May it never be! For I will honor those who honor me, but those who despise me will be cursed!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31Se, dager kommer da jeg skal hogge av din arm og din fars hus’ arm, så det ikke lenger finnes en gammel mann i ditt hus.
32Du skal se nød ved min bolig, tross alt det gode han gjør mot Israel; og det skal aldri finnes en gammel mann i ditt hus.
33En av dine vil jeg ikke utrydde fra mitt alter; han skal bli igjen for å slukke øynene dine og gjøre sjelen din sorgfull. Og hele flertallet i ditt hus skal dø i sin beste alder.
28Jeg valgte ham blant alle Israels stammer til å være prest for meg, til å stige opp på mitt alter, brenne røkelse og bære efod for mitt ansikt. Jeg gav din fars hus alle israelittenes ildofre.
29Hvorfor sparker dere mot mitt slaktoffer og min gave som jeg har påbudt i min bolig? Hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg, så dere gjør dere fete av den beste delen av alle offergavene til Israel, mitt folk?
5Dere skal få se det med egne øyne, og dere skal si: «Stor er Herren langt utover Israels grenser.»
6En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er jeg far, hvor er da min ære? Er jeg herre, hvor er da frykten for meg? sier Herren, Allhærs Gud, til dere, prestene, som forakter mitt navn. Men dere sier: «Hvordan har vi foraktet ditt navn?»
5da vil jeg stadfeste tronen for ditt kongedømme over Israel til evig tid, slik jeg talte til David, din far: Det skal ikke mangle en mann av din slekt på Israels trone.
6Men dersom dere vender dere bort fra meg, både dere og sønnene deres, og ikke holder mine bud og mine forskrifter som jeg har lagt fram for dere, men går og dyrker andre guder og bøyer dere for dem,
7da vil jeg utrydde Israel fra det landet jeg har gitt dem, og det huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt ansikt. Israel skal bli til et ordspråk og en spott blant alle folk.
8Dette huset skal ligge i ruiner. Hver den som går forbi, skal bli slått av skrekk og plystre. De skal si: Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet og med dette huset?
14Herren har gitt befaling om deg: Ditt navn skal ikke lenger føres videre. I din guds hus vil jeg utrydde utskåret bilde og støpt bilde. Jeg gjør graven din i stand, for du er ringe.
35Jeg vil reise opp for meg en trofast prest, som gjør etter mitt hjerte og min vilje. Jeg vil bygge et varig hus for ham, og han skal alltid vandre framfor min salvede.
36Da skal hver og en som er igjen i ditt hus, komme og bøye seg for ham for en sølvmynt og en brødleiv og si: «Ta meg, vær så snill, inn i en av prestetjenestene, så jeg kan få et stykke brød å spise.»
4Da vil Herren oppfylle det ordet han talte om meg: ‘Hvis dine sønner tar vare på sin vei og vandrer trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av deg på Israels trone.’
11Gå nå hjem til ditt sted! Jeg sa at jeg ville ære deg stort, men se, Herren har hindret deg fra ære.
17«Og selv dette var lite i dine øyne, Gud; du talte også om din tjeners hus langt fram i tid. Du har sett på meg som en mann av høy rang, Herre Gud.»
20da vil jeg rykke dem opp fra landet mitt som jeg har gitt dem. Dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt ansikt; og jeg vil gjøre det til et ordspråk og en spott blant alle folkene.
21Dette huset, som var opphøyet, skal hver den som går forbi, bli slått av skrekk over; og han skal si: Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet og dette huset?
25Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du lovte ham da du sa: Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner tar vare på sin vei, så de vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.
16Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener, min far David, det du lovte ham: Det skal ikke mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner passer på sin vei og vandrer etter min lov, slik du har vandret for mitt ansikt.
16For Omris lover holdes i hevd, og alt som Akabs hus gjorde; dere vandrer etter deres råd. Derfor gjør jeg deg til en ørken og dine innbyggere til plystring; mitt folks hån skal dere bære.
8og fordi jeg rev riket fra Davids hus og ga det til deg, men du ikke var som min tjener David, som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte og bare gjorde det som var rett i mine øyne,
9Derfor gjør også jeg dere foraktet og fornedret for hele folket, fordi dere ikke holder mine veier, men viser partiskhet i loven.
38Hvis du nå hører på alt jeg befaler deg, og går på mine veier, gjør det som er rett i mine øyne og holder mine forskrifter og bud slik min tjener David gjorde, da vil jeg være med deg. Jeg vil bygge et varig hus for deg, slik jeg bygde for David, og jeg vil gi deg Israel.
23«Og nå, Herre, må det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid; gjør som du har talt.»
24«Må ditt navn stå fast og bli stort til evig tid, så en sier: Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, er Gud for Israel! Og din tjener Davids hus skal stå fast for ditt ansikt.»
5Men hvis dere ikke vil høre disse ordene, sverger jeg ved meg selv, sier Herren, at dette huset skal bli lagt øde.
14derfor vil jeg gjøre med huset som er kalt med mitt navn, som dere stoler på, og med stedet jeg ga dere og fedrene deres, slik jeg gjorde med Silo.
16Og nå har jeg utvalgt og helliget dette huset, for at mitt navn skal være der til evig tid. Mine øyne og mitt hjerte skal være der alle dager.
17Og du: Hvis du vandrer for mitt ansikt slik din far David vandret, og gjør alt det jeg har befalt deg, og holder mine forskrifter og mine rettsregler,
5Så sier Herren: Hva slags urett fant fedrene deres hos meg, siden de gikk bort fra meg? De fulgte etter tomhet og ble selv tomme.
19«Og dette var lite i dine øyne, Herre Gud; du har også talt om din tjeners hus langt fram i tid. Dette er menneskets lov, Herre Gud.»
13Jeg har latt ham få vite at jeg vil dømme hans hus for alltid for den skyld han visste om: sønnene hans spottet Gud, og han refset dem ikke.
14Derfor har jeg sverget ved Elis hus: Elis hus’ skyld skal aldri i evighet sones med slaktoffer eller grødeoffer.
22Ja, jeg vil gjøre meg enda mer foraktelig enn dette og være lav i mine egne øyne. Men hos de tjenestekvinnene du talte om, hos dem skal jeg bli holdt i ære.
4Du skal måtte gi slipp på den arven jeg ga deg. Jeg lar deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner. For en ild har dere tent i min vrede; den skal brenne til evig tid.
25«Og nå, Herre Gud, la det ordet du har talt om din tjener og om hans hus, stå fast til evig tid, og gjør som du har talt.»
26«Da skal ditt navn bli stort til evig tid, så en sier: ‘Herren, Allhærs Gud, er Gud over Israel.’ Og din tjener Davids hus skal stå fast for ditt ansikt.»
2Hvis dere ikke vil høre og ikke legger det på hjertet å gi mitt navn ære, sier Herren over hærskarene, sender jeg forbannelsen over dere og forbanner velsignelsene deres; ja, jeg har også forbannet dem, fordi dere ikke legger det på hjertet.
16Herrens ansikt har spredt dem; han vil ikke lenger se på dem. Prestene fikk ingen ære, de gamle ble ikke vist nåde.
10Dette får de som lønn for sin stolthet, fordi de har hånt og gjort seg store mot Herren, hærskarenes Gud, sitt folk.
10«Fra den tiden jeg satte dommere over mitt folk Israel, har jeg kuet alle fiendene dine. Og jeg har fortalt deg at Herren vil bygge deg et hus.»
11«Når dine dager er til ende og du går til dine fedre, vil jeg reise opp din ætt etter deg, en som kommer fra dine sønner, og jeg vil grunnfeste hans kongedømme.»
11Nå, min sønn, må Herren være med deg, så du lykkes og bygger huset for Herren din Gud, slik han har talt om deg.
3Derfor sier Herren: Se, jeg planlegger ulykke mot denne slekten, en som dere ikke kan riste nakken fri fra. Dere skal ikke lenger gå stolte, for det er en ulykkestid.
7«Så skal du si til min tjener David: Så sier Herren, Allhærs Gud: Jeg tok deg fra beitemarken, fra å følge småfeet, for at du skulle være fyrste over mitt folk Israel.»
13Derfor kaster jeg dere bort fra dette landet til et land dere og fedrene deres ikke har kjent. Der skal dere tjene andre guder dag og natt, og jeg vil ikke gi dere nåde.
14Forbannet være bedrageren som har en hann i flokken sin, som lover et løfte og likevel ofrer et dyr med lyte til Herren. For jeg er en stor konge, sier Herren, Allhærs Gud, og mitt navn er fryktet blant folkeslagene.
20Sannelig, som en kvinne er troløs mot sin mann, slik har dere vært troløse mot meg, Israels hus, sier Herren.