4 Mosebok 22:6
Kom nå, forbann dette folket for meg, for de er sterkere enn meg. Kanskje kan jeg da slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet: Den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, blir forbannet.
Kom nå, forbann dette folket for meg, for de er sterkere enn meg. Kanskje kan jeg da slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet: Den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, blir forbannet.
Kom nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg, for de er for mektige for meg. Kanskje kan jeg vinne over dem, så vi kan slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.
Kom nå og forbann dette folket for meg, for det er sterkere enn jeg. Kanskje kan vi da slå det og drive det ut av landet. For jeg vet: Den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, blir forbannet.
Kom nå og forbann dette folket for meg, for de er for mektige for meg. Kanskje jeg da kan slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.
'Så vær så snill å komme og forbann dette folket for meg, for de er mektigere enn meg. Kanskje kan jeg slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at de du velsigner, er velsignet, og de du forbanner, er forbannet.'
Kom nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg, for de er mektigere enn jeg. Kanskje kan jeg overvinne dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.
Kom derfor nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg; for de er for mektige for meg. Kanskje jeg kan vinne over dem og drive dem ut av landet; for jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.
Kom nå og forbann dette folket for meg, for de er for mektige for meg. Kanskje jeg kan klare å slå dem og drive dem ut av landet. Jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.
Kom nå, forbann dette folket for meg, for de er sterkere enn meg. Kanskje jeg kan beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet."
«Kom nå og forbann dette folket for meg! For de er for sterke for meg. Kanskje kan jeg da beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner blir velsignet, og den du forbanner blir forbannet.»
«Kom nå, forbanne dette folket for meg; de er for mektige for meg, og kanskje vil jeg da klare å beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, blir velsignet, og den du forbanner, blir forbandet.»
«Kom nå og forbann dette folket for meg! For de er for sterke for meg. Kanskje kan jeg da beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner blir velsignet, og den du forbanner blir forbannet.»
Kom nå, forbann dette folket for meg, for de er sterkere enn meg. Kanskje klarer jeg å slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.»
Now, please come and curse this people for me, because they are too powerful for me. Perhaps I will be able to defeat them and drive them out of the land. For I know that whoever you bless is blessed, and whoever you curse is cursed.
Kom nå, vær så snill og forbann dette folket for meg, for de er for sterke for meg. Kanskje kan jeg da beseire dem og drive dem ut av landet, for jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.
Og nu Kjære, gak hid, forband mig dette Folk, thi det er mig for mægtigt, maaskee jeg kunde slaae det og uddrive det af Landet; thi jeg veed, at hvem du velsigner, er velsignet, og hvem du forbander, skal være forbandet.
Come now therefore, I pray thee, curse me this people; for they are too mighty for me: peradventure I shall prevail, that we may smite them, and that I may drive them out of the land: for I wot that he whom thou blessest is blessed, and he whom thou cursest is cursed.
Kom nå, vær så snill, og forbann dette folket for meg, for de er for sterke for meg. Kanskje jeg da kan klare å slå dem og drive dem ut av landet. Jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.»
Come now therefore, I pray you, curse this people for me, for they are too mighty for me: perhaps I shall prevail, that we may strike them, and that I may drive them out of the land, for I know that he whom you bless is blessed, and he whom you curse is cursed.
Come now therefore, I pray thee, curse me this people; for they are too mighty for me: peradventure I shall prevail, that we may smite them, and that I may drive them out of the land: for I wot that he whom thou blessest is blessed, and he whom thou cursest is cursed.
Kom nå, forbann dette folket for meg, for de er for sterke for meg. Kanskje kan jeg beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, er forbannet.
Kom nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg, for de er mektigere enn jeg. Kanskje kan jeg overvinne dem og drive dem ut av landet, for jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.»
Kom derfor, jeg ber deg, forbann dette folket for meg, for de er for sterke for meg. Kanskje jeg kan overvinne dem og drive dem ut av landet, for jeg vet at den du velsigner er velsignet, og den du forbanner er forbannet.»
Kom nå, jeg ber deg, og forbann dette folket for meg, for de er mektigere enn meg. Kanskje jeg da kan beseire dem og drive dem ut av landet. For jeg vet at den du velsigner, blir velsignet, og den du forbanner, blir forbannet.
Come now therefore, I pray thee, curse me this people; for they are too mighty for me: peradventure I shall prevail, that we may smite them, and that I may drive them out of the land; for I know that he whom thou blessest is blessed, and he whom thou cursest is cursed.
Come now therefore, I pray thee, curse me this people; for they are too mighty for me: peradventure I shall prevail, that we may smite them, and that I may drive them out of the land: for I wot that he whom thou blessest is blessed, and he whom thou cursest is cursed.
Come nowe a felashippe and curse me this people. For they are to myghtie for me so perauenture I myghte be able to smyte them and to dryue them oute of the londe. For I wote that whome thou blessest shalbe blessed and whome thou cursest shalbe cursed.
Come now therfore, and curse me this people, for they are to mightie for me, yf peraduenture I might be able to smyte them, and to dryue them out of the lande. For I wote, that whom thou blessest, he is blessed: and whom thou cursest, he is cursed.
Come now therefore, I pray thee, and curse me this people (for they are stronger then I) so it may be that I shall be able to smite them, and to driue them out of the land: for I knowe that hee, whome thou blessest, is blessed, and he whom thou cursest, shall be cursed.
Come nowe therfore I pray thee, and curse me this people, for they are to mightie for me, so peraduenture I myght be able to smyte them, & to driue them out of the lande: For I wote that he whom thou blessest, is blessed, and whom thou cursest is cursed.
Come now therefore, I pray thee, curse me this people; for they [are] too mighty for me: peradventure I shall prevail, [that] we may smite them, and [that] I may drive them out of the land: for I wot that he whom thou blessest [is] blessed, and he whom thou cursest is cursed.
Please come now therefore curse me this people; for they are too mighty for me: peradventure I shall prevail, that we may strike them, and that I may drive them out of the land; for I know that he whom you bless is blessed, and he whom you curse is cursed.
and now, come, I pray thee, curse for me this people, for it `is' mightier than I; it may be I prevail -- we smite it -- and I cast it out from the land; for I have known -- that which thou blessest is blessed, and that which thou cursest is cursed.'
Come now therefore, I pray thee, curse me this people; for they are too mighty for me: peradventure I shall prevail, that we may smite them, and that I may drive them out of the land; for I know that he whom thou blessest is blessed, and he whom thou cursest is cursed.
Come now therefore, I pray thee, curse me this people; for they are too mighty for me: peradventure I shall prevail, that we may smite them, and that I may drive them out of the land; for I know that he whom thou blessest is blessed, and he whom thou cursest is cursed.
Come now, in answer to my prayer, and put a curse on this people, for they are greater than I: and then I may be strong enough to overcome them and send them out of the land: for it is clear that good comes to him who has your blessing, but he on whom you put your curse is cursed.
Please come now therefore curse me this people; for they are too mighty for me: perhaps I shall prevail, that we may strike them, and that I may drive them out of the land; for I know that he whom you bless is blessed, and he whom you curse is cursed."
So now, please come and curse this nation for me, for they are too powerful for me. Perhaps I will prevail so that we may conquer them and drive them out of the land. For I know that whoever you bless is blessed, and whoever you curse is cursed.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Bileam sa til Gud: Balak, Sippors sønn, kongen i Moab, har sendt bud til meg:
11Se, folket som kom ut fra Egypt, har dekket landets overflate. Kom nå og forbann det for meg; kanskje kan jeg kjempe mot dem og drive dem ut.
12Gud sa til Bileam: Du skal ikke gå med dem. Du må ikke forbanne folket, for det er velsignet.
13Bileam sto opp om morgenen og sa til Balaks høvdinger: Dra hjem til landet deres, for Herren vil ikke la meg gå med dere.
14Moabs høvdinger brøt opp, kom til Balak og sa: Bileam ville ikke gå med oss.
16De kom til Bileam og sa til ham: Så sier Balak, Sippors sønn: Vær så snill, la deg ikke hindre i å komme til meg.
17For jeg vil hedre deg rikelig, og alt du sier til meg, vil jeg gjøre. Kom nå og forbann dette folket for meg.
18Bileam svarte og sa til Balaks tjenere: Selv om Balak gav meg huset sitt fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gå utover det Herren, min Gud, sier – verken lite eller stort.
19Men bli nå dere også her i natt, så får jeg vite hva mer Herren vil tale med meg.
20Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: Hvis mennene er kommet for å kalle deg, stå opp og gå med dem. Men bare det ordet jeg sier til deg, det skal du gjøre.
25Da sa Balak til Bileam: Du skal verken forbande dem eller velsigne dem!
26Bileam svarte og sa til Balak: Sa jeg ikke til deg: Alt det Herren taler, det vil jeg gjøre?
27Balak sa til Bileam: Kom, jeg skal ta deg med til et annet sted. Kanskje det vil være rett i Guds øyne at du forbanner det for meg derfra.
7Han tok opp sitt orakel og sa: Fra Aram førte Balak meg, Moabs konge, fra fjellene i øst: Kom, forbann Jakob for meg! Kom og fordøm Israel!
8Hvordan kan jeg forbande den som Gud ikke har forbannet? Hvordan kan jeg fordømme den som Herren ikke har fordømt?
4Moab sa til de eldste i Midjan: Nå kommer denne hopen til å slikke i seg alt rundt oss, slik oksen slikker gresset på marken. Balak, Sippors sønn, var den gang konge i Moab.
5Han sendte bud etter Bileam, Beors sønn, til Petor, som ligger ved elven, i landet til hans eget folk, for å kalle ham. Han sa: Se, et folk har kommet ut fra Egypt; se, det dekker landets overflate og har slått seg ned rett imot meg.
11Da sa Balak til Bileam: Hva er det du har gjort mot meg? Jeg hentet deg for at du skulle forbande mine fiender, og se, du har velsignet dem, ja velsignet!
12Han svarte: Må jeg ikke være nøye med å si det Herren legger i min munn?
13Balak sa til ham: Kom, bli med meg til et annet sted der du kan se det. Bare enden av det vil du se, hele vil du ikke se. Og derfra skal du forbande det for meg.
9Da sto Balak, Sippors sønn, kongen i Moab, opp og førte krig mot Israel. Han sendte bud og kalte på Bileam, Beors sønn, for å forbanne dere.
10Men jeg ville ikke høre på Bileam; derfor velsignet han dere gang på gang, og jeg berget dere ut av hans hånd.
7Så gikk Moabs og Midjans eldste av sted med spådomslønnen i hendene. De kom til Bileam og la fram for ham Balaks ord.
9Han har lagt seg, han ligger som en løve, som en løvinne – hvem våger å vekke ham? Velsignet er de som velsigner deg, forbannet er de som forbanner deg.
10Da ble Balak brennende sint på Bileam; han slo hendene sammen og sa til Bileam: Jeg kalte deg hit for å forbande mine fiender, men se, du har velsignet dem, ja, velsignet dem, nå tre ganger!
2For de hadde ikke møtt israelittene med brød og vann, men leide Bileam mot dem for å forbande dem. Men vår Gud gjorde forbannelsen om til velsignelse.
4Ingen ammonitt eller moabitt skal komme inn i Herrens forsamling; heller ikke i tiende slektsledd skal noen av dem komme inn i Herrens forsamling, til evig tid.
5Dette fordi de ikke kom dere i møte med brød og vann på veien da dere dro ut av Egypt, og fordi de leide Bileam, Beors sønn, fra Petor i Aram-Naharajim, til å forbanne deg.
41Om morgenen tok Balak Bileam med opp på Bamot-Baal; derfra fikk han se ytterkanten av folket.
36Da Balak fikk høre at Bileam var kommet, gikk han ut for å møte ham ved Moabs by, som ligger på grensen til Arnon, ytterst ved grensen.
37Balak sa til Bileam: Var det ikke med ettertrykk jeg sendte bud etter deg for å kalle deg? Hvorfor kom du ikke til meg? Tror du virkelig at jeg ikke kan hedre deg?
38Bileam sa til Balak: Se, nå er jeg kommet til deg. Men kan jeg si noe av meg selv? Bare det ordet Gud legger i min munn, det vil jeg tale.
17Han kom til ham, og se, han sto ved brennofferet sitt, og lederne i Moab var hos ham. Balak sa til ham: Hva har Herren talt?
25Er du virkelig bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen i Moab? Førte han noensinne sak mot Israel, eller kjempet han mot dem?
5Mitt folk, husk nå hva Balak, kongen av Moab, la opp til, og hva Bileam, Beors sønn, svarte ham – fra Sjittim til Gilgal – for at du skal kjenne Herrens rettferdige gjerninger.
12Bileam sa til Balak: Sa jeg ikke også til dine sendebud som du sendte til meg:
2Balak, Sippors sønn, så alt Israel hadde gjort med amorittene.
3Bileam sa til Balak: Still deg ved brennofferet ditt, så går jeg av sted; kanskje Herren vil møte meg. Det han viser meg, vil jeg fortelle deg. Så gikk han opp på en snau høyde.
14La meg være, så vil jeg utrydde dem og slette ut navnet deres under himmelen. Av deg vil jeg gjøre et mektig og langt mer tallrikt folk enn det.»
34Bileam sa til Herrens engel: Jeg har syndet. Jeg visste ikke at du sto meg imot på veien. Men nå, hvis dette er ondt i dine øyne, vil jeg vende tilbake.
26Se, i dag legger jeg fram for dere velsignelse og forbannelse:
29Når Herren din Gud fører deg inn i det landet du går inn i for å ta det i eie, skal du legge velsignelsen på fjellet Garisim og forbannelsen på fjellet Ebal.