4 Mosebok 24:11
Gå nå hjem til ditt sted! Jeg sa at jeg ville ære deg stort, men se, Herren har hindret deg fra ære.
Gå nå hjem til ditt sted! Jeg sa at jeg ville ære deg stort, men se, Herren har hindret deg fra ære.
Gå nå hjem til ditt sted! Jeg hadde tenkt å gi deg stor ære, men se, Herren har holdt deg borte fra ære.
Gå nå hjem til ditt sted! Jeg hadde tenkt å ære deg rikelig, men se, Herren har hindret deg fra å få ære.
Fly nå til ditt sted! Jeg tenkte å ære deg med stor ære, men se, HERREN har holdt deg tilbake fra ære.
'Nå, dra bort til ditt hjem! Jeg sa at jeg ville ære deg, men se, Herren har hindret deg fra å oppnå ære.'
Gå derfor nå, flykt til ditt sted: jeg tenkte å gi deg stor ære; men se, Herren har holdt deg tilbake fra ære.
Derfor, dra nå tilbake til ditt sted; jeg hadde håpet å gi deg stor heder, men nå ser du, Herren har holdt deg tilbake fra å motta den.
Nå må du dra hjem; jeg hadde tenkt å hedre deg, men se, Herren har holdt deg tilbake fra ære.
«Gå nå hjem til ditt eget sted. Jeg sa jeg ville gi deg stor ære, men se, Herren har holdt deg tilbake fra å få ære.»
"Dra nå til ditt sted; jeg tenkte å gi deg stor ære, men se, Herren har hindret deg i ære."
Derfor, fly nå tilbake til ditt sted! Jeg hadde tenkt å opphøye deg til stor ære, men se, Herren har holdt deg tilbake fra ære.
"Dra nå til ditt sted; jeg tenkte å gi deg stor ære, men se, Herren har hindret deg i ære."
Nå flykt hjem til ditt sted! Jeg sa at jeg ville gjøre deg stor ære, men se, Herren har holdt deg tilbake fra ære.'
Now leave and go home! I said I would reward you handsomely, but the LORD has kept you from being rewarded.'
Nå flykt til ditt sted! Jeg sa at jeg ville gi deg stor ære, men se, Herren har hindret deg i å få ære.»
Og nu fly du til dit Sted; jeg har sagt: Jeg vil visseligen ære dig, men see, Herren haver forhindret dig fra denne Ære.
Therefore now flee thou to thy place: I thought to promote thee unto great honour; but, lo, the LORD hath kept thee back from honour.
Gå nå til ditt eget sted! Jeg tenkte å hedre deg stort, men se, Herren har holdt deg tilbake fra ære.»
Therefore now flee to your place: I thought to promote you to great honor; but, lo, the LORD has kept you back from honor.
Therefore now flee thou to thy place: I thought to promote thee unto great honour; but, lo, the LORD hath kept thee back from honour.
«Så fly nå til ditt eget land: Jeg hadde tenkt å ære deg stort; men se, Herren har hindret deg fra ære.»
Gå nå til ditt sted; jeg har sagt at jeg ville hedre deg rikt, men se, Herren har holdt deg tilbake fra ære.
Gå nå til ditt sted: jeg tenkte å gi deg stor ære; men se, Herren har holdt deg tilbake fra ære.
Gå nå raskt tilbake til ditt sted; jeg hadde tenkt å gi deg en ærefull plass, men nå har Herren hindret deg fra å få ære.
and now gett the quyckly vnto thi place. I thoughte that I wolde promote the vnto honoure but the Lorde hath kepte the backe from worshepe.
& now get the hece to yi place. I thoughte yt I wolde promote the vnto honoure, but the LORDE hath kepte the backe from that worshipe.
Therefore nowe flee vnto thy place: I thought surely to promote thee vnto honour, but loe, the Lorde hath kept thee backe from honour.
Therfore nowe get thee quickly vnto thy place: I thought that I would promote thee vnto honour, but lo the Lord hath kept thee backe from worship.
Therefore now flee thou to thy place: I thought to promote thee unto great honour; but, lo, the LORD hath kept thee back from honour.
Therefore now flee you to your place: I thought to promote you to great honor; but, behold, Yahweh has kept you back from honor.
and now, flee for thyself unto thy place; I have said, I do greatly honour thee, and lo, Jehovah hath kept thee back from honour.'
Therefore now flee thou to thy place: I thought to promote thee unto great honor; but, lo, Jehovah hath kept thee back from honor.
Therefore now flee thou to thy place: I thought to promote thee unto great honor; but, lo, Jehovah hath kept thee back from honor.
Go back quickly to the place you came from: it was my purpose to give you a place of honour, but now the Lord has kept you back from honour.
Therefore now flee you to your place! I thought to promote you to great honor; but, behold, Yahweh has kept you back from honor."
So now, go back where you came from! I said that I would greatly honor you, but now the LORD has stood in the way of your honor.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37Balak sa til Bileam: Var det ikke med ettertrykk jeg sendte bud etter deg for å kalle deg? Hvorfor kom du ikke til meg? Tror du virkelig at jeg ikke kan hedre deg?
38Bileam sa til Balak: Se, nå er jeg kommet til deg. Men kan jeg si noe av meg selv? Bare det ordet Gud legger i min munn, det vil jeg tale.
10Bileam sa til Gud: Balak, Sippors sønn, kongen i Moab, har sendt bud til meg:
11Se, folket som kom ut fra Egypt, har dekket landets overflate. Kom nå og forbann det for meg; kanskje kan jeg kjempe mot dem og drive dem ut.
12Gud sa til Bileam: Du skal ikke gå med dem. Du må ikke forbanne folket, for det er velsignet.
13Bileam sto opp om morgenen og sa til Balaks høvdinger: Dra hjem til landet deres, for Herren vil ikke la meg gå med dere.
14Moabs høvdinger brøt opp, kom til Balak og sa: Bileam ville ikke gå med oss.
15Da sendte Balak igjen andre høvdinger, flere og mer ansette enn de første.
16De kom til Bileam og sa til ham: Så sier Balak, Sippors sønn: Vær så snill, la deg ikke hindre i å komme til meg.
17For jeg vil hedre deg rikelig, og alt du sier til meg, vil jeg gjøre. Kom nå og forbann dette folket for meg.
18Bileam svarte og sa til Balaks tjenere: Selv om Balak gav meg huset sitt fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gå utover det Herren, min Gud, sier – verken lite eller stort.
19Men bli nå dere også her i natt, så får jeg vite hva mer Herren vil tale med meg.
20Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: Hvis mennene er kommet for å kalle deg, stå opp og gå med dem. Men bare det ordet jeg sier til deg, det skal du gjøre.
12Bileam sa til Balak: Sa jeg ikke også til dine sendebud som du sendte til meg:
13Om Balak ga meg huset sitt fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gå utover Herrens ord for å gjøre noe godt eller ondt av mitt eget hjerte. Det Herren taler, det vil jeg tale.
14Og nå går jeg tilbake til mitt folk. Kom, så skal jeg gi deg råd om hva dette folket vil gjøre med ditt folk i dager som kommer.
11Da sa Balak til Bileam: Hva er det du har gjort mot meg? Jeg hentet deg for at du skulle forbande mine fiender, og se, du har velsignet dem, ja velsignet!
12Han svarte: Må jeg ikke være nøye med å si det Herren legger i min munn?
13Balak sa til ham: Kom, bli med meg til et annet sted der du kan se det. Bare enden av det vil du se, hele vil du ikke se. Og derfra skal du forbande det for meg.
10Da ble Balak brennende sint på Bileam; han slo hendene sammen og sa til Bileam: Jeg kalte deg hit for å forbande mine fiender, men se, du har velsignet dem, ja, velsignet dem, nå tre ganger!
25Da sa Balak til Bileam: Du skal verken forbande dem eller velsigne dem!
26Bileam svarte og sa til Balak: Sa jeg ikke til deg: Alt det Herren taler, det vil jeg gjøre?
27Balak sa til Bileam: Kom, jeg skal ta deg med til et annet sted. Kanskje det vil være rett i Guds øyne at du forbanner det for meg derfra.
9Da sto Balak, Sippors sønn, kongen i Moab, opp og førte krig mot Israel. Han sendte bud og kalte på Bileam, Beors sønn, for å forbanne dere.
10Men jeg ville ikke høre på Bileam; derfor velsignet han dere gang på gang, og jeg berget dere ut av hans hånd.
5Da la Herren et ord i Bileams munn og sa: Vend tilbake til Balak, og slik skal du tale.
25Så brøt Bileam opp og dro av sted og vendte tilbake til sitt sted. Også Balak dro sin vei.
6Kom nå, forbann dette folket for meg, for de er sterkere enn meg. Kanskje kan jeg da slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet: Den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, blir forbannet.
7Så gikk Moabs og Midjans eldste av sted med spådomslønnen i hendene. De kom til Bileam og la fram for ham Balaks ord.
8Han sa til dem: Bli her i natt, så skal jeg gi dere svar slik Herren taler til meg. Da ble Moabs høvdinger hos Bileam.
15Han sa til Balak: Still deg her ved brennofferet ditt, så vil jeg bli møtt her.
16Da møtte Herren Bileam, la et ord i hans munn og sa: Vend tilbake til Balak, og slik skal du tale.
17Han kom til ham, og se, han sto ved brennofferet sitt, og lederne i Moab var hos ham. Balak sa til ham: Hva har Herren talt?
18Da tok han opp sitt orakel og sa: Reis deg, Balak, og hør! Lytt til meg, Sippors sønn!
30Derfor sier Herren, Israels Gud: Jeg sa jo at ditt hus og din fars hus alltid skulle vandre for mitt ansikt. Men nå, sier Herren: Langt derifra! For dem som ærer meg, vil jeg ære, men de som forakter meg, skal bli ringeaktet.
34Bileam sa til Herrens engel: Jeg har syndet. Jeg visste ikke at du sto meg imot på veien. Men nå, hvis dette er ondt i dine øyne, vil jeg vende tilbake.
35Herrens engel sa til Bileam: Gå med mennene, men bare det ordet jeg taler til deg, det skal du tale. Så gikk Bileam sammen med Balaks høvdinger.
4Ingen ammonitt eller moabitt skal komme inn i Herrens forsamling; heller ikke i tiende slektsledd skal noen av dem komme inn i Herrens forsamling, til evig tid.
5Dette fordi de ikke kom dere i møte med brød og vann på veien da dere dro ut av Egypt, og fordi de leide Bileam, Beors sønn, fra Petor i Aram-Naharajim, til å forbanne deg.
7Han tok opp sitt orakel og sa: Fra Aram førte Balak meg, Moabs konge, fra fjellene i øst: Kom, forbann Jakob for meg! Kom og fordøm Israel!
8Hvordan kan jeg forbande den som Gud ikke har forbannet? Hvordan kan jeg fordømme den som Herren ikke har fordømt?
3Bileam sa til Balak: Still deg ved brennofferet ditt, så går jeg av sted; kanskje Herren vil møte meg. Det han viser meg, vil jeg fortelle deg. Så gikk han opp på en snau høyde.
7For det er bedre at noen sier til deg: «Kom opp hit!» enn at du blir ydmyket for en stormann, som dine øyne har sett.
1Da Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, gikk han ikke som de andre gangene for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
41Om morgenen tok Balak Bileam med opp på Bamot-Baal; derfra fikk han se ytterkanten av folket.
25Er du virkelig bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen i Moab? Førte han noensinne sak mot Israel, eller kjempet han mot dem?
18Han skal rulle deg sammen, rulle deg som en ball og kaste deg til et vidstrakt land. Der skal du dø, og der skal vognene som var din stolthet, være – til skam for din herres hus.
13Må Herren dømme mellom meg og deg, og Herren hevne meg på deg; men min hånd skal ikke være mot deg.